Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn- master

Vil du bli en ressursperson for barn og unge?

Som student i grunnskolelærerutdanningen for 5. –10. trinn får du muligheten til å fordype deg i undervisningsfagene. I møte med elevene vil du oppdage deres ulike kompetanser, og du får mulighet til å skape opplevelse av mestring hos elevene.

Som grunnskolelærer for 5.–10. trinn skal du ha god innsikt i flere undervisningsfag, og gjennom dette studiet får du undervisningskompetanse i to eller tre undervisningsfag. NTNU er blant dem som tilbyr flest fag som grunnskolelærerstudentene kan velge mellom.

Praksis i skolen er en viktig del av utdanningen. Praksisen skjer ved ulike grunnskoler, og du har også muligheter for praksisopphold i utlandet.

Læreren er en rollemodell, leder og veileder. Du får stort ansvar og muligheten til å inspirere mange ulike mennesker.

Studiet kvalifiserer deg for undervisningsstillinger i skolens 5.–10. trinn. Du kan også jobbe i andre stillinger relatert til skole, undervisning og opplæring. I tillegg kan grunnskolelærere jobbe med blant annet skoleadministrasjon, informasjonsarbeid og fagpolitisk arbeid.

Grunnskolelærerutdanningen ved NTNU holder til på en moderne campus, med mange spesialrom, sentralt i Trondheim by.

Studiet er omfattet av forskrift om opptak til høyere utdanning (FOR-2007-01-31-173, opptaksforskriften). Opptakskrav er gitt i opptaksforskriften § 4-7. Opptakskravet til grunnskolelærerutdanning er

• generell studiekompetanse
• enten minimum 35 skolepoeng, 3 i norsk og 4 i matematikk
• eller minimum 40 skolepoeng, 3 i norsk og 3 i matematikk

Karakterkravet i matematikk gjelder ikke om du har bestått matematikk på høyere nivå.

Det betyr at du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

Rangering skjer på bakgrunn av konkurransepoeng, jf. opptaksforskriften kapittel 7.

Gjennom studieforløpet møter studentene ulike vurderingsformer, og både bokstavkarakterer (A-F) og uttrykkene bestått/ikke bestått benyttes. Vurderingsordning i det enkelte emne fremgår av den enkelte emnebeskrivelse.

Praksis vurderes med uttrykkene bestått/ikke bestått.

FoU-oppgaven i tredje studieår vurderes med uttrykkene bestått/ikke bestått. FoU-oppgaven leveres individuelt eller som et fellesdokument. Hvis oppgaven leveres som fellesarbeid skal studentene signere en samarbeidsavtale og legge ved en en samarbeidsbeskrivelse ved innlevering av FoU-oppgaven.

Masteroppgaven leveres individuelt eller som et fellesarbeid for to studenter. Hvis oppgaven leveres som fellesarbeid skal studentene signere en samarbeidsavtale og legge ved en samarbeidsbeskrivelse ved innlevering av masteroppgaven. Når masteroppgaven leveres som et fellesarbeid, gis det normalt en felles karakter på oppgaven. I sjeldne tilfeller kan det likevel være aktuelt å vurdere kandidatene ulikt.

Departementet kan bestemme at det skal avholdes nasjonale obligatoriske deleksamener, og at resultatet skal føres på vitnemålet, jf forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (ikrafttredelse 01.08.2025). Studentene kan pålegges nasjonale deleksamener etter bestemmelse fra departementet. Slike eksamener kan komme i tillegg til eksamener beskrevet i emnebeskrivelser tilhørende studieplanen. For aktuelle eksamener gjelder de føringer som settes av departementet eller av organ etter fullmakt fra departementet.

​Programmet tilhører studieområdet lærer- og lektorutdanning. Områdeemnet LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen (7,5 studiepoeng) er et felles obligatorisk emne for studieprogrammene i dette studieområdet ved NTNU. ​​​

Norsk sidemål

Studenter som ikke velger norsk som et av sine studiefag kan pålegges å gjennomføre opplæring i norsk sidemål tilsvarende inntil 12 undervisningstimer med tilhørende arbeidskrav.

Kandidaten

• kan undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre
• kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner
• kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse
• kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser
• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling
• kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter
• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning
• kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser.

• Valg av fag A skjer i studiets første semester (høstsemesteret 1. studieår).
• Valg av fag B skjer i studiets fjerde semester (vårsemesteret 2. studieår).
• Fordypningsvalg skjer i studiets fjerde semester (vårsemesteret 2. studieår).
• Valg av studieretning skjer i studiets fjerde semester (vårsemesteret 2. studieår).
• Gjelder studenter med opptak til masterstudieretning sosialpedagogikk og spesialpedagogikk: Valg av ytterligere fordypning skjer i studiets fjerde semester (vårsemester 2. studieår)..

