Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag for trinn 8–13

Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag er et studieprogram som kombinerer lærerutdanning med faglig fordypning i kroppsøving og idrett. Studiet gir deg ulike perspektiver på kropp, idrett og fysisk aktivitet, og gir grunnlag for praktisk arbeid med idrett. Studiet ser på idrett som samfunnsmessig fenomen, og gir deg grunnlag for å forstå og tilpasse undervisningen til elevers ulike forutsetninger. Kroppsøvingsfagets og idrettens organisering og verdigrunnlag belyses både i et nasjonalt, internasjonalt, historisk og framtidsrettet perspektiv.

Som lektor i kroppsøving og idrettsfag kan du undervise i kroppsøving på ungdomstrinn og i videregående skole. På videregående kan du også undervise i programfagene innen utdanningsprogrammet idrettsfag. Kompetansen du får gjennom lektorutdanningen gjør deg attraktiv også utenfor skolen. Du kan jobbe som trener eller leder i idrett. Du vil også være kvalifisert for yrker hvor det kreves fagkompetanse, pedagogisk kompetanse og formidlingsevne, for eksempel innenfor ledelse og kommunikasjon.

En kandidat fra NTNUs lektorutdanning skal være kjent for sin faglige styrke og integritet, sitt bidrag til elevenes kunnskapsutvikling og personlige vekst samt sin evne til nytenkning og utvikling av faginnhold, læringsmiljø og læringsmetoder. En lektor fra NTNU skal medvirke til elevens dannelse som aktiv deltaker i et demokratisk samfunn.

En student som har fullført programmet forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap​

• har kroppsøvings- og idrettslig fagkompetanse på høyt nivå, og kan anvende den til å gjennomføre god undervisning i kroppsøving og idrettsfag
• har god teoretiske og metodiske kunnskaper i fagfeltet, og kan anvende denne kunnskapen til kritisk lesing av faglitteratur og til utvikling og evaluering av egen undervisningspraksis .
• har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål innen fagområdet kroppsøving og idrettsfag
• har inngående profesjonsfaglig kunnskap rettet mot 8.-13. trinn; herunder kunnskap om arbeidsmetoder, læringsarenaer, uttrykksformer, elevers læring og -utvikling, samt kunnskap om samarbeid
• har bred kunnskap om mangfold og ungdomskultur og om ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster
• har bred kunnskap om gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen, knyttet til skolens mandat og opplæringens verdigrunnlag
• har kunnskap om organisasjoner og organisasjonsutvikling innen skole og idrettsorganisasjoner
• har kunnskap om vanskelige livssituasjoner barn og unge kan komme i, herunder overgrep, konsekvenser for læring, og kjennskap til aktuelle hjelpeinstanser

Ferdigheter​

• kan gjennomføre kritiske og reflekterte analyser av studier innen kroppsøving og idrettsfag
• kan utvikle forskbare problemstillinger innenfor kroppsøving og idrettsfag, med bakgrunn i teori og nasjonale og internasjonale studier
• kan gjennomføre empiriske og teoretiske analyser av relevante problemstillinger i kroppsøving og idrettsfag
• kan anvende vitenskapelig forståelser og arbeidsmåter i undervisningen i kroppsøving og idrettsfag
• kan gjennomføre praktisk undervisning i kroppsøving og idrettsfag i samsvar med gjeldende læreplanverk, med fokus på elevenes helse, aktivitetsglede og refleksjon
• kan anvende digitale og andre verktøy i undervisningen slik at elevene i kroppsøvingog idrettsfag blir faglig interessert og reflektert
• kan planlegge og gjennomføre en praktisk og variert undervisning som inkluderer refleksjon rundt didaktisk bruk av ulike læringsarenaer, læremidler, uttrykksformer og digitale ressurser, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori
• kan lede elever i et læringsfellesskap, tilpasse undervisningen i samsvar med gjeldende læreplaner og lovverk, samt skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle elever
• kan vurdere elevers læring og bidra til at alle elever reflekterer over egen læring og faglige utvikling
• kan anvende relevante forskningsmetoder, bidra i og til utviklingsarbeid i skolen, samt gjennomføre et profesjonsrettet FoU-prosjekt under veiledning
• kan gjenkjenne særskilte behov hos barn og unge, og på bakgrunn av faglige vurderinger etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse​

• kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid i kroppsøving og idrettsfag
• kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til kroppsøving og idrettsfag
• kan formidle, diskutere og analysere profesjonsrelevante problemstillinger og undersøke og drøfte disse kritisk gjennom både teoretisk og erfarings- og forskningsbasert kunnskap
• kan analysere og utvikle egen praksis og bidra til utvikling av skolen som en inkluderende institusjon for læring og danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn
• kan bygge relasjoner og samarbeid med alle elever, kolleger og andre relevante aktører i skolen
• kan opptre profesjonelt og kritisk, og selvstendig reflektrere over og diskutere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske spørsmål

For opptak til lektorutdanningen kreves det

• generell studiekompetanse, og
• minimum 35 skolepoeng, og
• et gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timer) og 4,0 i matematikk (224 timer).

