Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · V 2025
63 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NMBU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
En kommuneplan kan betraktes som et landskapsprosjekt og et styringsverktøy for stedsutvikling. Norske kommuner organiserer lokaldemokratiet, leverer tjenester til sine lokalsamfunn og er samtidig myndighet for planlegging av arealbruken. Kommunen er pålagt å lage en kommuneplan med samfunnsdel og arealdel. Den kommunale planmyndigheten utgjør dermed den viktigste romlige kompetansen i Norge, og kommuneplanens arealdel er det overordnete verktøyet. I dette emnet lærer studentene å lage en kommuneplan (arealdelen), dvs. å forme landskap og styre den romlige utviklingen ved hjelp av kommuneplanens arealdel som verktøy. Det innebærer et bredt spekter av kunnskap, kompetanse og ferdigheter:
- å forstå hvordan planlegging kan være en teknisk støtte for bærekraftig utvikling når folkevalgte, næringsliv og sivilsamfunn utformer byer og landskap, organiseringer rommet og utvikler lokalsamfunn;
- å identifisere hvilke problemstillinger kommuneplanen kan løse, og skille det fra hva som løses på andre måter, samt å ta stilling til hvordan videre styring kan sikres gjennom oppfølging i ytterligere, mer detaljerte planer;
- å forme landskapet og styre den romlige utviklingen gjennom samordning og kontroll over arealbruken;
- å lage selve plandokumentet, med utforming av fysiske strukturer, plankart og bestemmelser som tildeler rettigheter for bruken av arealene, samt å formidle innholdet til de som er involvert i planleggingen.
Undervisningen er kasusbasert og tar for seg en kommune som velges i rimelig avstand til NMBU campus Ås. Praktiske oppgaver organiseres hovedsaklig som gruppearbeid, med øvingsoppgaver og veiledning, og med innleveringer, muntlige presentasjoner, fellesdiskusjoner og vurderinger. Det gis også individuelle oppgaver for å utvikle teoretiske perspektiver, kritisk refleksjon og innsikt i kommuneplanens rolle i det norske styringsverket, og i den utøvende planleggerens rolle.
I emnet utarbeides et konkret planforslag, med de formelle komponentene en kommuneplan består av (planprogram, planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser). Det praktiske arbeidet er organisert i prosjektoppgaver for problembasert læring, der studentene vurderer konkrete steders tilstand, for deretter å ta stilling til hvordan en planprosess kan legges opp i samspill med ulike aktører, hvilke virkemidler som kan anvendes, hva man kan oppnå gjennom strategier, fysisk utforming og regulering, og hvordan en plan skal utformes for å bli et godt og forståelig styringsdokument for byer og lokalsamfunn. Det gis forelesninger om kommuneplanens rolle som styringsredskap, prinsipper og teorier for romlig planlegging, begreper og modeller for å gjenkjenne romlige fenomener og prosesser, det norske plansystemets funksjoner og virkemidler, samt arbeidsmetoder og teknikker som er overlevert gjennom planleggeryrkets historie og fagtradisjon.
Når emnet er gjennomført vil du være i stand til å:
Teoretisk kunnskap
- gjenkjenne funksjoner og virkemidler i det institusjonelle plansystemet (etter plan- og bygningsloven);
- beskrive kommuneplanens rolle i det norske styringsverket;
- lese arealbruksmønstre og gjenkjenne romlige fenomener og prosesser;
Ferdigheter
- legge opp og lede en effektiv, inkluderende og demokratisk planprosess;
- forme romlige strukturer;
- velge virkemidler som gir kontroll over arealbruk og romlige prosesser;
- tegne og redigere et digitalt plankart som gir en god formidling av geodata og plandata;
Kompetanse
- anvende metoder og teknikker for kommuneplanen som landskapsprosjekt og stedsutviklingsverktøy;
- utarbeide et planforslag etter det som til enhver tid er gjeldende lovverk, politikk og føringer;
- verdsette overordnete planprosesser og planprodukter, særlig kommuneplanens arealdel.
Undervisningen i APL200 består av større arbeidsoppgaver og flere små øvinger, som krever stort klasserom med løse bord, og dessuten tilgang til datasal. Forelesninger krever tilgang på auditorium.
Det er ikke ønskelig å dele arbeidsrom med andre prosjekteringskurs da det fører til plassmangel i intensive perioder.
K2
Det tillates eksperimentell bruk av KI for å generere bilder av planlagte romlige strukturer til planbeskrivelsen. Det skal da tydeliggjøres hvordan bildene er generert.
Tekst forekommer i planbeskrivelsen, planprogrammet, planbestemmelsene og i essayoppgaven. Her uttrykker tekst konseptualisering, analyser, argumenter og refleksjon. Ettersom dette er et resultat av individuelle resonnementer og gruppediskusjoner, er det ikke hensiktsmessig å anvende KI til å generere tekst, og dermed heller ikke tillatt.
Erlend Sjåvik
Ragnhild Augustsen
Dalia Fakhrzad
Eirik Gundersen
Diverse artikler, bokkapitler og offentlige dokumenter, samt forelesningsnotater. Støttelitteratur defineres ved oppstart, men baserer seg på følgende profil:
Kjernelitteratur:
- David Sebastian Belalcazár & Marius Grønning (2018), Hensynssoner - det flerfunksjonelle og tvetydige planverktøyer.
- Daniel Galland & Marius Grønning (2019), Spatial Consciousness.
- Gerald E. Frug (1999), A Legal History of Cities.
- Bjørnar Rutledal & Marius Grønning (2018), Plankart og tegneregler - prinsipper, praksis og problemstillinger.
Tema A / Kommuneplanen som romlig strategi
- Patsy Healey (2004), Relational Complexity and the Imaginative Power of Strategic Spatial Planning.
- Martin Meyerson (1961), Utopian Traditions in the Planning of Cities.
- Paul Ricoeur (1991), Ideology and Utopia.
- Nils Aarsæther (2016), Lokalsamfunn - mot alle odds?
Tema B / Kommuneplanen som landskapsprosjekt
- André Corboz (1983), The Land as Palimpsest.
- Denis Cosgrove (2006), Modernity, Community, and the Landscape Idea.
- Patsy Healey (2009), In Search of the "Strategic" in Spatial Strategy Making
- Kevin Lynch (1961), The Pattern of the Metropolis.
Tema C / Kommuneplanen som gjeldende rett
- Gerald E. Frug (1999), City Land Use.
- Charles M. Haar (1955), The Master Plan - an Impermanent Constitution.
- Harvey M. Jacobs (2005), Claiming the site: Evolving Social-Legal Conceptions of Ownership and Property.
- Anthony Walmsley (1995), Greenways and the making of urban form.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som APL200.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Vår 2025 | 63 | B (4.17) | 0 % |
| Vår 2024 | 54 | C (3.43) | 0 % |
| Vår 2023 | 62 | B (3.66) | 0 % |
| Vår 2022 | 53 | B (3.89) | 0 % |
| Vår 2021 | 55 | B (4.00) | 0 % |