Finner retningen …
Finner retningen …
NTNU · Master, 5-årig
Opptaksreglene endres fra 2027: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke direkte sammenlignbare med framtidige opptak.
Poenggrense ved siste opptak: Alle kvalifiserte for førstegangsvitnemål og Alle kvalifiserte i ordinær kvote.
Siste registrerte opptak: 2025. Kilde: DBH/HK-dir.
Prognosen for 2023 er et konservativt anslag: et vektet gjennomsnitt av de siste årene blandet med trenden, med et usikkerhetsintervall. Den er ikke en garanti for hva poenggrensen faktisk blir.
Noen studier — blant annet ved private høyskoler, Politihøgskolen og Forsvaret — har egen søknadsvei utenom Samordna opptak. Sjekk alltid NTNU egne sider for detaljene.
Offisielle, åpne tall for Lektorutdanning i geografi for trinn 8-13 ved NTNU: studentenes egne vurderinger fra Studiebarometeret (NOKUT) og gjennomføring og frafall fra DBH/HK-dir.
Skala 1–5, der 5 er best. Kilde: Studiebarometeret 2025 (NOKUT).
Basert på 23 svar av 32 spurte (71,9 % svarte) · Trondheim.
Av 19 studenter som startet på programmet i 2020, målt ved normert studietid. Kilde: DBH/HK-dir.
«Fullført» betyr fullført det samme studieprogrammet ved NTNU. Studenter som byttet studium eller lærested, og de som fortsatt studerer noe annet, teller som sluttet her.
Bli den første til å dele et bilde fra Lektorutdanning i geografi for trinn 8-13.
Ingen innlegg fra studenter ennå. Bli den første til å dele erfaringene dine.
Går du – eller har du gått – Lektorutdanning i geografi for trinn 8-13? Trykk «Stem» og si din mening, helt anonymt. Svarene vises i fordelingen med en gang.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Lærestedets egen beskrivelse av studiet, slik den er publisert i Felles studentsystem.
Lektorutdanningen i geografi for trinn 8. - 13. er et forskningsbasert og praksisnært profesjonsstudium som kvalifiserer for arbeid i ungdomsskole og videregående skole. Målet er å utdanne lærere som kan vekke unge menneskers engasjement for læring og å gi dem et positivt møte med geografifaget. Lektorstudiet gir solid fagkompetanse i to undervisningsfag og profesjonsfaglig kompetanse i pedagogikk og fagdidaktikk. Veiledet praksis i skolen er integrert i studieløpet. Studiet avsluttes med en masteroppgave. Arbeidet med masteroppgaven gir kandidaten erfaring med vitenskapelig arbeid og metode, og innsikt i hvordan kunnskap blir til. Dette gjør våre lektorkandidater i stand til å kunne fortsette utviklingen av egen fagkompetanse og undervisningspraksis, og til å bidra til forskningsbasert utvikling av skolens praksis.
Læreryrket er et viktig og spennende yrke for deg som ønsker å kombinere din faglige interesse med arbeid med barn og ungdom. Geografi er studiet av mennesker, natur og samfunn i et romlig perspektiv. «Hvorfor er det slik akkurat her?» er et grunnleggende spørsmål i faget. Det å kartlegge og forstå romlige variasjoner er et viktig faglig fokus. Et annet viktig fokus er samspillet mellom mennesker og omgivelser. Geografer legger vekt på å forstå hvordan omgivelsene påvirker menneskelig aktivitet, kultur og velferd, og hvordan mennesket, på sin side, påvirker sine omgivelser. Undervisningen omfatter både samfunnsgeografiske og naturgeografiske emner. Geografifaget står i en særstilling når det kommer til å forstå utfordringer knyttet til bærekraft og tiltak for å sikre ei bærekraftig framtid. Alle FNs 17 bærekraftmål blir berørt gjennom de geografifaglige emnene i studieprogrammet. Bærekraftig utvikling er også ett av de tre tverrfaglige temaene i Kunnskapsløftet 2020, og som geografilektor har man en unik mulighet til å jobbe spesielt med dette teamet.
