Finner retningen …
Finner retningen …
NTNU · Master, 2-årig
Opptaksreglene endres fra 2027: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke direkte sammenlignbare med framtidige opptak.
Noen studier — blant annet ved private høyskoler, Politihøgskolen og Forsvaret — har egen søknadsvei utenom Samordna opptak. Sjekk alltid NTNU egne sider for detaljene.
Offisielle, åpne tall for Geografi - master ved NTNU: studentenes egne vurderinger fra Studiebarometeret (NOKUT) og gjennomføring og frafall fra DBH/HK-dir.
Av 13 studenter som startet på programmet i 2022, målt ved normert studietid. Kilde: DBH/HK-dir.
«Fullført» betyr fullført det samme studieprogrammet ved NTNU. Studenter som byttet studium eller lærested, og de som fortsatt studerer noe annet, teller som sluttet her.
Bli den første til å dele et bilde fra Geografi - master.
Ingen innlegg fra studenter ennå. Bli den første til å dele erfaringene dine.
Går du – eller har du gått – Geografi - master? Trykk «Stem» og si din mening, helt anonymt. Svarene vises i fordelingen med en gang.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Lærestedets egen beskrivelse av studiet, slik den er publisert i Felles studentsystem.
Geografi er svært godt egnet til å forstå og analysere noen av vår tids viktigste utfordringer og muligheter knyttet til urbanisering, omstilling, innovasjon, migrasjon, miljøtrusler og effekter av klimaendringer. Kunnskap om planlegging og forvaltning, og ulike endringsprosesser i samfunnet er sentralt for å håndtere disse utfordringene. Geografi er et fag som fokuserer på samfunnets romlige organisering, og forholdet mellom mennesker og naturmiljøet.
Master i geografi bygger videre på bachelor i geografi. Studiet gir en dypere forståelse av geografiske problemstillinger og metoder, samt mulighet for spesialisering og fordypning innen fire tematiske hovedprofiler gjennom valg av emner og masteroppgave:
Natur og samfunn
Bærekraftig forvaltning av natur og landskap må bygge på solid forståelse av samspillet mellom samfunn og natur. Våre omgivelser er gjenstand for motstridende behov og krav, og representerer viktige ressurser for menneskelig aktivitet. Ulike krav rettet mot samme areal eller ressurs kommer ofte i konflikt, og det stilles dermed også krav til å finne rettferdige løsninger der ulike interesser må veies mot hverandre. Dette samtidig som vi som samfunn i økende grad utfordres av natur- og klimakrisen. Med denne profilen vil du være godt rustet til oppgaver og stillinger i både offentlig forvaltning og privat sektor, bl.a. som miljøkonsulent eller miljøforvalter, veileder innen naturbruk, turisme og reiseliv, arealplanlegger, bærekraftrådgiver eller rådgiver innen skog- og jordbruk. Du vil også kunne gå inn i tilsvarende arbeidsområder i ulike organisasjoner, samt være kvalifisert for forsknings- og utredningsoppgaver innen samme tema.
Anbefalte valgemner innen Natur og samfunn:
Regional utvikling
For å løse de store samfunnsutfordringene og bevege oss mot en mer bærekraftig og rettferdig fremtid, må ulike interesser og behov forstås i sammenheng. Kunnskap er viktig for å kunne forme fremtidsrettede og gode endringsprosesser. Vi trenger en grundigere forståelse av politikkens og planleggingens rolle i å møte og finne løsninger på utfordringer som grønn omstilling, økende sosial og romlig ulikhet, og hvordan vi skal balansere mellom nasjonale og internasjonale interesser og lokale realiteter og behov. Denne profilen gir deg innsikt i forholdet mellom by- og regional utvikling, stedstilhørighet, samfunnsplanlegging og innovasjon. Du vil være godt egnet for å jobbe med samfunnsplanlegging på kommune-, fylkes- og statlig nivå, og mer spesifikke planleggings- og rådgivningsstillinger innen by- og regional utvikling, næringsutvikling, omstilling av industri og energi, turisme og reiseliv, og bærekraftsrådgivning. Mange samfunnsplanleggere jobber med strategiske, langsiktige arealbruksplaner, lokalsamfunnsutvikling, eller med planprosesser som legger spesiell vekt på samarbeid med mange ulike aktører. Profilen gir også en god bakgrunn for å gå inn i forsknings- og utredningsarbeid.
