Lektorutdanning i samfunnsfag for trinn 8–13

Lektorutdanningen i samfunnsfag er for deg som vil vite mer om store og små samfunnsspørsmål og lære hvordan du kan formidle nysgjerrighet og kunnskap om samfunnet videre. Studiet kombinerer lærerutdanning med en mastergrad i sosiologi eller statsvitenskap. Sosiologi er studiet av mønstrene og prosessene i samfunnslivet, og statsvitenskap er studiet av politisk virksomhet i og mellom samfunn.

I sosiologien er vi opptatt av menneskers samspill: Hvordan vi mennesker påvirker hverandre og hvordan vi som individer både former og formes av de fellesskapene vi er en del av. Du lærer om endringer i samfunnet og hvordan disse påvirker enkeltmenneskets valgmuligheter og handlinger. Statsvitenskapen ser på hvordan politikk skapes, og hvilke konsekvenser den får. Studiet av konflikt og samarbeid i verdenssamfunnet står også sentralt. Statsvitenskapens oppgave er ikke bare å gjengi fakta om politiske forhold, men også gi innsikt i sammenhengen mellom disse.

Som lektor i samfunnsfag kan du undervise i samfunnsfag på ungdomstrinn og i videregående skole. I videregående kan du undervise i programfagene politikk og menneskerettigheter, sosiologi og sosialantropologi og sosialkunnskap. Som samfunnsfaglærer vil du vekke unge menneskers engasjement og å gi dem et positivt møte med samfunnsfaget. Kompetansen du får gjennom lektorutdanningen, gjør deg attraktiv også utenfor skolen. Du vil også være kvalifisert for yrker hvor det kreves fagkompetanse, pedagogisk kompetanse og formidlingsevne, for eksempel innenfor ledelse og kommunikasjon.

Fra og med opptaket i 2022 gjelder følgende krav for å få opptak til lektorutdanning i samfunnsfag for trinn 8. - 13:

• gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
• gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i matematikk (224 timer) og
• minst 40 skolepoeng

Søkere som ikke dekker kravet til minst 40 skolepoeng, kan fremdeles bli kvalifiserte med det tidligere kravet:

• gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
• gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer) og
• minst 35 skolepoeng

Karakterkravet i matematikk er oppfylt dersom søkeren har bestått ett av følgende programfag: S1, S2 R1 eller R2.

Opptakskrav til lærerutdanningen er nærmere beskrevet på Samordna opptaks nettsider www.samordnaopptak.no

I løpet av studiets fem år får studentene vurdert sine kunnskaper og ferdigheter med ulike former for eksamener, obligatoriske aktiviteter og oppgaver. Vurderingsformene kan være skriftlige eller muntlige, og de kan være individuelle eller samarbeidsoppgaver. Studentarbeid vurderes med bokstavkarakter (A – F), uttrykkene bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Vurderingsformene gjenspeiler læringsmålene i de enkelte emnene. Lektorutdanningen er et tverrfaglig profesjonsstudium og har derfor stor variasjon i vurderingsformene. De vurderingsformene som har størst omfang, er bacheloroppgaven i undervisningsfag 1, praksis i skolen, forsknings- og utviklingsprosjektet i profesjonsfaget og masteroppgaven i det avsluttende studieåret.

Oppgaveskriving

Oppgaver levert til vurdering innenfor fagene sosiologi og statsvitenskap, både på bachelor- og masternivå, skal, i tillegg til faglig innhold, tilfredsstille spesifikke krav til vitenskapelig form. Oppgavens vitenskapelige form inngår i kriteriene for vurdering av oppgaver på alle nivåer.Det er ikke tillatt å reprodusere semesteroppgaver eller andre skriftlige arbeider andre har skrevet. Det er heller ikke tillatt å reprodusere eller foreta lette omarbeidelser av semesteroppgaver som en selv tidligere har levert inn. Ved fusk / forsøk på fusk risikerer en annullering av vurdering, samt utestenging fra NTNU og andre norske universiteter i inntil ett år.

Profesjonsrelevant masteroppgave

Studentene skal i 10. semester skrive masteroppgave i enten sosiologi eller statsvitenskap. Masteroppgaven skal bidra til å gjøre studenten til en bedre lærer. Masteroppgaven kan være både disiplinfaglig og/eller fagdidaktisk rettet. Studenten skal selv beskrive profesjons-relevansen.