Lektorutdanningen består av både profesjonsfag (pedagogikk, praksis og fagdidaktikk) og fagstudier gjennom alle de fem årene studiet tar. Hensikten med dette er å sette lærerperspektivet i fokus gjennom hele studietiden, og dermed gjøre studenten spesielt godt rustet til å undervise i sine fag.
Overordnede mål for programmet
En kandidat fra NTNUs lektorutdanning skal være kjent for sin faglige styrke og integritet, sitt bidrag til elevenes kunnskapsutvikling og personlige vekst, samt sin evne til nytenking og utvikling av faginnhold, læringsmiljø og læringsmetoder. En lektor fra NTNU skal medvirke til elevens dannelse som aktiv deltaker i et demokratisk samfunn.
Lektorutdanningen i geografi kombinerer lærerutdanning med faglig fordypning i geografi. Geografi gjør deg i stand til å forstå og analysere noen av vår tids viktigste utfordringer og muligheter knyttet til urbanisering, omstilling, migrasjon, miljøtrusler og effekter av klimaendringer. Kunnskap om planlegging, forvaltning, og ulike utviklingsprosesser i samfunnet er sentralt for å håndtere disse utfordringene. Geografi er et empirinært fag hvor feltarbeid står sterkt, og det inngår feltkurs og ekskursjoner i flere av emnene.
Du får også faglig og pedagogisk trygghet til å gjøre en god jobb som lærer. Du kan undervise i samfunnsfag fra 8.–10. trinn. I videregående skole kan du undervise i fellesfaget geografi, og i programfagene samfunnsgeografi og geofag. Avhengig av hvilket fag du velger som fag 2, kvalifiserer utdanningen også til å undervise i andre fag i grunnskolen og videregående skole.
Kompetansen du får gjennom lektorutdanningen, gjør deg attraktiv også utenfor skolen. Du vil være kvalifisert for yrker hvor det kreves fagkompetanse, pedagogisk kompetanse og formidlingsevne, for eksempel innenfor ledelse og kommunikasjon. Med en lektorutdanning i geografi kan du også jobbe som geograf, med for eksempel:
Fra og med opptaket i 2022 gjelder følgende krav for å få opptak til lektorutdanning i geografi for trinn 8. - 13:
Søkere som ikke dekker kravet til minst 40 skolepoeng, kan fremdeles bli kvalifiserte med det tidligere kravet:
Karakterkravet i matematikk er oppfylt dersom søkeren har bestått ett av følgende programfag: S1, S2 R1 eller R2.
Opptakskrav til lærerutdanningen er nærmere beskrevet på Samordna opptaks nettsider www.samordnaopptak.no
I løpet av studiets fem år får studentene vurdert sine kunnskaper og ferdigheter med ulike former for eksamener og obligatoriske aktiviteter. Vurderingsformene kan være skriftlige eller muntlige, og de kan være individuelle eller samarbeidsoppgaver. Studentarbeid vurderes med bokstavkarakter (A – F), uttrykkene bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Vurderingsformene gjenspeiler læringsmålene i de enkelte emnene. Lektorutdanningen er et tverrfaglig profesjonsstudium og har derfor stor variasjon i vurderingsformene.
Profesjonsrelevant masteroppgave: Masteroppgaven skal bidra til å gjøre studenten til en bedre lærer. Masteroppgaven kan være både disiplinfaglig og/eller fagdidaktisk rettet. Studenten skal selv kunne beskrive profesjonsrelevansen. Hver student skal skrive under en masteravtale som blant annet regulerer veiledningsforholdet.
Læreryrket er et viktig og spennende yrke for deg som ønsker å kombinere din faglige interesse med arbeid med barn og ungdom. Femårig lektorutdanning i geografi er et studium der lærerutdanning (PPU) er integrert i et masterstudium. Studentene følger mye av bachelor- og masterstudiet i geografi, og får en lærerutdanning. Gjennom studiet vil du få faglig og pedagogisk trygghet til å gjøre en god lærerjobb
Utdanningen vil gi en god faglig utdanning i geografi. Sammen med en fagdidaktisk skolering kvalifiserer dette for undervisning i samfunnsfag/geografi fra 5. årstrinn i grunnskolen til og med videregående skole. I tillegg velger studentene i løpet av studiet undervisningsfag 2.
