Arkiv, museum og dokumentasjonsforvaltning - bachelor

Har du tenkt over hvordan et velfungerende demokrati er avhengig av at både gammel og ny dokumentasjon er tilgjengelig og autentisk?

Ønsker du en kultur- og samfunnsfaglig utdanning med IKT-kompetanse, kan bachelorstudiet i arkiv, museum og dokumentasjonsforvaltning være noe for deg. Studiet kombinerer kunnskap fra tre fagområder:

• Arkivvitenskap gir deg innsikt i hvordan arkiver dannes, ordnes og (opp)bevares. Fagområdet dekker både håndtering av historisk arkivmateriale og aktiv dokumentasjonsforvaltning i virksomheter. Du lærer om lovverk, forvaltningsprosesser og arkivenes rolle i et demokratisk og digitalt samfunn.
• Museumsstudier gir deg innsikt i museenes oppgaver som kunnskaps- og formidlingsinstitusjoner. Du lærer hvordan museet forvalter samlinger av gjenstander, privatarkiv og annen dokumentasjon på vegne av fellesskapet, og om museers rolle i et demokratisk og digitalt samfunn.
• IKT handler om datateknologi i et teknisk, menneskelig og samfunnsmessig perspektiv. Du får en grunnleggende innføring i programmering og databaser, og lærer om teorier og strategier for digital langtidsbevaring av ulike typer dokumentasjon.

Utdanningen passer for deg som ønsker å jobbe med dokumentasjon som samfunnskilder eller samfunnsminner i vår digitale tidsalder. Dette kan være alle typer jobber innenfor dokumentasjonsforvaltning i offentlig og privat sektor, eller arbeid med bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av historisk dokumentasjon og kilder i arkivinstitusjoner og museer.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret og som ikke har generell studiekompetanse, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning § 3-1.

Søkerne rangeres etter karakterpoeng og andre tilleggspoeng, jf. bestemmelser gitt i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Gjennom studieforløpet vil studentene møte ulike vurderingsformer (eksamensformer), slik det går fram av emnebeskrivelsene. Hjemmeeksamen, skoleeksamen, muntlig eksamen, semesteroppgave og bacheloroppgave er vurderingsformer som brukes i de forskjellige emnene i programmet. Ved all vurdering som inngår i sluttvurdering brukes karakterskalaen A til F, med A som beste karakter og F som ikke bestått.

Studentene vil også møte ulike obligatoriske aktiviteter i ulike emner. Obligatoriske aktiviteter vurderes med godkjent/ikke godkjent og må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen i et emne. Fagtekster, rapporter, leselogger, IKT-øvinger og muntlig framføring, individuelt eller i gruppe, er aktiviteter som brukes i de forskjellige emnene i programmet.

Bachelorstudiet i arkiv- og samlingsforvaltning er en treårig profesjonsutdanning som kvalifiserer for arbeid i og med forvaltning av arkiv og samlinger og legger grunnlag for høyere grads studium. Utdanningen skal gi teoretiske, metodiske og tekniske kunnskaper for å arbeide med og skape og langtidsforvalte analoge og digitale arkiv og samlinger.

Studieprogrammet har førstegangs oppstart høsten 2016. Det tas forbehold om tilstrekkelig antall studenter før oppstart av studiet

Gjennomføring av studiet krever individuell innsats i selvstudier i tillegg til deltakelse i timeplanfestet undervisning. Det oppfordres til samarbeid i selvvalgte studentgrupper (ikke timeplanfestet). At studenten er godt kjent med pensum i hvert emne er en forutsetning for godt læringsutbytte.