Kandidaten

• kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling
• kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet
• behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen.

I vårsemesteret 3. studieår er det lagt til rette for mulig praksis i utlandet gjennom inngåtte samarbeidsavtaler med grunnskoler i ulike land.

I høstsemesteret 3. studieår og vårsemesteret 4. studieår er det i studiemodellen lagt til rette for utveksling til utlandet.

Nærmere informasjon om praksisopphold og utvekslingstilbud i utlandet finnes på institusjonens nettsider. Det vises til NTNUs prosedyre for forhåndsgodkjenning av utenlandsstudier på NTNUs nettside: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Forh%C3%A5ndsgodkjenning+av+fagplan+ved+utenlandsopphold

Kandidaten

• har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk/spesialpedagogikk
• har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven)
• har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori, samt vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, og om overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring
• har inngående kunnskap om videreutvikling av grunnleggende ferdigheter, vurderings- og prøvesystemer, klasseledelse og vurdering av elevers læring og hva som fremmer læring i fagene
• har inngående kunnskap om læringsteori og barn og unges utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldende lovverk og barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.

Det benyttes et vidt spekter av arbeids- og læringsformer i studiet, noe som kommer til uttrykk i de enkelte emnebeskrivelsene som hører inn under studieprogrammet.

Blant læringsformene benyttes obligatoriske arbeidskrav, som vurderes som godkjent/ikke godkjent. Eventuelle obligatoriske arbeidskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før en kan framstille seg til eksamen. Kandidater som står i fare for å bli nektet å gå opp til eksamen pga. manglende arbeidskrav, skal varsles om dette, jf. gjeldende studieforskrift ved NTNU.

I tredje studieår skal studentene skrive en FoU-oppgave. Denne er lagt til de enkelte undervisningsfag. Oppgaven skal være profesjonsrettet.

I femte studieår gjennomfører studentene masteroppgaven. Arbeidet med masteroppgaven er en prosess over tid. Det skal være obligatoriske aktiviteter tilknyttet masteroppgaven, blant annet for å sikre selvstendighet og progresjon (f.eks. oppmøte, presentasjoner, innleveringer, og veiledning).

Tuberkuloseundersøking

Studenter som har hatt utenlandsopphold på tre måneder eller mer siste tre år i land utenfor Vest­-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan, må fremvise negativ tuberkulosetest. Denne leveres ved studiestart.

Samarbeidet med skoler og praksisfeltet spiller en nøkkelrolle i utdanningen.

Universiteter og skoler arbeider sammen for å sikre at praksiserfaringene skal være relevante for alle parter. Praksis har egne målbeskrivelser. I tillegg kan universitetsskoler, som representerer et partnerskap mellom universiteter og utvalgte skoler, fungere som modellsenter for undervisningsinnovasjon og annen undervisningsrelevant forskning.

Bærekraft går igjen i mange ledd i vår utdanning, og er knyttet til den generelle kvalitetsutviklingen av studieprogrammet og også spesifikt i mange fag.

Kravet om politiattest er hjemlet i universitets- og høyskoleloven § 12-2 etter politiregisterloven § 39 (barneomsorgsattest). Søkere skal legge frem politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd i forbindelse med opptak.

Søkere som får tilsagn om plass og som har merknad på politiattesten som er relevant for opptak, må sende politiattesten til NTNU innen tre uker. Søkere som får tilsagn om plass og som ikke har merknad på politiattesten som er relevant for vedkommende utdanning, skal legge frem politi attest senest tre uker etter at tilsagn om studieplass er gitt. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Det er svært viktig at disse fristene overholdes.

Se nærmere informasjon om politiattest på NTNUs nettsider: https://www.ntnu.no/studier/opptak/politiattest

Praksis er organisert i særskilte emner, med egne læringsutbyttebeskrivelser. Hvert praksisemne har et hovedtema. Universitetet og praksisskolene er to ulike, men likeverdige læringsarenaer i grunnskolelærerutdanninga. Det skal være en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i undervisningen på campus og i praksisopplæringen. Fagene i utdanningen skal integrere praksis som en naturlig del av undervisningen.

Praksis i grunnskolelærerutdanninga er veiledet, vurdert og variert. Praksislærer, faglærere ved campus og rektor på praksisskolen har et felles ansvar for veiledningen og vurderingen av studenter i praksis. 1., 2., og 3. studieår har hver sine praksisemner. For 4. og 5.studieår er det et felles praksisemne. Veiledning og vurderingen i praksis skal støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student, og skal ta utgangspunkt i de ulike praksisemnene.