Har du lurt på hvordan vi mennesker påvirker hverandre? Eller hvordan politiske institusjoner påvirker hverdagen din? Velger du femårig lektorutdanning i samfunnsfag, får du muligheten til å finne svar på slike spørsmål samtidig som du lærer hvordan du kan formidle nysgjerrigheten og kunnskapen din videre.

Lektorutdanning i samfunnsfag er et studieprogram som kombinerer lærerutdanning og mastergradsutdanning i sosiologi eller statsvitenskap. Programmet gir deg undervisningskompetanse i to fag, hvor det ene skal være enten statsvitenskap eller sosiologi. Det andre undervisningsfaget velger du fra en rekke anbefalte fag. Masteroppgaven skriver du innen ett av samfunnsfagene sosiologi eller statsvitenskap.

• kan utvikle forskbare problemstillinger med utgangspunkt i faglitteraturen og aktuelle temaer
• bruker samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder til å forstå, kritisk vurdere, og håndtere praktiske samfunnsproblemer
• kan utføre selvstendig vitenskapelig planleggings-, utrednings- og forskningsarbeid i både privat og offentlig sektor
• kan formidle vitenskapelig kunnskap i en akademisk og populærvitenskapelig form
• kan planlegge og gjennomføre en praktisk og variert undervisning som inkluderer refleksjon rundt didaktisk bruk av ulike læringsarenaer, læremidler, uttrykksformer og digitale ressurser, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori
• kan lede elever i et læringsfellesskap, tilpasse undervisningen i samsvar med gjeldende læreplaner og lovverk, samt skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle elever
• kan vurdere elevers læring og bidra til at alle elever reflekterer over egen læring og faglige utvikling
• kan anvende relevante forskningsmetoder, bidra i og til utviklingsarbeid i skolen, samt gjennomføre et profesjonsrettet FoU-prosjekt under veiledning
• kan gjenkjenne særskilte behov hos barn og unge, og på bakgrunn av faglig vurdering etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste
• kan orientere seg i sentrale temaer, begreper, teorier og metoder innen sitt valgte fag 2.

• kan formidle, diskutere og analysere profesjonsrelevante problemstillinger og undersøke og drøfte disse kritiske gjennom både teoretisk og erfarings- og forskningsbasert kunnskap
• kan analysere og utvikle egen praksis og bidra til utvikling av skolen som en inkluderende institusjon for læring og danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn
• kan bygge relasjoner og samarbeid med alle elever, kolleger og andre relevante aktører i skolen
• kan opptre profesjonelt og kritisk, og selvstendig reflektere over og diskutere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske spørsmål
• kan gjennomføre variert undervisning, formidle sentralt fagstoff og legge til rette for dybdelæring i valgte fag 2.
• kan fornye og omstille seg både som lærer og fagperson, herunder videreutvikle egen kompetanse, bidra til nyskaping og til skolens faglige og organisatoriske utvikling

Lektorutdanningen er omfattet av skikkethetsvurdering. Det innebærer at NTNU foretar en løpende vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Skikkethetsvurderingen foretas gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen.

Skikkethetsvurderingen er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), § 12-3, og i forskrift til universitets- og høyskoleloven, kapittel 7 (skikkethetsvurderinger). Forskriften fastsetter kriteriene for vurderingen og prosedyrene ved saksbehandlingen.

Mer informasjon om skikkethetsvurdering ligger på NTNUs interne nettsider: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Skikkethetsvurdering

• har avansert kunnskap innenfor valgte fag og spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde
• har inngående kjennskap til sentrale teorier og fagretninger innenfor sosiologi/statsvitenskap samt en bred oversikt over fagområdet og spesialisert innsikt i masteroppgavens tema
• har omfattende kunnskap om sentrale trekk ved ulike sosiale institusjoner (ved fordypning i sosiologi)
• har omfattende kunnskap om sentrale trekk ved politiske systemer (ved fordypning i statsvitenskap)
• har inngående profesjonsfaglig kunnskap rettet mot 8.-13. trinn; herunder kunnskap om arbeidsmetoder, læringsarenaer, uttrykksformer, elevers læring og - utvikling, samt kunnskap om samarbeid
• har bred kunnskap om mangfold og ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster
• har bred kunnskap om gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelse, knyttet til skolens mandat og opplæringens verdigrunnlag
• har kunnskap om vanskelige livssituasjoner barn og unge kan komme i, herunder overgrep, konsekvenser for læring, og kjennskap til aktuelle hjelpeinstanser
• har bred kunnskap om sentrale temaer, begreper, teorier og metoder innen fagområdet for sitt valgte fag 2.