Karakterkravet i matematikk er oppfylt dersom ett av følgende programfag er bestått: S1, S2 R1 eller R2.

Opptakskrav til lærerutdanningen er nærmere beskrevet på Samordna opptaks nettsider www.samordnaopptak.no. I forbindelse med opptak må studenten legge fram politiattest, jf. kap. 6 i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Læreryrket er et viktig og spennende yrke for deg som ønsker å kombinere din faglige interesse med arbeid med barn og ungdom.

Kroppsøving og idrett gir deg ulike perspektiver på kropp, idrett og fysisk aktivet, og gir grunnlag for praktisk arbeid med idrett. Studiet kaster lys på idrett som samfunnsmessig fenomen.

• kan gjennomføre kritiske og reflekterte analyser av studier innen idrettsvitenskap, samt kroppsøving og idrettsfag
• kan utvikle forskbare problemstillinger innenfor idrettsvitenskap, samt kroppsøving og idrettsfag, med bakgrunn i teori og nasjonale og internasjonale studier
• kan gjennomføre empiriske og teoretiske analyser av relevante problemstillinger i idrettsvitenskap, samt kroppsøving og idrettsfag
• kan anvende vitenskapelig forståelser og arbeidsmåter i undervisningen i kroppsøving og idrettsfag
• kan gjennomføre praktisk undervisning i kroppsøving og idrettsfag i samsvar med gjeldende læreplanverk, med fokus på elevenes helse, aktivitetsglede og refleksjon
• kan anvende digitale og andre verktøy i undervisningen slik at elevene i kroppsøving og idrettsfag blir faglig interessert og reflektert
• kan planlegge og gjennomføre en praktisk og variert undervisning som inkluderer refleksjon rundt didaktisk bruk av ulike læringsarenaer, læremidler, uttrykksformer og digitale ressurser, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori
• kan lede elever i et læringsfellesskap, tilpasse undervisningen i samsvar med gjeldende læreplaner og lovverk, samt skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle elever
• kan vurdere elevers læring og bidra til at alle elever reflekterer over egen læring og faglige utvikling
• kan anvende relevante forskningsmetoder, bidra i og til utviklingsarbeid i skolen, samt gjennomføre et profesjonsrettet FoU-prosjekt under veiledning
• kan gjenkjenne særskilte behov hos barn og unge, og på bakgrunn av faglige vurderinger etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste
• kan orientere seg i sentrale temaer, begreper, teorier og metoder innen sitt valgte fag 2

• kan bidra til nyskaping og utvikling innenfor idrettsvitenskap, samt kroppsøving og idrettsfag, og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid
• kan formidle og kommunisere faglige problemstillinger knyttet til idrettsvitenskap, samt kroppsøving og idrettsfag
• kan formidle, diskutere og analysere profesjonsrelevante problemstillinger og undersøke og drøfte disse kritisk gjennom både teoretisk og erfarings- og forskningsbasert kunnskap
• kan analysere og utvikle egen praksis og bidra til utvikling av skolen som en inkluderende institusjon for læring og danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn
• kan bygge relasjoner og samarbeid med alle elever, kolleger og andre relevante aktører i skolen
• kan opptre profesjonelt og kritisk, og selvstendig reflektere over og diskutere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske spørsmål
• kan gjennomføre variert undervisning, formidle sentralt fagstoff og legge til rette for dybdelæring i sitt valgte fag 2
• kan fornye og omstille seg både som lærer og fagperson, herunder videreutvikle egen kompetanse, bidra til nyskaping og til skolens faglige og organisatoriske utvikling

Lektorutdanningen er omfattet av skikkethetsvurdering. Det innebærer at NTNU foretar en løpende vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Skikkethetsvurderingen foretas gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen. Skikkethetsvurderingen er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), § 4-10, og i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859. Forskriften fastsetter kriteriene for vurderingen og prosedyrene ved saksbehandlingen.