Studieprogrammet er tilrettelagt for fulltidsstudenter. Studieåret er på 10 måneder (40 uker) og er delt i to semester. Hvert semester omfatter vanligvis emner som tilsvarer totalt 30 studiepoeng (ECTS). Et emne på 7,5 studiepoeng krever omtrent fem ukers samlet arbeidsinnsats, med en gjennomsnittlig arbeidsmengde på 10 til 15 timer per uke fordelt over semesteret.
For fulltidsstudenter som tar 30 studiepoeng per semester, ligger den gjennomsnittlige arbeidsmengden på rundt 40 timer per uke. Omtrent 25 % av denne tiden er viet til undervisningsaktiviteter som forelesninger og seminarer, mens de resterende 30 timene per uke består av selvstendig arbeid eller gruppearbeid med pensum, oppgaver og eksamen.
Valg av undervisningsfag 2
Fag 2 er totalt 60 sp og tilsvarer et årsstudium. 52,5 sp av fag 2 tas i tredje og fjerde semester. De siste 7,5 studiepoengene tas i femte semester. Fag 2 velges fra listen under.
Valg av fag 2 gjøres via utdanningsplanen på Studentweb innen 1. juni i 2. semester. Enkelte av fagene har et begrenset antall plasser hvor det er satt av kvoter for lektorstudenter. Rangering for opptak til adgangsbegrensede fag/emner gjøres etter NTNUs rangeringsregler fastsatt i NTNUs opptaksforskrift.
Studentene bør tenke gjennom flere spørsmål før de skal velge fag 2:
Hvilket fag passer best til egne interesser og egenskaper?
Hvordan vil valget påvirke mulighetene i arbeidsmarkedet som lærer?
Nedenfor følger godkjente emnegrupper på 60 studiepoeng for fag 2. Utfyllende informasjon om emnene som inngår i fag 2 fremgår av emnebeskrivelsen.
Fag 2
Studentene på dette lektorprogrammet kan velge mellom disse fagene som fag 2: Nordisk, engelsk, spansk, tysk, fransk, kroppsøving og idrett, matematikk, religionsvitenskap, samfunnsfag, historie og biologi.
Les under om emnesammensetning og eventuell annen viktig informasjon for de enkelte fag 2 som kan velges:
Nordisk (norsk)
Skrivetrening på bokmål og nynorsk inngår i studiet. Alle skriftlige innleveringer inkludert eksamen i NORD1102 og NORD1108 skal skrives på bokmål, og alle skriftlige innleveringer inkludert eksamen i NORD1104 og NORD1106 skal skrives på nynorsk.
Ansvarlig fakultet: Det humanistiske fakultet
Engelsk
Det forutsettes kunnskaper og ferdigheter tilsvarende høy måloppnåelse i engelsk som programfag over to år på studiespesialisering i videregående skole.
Ansvarlig fakultet: Det humanistiske fakultet
Fremmedspråk - Spansk
Det anbefales at studentene ved opptak har kompetanse i spansk som tilsvarer kunnskapene fra nivå 2 i studiespesialiserende utdanningsprogram i den videregående skolen. Undervisningen gis i all hovedsak på spansk.
Ansvarlig fakultet: Det humanistiske fakultet
Fremmedspråk - Tysk
Det anbefales at studentene ved opptak har kompetanse i tysk som tilsvarer kunnskapene fra tysk nivå 2 i studieretning for allmenne fag/studiespesialiserende utdanningsprogram i den videregående skolen. Undervisningen gis i all hovedsak på tysk.
Ansvarlig fakultet: Det humanistiske fakultet
Fremmedspråk - Fransk
Det anbefales at studentene ved opptak har kompetanse i fransk som tilsvarer kunnskapene fra fransk nivå 2 i studiespesialiserende utdanningsprogram i den videregående skolen. Undervisningen gis i all hovedsak på fransk.
Ansvarlig fakultet: Det humanistiske fakultet
Kroppsøving og idrett (adgangsbegrenset)
Det er satt av ti plasser til lektorstudenter på emnesamling i kroppsøving og idrett som fag 2.