Praksis vurderes som bestått/ikke bestått ved slutten av hvert praksisemne. Den formelle vurderingen av alle studenter i praksis foregår gjennom midtveisvurdering og sluttvurdering. Hvis det underveis er tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal midtveisvurderingen av studenten gjennomføres skriftlig og inneholde utviklingspunkt basert på praksisemnets læringsutbyttebeskrivelse. Det skal tydelig fremkomme hvilke krav som må oppfylles for at studenten kan bestå praksisemnet. Om studenten etter midtveisvurderingen viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om dette ikke ble varslet i midtveisvurderingen.

Sluttvurderingen foretas av praksislærer ved praksisskolen og faglærer ved lærerutdanningen i henhold til emnebeskrivelsen og i tråd med forskrift om studier ved NTNU § 5-10 (5).

Praksisopplæringen foregår i grunnskolens 5.-10. trinn og skal gi et variert erfaringsgrunnlag. Omfanget av praksisopplæringen er minst 110 dager over fem studieår: minimum 80 dager i løpet av de tre første studieårene, og minimum 30 dager i løpet av de to siste studieårene. I tillegg kommer fem dager observasjonspraksis i første studieår. All praksis er obligatorisk.

Det er progresjon i praksisopplæringen, og den er tilpasset studentenes fagvalg (Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 og Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn). Praksis gjennomføres i hovedsak i grupper med fire studenter på skoler som NTNU har avtale med.

Fritaksbestemmelser

Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, kan gi grunnlag for fritak, jf. § 3-5 i lov om universiteter og høyskoler.Utdanning som kan gi grunnlag for godkjenning, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fag som tilbys i grunnskolelærerutdanningen. Institusjonene må sikre at rammeplanens krav om fagdidaktikk og praksis er ivaretatt i kandidatens samlede sluttkompetanse.

For studenter som ikke velger norsk som ett av sine fag, kan det gis fritak for vurdering i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. Tilsvarende fritak gjelder også for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. For studenter som har norsk i fagkretsen, er det ingen fritaksbestemmelser fra målformene. (Jf. §6 (2)Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 5-10 trinn)

Fritak skal føres på vitnemålet.

Fritak for eller innpassing av emner fra allmennlærerutdanningen og den 4-årige grunnskolelærerutdanningen

Fritak for eller innpassing av emner fra allmennlærerutdanningen eller den 4-årige grunnskolelærerutdanningen i den 5-årige grunnskolelærerutdanningen gjøres ut fra individuell vurdering (jfr. § 3-5 i lov om universiteter og høyskole).

Kravet om min. 110 dagers praksis og føringene knyttet til denne og aktuell grunnskolelærerutdanning må imidlertid innfris (jfr.§ 3 i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og Nasjonale retningslinjer)

Utdanningen er satt sammen av følgende elementer:

• Pedagogikk og elevkunnskap: 60 studiepoeng
• Norsk: 60 studiepoeng eller matematikk: 60 studiepoeng
• Fag A: minimum 30 studiepoeng
• Fag B: minimum 30 studiepoeng
• Fordypningsfag: 30 studiepoeng (fordypning i enten fag A eller fag B)
• Masterfag: 90 studiepoeng (norsk eller matematikk eller fag A eller fag B)
• 110 dager praksis

Grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinns obligatoriske deler består av pedagogikk og elevkunnskap på 60 studiepoeng fordelt på fire emner, hvor 30 studiepoeng er lagt til 1.-2. studieår og de siste 30 studiepoeng ligger i studiets 4. studieår. Utdanningen skal normalt bestå av totalt 3 undervisningsfag. Studentene velger mellom matematikk og norsk ved opptak til studieprogrammet. Et undervisningsfag kan erstattes av et skolerelevant fag. Vitenskapsteori og metode skal være en integrert del av studiet både på syklus 1 og syklus 2.

Fjerde og femte studieår består av 30 studiepoeng pedagogikk og elevkunnskap uansett valgt studieretning. For studieretninger med master i undervisningsfag består 4. og 5. studieår, i tillegg, av 90 studiepoeng i det aktuelle undervisningsfaget (masterfaget). For studieretningene med master i spesialpedagogikk eller sosialpedagogikk består 4. og 5. studieår av 30 studiepoeng undervisningsfag og 60 studiepoeng fordypningsemner innen henholdsvis spesialpedagogikk eller sosialpedagogikk (masterfaget). I masterfaget inngår vitenskapsteori og forskningsmetode og masteroppgave. Masteroppgaven utgjør 30 studiepoeng.