Anbefalte valgemner innen Regional utvikling:
Naturfarer
Naturmiljøet er i stadig endring på grunn av både naturlige og menneskeskapte forhold. Siden slutten av det 20. århundre har vi opplevd mer dramatiske endringer enn noensinne. Endringene kommer blant annet til uttrykk gjennom havnivåstigning, bresmelting, ekstremvær, flom, jordskred, tørke og snøskred. En solid forståelse av overflateprosesser og klimaendringer er avgjørende for å kunne forutsi, redusere og tilpasse oss til nye naturfarer og endret ressurstilgang. Hvis du velger emner under denne profilen, vil du tilegne deg ferdigheter og kunnskap som kvalifiserer for jobb innen både offentlig forvaltning og privat sektor, med oppgaver relatert til kartlegging av naturfarer, naturressursforvaltning, samfunnssikkerhet og beredskap, klimatilpasning og geografiske informasjonssystemer (GIS). Profilen vil også være et godt utgangspunkt for arbeid med forskning innen de samme temaene.
Anbefalte valgemner innen Naturfarer:
Globale relasjoner
Å forstå globale relasjoner er viktig i dagens sammenkoblede verden, og spesielt i forhold til bærekraftig utvikling og sosial rettferdighet. Denne profilen gir dyp innsikt i de geopolitiske, sosiale, økonomiske og miljømessige faktorene som former globale relasjoner. Du vil lære om og analysere disse relasjonenes kompleksitet samtidig som du får innsikt i globale og lokale løsninger på store samfunnsutfordringer som ujevn utvikling, klimaendringer, energiomstilling, migrasjon, og humanitære kriser. Undervisningen i emnene under denne profilen vil illustrere globale relasjoner ved bruk av case og forskningseksempler fra ulike steder i verden for å tydeliggjøre hvordan stater, multinasjonale selskap, sivilsamfunnet og NGOer arbeider med samfunnsutfordringene. Denne profilen gir et godt grunnlag for en karriere innenfor multilaterale organisasjoner, internasjonale selskaper, offentlige etater og andre organisasjoner som arbeider internasjonalt innenfor og utenfor Norges grenser.
Anbefalte valgemner innen Globale relasjoner:
Metodeundervisning
Studentene har mulighet til å velge emner innen kvantitativ metode, kvalitativ metode og geografiske informasjonssystemer (GIS) og fjernanalyse. Geografifaget er et empirinært fag hvor feltarbeid står sterkt. Denne nærheten til feltet – til mennesker, samfunnet og naturen – er særegent for faget og feltkurs og feltmetodikk inngår derfor i flere av emnene i graden.
Geografi gjør deg i stand til å forstå og analysere noen av vår tids viktigste utfordringer og muligheter knyttet til urbanisering, omstilling, migrasjon, miljøtrusler og effekter av klimaendringer. Kunnskap om planlegging og forvaltning, og ulike endringsprosesser i samfunnet er sentralt for å håndtere disse utfordringene.
Du kan ta valgemner som for eksempel handler om:
Geografi er et empirinært fag hvor feltarbeid står sterkt. Denne nærheten til mennesker, samfunnet og naturen er særegent for faget. Feltkurs og feltmetodikk inngår derfor i flere av emnene i graden.