Studieåret er fastsatt til 40 uker og en fulltids utdanning gir 60 studiepoeng per år. Studieprogram ved NTNU bygger på at et studieår utgjør minimum 1500 timers og normalt ikke mer enn 1800 timers arbeidsinnsats for studentene, jf. krav til studietilbudet i studietilsynsforskriften § 2-2 (3). For studentenes forventede gjennomsnittlige arbeidsinnsats betyr dette:

• 40 – 42,5 timer pr uke (gjennomsnitt for studieåret)
• 26 – 29 timer pr studiepoeng (gjennomsnitt for studieåret)
• Én -1- ukes arbeid tilsvarer ca. 1,5 studiepoeng
• Et emne på 15 studiepoeng tilsvarer ca. 10 ukers arbeid

Studieprogrammet evalueres på flere måter:

• Studentevaluering: Hvert emne evalueres av studentene, både underveis i semesteret og etter at eksamen er ferdig.
• Emneevaluering: Alle emner evalueres ved semesterets slutt. Studentevaluering inkluderes i emneevalueringen.
• Programevaluering: Programmet evalueres jevnlig som følge ev kontinuerlig emneevalueringer. Hvert 5. år foregår i tillegg en periodisk evaluering der et nedsatt utvalg med interne og eksterne medlemmer, samt studentrepresentanter, undersøker programmet i henhold til et bestemt fokusområde.

Studieprogrammet startet opp høsten 2016. Det er kun foretatt én periodisk evaluering av hele programmet (2021). Neste periodiske evaluering vil foregå i 2026.

​​Examen philosophicum og områdeemne er fellesemner i dette studieprogrammet. ​

Områdeemne

Programmet tilhører studieområdet samfunnsvitenskap. Studentene skal velge ett emne på 7,5 studiepoeng, blant følgende områdeemner:

• SANT1019 Menneske, teknologi og dialog. Emnet tilhører den generiske tematikken "Tverrfaglig samhandling", i tillegg til "Teknologi".
• SOS2018 Samfunn, organisasjon og ledelse. Emnet tilhører den generiske tematikken "Ledelse".​​​​​​
• PSY2023 Psykologiske perspektiver på læring og ferdighetsutvikling. Emnet tilhører den generiske tematikken "Kunnskap, læring og danning".
• GEOG2017 Energy transition and sustainable development. Emnet tilhører den generiske tematikken "Natur, miljø og bærekraft".
• ISA1006 Global ethics and human rights. Emnet tilhører den generiske tematikken "Etikk". Emnet undervises på vår: Studentene som velger dette emnet, må selv kontrollere at det ikke er kollisjon mellom undervisnings- og eksamenstidspunkt i de valgte emnene innenfor samme semester.

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper innenfor fagområdene som tilhører programmet
• kan anvende sine kunnskaper på tvers av fagområdene som tilhører programmet
• kan anvende selvstendig relevante metoder for faglig arbeid
• kan arbeide selvstendig og i grupper med praktisk og teoretisk problemløsning og faglig utvikling
• kan analysere og drøfte profesjonsetiske problemstillinger
• kan sette faglige krav til utvikling av IT-systemer for dokumentasjonsforvaltning, arkiv- og samlingsarbeid i offentlige og private institusjoner
• kan vurdere og forholde seg kritisk og konstruktivt til teorier, informasjonskilder, rammevilkår, praksiser og utviklingslinjer i dokumentasjonsforvaltning, arkiv og museumsarbeid, og kan bruke dette til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan gjennomføre avgrensede selvstendige forsknings- og utviklingsprosjekter under veiledning og i tråd med forskningsetiske normer
• kan uttrykke seg faglig, både muntlig og skriftlig
• kan formidle sine fagkunnskaper til allmennheten

Studenten

• kan arbeide selvstendig og i tverrfaglige team
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter
• behersker terminologi og uttrykksformer fra fagområdene i programmet og kan være flerfaglig oversetter i samarbeidsprosjekter som handler om forvaltning av digital dokumentasjon i et bredt spekter av samfunns- og kulturinstitusjoner
• kan bidra til nytenkning og digitale innovasjonsprosesser innenfor dokumentasjonsforvaltning, arkiv- og samlingsarbeid i offentlige og private institusjoner
• kan tilgjengeliggjøre og formidle informasjon, dokumentasjon og kunnskap til fagpersoner og et bredere publikum

Arkiv og samlingsforvaltning er en kjerneaktivitet i arkiv og museumsinstitusjoner. Arbeidet består av innsamling, bevaring, dokumentasjon, registrering og tilgjengeliggjøring av arkivene og samlingene. Dette arbeidet skal gjøres på en gjennomtenkt måte, sett i sammenheng med de øvrige delene av institusjonens virksomhet. En god forvaltning bygges opp gjennom bruk av planer, oversikt over arkivene og samlingenes, digitale verktøy, tilgjengeliggjøring, samt av en bevisst forståelse av arkivene og samlingenes formål.