Det vises til studiemodellen under studiets oppbygning på ntnu.no.Som fag A har studenten anledning til å velge mellom de fag som tilbys som masterstudieretning, med unntak for master i spesialpedagogikk og master i sosialpedagogikk.

Som fag B har studenten anledning til å velge mellom et utvalg av undervisningsfag og skolerelevante fag. Studenter som velger studieretning master i spesialpedagogikk eller master i sosialpedagogikk, må ha 30 studiepoeng i henholdsvis spesialpedagogikk eller sosialpedagogikk som sitt fag B. Se lista Emnetilbud under for en oversikt over hvilke fag A og fag B som kan velges.

FORBEHOLD OM ENDRINGER I EMNETILBUD

Det tas forbehold om endringer i utvalget av valgfag og om oppstart av den enkelte studieretning for det enkelte studentkull med grunnlag i antall interesserte studenter og øvrige forhold. Studentkapasiteten til den enkelte masterstudieretning og det enkelte valgfag kan variere for de enkelte studieår. Dersom det for den enkelte masterstudieretning eller det enkelte valgfag er flere interesserte studenter enn kapasiteten tillater, vil det foretas en rangering av søkerne.

RANGERING FOR TILGANG TIL VALGEMNER

• Ved valg av fag A rangeres søkerne på grunnlag av konkurransepoengsummen ved opptaket til studieprogrammet. 50 % av plassene på et fag vil gå til studenter i førstegangsvitnemålskvoten og 50 % av plassene vil gå til studenter i ordinær kvote. Hvis ikke alle plassene i en kvote blir fylt opp, kan resten av plassene overføres til den andre kvoten. Ved eventuell likhet, vil avgjørelsen være basert på loddtrekning.
• Ved valg av masterstudieretning rangeres søkerne på grunnlag av oppnådde karakterer fra de foregående semestrene i grunnskolelærerutdanningen. Ved eventuell likhet, vil avgjørelsen være basert på loddtrekning.
• Ved valg av fag B rangeres søkerne på grunnlag av oppnådde karakterer i de foregående semestrene i grunnskolelærerutdanningen. Ved eventuell likhet, vil avgjørelsen være basert på loddtrekning.
• Ved valg av fordypning (6. semester) rangeres søkerne på grunnlag av oppnådde karakterer i de foregående semestrene i grunnskolelærerutdanningen. Ved eventuell likhet, vil avgjørelsen være basert på loddtrekning.
• Gjelder studenter med opptak til masterstudieretning sosialpedagogikk og spesialpedagogikk: Ved valg av ytterligere fordypning 4. studieår (7. og 8. semester) rangeres søkerne på grunnlag av karakterer i de foregående semestrene i grunnskolelærerutdanningen. Ved eventuell likhet, vil avgjørelsen være basert på loddtrekning.

Krav til progresjon i studiet fremgår av forkunnskapskravet i de enkelte emner. Det vises også til anbefalt forkunnskap som beskrevet for det enkelte emne.

PROGRESJON I VITENSKAPSTEORI- OG FORSKNINGSMETODE

Progresjonen i vitenskapsteori og forskningsmetode ivaretas på følgende måte:

• Progresjonen i vitenskapsteori og forskningsmetode ivaretas gjennom at grunnleggende perspektiver introduseres i syklus 1. Fagspesifikke tilnærminger kommer i tillegg og bør tilpasses den overordnede progresjonen. På syklus 2 skal metodeundervisningen knyttes til masterfaget. Kritisk og konstruktiv bruk av generativ kunstig intelligens (KI) og NTNUs regler for dette skal inngå som en del av metodeopplæringen.
• Forsknings- og yrkesetikk og innføring i relevante metoder for datainnsamling, -bearbeiding og -analyse vektlegges i forbindelse med praksisperioder og praksisrelaterte oppgaver, og utdypes i arbeid med for eksempel FoU- og masteroppgaven.

ARBID MED PROFESJONSRETTET TVERRFAGLIGHET

Arbeid med tverrfaglige tema i profesjonsutdanningen ivaretas ved at studentene deltar på inntil to tverrfaglige profesjonsdager i hvert semester.

Grunnleggende perspektiver i vitenskapsteori og metode kan inngå som tema på tverrfaglige profesjonsdager. Tverrfaglighet kan også gjelde begynneropplæring, tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter og kompetanser, samiske emner, det flerkulturelle og flerspråklige aspektet, profesjonsetikk og kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge.

