Finner retningen …
Finner retningen …
36 svar totalt, inkludert svar fra Karakterweb.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: Svært relevant
2 svarGjennomsnittlig svar: Svært bra
12 svarGjennomsnittlig svar: Passende
12 svarGjennomsnittlig svar: Passende
10 svar36 av 36 svar er hentet fra Karakterweb, resten er avgitt her.
KARAKTERFORDELING · H 2025
142 kandidater
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NMBU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
Dette kurset gir deg en innføring i geologi og viser geologiens relevans for andre vitenskapsdisipliner og for samfunnet. Det kreves ingen forkunnskaper i geologi. Geologiens relevans i naturvitenskapen illustreres best med følgende sitat fra US Geological Survey: "Jorden er et system der atmosfære, hav, land og liv henger sammen. Bergarter og jordsmonn inneholder svarene på spørsmål om opprinnelsen til energi- og mineralressurser, livets utvikling, klimaendringer, naturlige farer, økosystemstrukturer og bevegelser av næringsstoffer og giftige stoffer. Geologien kan hjelpe oss med å forstå prosessene som knytter den fysiske og biologiske verden sammen, slik at vi kan modellere og forutsi endringer i systemet."
Forelesningene fokuserer på fire temaer:
Tema 1 - Jordens materialer. Dette temaet tar for seg dannelsen av solsystemet og grunnstoffene (Big Bang og videre), jordens byggematerialer (bergarter og mineraler) og jordens struktur. Forelesningene vil dekke de grunnleggende kjemiske og fysiske prosessene for hvordan grunnstoffer, mineraler og bergarter dannes.
Tema 2 - Jordens dynamikk. Dette temaet omfatter platetektoniske prosesser. Platetektonikk former jorden i alle skalaer, fra store fjellkjeder til små strukturer som er synlige i bergarter. Dette temaet omfatter også hvordan man daterer geologiske hendelser i tid.
Tema 3 - Energi, naturressurser og klimaendringer. I dette temaet forklares geologiens betydning for energi- og klimaspørsmål.
Tema 4 - Overflateprosesser. Det siste temaet omfatter landskapsdannelse med spesiell vekt på isbreenes innvirkning på det norske landskapet, vannets kretsløp og grunnvann.
Øvelsene omfatter beskrivelse og identifisering av vanlige mineraler, bergarter og løsmasser, samt tolkning av geologiske kart. Det er også en obligatorisk endags-utferd.
Kunnskap: Etter å ha fullført kurset skal studenten kunne: (1) oppsummere dannelsesprosessene for grunnstoffer i universet; (2) oppsummere prosessene knyttet til dannelsen av magmatiske, sedimentære og metamorfe bergarter; (3) oppsummere bevisene for kontinentaldrift og platetektonikk; (4) beskrive de dynamiske prosessene som finner sted ved platetektoniske marginer; (5) anvende prinsippene for relativ og absolutt aldersdatering; (6) oppsummere egenskapene til sprø og duktil deformasjon; (7) oppsummere de grunnleggende begrepene rennende vann og grunnvann; (8) oppsummere de grunnleggende begrepene i glasiologi; (9) beskriv hvordan det norske landskapet utviklet seg under istidene; (10) forstå geofagets rolle i klima- og energispørsmål;
Ferdighet: Etter å ha fullført kurset skal studenten kunne: (1) beskrive og identifisere mineraler og bergarter; (2) hente ut relevant informasjon fra geologiske/kvartærgeologiske kart.
Forventet antall studenter ca. 190. Periode 2 (høstparallel): Forelesninger 4 timer pr uke (ons 8-10 og fre 10-12) i Aud. Aastveit (BT1A.07).
Øvelser i opp til 8 grupper (ca. 25 studenter i hver gruppe) á 2 timer i uka. Det har vist seg å være umulig å timeplansikre øvelsene for enkelte klasser siden timeplanen spriker dels betydelig. Lettest er det for LA og LING. Oversikt over endelige timer oversendes etter endt første undervisningsuke.
*I 2020 opphørte leieavtalen i Mellombygget og vi mistet vårt mangeårige øvelsesrom JmU110 med tilhørende lagerrom (JmU112, øvelsessamlinger med stein og kart), men det ble ikke funnet noen erstatning. Rommet vi fikk benytte i kriseåret 2020 er ikke lenger egnet som øvelsesrom.
Samlet vurdering:
Begge deler må bestås.
Studenter som tidligere har bestått én eller flere delvurderinger av den samlede vurderingen i emnet, trenger ikke gjennomføre disse delvurderingene på nytt ved gjentak av emnet.
Karakterregel A-E/Ikke bestått.
Steinprøve: K1- Ingen bruk av KI
Skriftlig skoleeksamen: K1- Ingen bruk av KI
Obligatorisk aktivitet: K3 - Full bruk av KI.
Bruk av KI er tillatt, men må være i tråd med retningslinjene for bruk av kunstig intelligens (KI) ved NMBU.
Deler av undervisningen vil foregå på engelsk.
Innføringsemner i geologi/naturgeografi som kan erstatte GEO100 finnes ved de fleste universiteter/høyskoler i inn- og utlandet. GEO100 (eller tilsvarende fra annet lærested) forutsettes for alle andre GEO-emner ved NMBU.
Steven Early (2019). Physical Geology. 2. utgave. BCcampus Open Education. https://opentextbc.ca/physicalgeology2ed/
Kurshefter.
Kilde: Data hentet fra Felles studentsystem ved NMBU, slik den var publisert for høsten 2026. NMBU har ikke kvalitetssikret og er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som GEO100.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 142 | C (3.15) | 12 % |
| Høst 2024 | 153 | C (3.26) | 3,9 % |
| Høst 2023 | 156 | C (3.21) | 10,3 % |
| Høst 2022 | 147 | C (3.13) | 5,4 % |
| Høst 2021 | 137 | C (3.13) | 5,8 % |
| Høst 2020 | 163 | C (2.77) | 9,2 % |
| Høst 2019 | 149 | C (2.55) | 14,8 % |
| Høst 2018 | 147 | C (2.72) | 10,9 % |
| Vår 2018 | 8 | D (1.88) | 37,5 % |
| Høst 2017 | 144 | C (2.63) | 13,9 % |
| Høst 2016 | 149 | C (2.77) | 10,7 % |
| Vår 2016 | 7 | D (2.43) | 0 % |
| Høst 2015 | 121 | C (2.60) | 14,1 % |
| Vår 2015 | 6 | D (2.00) | 0 % |
| Høst 2014 | 144 | C (2.72) | 11,8 % |