Mer informasjon om skikkethetsvurdering ligger på NTNUs interne nettsider: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Skikkethetsvurdering

• har kroppsøvings- og idrettslig fagkompetanse på høyt nivå, og kan anvende den til å gjennomføre god undervisning i kroppsøving og idrettsfag
• har god teoretiske og metodiske kunnskaper i fagfeltet, og kan anvende denne kunnskapen til kritisk lesing av faglitteratur og til utvikling og evaluering av egen undervisningspraksis
• har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål innen fagområdet kroppsøving og idrettsfag
• har inngående profesjonsfaglig kunnskap rettet mot 8.-13. trinn; herunder kunnskap om arbeidsmetoder, læringsarenaer, uttrykksformer, elevers læring og -utvikling, samt kunnskap om samarbeid
• har bred kunnskap om mangfold og ungdomskultur og om ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster
• har bred kunnskap om gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen, knyttet til skolens mandat og opplæringens verdigrunnlag
• har kunnskap om organisasjoner og organisasjonsutvikling innen skole og idrettsorganisasjoner
• har kunnskap om vanskelige livssituasjoner barn og unge kan komme i, herunder overgrep, konsekvenser for læring, og kjennskap til aktuelle hjelpeinstanser
• har bred kunnskap om sentrale temaer, begreper, teorier og metoder innen fagområdet for sitt valgte fag 2

Profesjonsrelevant masteroppgave

Studentene skal i 10. semester skrive masteroppgave i idrettsvitenskap. Masteroppgaven skal bidra til å gjøre studenten til en bedre lærer. Masteroppgaven kan være både disiplinfaglig og/eller fagdidaktisk rettet. Studenten skal selv beskrive profesjonsrelevansen.Hver student skal skrive under en masteroppgaveavtale som blant annet regulerer veiledningsforholdet. Masteroppgaveavtalen skal være levert og signert innen 10. januar i det 10. semesteret av studiet.

Representanter fra arbeids- og samfunnsliv bidrar til programmet som gjesteforelesere i undervisning og masterseminar. Vi har også representanter fra arbeidslivet som medlemmer i studieprogramrådet for programmet. Denne samhandlingen bidrar til oppdatert kunnskap om arbeids- og samfunnsliv, og økt arbeidslivsrelevans.

Lektorutdanningen har tett samarbeid med 20 skoler i Trondheimsområdet organisert i en partnerskapsmodell. Ansatte ved samarbeidsskolene er frikjøpt i en del av stillingen sin ved skolene som partnerskapsledere og praksiskoordinatorer, og det er tett, ukentlig kontakt mellom lektorutdanningen og partnerskapsskolene. Vi viser til avsnittet om «praksis» for mer informasjon rundt samhandling med arbeidsliv.

I. Overgangsordning fag 2

Hvilke fag 2 som kan velges er endret fra og med studieåret 2024/2025. Tidligere kull følger studieplanen de er tatt opp til.

Engelsk som fag 2 for kull 2024: Ta kontakt med Institutt for fremmedspråk for å avklare overgangsordning og konsekvenser av emneutskiftinger.

Overgangsordning for de på kull 2023 som velger biologi som fag 2:

I studieplan for 2024-2025 er bestått eksamen i TKJE1006 eller tilsvarende kjemi-emne innført som forkunnskapskrav til BI1001. Tidligere år var forkunnskapskravet bestått labkurs i TKJE1006, men det ikke var krav om bestått eksamen i emnet. Overgangsordningen for kull 2023 består i de må gjennomføre labkurs (inkluderer også tilhørende aktiviteter, som godkjente labrapporter samt deltagelse/godkjenning av medstudentvurdering av rapportene), og ta en prøve i både HMS og i teoretisk forståelse innenfor de lab-oppgavene de skal ta i TKJE1006. De pålegges ikke å ta eksamen i TKJE1006, og får ikke dette emnet med på vitnemålet.

II. Overgangsordninger for fag 1 - kroppsøving og idrett:

Overgangsordning for studenter som er tatt opp høsten 2022 eller tidligere:

Fra og med studieåret 2023/2024 er det obligatoriske emnet IDR3027 Forskningspraksis i idrettsvitenskap (15 sp) erstattet av to valgbare emner i rekken IDR3034-IDR3040 (7,5 sp). Totalt skal studentene ta 4 av emnene i rekken IDR3034-IDR3040 - to i 7. semester og to i 9. semester.