Arbeid med tverrfaglige kan også innebære arbeid med de tverrfaglige tema som spesifiseres i LK2020 slik som folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.

Studentene skal i løpet av 1. studieår gjennomgå grunnleggende opplæring i kritisk og konstruktiv bruk av generativ kunstig intelligens og hvilke regler som gjelder for dette ved NTNU.

Obligatoriske aktiviteter og vurdering i tverrfaglige tema knyttes til eksisterende emner eller praksis.

KRAV TIL FAG OG FAGKOMBINASJONER

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 sier følgende om oppbygging av studiet og sammensetning av fag i utdanningen:

1.-3. studieår:

• minst fem dager observasjonspraksis
• minst 80 dager praksis, veiledet og vurdert
• pedagogikk og elevkunnskap, 30 studiepoeng
• fag I (masterfaget), minst 60 studiepoeng
• fag II (undervisningsfag), minst 60 studiepoeng
• fag III (nytt undervisningsfag, skolerelevant fag eller fordypning i undervisningsfag), 30 eller 60 studiepoeng.

I vårsemesteret 3. studieår skriver studentene FoU-oppgave. FoU-oppgaven organiseres på to måter, enten som eneste vurdering i et emne på 15 studiepoeng eller som én av to delvurderinger i et emne på 30 studiepoeng. Dersom FoU-oppgaven inngår i et emne på 30 studiepoeng, vil denne teknisk sett telle med 0 % (derav denne vektingen i emnebeskrivelsene), men den utgjør i reell arbeidsbelastning om lag 15 studiepoeng.

Fag I (masterfaget) kan være:

• undervisningsfag, 60 studiepoeng, eller
• profesjonsrettet pedagogikk (ved NTNU sosialpedagogikk) eller spesialpedagogikk, 30 studiepoeng, som sammen med pedagogikk og elevkunnskap utgjør 60 studiepoeng i 1.-3. år.

Fag III kan være:

• undervisningsfag eller et skolerelevant fag, 30 studiepoeng,
• hvis masterfaget er undervisningsfag
• nytt undervisningsfag, 60 studiepoeng,
• hvis masterfaget er profesjonsrettet pedagogikk eller spesialpedagogikk.

Alle studenter skal ha minst 60 studiepoeng i to undervisningsfag.

4.-5. studieår:

• minst 30 dager praksis i grunnskolen, veiledet og vurdert
• pedagogikk og elevkunnskap, 30 studiepoeng
• fag I (undervisningsfag som masterfag), 90 studiepoeng, eller
• fag I (sosialpedagogikk eller spesialpedagogikk som masterfag), 60 studiepoeng, og fag II eller III, 30 studiepoeng, som bygger på 60 studiepoeng i 1.-3. år.

Alle studenter som tar grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn ved NTNU skal ha minst 60 studiepoeng i matematikk eller norsk.

Utdanningen skal omfatte to til tre undervisningsfag. Alle undervisningsfagene skal være profesjonsrettede lærerutdanningsfag, omfatte fagdidaktikk og svare til et skolefag i gjeldende læreplan for grunnskolen.

Studieretninger

Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn består av følgende valgbare studieretninger:

• Studieretning master i norsk
• Studieretning master i matematikk
• Studieretning master i engelsk
• Studieretning master i naturfag
• Studieretning master i samfunnsfag
• Studieretning master i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk)
• Studieretning master i kroppsøving
• Studieretning master i musikk
• Studieretning master i kunst og håndverk
• Studieretning master i spesialpedagogikk
• Studieretning master i sosialpedagogikk
• Studieretning master i tegnspråk (samarbeid med OsloMet)

Valg av studieretning skjer i studiets fjerde semester (vårsemesteret 2. studieår).

Det tas forbehold om endringer i utvalget av valgbare emner og om oppstart av den enkelte studieretning for det enkelte studentkull med grunnlag i antall interesserte studenter og øvrige forhold. Studentkapasiteten til den enkelte masterstudieretning kan variere for de enkelte studieår. Dersom det for den enkelte masterstudieretning er flere interesserte studenter enn kapasiteten tillater, vil det foretas en rangering av søkerne. Dette er omtalt under informasjon om studiemodell i denne studieplanen.