*Emnene IDRSA1010, IDRSA1012, IDRSA1013, IDRSA1015 og IDRSA1018 er adgangsbegrenset. Det betyr at du må melde deg opp via Studentweb til disse emnene innen 1. juni for høst-emner, og 1. desember for vår-emnene. Merk at det kan endres fra år til år hvilke emner som er adgangsbegrenset.
Ansvarlig fakultet: Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
Matematikk
Det anbefales at studentene ved opptak har samme forkunnskaper fra videregående skole som for opptak til årsstudiet i matematikk via Samordna opptak. Merk at det forutsettes programmeringskompetanse (f.eks. IT grunnkurs) som ikke inngår i emnesamlingen i matematikk.
Ansvarlig fakultet: Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk
Religionsvitenskap
Ansvarlig fakultet: Det humanistiske fakultet
Samfunnsfag
Statsvitenskap emnesamling:
Sosiologi emnesamling:
Ansvarlig fakultet: Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
Historie årsstudium
Ansvarlig fakultet: Det humanistiske fakultet
Biologi (adgangsbegrenset)
* Emnet KJ1004 Generell kjemi (7,5 sp), eller tilsvarende, er et forkunnskapskrav i BI1001. **Studentene må bestå HMS-kurset HMS0001 i samme semester som de tar KJ1004.***KJ1004 og BI1001 har studierettskrav, og studenter fra lektor i geografi har tilgang til emnene. ****BI1001 og BI1002 er adgangsbegrenset. Det betyr at du må melde deg opp via Studentweb til emnet innen 1. desember. Merk at det kan endres fra år til år hvilke emner som er adgangsbegrenset.
For å ta biologi som fag 2 anbefales det at du har samme forkunnskaper fra videregående skole som for opptak til bachelor i biologi via Samordna Opptak, og at du har biologi 1 og 2 fra videregående skole, eller selv setter deg inn i dette pensumet. Det anbefales også forkurs i kjemi som foregår i begynnelsen av august, før studiestart. Påmelding til kurs finner du på NTNU sine nettsider.
Merk: For emnet BI1001 er forkunnskapskravet bestått eksamen i KJ1004 eller tilsvarende. KJ1004 må tas i tillegg til de 60 studiepoeng i biologi som inngår i emnesamlingen. Vanligvis er fag 2 på totalt 60 sp. For de som velger biologi som fag 2 er det derfor viktig å være klar over at belastningen blir på 67,5 sp. KJ1004 blir med på vitnemålet, og erstatter GEOG1012 i studieløpet for de som velger biologi som fag 2.
I emnet BI1001 Celle- og molekylærbiologi (15 sp, vår) begynner undervisning og lab veldig tidlig. Vi anbefaler derfor å melde seg opp til undervisning i emnene allerede i desember, siden lab-grupper blir planlagt helt i begynnelsen av semesteret, gjerne før semesterstart. Ta kontakt med instituttet som har ansvar for emnet hvis du har spørsmål.
Emnene BI1006 Dyrenes struktur og funksjon (7,5 sp.) og BI1007 Plantenes struktur og funksjon (7,5 sp.) er lagt til 5. semester i utdanningsplanen og er på totalt 15 sp, ikke 7,5 slik de andre fag 2-emnene dette semesteret. Dette vil kreve ekstra arbeidsinnsats i 5. semester dersom du velger biologi.
Gjennom emnet BI1002 Faunistikk og floristikk må du påregne ekskursjoner i sommermånedene mellom 4. og 5. semester.
Ansvarlig fakultet: Fakultet for naturvitenskap
Andre samfunnsfag som fag 2?
Vi gjør spesielt oppmerksom på at faget samfunnsfag i grunnskolen er likt fordelt mellom historie, geografi og samfunnskunnskap. Vi anbefaler derfor ikke at fag 2 velges blant de to andre samfunnsfagene samfunnskunnskap og historie dersom man sikter seg inn på å undervise i grunnskolen. I videregående utdanning er dette noe annerledes, med historie og geografi som egne fag. Likevel er dette fag med begrenset undervisningstid, noe som kan skape problemer med tanke på å få full stilling i skolen. Det anbefales at studenter velger et fag med flere undervisningstimer i skolen som fag 2.