På lektorstudiet møter man mange forskjellige læringsformer og disse er beskrevet i de enkelte emnebeskrivelser. Undervisningen omfatter for eksempel forelesninger, ulike former for seminar, individuell veiledning, veiledet gruppearbeid, veiledet undervisningspraksis, digitale øvinger, praktiske øvelser og prosjektarbeid.

I studiet integreres fagkunnskap med profesjonsrettede arbeidsformer. I emner hvor det er naturlig å arbeide med fagstoffet i grupper (for eksempel gruppetimer, seminar eller workshop) skal det etableres egne læringsarenaer for studentene på lektorprogrammet. Studentene skal ha mulighet til å arbeide med fagstoffet på en profesjonsrelevant måte og drøfte faglige erfaringer og formidlingsformer med hverandre.

Profesjonsrelevant masteroppgave

Studentene skal i 10. semester skrive masteroppgave i enten sosiologi eller statsvitenskap. Masteroppgaven skal bidra til å gjøre studenten til en bedre lærer. Masteroppgaven kan være både disiplinfaglig og/eller fagdidaktisk rettet. Studenten skal selv beskrive profesjons-relevansen.

Hver student skal skrive under en masteroppgaveavtale som blant annet regulerer veiledningsforholdet. Masteroppgaveavtalen skal være levert og signert innen 10. januar i det 10. semesteret av studiet.

Representanter fra arbeids- og samfunnsliv bidrar til programmet som gjesteforelesere i undervisning og masterseminar. Vi har også representanter fra arbeidslivet som medlemmer i studieprogramrådet for programmet. Denne samhandlingen bidrar til oppdatert kunnskap om arbeids- og samfunnsliv, og økt arbeidslivsrelevans.

Lektorutdanningen har tett samarbeid med 20 skoler i Trondheimsområdet organisert i en partnerskapsmodell. Ansatte ved samarbeidsskolene er frikjøpt i en del av stillingen sin ved skolene som partnerskapsledere og praksiskoordinatorer, og det er tett, ukentlig kontakt mellom lektorutdanningen og partnerskapsskolene. Vi viser til avsnittet om «praksis» for mer informasjon rundt samhandling med arbeidsliv.

I. Overgangsordning fag 2

Engelsk som fag 2 for kull 2024: Ta kontakt med Institutt for fremmedspråk for å avklare overgangsordning og konsekvenser av emneutskiftinger.

II: Overgangsordninger for fag 1 - samfunnsfag:

Fra og med studieåret 2026/2027 undervises ikke POL1001 Innføring i statsvitenskap: Politisk teori og politisk atferd (15 sp) lenger. POL1001 er erstattet av emnene POL1022 og POL1023. Studenter som tidligere har tatt POL1001, får POL1001 godkjent som tilsvarende POL1022 og POL1023.

(Overgangsordninger for studenter som er tatt opp høsten 2018 eller tidligere)

Studieretning sosiologi:

Det obligatoriske emnet SOS3007 Kvalitative forskningsmetoder (15 sp) utgår fra og med studieåret 2019-2020. For studenter som har gjennomført SOS3001, SOS3005 og 7,5 sp spesialieringsemne høsten 2018 erstattes SOS3007 av SOS3004 Kvalitative metoder (7,5 sp) og SOS3008 (7,5 sp) i 9. semester + ett 15 sp spesialiseringsemne i studieretningen sosiologi. Studentene tatt opp høsten 2018 eller tidligere, som ikke har tatt SOS3007/(ikke begynt på masternivå), skal ta SOS3004, SOS3005 og SOS3001 i 7. semester og to 15 sp spesialiseringsemner på masternivå i 9. semester.

Studieretning statsvitenskap:

Det obligatoriske emnet POL3006 Kvalitative forskningsmetoder i statsvitenskap (7,5 sp) utgår fra og med studieåret 2019-2020, og erstattes av SOS3004 Kvalitative metoder (7,5 sp). Studentene tatt opp høsten 2018 eller tidligere, som ikke har tatt POL3006, skal isteden ta SOS3004.

Se studieplan for 2018-2019 for overgangsordninger fra studieåret 2011-2012 og tidligere. Ta kontakt med Institutt for sosiologi og statsvitenskap hvis du er usikker på hvilke emner du har eller mangler for å oppfylle kravet til din studieretning.