Overgangsordninger for studenter som er tatt opp høsten 2018 eller tidligere:

Fra og med studieåret 2019/2020 er det obligatoriske emnet IDRSA1016 Forskningsmetode i kroppsøving og idrettsfag (15 sp) erstattet av SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (15 sp). IDR3033 Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder i idrettsvitenskap (15 sp) er erstattet av SOS3004 Kvalitative metoder (7,5 sp) og SOS3005 Kvantitative metoder (7,5 sp). De som ikke har tatt emnene IDRSA1016 og IDR3033 skal ta emnene SOS1002, SOS3004 og SOS3005 i stedet.

• Fra og med studieåret 2016-2017 ble IDRSA1002 Idrettssosiologi (15 sp) tatt ut av studieplanen for lektorprogrammet i kroppsøving og idrettsfag. De som tok IDRSA1002 våren 2016, skulle følge gammel plan og ta IDRSA1016 i sitt 6. semester. De som ikke har tatt IDRSA1016 kan isteden ta SOS1002.
• Fra og med høsten 2015 ble IDR3032 Individuell og kollektiv ferdighetsutvikling (15 sp) lagt ned og inngår ikke lenger i studieplan for lektorprogrammet i kroppsøving og idrettsfag. Emnet ble erstattet av IDR3037 Ferdighets- og prestasjonsutvikling (7,5 sp) og IDR3038 Forskningsdesign i idrettsvitenskap (7,5 sp).

III: Overgangsordning for profesjonsfaget:

Fra studieåret 2023/2024 er LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen (7,5 sp) erstattet av PPU1000 Pedagogikk 1 for Lektor 8-13 (7,5 sp). Fra studieåret 2019/2020 ble PPU4601 Pedagogikk 1 erstattet av områdeemnet LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen (7,5 sp). Studenter som ble tatt opp til studiet høsten 2022 eller tidligere som ikke har fullført LÆR1000 skal i stedet ta PPU1000.

Om godkjenning av PPPU4601 Pedagogikk 1 (7,5 sp): Se studieplan for studieåret 2022-2023.

Se studieplan for 2018-2019 for overgangsordninger for studenter tatt opp 2012 eller tidligere.

Omfanget av praksisopplæringen er på 100 arbeidsdager og er fordelt over de fire første studieårene. Studentene må ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen. All praksis må være avsluttet og bestått før avsluttende eksamen i lektorutdanningen.

Praksisfeltet er en viktig læringsarena, og det legges vekt på å se sammenhenger mellom erfaringene studenten gjør i praksis og teoretiske perspektiver de møter i studiet. For å realisere målene i praksisopplæringen, kreves et samspill mellom praksiserfaringer, teori og analyse. Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. All praksis foregår i autentiske yrkessituasjoner. Det er en progresjon i praksis. Opplæringen starter med gruppebasert observasjonspraksis i første studieår, og i den siste praksisperioden skal studentene ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar.

Studentene gjennomfører undervisningspraksisen i sine to fag. Studentene skal ha praksisopplæring både i grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole. Studenter med fagbakgrunn fra fellesfagene i videregående skole skal møte elever på ulike studieprogrammer i løpet av praksisopplæringen. Kurs i skolens indre liv, utvikling av lærerprofil, mikroundervisning og utviklingssamtaler inngår også i praksisopplæringen.Institutt for lærerutdanning ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap har ansvaret for praksisopplæringen. Før man kan gå ut i praksis må man signere en taushetserklæring der man bekrefter å være kjent med og plikter å overholde taushetsplikten. Som praksisstudent stilles de samme krav til taushet om noens personlige forhold som for yrkesaktive lærere. For personale i barnehager, skoler og andre praksisinstitusjoner gjelder bestemmelsene i forvaltningslovens §13 http://lovdata.no/lov/1967-02-10/§13. De samme paragrafene gjelder for studenter.

Forkunnskapskrav i profesjonsfag- og praksisemnene

Emnene i profesjonsfaget må tas i den rekkefølgen som er gitt i studieplanen. For å kunne gjennomføre profesjonsfaget, stilles det i tillegg krav til avlagte studiepoeng (sp) i fag 1 og fag 2.