Godkjenning av annet skolerelevant fag 2:
Studenter som har tatt et annet skolerelevant fag enn de fag 2 som er listet opp her, kan søke til Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap om å få det godkjent som fag 2. Søknaden må begrunnes.
Lektorutdanningen er omfattet av skikkethetsvurdering. Det innebærer at NTNU foretar en løpende vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Skikkethetsvurderingen foretas gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen.
Skikkethetsvurderingen er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), § 12-3, og i forskrift til universitets- og høyskoleloven, kapittel 7 (skikkethetsvurderinger). Forskriften fastsetter kriteriene for vurderingen og prosedyrene ved saksbehandlingen.
Mer informasjon om skikkethetsvurdering ligger på NTNUs interne nettsider: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Skikkethetsvurdering
Studiet har en naturlig tett kobling til praksisfeltet gjennom studentens praksisperioder. Her får studentene dypt innblikk i arbeidslivet som framtidig lektor. I tillegg arrangerer Institutt for geografi og sosialantropologi fire årlige møter for alle lektorstudenter ved instituttet, der tidligere studenter holder foredrag om sin arbeidserfaring. Av disse tidligere studentene er det mange som jobber som lektorer, men vi får også besøk av mange som jobber innen andre yrker.
Også innen flere av emnene på studiet, blir personer fra arbeids- og samfunnsliv benyttet som gjesteforelesere. Målet er å vise relevansen og aktualitet i de emnene som undervises.
Samfunn og skole er alltid i endring, og rollen som lektor krever at man stadig utvikler sin egen praksis og bidrar til skolens utvikling i tråd med endrede behov og mål. I profesjonsfaget får man innsikt i sammenhenger mellom lærerprofesjonen og skolens funksjon i samfunnet. Alle lektorstudenter gjennomfører et forsknings- og utviklingsprosjekt med utgangspunkt i en relevant problemstilling i praksisfeltet. I dette arbeidet kobler studentene teori og praksis og tar i bruk utprøvingsmetoder, innsamlingsmetoder og analyseredskaper.
Lektorutdanningen har tett samarbeid med 20 skoler i Trondheimsområdet organisert i en partnerskapsmodell. Ansatte ved samarbeidsskolene er frikjøpt i en del av stillingen sin ved skolene som partnerskapsledere og praksiskoordinatorer, og det er tett, ukentlig kontakt mellom lektorutdanningen og partnerskapsskolene. Vi viser til avsnittet om «praksis» for mer informasjon rundt samhandling med arbeidsliv.
I. Overgangsordning fag 2
Hvilke fag 2 som kan velges endres fra studieåret 2024/2025. Tidligere kull følger studieplanen de er tatt opp til.
Engelsk som fag 2 for kull 2024: Ta kontakt med institutt for fremmedspråk for å avklare overgangsordning og konsekvenser av emneutskiftinger.
Overgangsordning for de på kull 2023 som velger biologi som fag 2:
I studieplan for 2024-2025 er bestått eksamen i TKJE1006 eller tilsvarende kjemi-emne innført som forkunnskapskrav til BI1001. Tidligere år var forkunnskapskravet bestått labkurs i TKJE1006, men det ikke var krav om bestått eksamen i emnet. Overgangsordningen for kull 2023 består i de må gjennomføre labkurs (inkluderer også tilhørende aktiviteter, som godkjente labrapporter samt deltagelse/godkjenning av medstudentvurdering av rapportene), og ta en prøve i både HMS og i teoretisk forståelse innenfor de lab-oppgavene de skal ta i TKJE1006. De pålegges ikke å ta eksamen i TKJE1006, og får ikke dette emnet med på vitnemålet.
II. Overgangsordninger for fag 1 - geografi:
Overgangsordninger for studenter som er tatt opp høsten 2025 eller tidligere:
Studenter som ikke har rukket å ta GEOG3008 før emnet blir avviklet kan erstatte emnet med et valgbart geografiemne på masternivå.