III: Overgangsordning for profesjonsfaget:

Fra studieåret 2023/2024 er LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen (7,5 sp) erstattet av PPU1000 Pedagogikk 1 for Lektor 8-13 (7,5 sp). Fra studieåret 2019/2020 ble PPU4601 Pedagogikk 1 erstattet av områdeemnet LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen (7,5 sp). Studenter som ble tatt opp til studiet høsten 2022 eller tidligere som ikke har fullført LÆR1000 skal i stedet ta PPU1000.

Om godkjenning av PPPU4601 Pedagogikk 1 (7,5 sp): Se studieplan for studieåret 2022-2023.

Se studieplan for 2018-2019 for overgangsordninger for studenter tatt opp 2012 eller tidligere.

Omfanget av praksisopplæringen er på 100 arbeidsdager og er fordelt over de fire første studieårene. Studentene må ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen.

Praksisfeltet er en viktig læringsarena, og det legges vekt på å se sammenhenger mellom erfaringene studenten gjør i praksis og teoretiske perspektiver de møter i studiet. For å realisere målene i praksisopplæringen, kreves et samspill mellom praksiserfaringer, teori og analyse. Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Det er en progresjon i praksis. Opplæringen starter med gruppebasert observasjonspraksis i første studieår, og i den siste praksisperioden skal studentene ha en sammenhengende praksisperiode med særlig vekt på selvstendig opplæringsansvar.

Studentene gjennomfører undervisningspraksisen i sine to fag. Man skal ha praksisopplæring både i grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole. Studenter med fagbakgrunn fra fellesfagene i videregående skole skal normalt møte ulike studieprogrammer i løpet av praksisopplæringen. Kurs i skolens indre liv, utvikling av min lektoridentitet, mikroundervisning og utviklingssamtaler inngår også i praksisopplæringen.

Institutt for lærerutdanning ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap har ansvaret for praksisopplæringen.

Før de går ut i praksis, må studentene signere en taushetserklæring der de bekrefter at de er kjent med og plikter å overholde taushetsplikten. Som praksisstudent stilles de samme krav til taushet om noens personlige forhold som for yrkesaktive lærere. For personale i barnehager, skoler og andre praksisinstitusjoner gjelder bestemmelsene i forvaltningslovens §13 http://lovdata.no/lov/1967-02-10/§13. De samme paragrafene gjelder for studenter.

Forkunnskapskrav i profesjonsfag- og praksisemnene:

Emnene i profesjonsfaget må tas i den rekkefølgen som er gitt i studieplanen. For å kunne gjennomføre profesjonsfaget, stilles det i tillegg krav til avlagte studiepoeng (sp) i fag 1 og fag 2.

3. semester: Forkunnskapskrav for PPU4602 Pedagogikk 2 for Lektor 8-13 og for PPU4612 Praksis 2:

• Godkjent for eksamen i LÆR1000/PPU1000 Pedagogikk 1 for Lektor 8-13
• Bestått PPU4611 Praksis 1

5. semester: Forkunnskapskrav for PPU46XX Fagdidaktikk 1 i begge fag, og for PPU4613 Praksis 3:

• Bestått LÆR1000/PPU1000 Pedagogikk 1 for Lektor 8-13 og PPU4602 Pedagogikk
• Bestått PPU4611 Praksis 1 og PPU4612 Praksis 2
• Bestått til sammen 90 sp i fag 1 og fag 2, minst 37,5 sp i hvert fag

8. semester: Forkunnskapskrav for PPU46XX Fagdidaktikk 2 i begge fag, for PPU4603 Pedagogikk 3 for Lektor 8-13, og for PPU4614 Praksis 4:

• Bestått PPU46XX Fagdidaktikk 1 i begge fag
• Bestått PPU4613 Praksis 3
• Bestått minst 60 sp i fag 1
• Bestått minst 45 sp i fag 2

Hver student skal skrive under en masteroppgaveavtale som blant annet regulerer veiledningsforholdet. Masteroppgaveavtalen skal være levert og signert innen 10. januar i det 10. semesteret av studiet.