3. semester: Forkunnskapskrav for PPU4602 Pedagogikk 2 for Lektor 8-13 og for PPU4612 Praksis 2:

• Godkjent for eksamen i LÆR1000/PPU1000 Pedagogikk 1 for Lektor 8-13
• Bestått PPU4611 Praksis 1

5. semester: Forkunnskapskrav for PPU46XX Fagdidaktikk 1 i begge fag, og for PPU4613 Praksis 3:

• Bestått LÆR1000/PPU1000 Pedagogikk 1 for Lektor 8-13 og PPU4602 Pedagogikk.
• Bestått PPU4611 Praksis 1 og PPU4612 Praksis 2
• Bestått til sammen 90 sp i fag 1 og fag 2, minst 37,5 sp i hvert fag

8. semester: Forkunnskapskrav for PPU46XX Fagdidaktikk 2 i begge fag, for PPU4603 Pedagogikk 3 Lektor 8-13, og for PPU4614 Praksis 4

• Bestått PPU46XX Fagdidaktikk 1 i begge fag
• Bestått PPU4613 Praksis 3
• Bestått minst 60 sp i fag 1
• Bestått minst 45 sp i fag 2

Hver student skal skrive under en masteroppgaveavtale som blant annet regulerer veiledningsforholdet. Masteroppgaveavtalen skal være levert og signert innen 10. januar i det 10. semesteret av studiet.

Oppgaveskriving

Oppgaver levert til vurdering innenfor idrettsvitenskap, både på bachelor- og masternivå, skal, i tillegg til faglig innhold, tilfredsstille spesifikke krav til vitenskapelig form. Oppgavens vitenskapelige form inngår i kriteriene for vurdering av oppgaver på alle nivåer.Det er ikke tillatt å reprodusere semesteroppgaver eller andre skriftlige arbeider andre har skrevet. Det er heller ikke tillatt å reprodusere eller foreta lette omarbeidelser av semesteroppgaver som en selv tidligere har levert inn. Ved fusk / forsøk på fusk risikerer en annullering av vurdering, samt utestenging fra NTNU og andre norske universiteter i inntil ett år.

Innpassing til studiet

Innpassing av emner/fag gjøres i henhold til universitets- og høgskoleloven. Siden femårig lektorutdanning er et helhetlig profesjonsstudium og det er begrenset antall praksisplasser, er man imidlertid ikke garantert å få tilsvarende reduksjon i lengden på studiet. Det betyr at den totale studietiden kan bli fem år, på tross av at man har fått faglig fritak for emner/fag som er fullført før opptak.

Den femårige lektorutdanningen i kroppsøving og idrettsvitenskap utgjør 300 studiepoeng og består av:

• Obligatoriske fagemner på bachelornivå, undervisningsfag 1 (82,5 sp): IDRSA1012, IDRSA1013, IDRSA1010, IDRSA1015, SOS1002, IDRSA1018, enten IDRSA2003 eller IDRSA2004 og bacheloroppgaven IDRSA2900.
• Obligatoriske fagemner på masternivå, undervisningsfag 1 (60 sp): SOS3004, SOS3005, IDR3025, IDR3034, IDR3037, IDR3038, IDR3039.
• Undervisningsfag 2 (60 sp): Vanligvis et årsstudium med emner på 1000-nivå.
• Emner i profesjonsfaget (pedagogikk, fagdidaktikk og praksis) (60 sp): PPU46XX-emner og LÆR1000, som også er et fellesemne.
• Masteroppgave, undervisningsfag 1 (30 sp): IDR3921
• Fellesemner: EXPH0200 Examen philosophicum for samfunnsvitenskap (7,5 sp), og områdeemnet LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen (7,5 sp)

Lektorstudiet gir undervisningskompetanse i to fag. Ett av disse to må være idrettsvitenskap, som man spesialiserer seg i helt til masternivå. Valg av fag 2 er friere, og utgjør 60 studiepoeng av graden (tilsvarende et årsstudium). Det er i løpet av studiet mulig å spesialisere seg mot kroppsøving eller idrettsfag. For de som ønsker å spesialisere seg mot idrettsfag anbefales det at en har erfaring fra idrett på høyt nivå og/eller idrettsfag.

Profesjonsfaget skal særlig ivareta sammenhengen mellom pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. I profesjonsfaget inngår også vitenskapsteori og forskningsmetode. Faget danner den lærerfaglige plattformen i utdanningen, er praktisk rettet, er et verdi- og dannelsesfag og gir studentene en felles identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse om elevenes utvikling og læring. Profesjonsetiske perspektiver vil være gjennomgående i faget.