Overgangsordninger for studenter som er tatt opp høsten 2018 eller tidligere:
1. semester:
Mangler du et eller flere innføringsemner i geografi (GEOG1000, GEOG1001, GEOG1003, GEOG1004, GEOG1005 og GEOG1007) jamfør studieplanene du ble tatt opp til, så må du ta et av de nye emnene som erstatter disse. Se liste over faglig overlapp under. GEOG1001 Menneske og sted 2 i 6. semester utgår og erstattes av et valgfritt fordypningsemne i geografi.
6. semester:
7. semester:
GEOG1012 Geografiske informasjonssystemer (GIS) er lagt som et obligatorisk fordypningsemne i 7. semester i studieplanen som gjelder fra 2019/2020. Studenter som er tatt opp tidligere enn 2019 kan erstatte dette med et valgbart fordypningsemne i geografi på bachelor- eller masternivå.
III: Overgangsordning for profesjonsfaget:
Fra studieåret 2023/2024 er LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen (7,5 sp) erstattet av PPU1000 Pedagogikk 1 for Lektor 8-13 (7,5 sp). Fra studieåret 2019/2020 ble PPU4601 Pedagogikk 1 erstattet av områdeemnet LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen (7,5 sp). Studenter som ble tatt opp til studiet høsten 2022 eller tidligere som ikke har fullført LÆR1000 skal i stedet ta PPU1000.
Om godkjenning av PPPU4601 Pedagogikk 1 (7,5 sp): Se studieplan for studieåret 2022-2023.
Se studieplan for 2018-2019 for overgangsordninger for studenter tatt opp 2012 eller tidligere.
IV. Overgangsordning for fellesemner:
Andre ex.phil.varianter avlagt ved NTNU eller ex.phil. fra annet norsk lærested er godkjent som tilsvarende EXPH0200. For overgangsordning for ex.phil.: Se studieplan for 2023-2024 eller tidligere.
Omfanget av praksisopplæringen er på 100 arbeidsdager og er fordelt over de fire første studieårene. Studentene må ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen.
Praksisfeltet er en viktig læringsarena, og det legges vekt på å se sammenhenger mellom erfaringene studenten gjør i praksis og teoretiske perspektiver de møter i studiet. For å realisere målene i praksisopplæringen, kreves et samspill mellom praksiserfaringer, teori og analyse. Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Det er en progresjon i praksis. Opplæringen starter med gruppebasert observasjonspraksis i første studieår, og i den siste praksisperioden skal studentene ha en sammenhengende praksisperiode med særlig vekt på selvstendig opplæringsansvar.
Studentene gjennomfører undervisningspraksisen i sine to fag. Man skal ha praksisopplæring både i grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole. Studenter med fagbakgrunn fra fellesfagene i videregående skole skal normalt møte ulike studieprogrammer i løpet av praksisopplæringen. Kurs i skolens indre liv, utvikling av Min lektoridentitet, mikroundervisning og utviklingssamtaler inngår også i praksisopplæringen.
Institutt for lærerutdanning ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap har ansvaret for praksisopplæringen.
Før de går ut i praksis, må studentene signere en taushetserklæring der de bekrefter at de er kjent med og plikter å overholde taushetsplikten. Som praksisstudent stilles de samme krav til taushet om noens personlige forhold som for yrkesaktive lærere. For personale i barnehager, skoler og andre praksisinstitusjoner gjelder bestemmelsene i forvaltningslovens §13 http://lovdata.no/lov/1967-02-10/§13. De samme paragrafene gjelder for studenter.
Forkunnskapskrav i profesjonsfag- og praksisemnene:
Emnene i profesjonsfaget må tas i den rekkefølgen som er gitt i studieplanen. For å kunne gjennomføre profesjonsfaget, stilles det i tillegg krav til avlagte studiepoeng (sp) i fag 1 og fag 2.
3. semester: Forkunnskapskrav for PPU4602 Pedagogikk 2 for Lektor 8-13 og for PPU4612 Praksis 2:
5. semester: Forkunnskapskrav for PPU46XX Fagdidaktikk 1 i begge fag, og for PPU4613 Praksis 3:
8. semester: Forkunnskapskrav for PPU46XX Fagdidaktikk 2 i begge fag, for PPU4603 Pedagogikk 3 for Lektor 8-13, og for PPU4614 Praksis 4:
Innpassing av emner/fag gjøres i henhold til universitets- og høgskoleloven. Siden femårig lektorutdanning er et helhetlig profesjonsstudium og det er begrenset antall praksisplasser, er man imidlertid ikke garantert å få tilsvarende reduksjon i lengden på studiet. Det betyr at den totale studietiden kan bli fem år, på tross av at man har fått faglig fritak for emner/fag som er fullført før opptak.
