Landskapsarkitektur

Det femårige studieprogrammet i landskapsarkitektur gir kompetanse i å utvikle økologisk, sosialt og funksjonelt bærekraftige omgivelser med høyestetisk kvalitet. Studentene lærer å forstå, framstille og treffe beslutninger om utforming, planlegging og forvaltning av landskap. De trener på tverrfaglig samarbeid og å kunne argumentere kunnskapsbasert for sine forslag overfor beslutningstakere og andre berørte parter i en planprosess.

Studiet gir en grunnleggende akademisk skolering innen relevante natur-, samfunns- og kulturfag, opplæring i profesjonens idéhistorie og tradisjon, samt utstrakt og variert trening i bruk av begreper og arbeidsmetoder innen landskapsplanlegging og -design. Studiet kvalifiserer til videre akademisk utdanning (for eks. en doktorgrad) og forskning innen landskapsarkitekturrelaterte temaer.

De første tre årene i studiet gir en felles basisinnføring i landskapsarkitektfaget. Dette innebærer at det innøves grunnleggende formgivings- og planleggingsferdigheter gjennom varierte studier og øvelser, samt prosjektoppgaver i ulik romlig skala. I de to siste årene av studiet legges det opp til individuelle faglige profileringer gjennom valg av emner og valg av tema for masteroppgave.

Vurderingsordning kan være følgende, benyttet hver for seg eller sammen i det enkelte emne:
- mappevurdering ( kapittel 31 i Forskrift om studier ved NMBU)
- skriftlig avsluttende eksamen
- muntlig avsluttende eksamen
- oppgave
- praksis

Enkelte emner kan ha en samlet vurdering dvs. en kombinasjon av vurderingsordningene nevnt over.

Obligatoriske aktiviteter er arbeider som skal godkjennes, men som ikke er karaktergivende, og som studenten skal ha utført i løpet av emnets undervisningsperiode. Obligatorisk undervisning er undervisning som studenten må delta i for å få emnet godkjent, men som ikke er karaktergivende.

I emnebeskrivelsene er det angitt om emnet vurderes etter karakterskala A-F, eller bestått/ikke bestått og om emnet krever obligatoriske aktiviteter og/eller obligatorisk deltakelse i undervisning.

Hvorfor studere Landskapsarkitektur?

Du er opptatt av at omgivelsene utformes, planlegges og forvaltes med et langsiktig bærekraftperspektiv.

Du er opptatt av estetiske, sosiale og biologiske verdier.

Du kan arbeide kreativt og du er løsningsorientert.

Du er villig til å engasjere deg i faget ditt, ta selvstendige valg, og tenke kritisk, også når det gjelder ditt eget arbeid.

Hva lærer jeg?
Hovedpilarene i studiet er å innøve og tilegne seg:

- estetisk kompetanse og gode formingsferdigheter,

- et begrepsapparat for å analysere, vurdere og skape landskap

- kritisk tenkning, kontekstforståelse,

- gode ferdigheter i faglig argumentasjon,

- kunnskap om natur- og samfunnskreftene som former landskap i fortid og framtid,

- forståelse for at helhetlig og bærekraftig planlegging av landskap er en kulturbyggende og helsefremmende virksomhet.

Arbeidsoppgavene som gis spenner fra strategiske vurderinger for bærekraftig samfunnsutvikling, overordnet landskaps- og arealplanlegging etter gjeldende planlovverk til detaljutforming av tettsteders offentlige arealer eller private uteanlegg.

Norge, Europa og resten av verden må endre måten vi både ser på og bruker våre arealer på. Landskapsarkitektur som profesjon bidrar med visjoner og kompetanse samt forslag til løsninger og tiltak som kan:

• minske global oppvarming,
• styrke motstandsdyktigheten for et forverret klima
• fremme biomangfoldet,
• bedre folkehelsen,
• øke livskvaliteten til mennesker,
• styrke allmennhetens medvirkning til beslutninger og
• sikre tradisjonsbevarende landskapsarkitektur.

Landskapsarkitektur skal bidra til vakre, robuste og inkluderende landskap både i urbane og rurale områder.

Landskapsarkitekter arbeider kreativt og løsningsorientert med utforming av landskap og med forvaltning av natur- og kulturverdier i omgivelsene. Målet er å bevare, forme og utvikle våre omgivelser på en bærekraftig måte med et langsiktig perspektiv, og i tråd med forutsetningene i FNs bærekraftmål og Europarådets landskapskonvensjon som Norge har ratifisert. Landskapsarkitekter designer, planlegger og setter fagpolitiske rammer for utviklingen av by- og tettstedsmiljø, frilufts- og rekreasjonsområder, landbruks- og naturområder samt utbygging av samfunnets infrastruktur. Faget utøves i skjæringsfeltet mellom miljøhensyn og kulturelle idealer, i samarbeid med andre profesjoner og allmennheten.