Studieretning master i norsk

Norsk er et sammensatt og mangfoldig språk-, kultur- og litteraturfag og en praksisarena for kvalifisert arbeid med språk og tekster - i ulike sjangere og modaliteter, fra fortid og samtid. Faget legger grunnlaget for kulturforståelse, danning og kritisk tenkning, særlig gjennom innsikt i hvordan språk og tekster former og blir formet av kulturelle fellesskap. Studentene vil få over-sikt over norskfaget og norskdidaktikken i historisk og samtidig perspektiv, med vekt på fagets kultur- og danningsdimensjoner, språk og tekst i endring, språklig mangfold og flerspråklighet. Innsikt i teori og forskning som belyser elevers videre utvikling av literacy-kompetanse, vil danne grunnlag for analyser av relevant opplæring, og ruste studentene til å initiere og bidra til faglig innovasjon og utvikling på mellom- og ungdomstrinnet. Studiet vil vektlegge både språk-læring, grammatikk og språkdidaktikk og litteraturteori, litteratursyn og litteraturdidaktikk. Studentene vil lese og analysere sakprosa og skjønnlitteratur fra nåtid og fortid. Litteratur for unge og voksne og arbeid med barn og unges muntlige og skriftlige tekster vil stå sentralt. Studentene vil også arbeide med estetiske og kreative prosesser i den videre lese- og skriveopplæringa.

Studieretning master i matematikk

Matematikklærere skal legge til rette for matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Studiet er erfaringsbasert og forskningsbasert, det innebærer solid tilknytning til praksis. Matematikklærere må kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver som fremmer alle elevers matematiske kompetanse, kreativitet og positive holdning til matematikk. Som framtidig matematikklærer skal studenten selv arbeide utforskende og kreativt med faget.

Dette er studieretningen for deg som ønsker å bli en ressursperson i matematikkfaget på mellom- og ungdomstrinnet. Hovedformålet med dette studiet er å utdanne lærere for grunnskolens trinn 5.-10. med solid kompetanse i matematikk og matematikkdidaktikk. Gjennom arbeid med ulike fagemner som er viktige som grunnlag for å undervise matematikk på 5.-10. trinn vil studentene utvikle gode kunnskaper i matematikk både som vitenskapsfag og som skolefag.

Studieretning master i engelsk

Engelsk har en unik stilling som verdensspråk og gir oss anledning til å delta i det globale fellesskapet. Vi trenger engelsk i utdanning, arbeidsliv og fritid og for å utvikle mellommenneskelig kommunikasjon og forståelse i en verden i stadig endring. Engelsklærerens hovedoppgave er derfor å utvikle både sin egen og elevenes språklige, kommunikative, og interkulturelle kompetanse.

Engelsk er et språk-, kultur-, og litteraturfag. Engelsklærere skal legge til rette for engelskundervisning i tråd med relevant forsknings- og utviklingsarbeid og gjeldende læreplan. Engelsklærerne må være trygge språkmodeller i klasserommet og ha innsikt i egne læringsstrategier. De må kunne lede læringsarbeidet i faget til beste for en mangfoldig elevgruppe, fra elevene starter som nybegynnere til de blir mer selvstendige språkbrukere i løpet av barnetrinnet.

Studieretning master i naturfag

Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært og er en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon. Naturfaget skal legge grunnlag for å se naturvitenskapens verdensbilde som et kulturprodukt, der observasjoner, eksperimenter, drøftinger og teorier gradvis endrer vår erkjennelse. Naturfaget i lærerutdanningen skal gi faglig og fagdidaktisk grunnlag for å undervise i naturfag på grunnskolen. Studiet er erfaringsbasert og forskningsbasert, og det innebærer solid tilknytning til praksis. Som framtidige naturfaglærere skal studentene utvikle bevissthet og kunnskap om hva de sentrale ideene i og om naturvitenskap er, og hvordan de gradvis kan bygge forståelse om disse ideene hos elever.

Grunnskolelæreren skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer i planlegging av undervisning og bruke nære og lokale læringsarenaer på en slik måte at fagstoffet konkretiseres og støtter utviklingen av det naturfaglige språket. Studentene skal kunne tilrettelegge for undervisning som stimulerer til undring og refleksjon og som fremmer positiv holdning til faget.

Studieretning master i samfunnsfag

Samfunnsfaget har både samfunnsbyggende og samfunnskritiske ambisjoner. Studier av samfunn skal hjelpe menneskene til å finne fotfeste og å orientere seg i verden, i det nære, i det fjernere og globale, i fortid, i nåtid og i fremtid. Gjennom å tilegne seg kunnskap og myndiggjøring skal studentene utvikle sin evne til kritisk refleksjon, resonnement og argumentasjon, og utvikle verdier og holdninger som mangfoldige og demokratiske samfunn trenger. Gjennom ulike læringsstrategier skal studenten utvikle en kunnskapsbasert lærerrolle som kan fremme elevenes interesse for faget. Studenten skal kunne legge til rette for deltagende og handlingsorientert læring. Studenten skal tilegne seg kompetanse i å utforske, skape, kommunisere, samhandle og delta og å lede læringsprosesser som introduserer elevene for samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Studenten skal også utvikle kompetanse i bruk av ulike typer kilder og forståelse for hva kildekritikk har å si for kritisk tenking.