Oppgaveskriving

Oppgaver levert til vurdering innenfor fagene sosiologi og statsvitenskap, både på bachelor- og masternivå, skal, i tillegg til faglig innhold, tilfredsstille spesifikke krav til vitenskapelig form. Oppgavens vitenskapelige form inngår i kriteriene for vurdering av oppgaver på alle nivåer.Det er ikke tillatt å reprodusere semesteroppgaver eller andre skriftlige arbeider andre har skrevet. Det er heller ikke tillatt å reprodusere eller foreta lette omarbeidelser av semesteroppgaver som en selv tidligere har levert inn. Ved fusk / forsøk på fusk risikerer en annullering av vurdering, samt utestenging fra NTNU og andre norske universiteter i inntil ett år.

Innpassing til studiet

Innpassing av emner/fag gjøres i henhold til universitets- og høgskoleloven. Siden femårig lektorutdanning er et helhetlig profesjonsstudium og det er begrenset antall praksisplasser, er man imidlertid ikke garantert å få tilsvarende reduksjon i lengden på studiet. Det betyr at den totale studietiden kan bli fem år, på tross av at man har fått faglig fritak for emner/fag som er fullført før opptak.

Den femårige lektorutdanningen i samfunnsfag utgjør til sammen 300 studiepoeng og består av:

• Obligatoriske fagemner (felles for begge studieretninger) (67,5 sp): POL1000, SOS1001, SOS1002, SAM1020, SOS3004 og SOS3005
• Fag 2 (60 sp): Vanligvis et årsstudium med emner på 1000-nivå.
• Emner i profesjonsfaget (pedagogikk, fagdidaktikk og praksis) (60 sp): PPU46XX-emner og PPU1000, som også er et fellesemne.
• Studieretningsemner for studenter som velger studieretning sosiologi: (75 sp): SOS2000, bacheloroppgaven SOS2900, SOS3001, ett emne i rekken SOS2006-SOS2010 og to emner i rekken SOS3519-SOS3523.
• Studieretningsemner for studenter som velger studieretning statsvitenskap (75 sp): Enten emnet POL1002 eller emnene POL1022 og POL1023, bacheloroppgaven POL2900, POL3001, POL3006 og to emner i rekken POL3502-POL3527.
• Masteroppgave i studieretningsfag (30 sp): POL3901 eller SOS3901
• Fellesemner: EXPH0200 Examen philosophicum for samfunnsvitenskap (7,5 sp), og områdeemnet PPU1000 Pedagogikk 1 for Lektor 8-13 (7,5 sp)

Studiet gir undervisningskompetanse i to fag. Ett av disse to må være sosiologi eller statsvitenskap, som man spesialiserer seg i helt til masternivå. Valg av fag 2 er friere, og utgjør 60 studiepoeng av graden (tilsvarende et årsstudium).

Profesjonsfaget skal særlig ivareta sammenhengen mellom pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. I profesjonsfaget inngår samfunnsvitenskapelig forskningsmetode og vitenskapsteoretiske problemstillinger i utdanningsforskning. Faget danner den lærerfaglige plattformen i utdanningen, er praktisk rettet, er et verdi- og dannelsesfag og gir studentene en felles identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse om elevenes utvikling og læring. Profesjonsetiske perspektiver vil være gjennomgående i faget.

Fra 6. semester velger studentene enten studieretning statsvitenskap eller studieretning sosiologi. Avhengig av hvilken studieretning som velges, avsluttes utdanningen med en masteroppgave på 30 studiepoeng i enten sosiologi eller statsvitenskap. Studenter som tar studieretning sosiologi bør gjennomføre SOS2900 Bacheloroppgave, SOS2000 og ett av emnene i serien SOS2006-SOS2010 i samme semester. Undervisningen er lagt opp slik at det er sammenheng mellom emnene. Studenter som planlegger en annen progresjon, bør først snakke med en studieveileder ved fakultetet eller ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

Spesialemnene på masternivå gis normalt en gang hvert studieår, men tilbudet avhenger av ressurssituasjonen på instituttet. Dersom det melder seg 6 eller færre studenter til et planlagt emne i serien SOS3601-SOS3610, POL3502-POL3524 de to første undervisningsukene, blir undervisningen gitt som et veiledet lesekurs. Eksamen vil bare bli avholdt i de semestre det undervises i de enkelte emner.

Valg av fag 2

Fag 2 er totalt 60 sp og tilsvarer et årsstudium. 52,5 sp av fag 2 tas i tredje og fjerde semester. De siste 7,5 studiepoengene er et emne med fleksibel undervisning som tas i femte semester sammen med profesjonsfaget, praksis og SAM1020. Fag 2 velges fra listen med fag 2 under.