Valg av fag 2

Fag 2 er totalt 60 sp og tilsvarer et årsstudium. 52,5 sp av fag 2 tas i tredje og fjerde semester. De siste 7,5 studiepoengene tas i femte semester sammen med profesjonsfaget, praksis og IDRSA1013.

Valg av fag 2 gjøres via utdanningsplanen på Studweb innen 1. juni i 2. semester. Enkelte av fagene har et begrenset antall plasser. Rangering for opptak til adgangsbegrensede fag/emner gjøres etter NTNUs rangeringsregler fastsatt i NTNUs opptaksforskrift.

Studentene bør tenke gjennom flere spørsmål før de skal velge fag 2:

Hvilket fag passer best til egne interesser og egenskaper?

• Hvilke fag virker interessante? For å bli en god lærer er det viktig at man liker faget sitt.
• Hvordan vil valget bidra til at man i jobben som lærer kan trives og få brukt sine sterke sider?
• Hvordan kan kombinasjonen av fag bidra til variasjon i arbeidshverdagen?

Hvordan vil valget påvirke mulighetene i arbeidsmarkedet som lærer?

• Arbeidsmarkedet for lærere er ikke likt over hele landet. Det avhenger av hvor i landet man søker jobb.
• I skolen er det noen fag som har mer undervisning enn andre, og det er forskjeller mellom ungdomsskolen og videregående skole. Dersom man velger to fag med lite undervisningstid, kan det bli vanskelig å fylle en hel stilling på samme skole.
• I noen fag utdannes det mange lærere, i andre fag få, sammenlignet med det samfunnet trenger, eller kommer til å trenge i årene som kommer.
• Nedenfor følger godkjente emnegrupper på 60 studiepoeng for anbefalte fag 2. Utfyllende informasjon om fag 2 fremgår av studieplan for det gjeldende årsstudiet.

Nedenfor følger godkjente emnegrupper på 60 studiepoeng som kan velges som fag 2. Utfyllende informasjon om hvert fag 2 fremgår av studieplan for det gjeldende årsstudiet.

Fag 2 som det kan velges mellom:

Nordisk (norsk) årsstudium

• 3. semester: NORD1102, NORD1108
• 4. semester: NORD1106, NORD1104, NORD2000-emne
• 5. semester: NORD2600

Skrivetrening på bokmål og nynorsk inngår i studiet. Alle skriftlige innleveringer inkludert eksamen i NORD1102 og NORD1108 skal skrives på bokmål, og alle skriftlige innleveringer inkludert eksamen i NORD1104 og NORD1106 skal skrives på nynorsk.

Ansvarlig fakultet: Det humanistiske fakultet

Engelsk årsstudium

• 3. semester: ENG1004, ENG1201, ENG1302
• 4. semester: ENG1001, ENG1101, ENG1303, ENG1404
• 5. semester: ENG2153

Det forutsettes kunnskaper og ferdigheter tilsvarende høy måloppnåelse i engelsk som programfag over to år på studiespesialisering i videregående skole.

Ansvarlig fakultet: Det humanistiske fakultet

Samfunnsfag

Statsvitenskap emnesamling:

• 3. semester: POL1000 og POL1004
• 4. semester: POL1001 og POL1002
• 5. semester: SOS2020

Sosiologi emnesamling:

• 3. semester: SOS1000 og POL1004
• 4. semester: SOS1001 og SOS1006
• 5. semester: SOS2020

Ansvarlig fakultet: Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Matematikk årsstudium:

• 3. semester: MA1101, MA1201, TMA4140*
• 4. semester: MA1102, MA1103, MA2401 eller MA1202, ST1101
• 5. semester: MA1301

*MA4120 eller TMA4255 kan erstatte TMA4140

Krever samme forkunnskaper fra videregående skole som for opptak til årsstudiet i matematikk via Samordna opptak.

Ansvarlig fakultet: Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk

Biologi emnesamling (adgangsbegrenset)

• 3. semester: TMT4115, BI1003
• 4. semester: BI1001, BI1002
• 5. semester: BI1006 og BI1007.

Krever samme forkunnskaper fra videregående skole som for opptak til bachelor i biologi via Samordna Opptak.

Merk: Vanligvis er fag 2 på totalt 60 sp. For deg som velger biologi som fag 2 er det viktig å være klar over at det totale omfanget er på 67,5 sp. Det skyldes at emnet BI1001 har som forkunnskapskrav bestått laboratoriekurs i TMT4115 Generell kjemi eller tilsvarende, og emnet må tas i tillegg til emnene som inngår i årsstudiesamlingen.