Som geograf kan du for eksempel jobbe med:
Studiet gir varierte jobbmuligheter og du kan for eksempel jobbe hos:
Opptak til master i geografi krever følgende:
Fullført bachelorgrad i geografi eller tilsvarende utdanning av minimum 3 års omfang (180 sp), med godkjent fordypning i geografi (minst 90 sp) inkludert metode og bacheloroppgave.
C-krav
Alle som tas opp, må ha en gjennomsnittskarakter på minimum C eller tilsvarende i opptaksgrunnlaget (hele graden).
Karakteren C gir ingen garanti for opptak siden det kan være flere søkere enn det er plasser. Mastergraden er adgangsbegrenset og tar opp et begrenset antall studenter.
B-garanti
Alle kvalifiserte søkere med en veid gjennomsnittskarakter på minst B eller tilsvarende i opptaksgrunnlaget (rangeringsgrunnlaget, minimum 180 studiepoeng) er garantert å få tilbud om plass på dette masterprogrammet.
Rangering
Kvalifiserte søkere rangeres på grunnlag av alle karakterer i bachelorgraden, jamfør NTNUs opptaksforskrift § 31.
For senere opptak henvises det til informasjon på www.ntnu.no/opptak
Geografer er opptatt av hvordan vi opplever, former og endrer våre omgivelser. Faget omfatter både natur- og samfunnsgeografiske elementer.
Blir verden større eller mindre som følge av globalisering? Hvorfor flytter mennesker? Hvordan forvaltes våre naturressurser?
I dette masterprogrammet kan du fordype seg innen ett av instituttets faglige satsingsfelt, eventuelt finne et tema som går på tvers av to eller flere felt. Den spesialkompetansen instituttets faglærere har på disse feltene, er spesifikk for NTNU. Geografi er dessuten et svært «effektivt» masterprogram, med stor vekt på skriftlige oppgaver og seminarer som bygger opp under den endelige masteroppgaven.
Studieprogrammet er tilrettelagt for fulltidsstudenter. Studieåret er på 10 måneder (40 uker) og er delt i to semester. Hvert semester omfatter vanligvis emner som tilsvarer totalt 30 studiepoeng (ECTS). Et emne på 7,5 studiepoeng krever omtrent fem ukers samlet arbeidsinnsats, med en gjennomsnittlig arbeidsmengde på 10 til 15 timer per uke fordelt over semesteret.
For fulltidsstudenter som tar 30 studiepoeng per semester, ligger den gjennomsnittlige arbeidsmengden på rundt 40 timer per uke. Omtrent 25 % av denne tiden er viet til undervisningsaktiviteter som forelesninger og seminarer, mens de resterende 30 timene per uke består av selvstendig arbeid eller gruppearbeid med pensum, oppgaver og eksamen.
Studentene må delta på jevnlige progresjonsmøter og holde presentasjoner der de reflekterer over sin faglige utvikling og får tilbakemelding. Møtene fungerer også som en arena for informasjonsdeling, avklaring av forventninger og støtte til studentenes progresjon gjennom studieprogrammet.
Det vil i emnet GEOG3003 Methodology and the Research Process i første semester bli avholdt masterfeltkurs som er en viktig del av studiet.
Tidligere har instituttet holdt feltkurs i Ghana, Irland, Thailand, Nepal, Sri Lanka, India og på Svalbard.
Geografifaget gir et sentralt bidrag for å forstå og analysere samfunns- og næringsutvikling. Populært sagt kan man si at entreprenørskap finner sted. Det vil si at et greografisk perspektiv er nyttig for å forstå de sosiale prosessene og den lokale konteksten rundt entreprenørskap og innovasjon. Likedan er entreprenørens betydning for utvikling av samfunnet, næringsliv og regioner sentralt innen faget.
Det er innslag av tema entreprenørskap og innovasjon i flere av de aktuelle kursene på master-studiet. Gjennom masteroppgaven har studentene mulighet til å velge tema som også kan berøre entreprenørskap, innovasjon og nytenkning.