Valg av fag 2 gjøres via utdanningsplanen på Studweb innen 1. juni i 2. semester. Enkelte av fagene har et begrenset antall plasser. Rangering for opptak til adgangsbegrensede fag/emner gjøres etter NTNUs rangeringsregler fastsatt i NTNUs opptaksforskrift.

Studentene bør tenke gjennom flere spørsmål før de skal velge fag 2:

Hvilket fag passer best til egne interesser og egenskaper?

• Hvilke fag virker interessante? For å bli en god lærer er det viktig at man liker faget sitt.
• Hvordan vil valget bidra til at man i jobben som lærer kan trives og få brukt sine sterke sider?
• Hvordan kan kombinasjonen av fag bidra til variasjon i arbeidshverdagen?

Hvordan vil valget påvirke mulighetene i arbeidsmarkedet som lærer?

• Arbeidsmarkedet for lærere er ikke likt over hele landet. Det avhenger av hvor i landet man søker jobb.
• I skolen er det noen fag som har mer undervisning enn andre, og det er forskjeller mellom ungdomsskolen og videregående skole. Dersom man velger to fag med lite undervisningstid må man kanskje undervise i flere klasser for å fylle en hel stilling.
• I noen fag utdannes det mange, i andre fag få lærere, sammenlignet med det samfunnet trenger, eller kommer til å trenge i årene som kommer.

Nedenfor følger godkjente emnegrupper på 60 studiepoeng for anbefalte fag 2. Utfyllende informasjon om fag 2 fremgår av studieplan for det gjeldende årsstudiet.

Fag 2 som det kan velges mellom:

Studentene på dette lektorprogrammet kan velge mellom disse fagene som fag 2: Nordisk, engelsk, religionsvitenskap, kroppsøving og idrett, matematikk, spansk, tysk, fransk, historie og geografi.

Nordisk (norsk) årsstudium

• 3. semester: NORD1102, NORD1108
• 4. semester: NORD1106, NORD1104, valgfritt NORD2000-emne
• 5. semester: NORD2601

Skrivetrening på bokmål og nynorsk inngår i studiet. Alle skriftlige innleveringer inkludert eksamen i NORD1102 og NORD1108 skal skrives på bokmål, og alle skriftlige innleveringer inkludert eksamen i NORD1104 og NORD1106 skal skrives på nynorsk.

Ansvarlig fakultet: Det humanistiske fakultet

Engelsk årsstudium

• 3. semester: ENG1102, ENG1302, ENG1004
• 4. semester: ENG1102, ENG1404, ENG1201, ENG1303
• 5. semester: ENG2153

Det forutsettes kunnskaper og ferdigheter tilsvarende høy måloppnåelse i engelsk som programfag over to år på studiespesialisering i videregående skole.

Ansvarlig fakultet: Det humanistiske fakultet

Religionsvitenskap årsstudium

• 3. semester: RVI1020, RVI1050
• 4. semester: RVI1030, RVI1040
• 5. semester: RVI1010

Ansvarlig fakultet: Det humanistiske fakultet

Kroppsøving og idrett emnesamling (adgangsbegrenset)

• 3. semester: IDRSA1012, IDRSA1015, IDRSA1018
• 4. semester: IDRSA1010, IDRSA2003 og IDRSA2004
• 5. semester: IDRSA1013

Det er satt av ti plasser internt til lektorstudenter på emnesamling i kroppsøving og idrett som fag 2.

Både IDRSA1010, IDRSA1012, IDRSA1013, IDRSA1015 og IDRSA1018 er adgangsbegrenset. Det betyr at du må melde deg opp via Studentweb til disse emnene innen 1. juni for høstsemesteret, og 1. desember for vårsemesteret.

Ansvarlig fakultet: Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Matematikk årsstudium

• 3. semester: MA1101, MA1201 og MA1301
• 4. semester: MA1102, MA1103, MA2401 og TMA4245
• 5. semester: MA2106

Det anbefales at studentene ved opptak har samme forkunnskaper fra videregående skole som for opptak til årsstudiet i matematikk via Samordna opptak. Man kan velge matematikk som fag 2 i lektorutdanningen selv om man ikke har R2, men vær oppmerksom på at nivået på matematikk er tilpasset dette. Det er ikke krav om å ha et realfag i tillegg til matematikk fra vgs. Merk også at det forutsettes programmeringskompetanse (f.eks. IT grunnkurs) som ikke inngår i emnesamlingen i matematikk.