Emnene BI1006 Dyrenes struktur og funksjon (7,5 sp.) og BI1007 Plantenes struktur og funksjon (7,5 sp.) er lagt til 5. semester i utdanningsplanen og er på totalt 15 sp, ikke 7,5 slik de andre fag 2- emnene dette semesteret. Dette vil kreve ekstra arbeidsinnsats i 5. semester dersom du velger biologi.

Gjennom emnet BI1002 Faunistikk og floristikk må du påregne ekskursjoner i sommermånedene mellom 4. og 5. semester.

Studieåret 2019-2020 er BI1001 og BI1002 adgangsbegrenset, som betyr at du må melde deg opp via Studentweb til emner innen 1. juni for høst-emner, og 1. desember for vår-emner. Merk at det kan endres fra år til år hvilke emner som er adgangsbegrenset.

Historie årsstudium:

• 3. semester: HIST1300 (22,5 sp)
• 4. semester: HIST1500 (22,5 sp) + valgfritt påbyggingsemne i historie (7,5 sp)
• 5. semester: HIST2535 (7,5 sp)

Ansvarlig fakultet: Det humanistiske fakultet

Forkunnskapskrav i profesjonsfag- og praksisemnene

Emnene i profesjonsfaget må tas i den rekkefølgen som er gitt i studieplanen. For å kunne gjennomføre profesjonsfaget, stilles det i tillegg krav til avlagte studiepoeng (sp) i fag 1 og fag 2.

3. semester: Forkunnskapskrav for PPU4602 Pedagogikk og for PPU4612 Praksis 2:

• Godkjent for eksamen i PPU4601 Pedagogikk 1/LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen
• Bestått PPU4611 Praksis 1

5. semester: Forkunnskapskrav for PPU46XX Fagdidaktikk 1 i begge fag, og for PPU4613 Praksis 3:

• Bestått PPU4601 Pedagogikk 1/LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen og PPU4602 Pedagogikk.
• Bestått PPU4611 Praksis 1 og PPU4612 Praksis 2
• Bestått til sammen 90 sp i fag 1 og fag 2, minimum 37,5 sp i hvert fag

8. semester: Forkunnskapskrav for PPU46XX Fagdidaktikk 2 i begge fag, for PPU4603 Pedagogikk, og for PPU4614 Praksis 4

• Bestått PPU46XX Fagdidaktikk 1 i begge fag
• Bestått PPU4613 Praksis 3
• Bestått minimum 60 sp i fag 1
• Bestått minimum 60 sp i fag 2

Fellesemner

Ex.phil. og områdeemnet er fellesemner i dette studieprogrammet.

Områdeemne​

Programmet tilhører studieområdet lærer- og lektorutdanning. Områdeemnet LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen (7,5 studiepoeng) er et felles obligatorisk emne for studieprogrammene i dette studieområdet ved NTNU. ​​

Oppgaveskriving

Oppgaver levert til vurdering innenfor idrettsvitenskap, både på bachelor- og masternivå, skal, i tillegg til faglig innhold, tilfredsstille spesifikke krav til vitenskapelig form. Oppgavens vitenskapelige form inngår i kriteriene for vurdering av oppgaver på alle nivåer.Det er ikke tillatt å reprodusere semesteroppgaver eller andre skriftlige arbeider andre har skrevet. Det er heller ikke tillatt å reprodusere eller foreta lette omarbeidelser av semesteroppgaver som en selv tidligere har levert inn. Ved fusk / forsøk på fusk risikerer en annullering av vurdering, samt utestenging fra NTNU og andre norske universiteter i inntil ett år.

Innpassing til studiet

Innpassing av emner/fag gjøres i henhold til universitets- og høgskoleloven. Siden femårig lektorutdanning er et helhetlig profesjonsstudium og det er begrenset antall praksisplasser, er man imidlertid ikke garantert å få tilsvarende reduksjon i lengden på studiet. Det betyr at den totale studietiden kan bli fem år, på tross av at man har fått faglig fritak for emner/fag som er fullført før opptak.