Undervisning i enkelte av de valgfrie emnene gis bare dersom det er et tilstrekkelig antall oppmeldte studenter. Oversikt over hvilke emner som ikke tilbys grunnet mangel på undervisningsressurser vil bli tilgjengelig senest 10. januar i vårsemesteret og 10. august i høstsemesteret. Du finner oppdatert informasjon her: www.ntnu.no/geografi/studentinformasjon
Den femårige lektorutdanningen i geografi utgjør til sammen 300 studiepoeng. Studieprogrammet er lagt opp som et heltidsstudium og gjennomføres normalt i løpet av ti semester fordelt over fem år. Studiet består av:
*For studenter som velger biologi som fag 2 vil GEOG1012 bli erstattet av kjemi-emnet KJ1004.
Følgende emner kan etter avtale med Institutt for geografi inngå som valgbare fordypningsemner i geografi:
Profesjonsfaget skal særlig ivareta sammenhengen mellom pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. I profesjonsfaget inngår samfunnsvitenskapelig forskningsmetode og vitenskapsteoretiske problemstillinger i utdanningsforskning. Faget danner den lærerfaglige plattformen i utdanningen, er praktisk rettet, er et verdi- og dannelsesfag og gir studentene en felles identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse om elevenes utvikling og læring. Profesjonsetiske perspektiver vil være gjennomgående i faget.
Femårig lektorutdanning er et helhetlig profesjonsstudium som setter fokus på læreryrket gjennom hele utdanningen. Studiet er derfor fast programmert med mindre valgfrihet enn for mange andre studier. Profesjonsfaget og praksis er bundet til visse semester, og permisjoner eller andre forhold som gjør at dette forskyves, kan føre til forlengelse av studietiden.
Godkjenning av emner/fag gjøres i henhold til universitets- og høgskoleloven. Siden femårig lektorutdanning er et helhetlig profesjonsstudium og det er begrenset antall praksisplasser, er man imidlertid ikke garantert å få tilsvarende reduksjon i lengden på studiet. Det betyr at den totale studietiden kan bli fem år, på tross av at man har fått faglig fritak for emner/fag som er fullført før opptak.
Studentene har mulighet til å velge om de skal jobbe med masteroppgaven i 9. og 10. semester, eller kun i 10. semester. Hvis masteroppgaven skal flyttes i sin helhet til 10. semester, må studentene ta kontakt med studieveileder slik at utdanningsplanen kan oppdateres.
Overgangsordninger
Overgangsordninger for studenter som er tatt opp høsten 2018 eller tidligere:
I. Overgangsordninger for fag 1 - geografi:
1. semester:
Mangler du et eller flere innføringsemner i geografi (GEOG1000, GEOG1001, GEOG1003, GEOG1004, GEOG1005 og GEOG1007) jamfør studieplanene du ble tatt opp til, så må du ta et av de nye emnene som erstatter disse. Se liste over faglig overlapp under. GEOG1001 Menneske og sted 2 i 6. semester utgår og erstattes av et valgfritt fordypningsemne i geografi.
6. semester:
7. semester:
GEOG1012 Geografiske informasjonssystemer (GIS) er lagt som et obligatorisk fordypningsemne i 7 semester i studieplanen som gjelder fra 2019/2020. Studenter som er tatt opp tidligere enn 2019 kan erstatte dette med et valgbart fordypningsemne i geografi på bachelor- eller masternivå.
Endringer før 2015/2016:
Det ble opprettet to obligatoriske emner i 7. semester studieåret 2015/2016: GEOG3007 Fagfilosofi, teorier og begreper (7,5 sp) og GEOG3008 Geografi i praksis – felt og forskningsdesign (7,5 sp).