Ansvarlig fakultet: Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk

Fremmedspråk

Spansk årsstudium

• 3. semester: SPA1201, SPA1100, SPA1401
• 4. semester: SPA1301, SPA1201, SPA1104, SPA1401
• 5. semester: SPA2503

Det anbefales at studentene ved opptak har kompetanse i spansk som tilsvarer kunnskapene fra spansk nivå 2 i studiespesialiserende utdanningsprogram i den videregående skolen. Undervisningen gis i all hovedsak på spansk.

Ansvarlig fakultet: Det humanistiske fakultet

Tysk årsstudium

• 3. semester: TYSK1003, TYSK1101, TYSK1401
• 4. semester: TYSK1102, TYSK1402, TYSK1305
• 5. semester: TYSK2101

Det anbefales at studentene ved opptak har kompetanse i tysk som tilsvarer kunnskapene fra tysk nivå 2 i studiespesialiserende utdanningsprogram i den videregående skolen. Undervisningen gis i all hovedsak på tysk.

Ansvarlig fakultet: Det humanistiske fakultet

Fransk årsstudium

• 3. semester: FRA1010, FRA1110, FRA1210
• 4. semester: FRA1120, FRA1140, FRA1220, FRA1401
• 5. semester: FRA2305

Det anbefales at studentene ved opptak har kompetanse i fransk som tilsvarer kunnskapene fra fransk nivå 2 i studiespesialiserende utdanningsprogram i den videregående skolen. Undervisningen gis i all hovedsak på fransk.

Ansvarlig fakultet: Det humanistiske fakultet

Historie årsstudium

• 3. semester: HIST1300 (22,5 sp)
• 4. semester: HIST1500 (22,5 sp.), HIST1505 (7,5 sp)
• 5. semester: HIST1000 (7,5 sp.)

Ansvarlig fakultet: Det humanistiske fakultet

Geografi årsstudium

• 3. semester: GEOG1010, GEOG1011
• 4. semester: GEOG1013, GEOG1014
• 5. semester: GEOG1012

Ansvarlig fakultet: Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Andre samfunnsfag som fag 2?

Vi gjør spesielt oppmerksom på at faget samfunnsfag i grunnskolen er likt fordelt mellom historie, geografi og samfunnskunnskap. Den femårige lektorutdanningen i samfunnsfag faller inn under samfunnskunnskap, og gir automatisk undervisningskompetanse for hele samfunnsfaget. Vi anbefaler derfor ikke at fag 2 velges blant de to andre samfunnsfagene geografi og historie. I videregående utdanning er dette noe annerledes, med historie og geografi som egne fag. Likevel er det fag med begrenset undervisningstid, noe som kan skape problemer med tanke på å få full stilling i skolen. Det anbefales at studenter velger et fag med flere undervisningstimer i skolen som fag 2.

Godkjenning av annet skolerelevant fag 2:

Studenter som har tatt et annet skolerelevant fag enn de fag 2 som er listet opp her, kan søke til Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap om å få det godkjent som fag 2. Søknaden må begrunnes.

Studieretninger

Om studieretning sosiologi

Sosiologi er studiet av mønstrene og prosessene i samfunnslivet. Dette fagområdet ser på hvordan mennesker påvirker hverandre, og hvordan de former de små og store fellesskapene de tilhører. Fordypningen i sosiologi gir en spesifikk kompetanse knyttet til å studere den enkeltes situasjon og utvikling under ulike sosiale vilkår og forholdene innenfor og mellom grupper, organisasjoner, institusjoner og samfunn.

Om studieretning statsvitenskap

Statsvitenskap er studiet av politisk virksomhet i og mellom samfunn. Faget har fokus på de politiske institusjonenes rolle på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå og på enkeltpersoner og gruppers politiske adferd. Fordypningen i statsvitenskap gir en spesifikk kompetanse knyttet til utformingen, innholdet i og konsekvensene av vedtak som fattes av styringsorganene i samfunnet i Norge og andre land samt konflikt og samarbeid i verdenssamfunnet.

Valg av studieretning gjøres via utdanningsplanen på Studweb innen 1. juni i 3. semester.

