Funksjonshemming og samfunn - master

Hvordan henger funksjonshemming og samfunn sammen? Hva kan gjøres for å bryte ned funksjonshemmende barrierer og sosial ulikhet? På studiet lærer du å forstå samspillet og hva vi kan gjøre for at samfunnet skal bli mer tilgjengelig for alle. Aktuelle tema er for eksempelmenneskerettigheteruniverselt design og deltakelselevekår og livsløpdiskrimineringutstøtingpraktiske erfaringer med velferdstjenestenekonsekvenser av politiske reformerkommunikasjon og identitetnormer og etikk. Du vil også lære om hva som hindrer diskriminering og hva som fremmer likeverd og mangfold. Studiet har en tverrfaglig tilnærming til funksjonshemming. Studentene kan komme fra ulike profesjoner, ulike samfunnsvitenskapelige eller humanistiske fag. Du har mulighet til å ta studiet på heltid og deltid. Med en master i funksjonshemming og samfunn kan du arbeide med et bredt spekter av oppgaver knyttet til funksjonshemming. Du kan for eksempel jobbe med: fag- og politikkutvikling, forsknings- og utredningsarbeid, undervisning og veiledning om funksjonshemming, tilrettelegging i eksempelvis bolig og fritid.

Du kan jobbe i eller hos: kompetansesenter og kunnskapsportaler, hjelpemiddelsentraler, spesialisttjenesten og (re)habiliteringstjenester, fagorgan og direktorat, universitets- og høgskolesektoren, frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner, kommune som konsulent for funksjonshemmede, arbeidsliv og oppvekstsektoren som veileder.

Opptakskrav til programmet er

• fullført 3-årig helse- eller sosialfaglig eller pedagogisk bachelorutdanning, eller
• en samfunnsvitenskapelig bachelorgrad.

Personer med annen cand. mag. eller bachelorgrad kan tas opp etter en individuell vurdering.

C-krav

Alle som tas opp må minst ha en veid gjennomsnittskarakter på C (eller tilsvarende) i opptaksgrunnlaget (hele bachelorgraden).

Studiet har begrenset antall plasser. Siden det kan være flere søkere enn det er plasser gir karakteren C ingen garanti for opptak.

B-garanti

Alle kvalifiserte søkere med en veid gjennomsnittskarakter på minst B eller tilsvarende i opptaksgrunnlaget (rangeringsgrunnlaget, minimum 180 studiepoeng) er garantert å få tilbud om plass på dette masterprogrammet.

Rangering

Kvalifiserte søkere rangeres på grunnlag av alle karakterer i bachelorgraden, jamfør NTNUs opptaksforskrift § 31.

Vurderingsformer er hjemmeeksamen, semesteroppgaver, skriftlig og muntlig eksamen.

Studiet innholder obligatoriske aktiviteter, se emnebeskrivelser.

Masterprogrammet i funksjonshemming og samfunn er et enestående studietilbud i Norge som gir dybdekunnskap om ulike sider av feltet funksjonshemming og funksjonshemmende barrierer. Programmet er tverrfaglig sammensatt, men med en samfunnsvitenskapelig profil.

Funksjonshemming ses som et samspill mellom individet og dets omgivelser. Utfordringen er å forstå dette samspillet slik at en gjennom endring kan gjøre samfunnet mindre funksjonshemmende.

Studiet strekker seg normalt over 2 år (4 semester) med fulltidsstudier. Studiet er på 120 studiepoeng. Normert arbeidsinnsats for studenter utgjør minimum 1600 timer pr. år (fulltidsstudium). Studieåret er på 40 uker (40 - 42,5 timer pr. uke). Et emne på 15 studiepoeng tilsvarer ca. 10 ukers arbeid.

Arbeidsinnsatsen vil være fordelt på ulike aktiviteter som for eksempel forelesninger, gruppearbeid, litteraturstudier, oppgaveløsning, studentfremlegg, kollokviegrupper, diskusjoner, veiledning og selvstendig arbeid.

Det er mulig å ta masterstudiet i funksjonshemming og samfunn på deltid over fire år. Studenter som ønsker deltidsstudium kan inngå avtale om dette etter at de er tatt opp på programmet.

Masterprogrammet i funksjonshemming og samfunn er en samfunnsvitenskapelig mastergrad som gir studentene avansert kunnskap som kan brukes for å forstå og analysere endring og utvikling i samfunnet.

Vi tilbyr flere fagspesifikke emner hvor nytenkning og innovasjon står sentralt. I emnet Eksperter i Team kobles studenter på forskningsprosjekter i samarbeid med arbeidsliv og forskningsmiljø, som bidrar til innovasjon og nytenkning hos involverte parter i samarbeidet.