Følgende to obligatoriske emner ble lagt ned: GEOG3001 Fagfilosofi, teorier og begreper (15 sp) og GEOG3003 Methodology and the Research Process (7,5 sp)
Overgangsordning for lektorstudenter i geografi med opptak høsten 2014 eller tidligere:
II: Overgangsordning for profesjonsfaget:
Fra studieåret 2019/2020 erstattes PPU4601 Pedagogikk 1 av områdeemnet LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen (7,5 sp). Studenter tatt opp til studiet høsten 2018 eller tidligere som ikke har fullført PPU4601 skal i stedet ta LÆR1000.
PPU4601 Pedagogikk 1:
Overgangsordning for 5-årig lektorutdanning med opptak høsten 2012 eller tidligere, etter rammeplan av 2003:
Høsten 2013 ble forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8–13 innført. Studenter som startet på 5-årig lektorutdanning høsten 2012 eller tidligere skal imidlertid fullføre lektorutdanningen med PPU-del etter rammeplan av 2003. Under følger en oversikt som viser hva som var siste mulighet til å følge undervisning og avlegge eksamen i disse emnene. Studenter som ikke har bestått PPU-delen av studiet innen de angitte fristene, må fullføre utdanningen sin i henhold til den nye rammeplanen. Dette vil kunne medføre at allerede avlagte emner ikke godkjennes og at deler av utdanningen dermed må tas på nytt.
Om innpassing/godkjenning av PPU4000 Examen paedagogicum (7,5 sp): Se studieplan for studieåret 2018-2019.
III. Overgangsordning for fellesemner:
Ex.phil. får ny kode EXPH0200 fra og med studieåret 2019-2020. Andre ex.phil.varianter avlagt ved NTNU eller ex.phil. fra annet norsk lærested er godkjent som tilsvarende EXPH0200.
Det er mulig å ta deler av lektorutdanningen i geografi i utlandet. Et delstudium i utlandet vil gi stor lærings- og modningsverdi i form av språkferdighetstrening og kulturerfaring. Men et utenlandsopphold krever en del planlegging, og det er derfor viktig at man tar kontakt med en studieveileder i god tid før oppholdet. Søknad om delstudier i utlandet må forhåndsgodkjennes innen gitte frister.
For studenter som ønsker å ta deler av studiet i utlandet er 7. eller 9. semester tilrettelagt for utenlandsopphold. De som ønsker et utenlandsopphold som del av sitt fag 2, kan velge å ta 3. og/eller 4. semester i utlandet. NTNU har samarbeidsavtaler om studentutveksling med en lang rekke universiteter i verden. Eksempel på universitet som egner seg for utveksling er Utrecht University (Nederland).
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Slik Lektorutdanning i geografi for trinn 8-13 er bygd opp for kullet som startet høsten 2026, registrert av lærestedet i FS. Semesteret er det lærestedet har satt på hvert emne; der det mangler, brukes året fra gruppenavnet og emnets eksamenstermin, og der ingen av delene finnes, står det.
Gjør et valg
Gjelder fra 1. semester (1. studieår)
Valget avgjør hvilke emner du tar videre. Lærestedets tekst: «Obligatoriske og valgbare emner i geografi».
1. semester
Høst · 1. studieår
2 obligatoriske7,5 sp obligatorisk
Gjør et valg
Gjelder fra 3. semester (2. studieår)
Valget avgjør hvilke emner du tar videre. Lærestedets tekst: «Valg av undervisningsfag 2 i lektorutdanningen».
3. semester
Høst · 2. studieår
2 obligatoriske7,5 sp obligatorisk
5. semester
Høst · 3. studieår
2 obligatoriske7,5 sp obligatorisk
6. semester
Vår · 3. studieår
1 obligatoriskt7,5 sp obligatorisk
8. semester
Vår · 4. studieår
3 obligatoriske22,5 sp obligatorisk
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva folk med denne utdanningen (lektorutdanning for 8.–13. trinn) jobber som i dag – åpne data fra utdanning.no (SSB).
Slik blir du:Lærer →Lektor →Geograf →
Antall personer med utdanningen i hvert yrke (SSB via utdanning.no). Samme utdanning kan lede til flere yrker enn de som vises her.
← Alle studier ved NTNUSammenlign Lektorutdanning i geografi for trinn 8-13 med andre studier →