I emnene er undervisningen knyttet til og eksemplifisert med samfunnsaktuelle problemstillinger. Flere av emnene har også gjesteforelesninger fra aktører i arbeids- og samfunnsliv.
Gjennom feltkurs og ekskursjoner vil studentene møte samfunnsaktører. Dette vil være både arbeidsliv og interesseorganisasjoner. Flere feltkurs organiseres og gjennomføres i nært samarbeid med samfunnsaktører, og studentene vil gjennom dette treffe flere ferdigutdannede geografer i arbeidslivet.
Masteroppgaven kan bygges opp rundt praktiske case utviklet i samråd med praksisfeltet. Studieformene gir også verdifull erfaring i rapportskriving og muntlige presentasjoner, som også er særlig relevant for fremtidige jobbsituasjoner.
Emner med faglig overlapp/studiepoengreduksjon:
Master i geografi er normert til 120 studiepoeng. Studiet er lagt opp som et heltidsstudium og gjennomføres normalt i løpet av 4 semester fordelt over 2 år. Studiet kan tas som deltidsstudium etter søknad til instituttet.
Master i geografi består av
Se emnebeskrivelser for nærmere informasjon: www.ntnu.no/studier/emner
Valgfrie emner:
Høst:
Vår:
Overgangsordninger
Faglig overlapp/studiepoengreduksjon:
Som geograf undersøker du sammenhengen mellom mennesker, samfunn og natur. Geografer har bred og relevant kompetanse som gjør dem godt egnet til et mangfold av arbeidsoppgaver i ulike sektorer. Geografer har gjennom studiet, fått trening i å arbeide på tvers av disipliner og fagmiljø og til å se på aktuelle problemstillinger fra ulike sider. Geografer benytter både generelle kvantitative og kvalitative metoder, i tillegg til spesielle geografiske metoder innen naturgeografi, geografiske informasjonssystemer (GIS) og fjernanalyse.
Som geograf kan du jobbe i kommuner, fylkeskommuner, departementer og andre statlige organer innenfor arealplanlegging, kartlegging, miljøforvaltning, bistands- og utviklingsarbeid, næringsplanlegging, regional utvikling og samferdselsplanlegging. Geografer kan også jobbe i det private næringsliv innen ulike bransjer, blant annet med geografiske informasjonssystemer (GIS), og planlegging og utredningsarbeid. Flere av våre tidligere studenter jobber med forskning og utredning ved forsknings- og utredningsinstitusjoner: Statistisk sentralbyrå, Norsk institutt for by- og regionforskning, Miljødirektoratet, Selskapet for industrivekst (SIVA), Norges vassdrags- og energiverk, Statens kartverk, Ruralis og ulike regionale forskningsinstitutt. I tillegg jobber mange geografer med undervisning og forskning både på videregående skole, høgskoler og universiteter.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Slik Geografi - master er bygd opp for kullet som startet høsten 2026, registrert av lærestedet i FS. Semesteret er det lærestedet har satt på hvert emne; der det mangler, brukes året fra gruppenavnet og emnets eksamenstermin, og der ingen av delene finnes, står det.
1. semester
Høst · 1. studieår
1 obligatoriskt · 10 å velge blant7,5 sp obligatorisk
Emner i master i geografivelg blant 10 emner
2. semester
Vår · 1. studieår
1 obligatoriskt · 4 å velge blant7,5 sp obligatorisk
Emner i master i geografivelg blant 4 emner
3. semester
Høst · 2. studieår
1 obligatoriskt60 sp obligatorisk
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva folk med denne utdanningen (samfunnsgeografi) jobber som i dag – åpne data fra utdanning.no (SSB).
Slik blir du:Geograf →
Antall personer med utdanningen i hvert yrke (SSB via utdanning.no). Samme utdanning kan lede til flere yrker enn de som vises her.
← Alle studier ved NTNUSammenlign Geografi - master med andre studier →