Bachelor i arkiv og samlingsforvaltning åpner adgang til å søke arbeid i så vel arkiv, bibliotek, museum som galleri.

https://www.ntnu.no/studier/ltarkiv/jobbmuligheter

Studenten

• har kunnskap om teori, faghistorie, begreper og metoder innenfor dokumentasjonsforvaltning, arkivvitenskap, museumsstudier (museologi) og IKT
• har kunnskap om hvordan utviklingen av disse fagområdene og tilknyttede institusjoner har sammenheng med utviklingen av et bærekraftig og demokratisk samfunn, både i Norge og internasjonalt
• har kunnskap om varierte former for samfunnsdokumentasjon og samfunnsminner
• har kunnskap om hvordan samfunnssikkerhet og -beredskap kan knyttes til arkiv, museum og dokumentasjonsforvaltning
• har kunnskap om hvordan internasjonale forhold og forskning påvirker programmets fagområder og tilknyttet arbeidsliv
• har kunnskap om faglige muligheter og utfordringer knyttet til digital transformasjon i arbeidet med samfunnsdokumentasjon og samfunnsminner
• har kunnskap om digitalisering som samfunnsfenomen, digitalisering av virksomheter og grunnleggende virkemåter for digitale arbeidsverktøy, også KI.
• har kunnskap om ulike digitale lagringsformat for å lage og tolke digitale uttrekk til arkiv
• har kunnskap om norsk forvaltnings- og organisasjonshistorie og politiske og samfunnsmessige rammevilkår for offentlig forvaltning i dag
• har kunnskap om norsk arkivhistorie, museumshistorie og utviklingen av disse institusjonenes samfunnsrolle og arbeidsoppgaver, samt politiske og samfunnsmessige rammevilkår for kultursektoren og ABM-feltet i dag
• har kunnskap om lover, regelverk og internasjonale standarder for arbeid med dokumentasjonsforvaltning
• har kunnskap om lover, regler og internasjonale standarder for arbeid i arkiv og museum
• har kunnskap om hva profesjonsetikk er
• har kunnskap om etikk for dokumentasjonsforvaltere og arkivarer, museumsetikk og digital etikk

Arbeids- og læringsformene varierer mellom emnene i programmet og er beskrevet i de respektive emnebeskrivelsene. Variasjonen rommer forelesninger, seminarer, gruppearbeid, IKT-øvinger, skriftlig og muntlig oppgaveløsing, studentpresentasjoner, ekskursjoner, filmvisning, rapportskriving, refleksjonsnotater og fagtekster i ulike sjangere.

At studenten er godt kjent med oppsatt pensum i hvert emne er en forutsetning for godt læringsutbytte og studentaktiv læring.

Overgangsordning

Innføring av fellesemnene Examen philosophicum og områdeemne i 5. semester gjelder for studenter som ble tatt opp fra og med høsten 2019. Innføring av valgfrihet i tilknytning til områdeemner gjelder for studenter som ble tatt opp fra og med høsten 2020.

Inkludert i programmet er 2 ukers obligatorisk praksisperiode i en virksomhetsavdeling for dokumentasjonsforvaltning, i et museum eller i en arkivinstitusjon, eller i andre kulturinstitusjoner som forvalter spesialsamlinger. Dette gir studenten mulighet til å erfare sammenhenger mellom teori og arbeidsliv i løpet av studietiden.

Praksisperioden er knyttet til emnet  i 1. semester av 2. studieår. Det skal skrives en obligatorisk rapport i forbindelse med praksis.

Studenter har mulighet til å foreslå praksissted, for eksempel i hjemstedskommuner utenfor Trondheim.

Det er mulig å søke fritak fra praksis med grunnlag i relevant arbeidserfaring. Studenten må da skrive en praksisrapport med grunnlag i tidligere arbeidserfaring fra feltet.