Godkjenning av utdanning

Godkjenning av emner/fag gjøres i henhold til universitets- og høgskoleloven. Siden femårig lektorutdanning er et helhetlig profesjonsstudium og det er begrenset antall praksisplasser, er man imidlertid ikke garantert å få tilsvarende reduksjon i lengden på studiet. Det betyr at den totale studietiden kan bli fem år, på tross av at man har fått faglig fritak for emner/fag som er fullført før opptak.

Oppgaveskriving

Oppgaver levert til vurdering innenfor fagene sosiologi og statsvitenskap, både på bachelor- og masternivå, skal, i tillegg til faglig innhold, tilfredsstille spesifikke krav til vitenskapelig form. Oppgavens vitenskapelige form inngår i kriteriene for vurdering av oppgaver på alle nivåer.Det er ikke tillatt å reprodusere semesteroppgaver eller andre skriftlige arbeider andre har skrevet. Det er heller ikke tillatt å reprodusere eller foreta lette omarbeidelser av semesteroppgaver som en selv tidligere har levert inn. Ved fusk / forsøk på fusk risikerer en annullering av vurdering, samt utestenging fra NTNU og andre norske universiteter i inntil ett år.Innpassing til studietInnpassing av emner/fag gjøres i henhold til universitets- og høgskoleloven. Siden femårig lektorutdanning er et helhetlig profesjonsstudium og det er begrenset antall praksisplasser, er man imidlertid ikke garantert å få tilsvarende reduksjon i lengden på studiet. Det betyr at den totale studietiden kan bli fem år, på tross av at man har fått faglig fritak for emner/fag som er fullført før opptak.

Det er mulig å ta deler av lektorutdanningen i samfunnsfag i utlandet. Et delstudium i utlandet vil gi stor lærings- og modningsverdi i form av språkferdighetstrening og kulturerfaring. Men et utenlandsopphold krever en del planlegging, og det er derfor viktig at man tar kontakt med en studieveileder i god tid før oppholdet. Søknad om delstudier i utlandet må forhåndsgodkjennes innen gitte frister. For studenter som ønsker å ta deler av studiet i utlandet er 9. semester tilrettelagt for utenlandsopphold. Det er også mulig å bytte 9. med 7. semester for utveksling.

De som ønsker et utenlandsopphold som del av sitt fag 2, kan velge å ta 4. semester i utlandet. NTNU har samarbeidsavtaler om studentutveksling med en lang rekke universiteter i verden.

Med femårig lektorutdanning i samfunnsfag for trinn 8 - 13 er man først og fremst kvalifisert som lærer i videregående skole og i grunnskolens ungdomstrinn. Fagbakgrunnen er avgjørende for hvor det er størst muligheter for å få lærerjobb. Ikke alle fag undervises i grunnskolen, men de aller fleste finnes i en eller annen form i videregående skole. Man kan også jobbe innen voksenopplæringen. I tillegg gir lærerutdanning muligheten til mange andre roller i arbeidslivet, som yrker hvor det kreves generell samfunnsvitenskapelig kompetanse, pedagogisk kompetanse og god formidlingsevne. I grunnskolen kvalifiserer femårig lektorutdanning til å undervise i samfunnsfag fra 8.-10. årstrinn. Avhengig av hvilket fag som velges som fag 2, kvalifiserer utdanningen også til å undervise i andre fag i grunnskolen. I videregående skole kvalifiserer utdanningen til å undervise i fellesfaget samfunnsfag. Dette faget undervises i alle utdanningsprogram i videregående skole (både studiespesialiserende og yrkesfaglige). Videre kvalifiserer utdanningen til å undervise i følgende programfag som i videregående skole undervises i Vg2 og Vg3 i programområde for samfunnsfag og økonomi:

• Politikk og menneskerettigheter
• Sosiologi og sosialantropologi
• Sosialkunnskap

Som lærer skal du også ha innsikt i elevens oppvekstmiljø og livssituasjon og kunne tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Du må også kunne samarbeide med foreldre/foresatte, bedrifter, etater, foreninger og andre som kan bidra til et godt og allsidig lærings- og oppvekstmiljø. Utdanningen gir deg også den kompetansen.Samtidig som utdanningen gir lærerkompetanse, kvalifiserer den også blant annet til planleggings- og utredningsoppgaver innenfor offentlig forvaltning og privat næringsliv, formidlings- og informasjonsoppgaver i ulike informasjonsorganer, arbeid i interesse-organisasjoner og ledelsesoppgaver.