Masteroppgaven gir studentene teoretisk og analytisk kompetanse, som sammen med avansert metodekunnskap, gir studentene kunnskap, kompetanse og ferdigheter til å inngå i et fremtidig arbeidsliv i stadig endring og med behov for nyskaping.

Tverrfaglig obligatorisk fellesemne i mastergraden: Eksperter i team (EiT) er et emne på 7,5 studiepoeng som er felles for alle som tar mastergrad ved NTNU.

Studenter på dette masterprogrammet skal ta en intensiv EiT landsby.

For å ta Eksperter i Team må du søke undervisningsopptak via Studentweb. Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team på www.ntnu.no/eit.

• kan analysere eksisterende teorier, modeller og metoder innen forskningstradisjonen funksjonshemming og arbeide selvstendig og metodisk med vitenskapelige problemstillinger
• kan anvende relevante forskningsmetoder, herunder å gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer

Obligatoriske masterseminarer (til sammen to seminarer) arrangeres i høstsemesteret og vårsemesteret hvert år. Nærmere datoer blir annonsert i læringsverktøyet Canvas.

Masterskisse fra den enkelte student inklusiv søknad om veileder skal leveres innen 1. mai. Det er en forutsetning for oppnevning av veileder at de obligatoriske masterseminarene er gjennomført og masterskisse levert. De som leverer etter 1. mai, kan ikke forvente å få tildelt veileder før i høstsemesteret.

Det anbefales at studentene har gjennomført kursene ISA3001 – kvalitativ metode i sosialt arbeid og ISA3002 – vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi før deltagelse på masterseminar.

• kan kritisk drøfte samfunnsdebatter om funksjonshemmende barrierer eller mulighet for samfunnsdeltakelse og inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser
• kan formidle et selvstendig arbeid om vitenskapelige problemstillinger, analyser og konklusjoner relevant for forskningsfeltet funksjonshemming og samfunn
• kan anvende sin kunnskap og ferdighet på nye måter i fordypende analyser og prosjekt knyttet til forskning om funksjonshemming i samfunnet
• kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser

Utdanningen har internasjonale perspektiver på funksjonshemming og samfunn, og trekker veksler på internasjonal forskning innen fagfeltet. Deler av pensum er engelskspråklig og gjenspeiler en internasjonal kontekst.

Internasjonale nettverk og samarbeidspartnere som vi har på forskning bidrar til at vi får gjesteforelesere inn i sentrale deler av studiet.

• har inngående kjennskap til ulike modeller og forståelser av funksjonshemming, samt viser bred innsikt om relevant forskning om funksjonshemming med særlig vekt på tematikk som står i fokus i masteroppgaven
• kan anvende og kontekstualisere kunnskapen i en bredere samfunnsvitenskapelig analyse, samt løfte fram nye problemstillinger aktuelt for studier av funksjonshemming og samfunn
• kan analysere vitenskapelige problemstillinger med utgangspunkt i studier av funksjonshemming i samfunnet, historiske forløp og tradisjoner, funksjonsnedsettelsers egenart og samfunnsskapte barrierer

Undervisningen foregår i blokkuker, omlag en undervisningsuke pr. måned. Blokkukene er korte og intensive undervisningsperioder, mens det selvstendige arbeidet i større grad pågår mellom disse ukene. Det vil bli lagt til rette for kollokviegrupper mellom blokkukene.

Masterstudiet i funksjonshemming og samfunn har som ambisjon å tilrettelegge for arbeidsformer som stimulerer til og utvikler studentenes kunnskapsnivå og selvstendige refleksjoner. Det forventes at studentene deltar i undervisning og aktiviteter som støtter opp om egen læring. I undervisningen vektlegges studentaktive arbeidsformer med samarbeid i kombinasjon av forelesninger, seminarer, gruppearbeid og diskusjoner i tillegg til arbeid med oppgaver.

Undervisningen i de valgfrie emnene kan bli avlyst eller endret dersom det er færre enn 5 fagpåmeldte studenter. Da vil emnet bli tilbudt som selvstendig studium med seminarer og det vil likevel være mulig å gå opp til eksamen.

Masterprogrammet i funksjonshemming og samfunn er en samfunnsvitenskapelig mastergrad som gir studentene avansert kunnskap som kan brukes for å forstå og analysere endring og utvikling i samfunnet.

Vi tilbyr flere fagspesifikke emner hvor nytenkning og innovasjon står sentralt. I emnet Eksperter i Team kobles studenter på forskningsprosjekter i samarbeid med arbeidsliv og forskningsmiljø, som bidrar til innovasjon og nytenkning hos involverte parter i samarbeidet.