Overgangsordninger​

Overgangsordninger for studenter som er tatt opp høsten 2018 eller tidligere:

I. Overgangsordninger for fag 1 - kroppsøving og idrett:

• Fra og med studieåret 2019/2020 er det obligatoriske emnet IDRSA1016 Forskningsmetode i kroppsøving og idrettsfag (15 sp) erstattet av SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (15 sp). IDR3033 Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder i idrettsvitenskap (15 sp) er erstattet av SOS3004 Kvalitative metoder (7,5 sp) og SOS3005 Kvantitative metoder (7,5 sp). De som ikke har tatt emnene IDRSA1016 og IDR3033 skal ta emnene SOS1002, SOS3004 og SOS3005 i stedet.
• Fra og med studieåret 2016-2017 ble IDRSA1002 Idrettssosiologi (15 sp) tatt ut av studieplanen for lektorprogrammet i kroppsøving og idrettsfag. De som tok IDRSA1002 våren 2016, skulle følge gammel plan og ta IDRSA1016 i sitt 6. semester. De som ikke har tatt IDRSA1016 kan isteden ta SOS1002.
• Fra og med høsten 2015 ble IDR3032 Individuell og kollektiv ferdighetsutvikling (15 sp) lagt ned og inngår ikke lenger i studieplan for lektorprogrammet i kroppsøving og idrettsfag. Emnet ble erstattet av IDR3037 Ferdighets- og prestasjonsutvikling (7,5 sp) og IDR3038 Forskningsdesign i idrettsvitenskap (7,5 sp).

II. Overgangsordninger for profesjonsfaget:

Fra studieåret 2019/2020 erstattes PPU4601 Pedagogikk 1 av områdeemnet LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen. Studenter tatt opp til studiet høsten 2018 eller tidligere som ikke har fullført PPU4601 skal i stedet ta LÆR1000.

PPU4601 Pedagogikk 1:

• Emnet ble undervist siste gang våren 2019.
• Siste mulighet for å avlegge eksamen i emnet er våren 2020.

Overgangsordning for 5-årig lektorutdanning med opptak høsten 2012 eller tidligere, etter rammeplan av 2003:
Høsten 2013 ble forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8–13 innført. Studenter som startet på 5-årig lektorutdanning høsten 2012 eller tidligere skal imidlertid fullføre lektorutdanningen med PPU-del etter rammeplan av 2003. Under følger en oversikt som viser hva som var siste mulighet til å følge undervisning og avlegge eksamen i disse emnene. Studenter som ikke har bestått PPU-delen av studiet innen de angitte fristene, må fullføre utdanningen sin i henhold til den nye rammeplanen. Dette vil kunne medføre at allerede avlagte emner ikke godkjennes og at deler av utdanningen dermed må tas på nytt.

• PPU4000 Examen paedagogicum: Emnet ble undervist siste gang studieåret 2015–2016. Siste eksamen i emnet var høsten 2016.
• PPU47XX Pedagogikk, praksis og fagdidaktikk del 1: Emnene ble undervist siste gang høsten 2015, og siste eksamen i emnene var våren 2017.
• PPU47XX Pedagogikk, praksis og fagdidaktikk del 2: Siste undervisning i emnene var våren 2017, og siste eksamen i emnene ble avholdt høsten 2018.

Om innpassing/godkjenning av PPU4000 Examen paedagogicum (7,5 sp): Se studieplan for studieåret 2018-2019.

Med femårig lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag for trinn 8 - 13 er man først og fremst kvalifisert som lærer i videregående skole og i grunnskolens ungdomstrinn. Studiet kvalifiserer også til andre yrker hvor det kreves høy pedagogisk kompetanse og god formidlingsevne. I grunnskolen kvalifiserer femårig lektorutdanning til å undervise i kroppsøving fra 8.-10. årstrinn. Avhengig av hvilket fag som velges som fag 2, kvalifiserer utdanningen også til å undervise i andre fag i grunnskolen. I videregående skole kvalifiserer utdanningen til å undervise i fellesfaget kroppsøving. Dette faget undervises i alle utdanningsprogram i videregående skole (både studiespesialiserende og yrkesfaglige). Videre kvalifiserer utdanningen til å undervise på programfagene innen utdanningsprogrammet Idrettsfag.

Som lærer skal du også ha innsikt i elevens oppvekstmiljø og livssituasjon og kunne tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Du må også kunne samarbeide med foreldre/foresatte, bedrifter, etater, foreninger og andre som kan bidra til et godt og allsidig lærings- og oppvekstmiljø. Utdanningen gir deg også den kompetansen.Samtidig som lektorutdanningen gir lærerkompetanse, kvalifiserer den også blant annet til planleggings- og utredningsoppgaver innenfor offentlig forvaltning og privat næringsliv, formidlings- og informasjonsoppgaver i ulike informasjonsorganer, arbeid i interesse-organisasjoner og ledelsesoppgaver.