Studieretning master i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk)

Studiefaget består av fire hovedområder: Fagdidaktikk, kristendomskunnskap, religions- og livssynskunnskap, etikk og filosofi. Fagdidaktiske perspektiv inngår også i alle hovedområdene, og etikk og filosofi er samtidig tverrgående. KRLE-lærerne skal kunne legge til rette for undervisning i tråd med ulike typer relevant kunnskap og læreplanen i grunnskolefaget. Undervisningen skal presentere religioner og livssyn saklig og med respekt for deres egenart, men også med kritiske perspektiv.

Studenten skal utvikle vurderings- og handlingskompetansene for møtet med elever på trinn 5-10 i skolen. Faget skal stimulere til refleksjon over fagstoffet og egne livstolkninger og være kulturåpnende. Det skal i særlig grad kunne fremme dialog og toleranse, noe som forutsetter fagkunnskap, analytiske tilnærminger, empati og samarbeidsevne. En KRLE-lærer må kunne forstå det faglige ståstedet til eleven og være en god samtalepartner i spørsmål om religion, sekulære livssyn, etikk og filosofi. En KRLE-lærer må kunne velge fagstoff og oppgaver som fremmer kompetanse på dette området. Som fremtidige KRLE-lærere skal studentene selv arbeide orienterende og kritisk, men også utforskende og kreativt, og med det oppnå kompetanse i å undervise og lede læringsprosesser i faget.

Studieretning master i kroppsøving

Kroppsøvingsfaget er et allmenndannende fag og som er tett knyttet til praksisfeltet. Faget skal gi studenten faglig, pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende læreplan, utvikle faget i framtida og ivareta de kroppslige dimensjonene ved det å være menneske.

Studenten skal tilegne seg kunnskap om og erfaring med undervisning i ulike bevegelsesmiljø. Kunnskap om hva som fremmer kroppslig læring, positiv selvforståelse og bevegelsesglede er sentralt. Faget skal styrke profesjonsidentitet og studentens arbeid med mangfold og forskjellighet i skolen. Undervisningen skal utvikle studentens lærerkompetanse, individuelt og i samarbeid med andre.

Studieretning master i musikk

Musikkfaget i grunnskolen har som mål å gi elever musikkopplæring slik at de kan ta aktivt del i musikk gjennom musisering, komponering og lytting. I musikkstudiet i grunnskolen er det derfor lagt vekt på å skape en god sammenheng mellom lærerstudentenes egne musikalske utvikling og deres fagdidaktiske kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere musikkundervisning. Faget skal gi grunnleggende innsikt i musikk som et utøvende, skapende og lyttende fag, estetiske læringsprosesser og kreativitet, den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som flerkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapende uttrykksform.. Studiet skal gi grunnlag for musikkfaglig samarbeid med andre fag og instanser utenom skolen. Utvikling av de utøvende, personlige og kunstneriske sidene ved musikkfaget krever øvelse og modning over tid og er derfor sentrale på alle nivå.

Studieretning master i kunst og håndverk

Kunst og håndverk er et av de fagene som flere elever løfter frem som sitt favorittfag i skolen. Kunst og håndverk engasjerer, utfordrer og legger til rette for elevers mestring, skapende evner og identitetsdanning. Norsk skole har stort behov for nye kvalifiserte kunst og håndverkslærere. Ved å ta master i kunst og håndverk vil du utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse om kunst og håndverk som kunstfag, håndverksfag, skolefag og vitenskapsfag. Gjennom studiet vil du få utviklet et profesjonsperspektiv på undervisning og forskning innen kunst og håndverksfaget, der fagets unike særtrekk med praktiske og estetiske læringsmål er sterkt vektlagt. Fornying, kritisk refleksjon, arbeid med teknikker og materialer, anvendelse av teori og utvikling av profesjonskunnskap er vektlagt i studiet.

Gjennom studiet vil du utvikle profesjonsbevissthet fundert i forskningsbasert kunnskap, etisk bevissthet, analytiske og reflekterende ferdigheter. Det legges vekt på en faglig, samtids- og samfunnsorientert tilnærming til profesjonsfeltet i utdanning og praksis på alle nivå.