Studentene har også mulighet til å hospitere ved et relevant arbeidssted i forbindelse med med emnet LBAS3004 Bacheloroppgave i arkiv, museum og dokumentasjonsforvaltning. Studenten skal da utføre praktisk arbeid ved en arbeidsplass innenfor fagfeltene arkiv- og dokumentasjonsforvaltning eller museum, samt skrive en faglig tekst på om lag 10 sider, som omhandler det utførte arbeidet. Studenten må selv gjøre avtale om hospitering med arbeidsplassen. Dette skal være avklart før semesterstart, slik at avtalen kan formaliseres ved semesterstart og godkjennes av emneansvarlig så tidlig i arbeidsprosessen som mulig.

Emnene i studieprogrammet bygger på eller kompletterer hverandre. Målet er at studenten etter endt bachelorgrad har flerfaglig forståelse for hvordan digital teknologi gir både nye muligheter og store utfordringer i arbeid med å sikre og tilgjengeliggjøre dokumentasjon som er nødvendig i et bærekraftig demokratisk samfunn. Studentene skal også kunne overføre teori og metoder på tvers av fagfeltene de kjenner til, og formidle sine faglige kunnskaper til andre fagfolk og til allmennheten.

Pensum er sammensatt av vitenskapelig litteratur, erfaringslitteratur fra et bredt praksisfelt/arbeidsliv, politiske dokumenter om verdier og rammevilkår, samt standarder og lovverk.

De fleste semestrene tar studenten to obligatoriske emner à 15 studiepoeng. Fjerde semester er et såkalt breddesemester, hvor studentene velger åpne emner fra NTNU eller andre universiteter i Norge (totalt 30 stp.). Det er også muligheter for utveksling med universiteter i utlandet i breddesemesteret. Studenter som ønsker utenlandsopphold må planlegge dette i god tid.

Fellesemnene Examen philosophicum (7,5 stp.) og SU-fakultetets områdeemne (7,5 stp.) er plassert i femte semester. Arbeidet med bacheloroppgaven finner sted i sjette og siste semester. Dette er et selvstendig, veiledet arbeid der studenten besvarer en avgrenset, selvvalgt problemstilling.

Programtilbudet er campusbasert og bygget opp som et heltidsstudium. Tilpasset studieplan kan avtales med studieveileder.

Overgangsordning

Innføring av fellesemnene ex.phil. og områdeemne i 5. semester gjelder for studenter som tas opp fra og med høsten 2019. Studenter som startet høsten 2018 og tidligere følger opprinnelig studieplan, og tar LBAS3003 istedenfor.

Det er mulig å reise på utveksling i breddesemesteret, våren 2. studieår. Det er mulig å dra til utdanningsinstitusjoner i utlandet som NTNU har avtale med. Les mer på NTNUs nettsider om utveksling: Utvekslingsmuligheter - NTNU

Studenter som ønsker utveksling anbefales å kontakte studieveileder i god tid for å få tilgjengelig informasjon om søknadsfrister og planlegging, men må påregne å skaffe til veie informasjon om studiested, reise og opphold på egen hånd.

Bachelorprogrammet gjør studentene kvalifiserte til å søke på flere toårige masterprogram innenfor humaniora og samfunnsvitenskap ved NTNU og andre universiteter nasjonalt og internasjonalt. Masterprogram med opptakskrav om et antall studiepoeng som dekker IKT kan også være aktuelle.

Særskilte søknads- eller opptaksregler kan gjelde ved ulike masterprogram, både ved NTNU og ved andre universiteter, så en må sette seg inn i tilgjengelig informasjon og ta kontakt med studiested på forhånd.

Eksempler: Master i arkiv og dokumentasjonsforvaltning; Master i kulturminneforvaltning; Master i organisasjon, digitalisering, administrasjon og arbeid ved NTNU; Master i kulturhistorie, museologi og kulturarv ved Universitetet i Oslo; Master i kullturvitskap ved Universitetet i Bergen; Master i Arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet; Master i Arkivvetenskap, biblioteks- och informationsvetenskap respektive museologi (ABM) ved Lunds Universitet (Sverige); Master (Kandidat) i Information Studies (Human Centered Informatics) ved Universitetet i Aalborg (Danmark).