Masteroppgaven gir studentene teoretisk og analytisk kompetanse, som sammen med avansert metodekunnskap, gir studentene kunnskap, kompetanse og ferdigheter til å inngå i et fremtidig arbeidsliv i stadig endring og med behov for nyskaping.

Emnene ISA3001, ISA3002 og ISA3003, til sammen 22,5 studiepoeng, erstatter de tidligere emnene SARB3006, SARB3007 og SARB3008. Studentene som har tatt de tidligere SARB-emnene får godkjent disse i ny studieplan. Masterprogrammet fikk høsten 2020 et helt nytt fellesemne, ISA3000, 7,5 sp. Avlagte emner fra gammel studieplan kan etter avtale med instituttet inngå i ny studieplan og erstatte nytt fellesemne ISA3000.

I masterprogrammet i funksjonshemming og samfunn erstattes det tidligere emnet FUH3002 (22,5 sp) med de nye emnene FUH3003 (7,5 sp) og FUH3004 (15 sp). I tillegg opprettes nye fagspesifikke valgemner med ISA-kode. Fagspesifikke emner fra gammel studieplan kan etter avtale med instituttet inngå i ny studieplan.

Emnet SARB3013 erstatter emnet SARB3011 fra og med våren 2027, og studenter som har gjennomført SARB3011 vil få dette godkjent i ny studieplan.

Studenter som tidligere har gjennomført Eksperter i Team vil få dette godkjent inn i ny studieplan.

Masterprogrammet består av:

A. Obligatoriske emner, som utgjør til sammen 60 studiepoeng:

• ISA3000 Politikk, velferd og ulikhet, 7,5 sp
• ISA3001 Kvalitativ metode i sosialt arbeid, 7,5 sp
• ISA3002 Vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi, 7,5 sp
• ISA3003 Kvantitative metoder, 7,5 sp
• FUH3003 Samfunnsperspektiv på funksjonshemming - teori, modeller og forståelser, 7,5 sp
• FUH3004 Funksjonshemming som kunnskap og forskningsfelt, 15 sp
• Eksperter i Team (EiT), 7,5 sp

B. Valgfrie emner: utgjør til sammen 15 studiepoeng:

• ISA3505 Barn, foreldre og hverdagsliv, 7,5 sp
• ISA3501 Superdiversity og inkludering, 7,5 sp
• ISA3502 Veiledet selvvalgt studium, 7,5 sp
• ISA3503 Innvandring, integrasjon, mangfold 1, 7,5 sp
• ISA3504 Innvandring, integrasjon, mangfold 2, 15 sp
• SARB3009 Medborgerskap og brukermedvirkning, 7,5 sp
• SARB3011 Internasjonalt internship, 15 studiepoeng (siste undervisnings- og eksamenstermin høsten 2026)
• SARB3013 Internasjonalt internship, 15 sp (nytt emne fra våren 2027)
• SARB3518 Global migration and ethnic relations 1, 7,5 sp
• SARB3519 Global migration and ethnic relations 2, 15 sp

Masterstudiet gir mulighet for ulike fordypninger gjennom valgemner og tema for masteroppgaven. En kan også søke om å få godkjent kurs på masternivå fra andre institutt ved NTNU eller andre høgskoler/universitet.

C. Masteroppgave utgjør 45 sp

Masteroppgaven er et selvstendig individuelt forskningsarbeid med utgangspunkt i et selvvalgt tema og problemstilling som har relevans for funksjonshemming og samfunn. Masteroppgaven skal vise at kandidaten kan gjøre et selvstendig forskningsarbeid og rapportere dette på en tilfredsstillende måte. Avsluttende eksamen er innlevering av masteroppgave, muntlig presentasjon og forsvar av oppgaven.

Det er mulig å ta deler av utdanningen i utlandet. Studieplanen tilrettelegger for at dette kan skje i tredje semester. Det er viktig at de emnene som tas ved et utenlandsk lærested passer inn i studiet for øvrig. Disse må derfor forhåndsgodkjennes av instituttet. Du bør starte planleggingen i god tid, allerede i høstsemesteret året før du ønsker å reise.

Det vil også være mulig å reise på utveksling i andre deler av studiet. Avgjørelse treffes individuelt i samråd med studieprogramleder og ansvarlige for internasjonalisering.

Ta kontakt med studieveileder for mer informasjon.

Masterstudiet kan kvalifisere for stillinger innenfor undervisning og forskning, faglig utredningsarbeid og fagutvikling, stillinger i offentlig administrasjon og planlegging, stillinger i frivillig sektor og stillinger innen veiledning og konsultasjon f.eks. innen statlige og regionale kompetansesentra.