Studieretningene master i spesialpedagogikk og master i sosialpedagogikk

Master i spesialpedagogikk og master i sosialpedagogikk skal sammen med faget pedagogikk og elevkunnskap bidra til å gi studentene utvidet kunnskap om det pedagogiske og spesialpedagogiske området. Denne utvidete kunnskapen skal gi studentene grunnlag for egen undervisning og refleksjon over sentrale pedagogiske og spesialpedagogiske problemstillinger med spesiell relevans for elever på 5. til 10. trinn. Særlig vektlegges å utdanne lærere med solid kompetanse til å arbeide i en inkluderende og mangfoldig undervisnings-, lærings og samspillsituasjon.

Studieretning master i tegnspråk (samarbeid med OsloMet)

Norsk tegnspråk er et kunnskaps-, redskaps- og dannelsesfag. Faget er forskningsbasert, profesjonsrettet og er et fag i utvikling. Norsk tegnspråk gir studentene mulighet til å lære et av Norges minoritetsspråk. Studiet krever ingen forkunnskaper i språket. Gjennom studiet skal studentene bli kjent med norsk tegnspråk, dets oppbygging og tegnspråklige menneskers historie, kultur og identitet. Studiet vil gi en forståelse av norsk tegnspråk, tegnspråklige som en språklig og kulturell minoritet og språkets plass i det norske samfunn. Studiet skal gi en innføring i ulike språkstrukturer i norsk tegnspråk, samtidig som studentenes tegnforråd skal etableres og utvides.

Gjennom studiet skal studentene oppøve ferdigheter i å kunne forstå og uttrykke seg på et grunnleggende nivå i norsk tegnspråk. De skal også tilegne seg ulike læringsstrategier og ta i bruk læringsressurser som digitale verktøy i faget norsk tegnspråk for å kunne tilpasse undervisningen til elevenes nivå. Norsk tegnspråk er både et fag og et undervisningsspråk i skolen. Arbeid med gjeldende læreplaner for faget er en del av studiet, og faget norsk tegnspråk skal sees i sammenheng med norsk for hørselshemmede i skolen. Studiet vil gi et innblikk i språklige variasjoner og forberede studentene på møtet med tegnspråklige elever på ulike skoletrinn. Praksis vil i tillegg til undervisning være en viktig læringsarena

Fritaksbestemmelser

Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, kan gi grunnlag for fritak, jf. § 3-5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må bestå av relevante fag som tilsvarer de fag som tilbys i grunnskolelærerutdanningen og skal omfatte fagdidaktikk og praksisstudier.

For studenter som ikke velger norsk som ett av sine fag, kan det gis fritak for vurdering i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. Tilsvarende fritak gjelder også for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. For studenter som har norsk i fagkretsen, er det ingen fritaksbestemmelser fra målformene. (Jf. §6 (2)Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 5-10 trinn)

Fritak skal føres på vitnemålet.

Fritak for eller innpassing av emner fra allmennlærerutdanningen og den 4-årige grunnskolelærerutdanningen

Fritak for eller innpassing av emner fra allmennlærerutdanningen eller den 4-årige grunnskolelærerutdanningen i den 5-årige grunnskolelærerutdanningen gjøres ut fra individuell vurdering (jfr. § 3-5 i lov om universiteter og høyskole).

Kravet om min. 110 dagers praksis og føringene knyttet til denne og aktuell grunnskolelærerutdanning må imidlertid innfris (jfr.§ 3 i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og Nasjonale retningslinjer)

Søknad om fritak for eller innpassing av emner

Søknadskjema finnes på skjemabanken på ntnu.no/studier/skjemabank

I høstsemesteret 3. studieår er det i studiemodellen lagt til rette for utveksling til utlandet.

I vårsemesteret 3. studieår er det lagt til rette for mulig praksis i utlandet gjennom inngåtte samarbeidsavtaler med grunnskoler i ulike land.

Studenter som skal ha utenlandspraksis oppfordres til å skrive FoU-oppgave i tilknytting til denne praksisen. Faglærere/FoU-veileder skal tilrettelegge for dette. Både student og veilder må gjøre seg kjent med landets krav til forskningsetikk og personvern, og gjennomføre oppgaven i tråd med dette. Se avsnitt om FoU-oppgaven og utenlandspraksis I NTNU ILUs praksishåndbok: https://www.ntnu.no/ilu/praksis/glu

Nærmere informasjon om praksisopphold og utvekslingstilbud i utlandet finnes på institusjonens nettsider. Det vises til NTNUs prosedyre for forhåndsgodkjenning av utenlandsstudier på NTNUs nettside: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Forh%C3%A5ndsgodkjenning+av+fagplan+ved+utenlandsopphold