Studiet er bygget opp rundt reelle og samfunnsaktuelle problemstillinger og forskningsbasert undervisning. Disse belyses gjennom variert undervisning og utforskes i prosjektemner med ulik faglig vinkling, kompleksitetsgrad og geografisk skala.

Godkjent på vegne av programrådet M-LA av:Anne Katrine Geelmuyden og Anne Svinddal

Dato:18.11.20

En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i generell kompetanse, kunnskaper og ferdigheter:

Generell kompetanse:

• kan løse design-, planleggings- og forvaltningsoppgaver i henhold til mål for landskapsutvikling som er formulert i Europarådets landskapskonvensjon
• kan reflektere over og identifisere aktuelle landskapsfaglige problemstillinger på et sted basert på landskapsfaglige begreper og samfunnsmessige verdier.
• kan identifisere og forholde seg aktivt og kritisk drøftende til de handlingsrom og rammebetingelser som gjelder profesjonens roller og problemstillinger.
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i stadig nye situasjoner og dermed bidra til nytenkning og innovasjon om løsninger på aktuelle landskapsutfordringer
• kan praktisere i profesjonens ulike roller.
• kan igangsette og gjennomføre faginternt og tverrfaglig samarbeid med faglig integritet og respekt for andre parter
• kan identifisere og ta stilling til fag-, profesjons- og forskningsetiske problemstillinger samt miljøetiske spørsmål i samfunnet.

Kunnskaper:

• har grunnleggende naturvitenskapelige, humanvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige kunnskaper som er nødvendige for å kunne løse landskapsarkitektfaglige oppgaver
• har avanserte kunnskaper om estetiske idealer og virkemidler for å løse aktuelle landskapsarkitektfaglige oppgaver
• har avansert kunnskap om landskapsarkitekturfagets historie og teoritradisjon, samt oversikt over samfunnsaktuelle faglige problemstillinger og utfordringer
• har spesialisert innsikt i en avgrenset del av faget, avhengig av den enkeltes faglige innretting.

Ferdigheter:

• kan selvstendig gjennomføre en avgrenset prosjekt- eller forskningsoppgave under veiledning, og er i stand til å ta ansvar for egen læring, kreative prosess og faglige utvikling.
• kan analysere og vurdere et gitt sted og en gitt oppgave og identifisere landskapsarkitektfaglige problemstillinger og utfordringer som skal løses
• kan foreslå utforming, utviklingsretning og forvaltningsstrategi for landskapet på en måte som tar hensyn til økologiske, funksjonelle og kulturelle aspekter ved et område, og som sikter mot bærekraftige omgivelser med sosiale- og naturbaserte løsninger og høy opplevelseskvalitet.
• kan velge og anvende relevante teorier, metoder, prosesser, verktøy og formidlingsmåter i sin praksis
• kan kommunisere muntlig, skriftlig og visuelt med fagfeller, andre faglige aktører og allmennheten om prosjekter og planer
• kan kommunisere med trygghet og troverdighet om fagets estetiske og historiske arv.

Den treårige grunnblokken i studiet skal gi studentene øvelse i å identifisere landskapsfaglige kvaliteter i et område. De skal lære å formulere faglige problemstillinger og hvordan de kan utvikle løsninger for disse på en kreativ måte. Studiet legger stor vekt på prosjekt- og problembasertlæring, nært opp til profesjonens aktuelle virkelighet. Forelesninger er knyttet opp mot prosjektene.

For å trene opp den romlige og estetiske forståelsen av landskap og sted, arbeider studentene med visuelle uttrykksformer i ulike målestokker og med ulike materialer. I denne sammenheng blir både modellverksted, datalaboratorier, fotostudio og NMBUs Landskapslaboratorium, inkludert NMBU-parken aktivt brukt. IKT er et sentralt verktøy for landskapsarkitekter og benyttes som planleggings- og visualiseringsredskap. Opplæringen i formlære og tegning er integrert i prosjekteringsfagene som også gir trening i bruk av dataverktøyene. Det legges også vekt på å trene opp muntlige og skriftlige faglige framstillings- og argumentasjonsferdigheter. Siden både selvstendighet og evne til samarbeid vektlegges, arbeider studentene både individuelt og i grupper. Det er avsatt mye tid i studiet til individuell veiledning og veiledning i grupper i tegnesal / studio.

Grunnemnene danner en kunnskaps- og ferdighetsbasis som skal operasjonaliseres i emner på høyere nivå, dvs. i masterdelen av studiet i de siste fire semestrene. Gjennom arbeid med komplekse landskapsfaglige case eller prosjekteksempler blir studentene da kjent med ulike, typiske og aktuelle planoppgaver, arbeidsmetoder og samfunnsaktører innen faget.

Landskapsarkitektstudiet forutsetter at studenten er fysisk til stede på tegnesalen / i studio og deltar i formingsverksted, diskusjonsgrupper og faglig veiledning under hele studieløpet. Utdanningen vektlegger feltarbeid og ekskursjoner både i Norge og i andre land.

• Design and Detail Planning
• Superficial Landscape Planning
• Green Space and Landscape Management