ING303 Systemtenking og innovasjon for ingeniører

HVL →10 studiepoeng

Studentvurdering

Hvor relevant opplever du emnet?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært irrelevantSvært relevant

Hva er ditt generelle inntrykk av kurset?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært dårligSvært bra

Hva synes du om emnets nivå?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært lettSvært vanskelig

Hva synes du om arbeidsmengden sett i forhold til antall studiepoeng?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært litenSvært stor

KARAKTERFORDELING · V 2025

271 kandidater

143

H 2020

H 2025

Grupper etter kjønn

SEMESTER

SNITTKARAKTER

3,85 av 5 poeng

HVL snitt: 3.23

STRYKPROSENT

0 %

HVL snitt: 4,2 %

KANDIDATER PER ÅR

330

snitt over 6 år

SEMESTRE MED DATA

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Gruppebasert oppgave
Gruppeoppgave og individuell oppgave

Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Om ING303

HVL sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.

Innhold og oppbygning

Emnet Systemtenking og innovasjon for ingeniørar skal introdusera kandidaten for systemtankegang, heilskaplege innovasjons- og utviklingsprosessar samt økonomiske analysar. Gjennom førelesingar og gruppebasert arbeid vil tema innan økonomi, innovasjon og «systems engineering» verte fletta saman til eit ingeniørfagleg emne som skal bidra til å sjå heilskapen i samfunnet frå eit ingeniørfagleg standpunkt.

Emnet skal mellom anna gi studenten ei innføring i innovasjon og entreprenørskap som fenomen, samt ein innføring i verktøy og metodikkar som kan nyttast til å utvikla berekraftige ingeniørprosjekt. Gjennom eit større gruppeprosjekt skal studentane bruka metodikkar og verktøy frå emnet på ei problemstilling forankra i ingeniør- og teknologifaga.

Vis resten (12 avsnitt)

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten…

har naudsynte kunnskapar om metodikk og teknikkar innan systemanalyse, økonomiske analysar og innovasjonsprosessar.
har forståing for modelleringsteknikkar, kravsanalyse og funksjonelle analysar samt levesyklustankegong.
forstår grunnleggjande samanhengar mellom tekniske ingeniørfaglege emne og heilskapleg systemtankegong.
kjenner til økonomiske analyser, kalkylar, rekneskap og ulike selskapsformer.
har forståing for innovasjonar sin påverknad på samfunnet og miljøet.
har kunnskap om innovasjon, entreprenørskap, økonomi og teknologiutvikling innan eige fagfelt.

Ferdigheiter

Kandidaten…

kan bruka innovasjonsmetodikk i ingeniørprosjekt.
kan gjennomføra systemmodellering, kravsanalyse og funksjonelle analysar.
kan vurdera den økonomiske, miljømessige og sosiale berekrafta i tidlegfaseprosjekt.
er i stand til å nytta kunnskap om sentrale prinsipp innan økonomi, marknadsføring og rekneskap til å gjennomføre prosjekt på ein god måte.
kan kommunisera resultat frå analysar, munnleg, skriftleg og visuelt.
kan arbeida som del av ei gruppe.

Generell Kompetanse

Kandidaten…

kan sjå ein tverrfagleg samanheng mellom økonomi, leiing, samfunn , berekraft og teknologi.
kan reflektera over eiga fagleg utøving, også i team og i ein tverrfagleg samanheng, og kan tilpassa denne til den aktuelle arbeidssituasjonen.

Anbefalte forkunnskaper

Tilrådde forkunnskapar er 60 studiepoeng innan ingeniør- eller teknologifag.

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Førelesing og arbeid i grupper.

Undervisningssemester

Vår: Bergen, Haugesund, Førde, Sogndal

Haust: Bergen og Førde

Undervisningsspråk

Norsk

Vurderingsform

Deleksamen.

Del 1: Skriftleg gruppeoppgåve (tel 70% av karakteren). Oppgåva skal være på inntil 6 000 ord (+/- 10%).

Del 2: Individuell berekraftsrapport (tel 30% av karakteren). Oppgåva skal vera på omlag 2 000 ord (+/- 10%).

Begge delar må vera bestått for at emnet skal vera bestått.

Karakterskala A-F, der F svarar til ikkje bestått.

Vurderingssemester

Vår: Bergen, Haugesund, Førde, Sogndal

Haust: Bergen og Førde

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt

Emneansvarlig

Nora Geirsdotter Bækkelund

Obligatorisk læringsaktivitet (arbeidskrav)

Faget har to arbeidskrav:

Signera og levera inn samarbeidsavtale for gruppeprosjektet.
Deltaking på innovasjonsdag med presentasjon av eigen pitch.

Arbeidskrava må vera gjennomført og godkjend før ein kan gå opp til eksamen. Godkjende arbeidskrav er gyldige i 2 semester.

Studiested

Bergen, Førde, Haugesund og Sogndal.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Kommentarer

Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange studiepoeng er ING303?: ING303 (Systemtenking og innovasjon for ingeniører) ved HVL gir 10 studiepoeng.
Hva er strykprosenten i ING303?: Samlet strykprosent for ING303 ved HVL er 0 %, basert på 1 982 kandidater. Siste semester (høst 2025) var den 0 %.
Hvor vanskelig er ING303?: Snittkarakteren i ING303 er B (3.85 av 5 poeng), mot 0 % stryk. Jo lavere snitt og høyere strykprosent, jo mer krevende er emnet sammenlignet med andre emner ved HVL.
Hvor kommer tallene for ING303 fra?: Karakterdataene er hentet fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) hos HK-dir, publisert under NLOD. Studentvurderingene er våre egne, slått sammen med vurderinger fra Karakterweb.

Studieprogram med dette emnet

Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).

Relaterte emner ved HVL

Emner som tas i de samme studieprogrammene som ING303.

ING161 Kjemi for ingeniører snitt C · 10,3 % stryk
MAT110 Matematikk 1 snitt D · 24,5 % stryk
MAT301 Flerdimensjonal analyse (matematikk 3) snitt D · 24,8 % stryk
MAT202 Matematikk 2 snitt D · 24,3 % stryk
ING151 Engelsk språk og kultur - nettbasert kurs snitt C · 0 % stryk
ING101 Teknologiledelse, økonomi og nyskaping snitt B · 1,2 % stryk
ING100 Ingeniørfaglig innføringsemne 1,9 % stryk
MAT100 Grunnleggende matematikk for ingeniører snitt D · 20,9 % stryk

Mer om HVL

Les om karakterfordelingen ved HVL →Les om HVL →

Utvikling over tid

Semester	Kandidater	Snitt
Høst 2025	187	B (3.99)
Vår 2025	271	B (4.06)
Høst 2024	196	B (3.81)
Vår 2024	243	B (4.12)
Høst 2023	188	B (3.53)
Vår 2023	255	B (3.70)
Høst 2022	131	C (3.36)
Vår 2022	349	B (3.95)
Høst 2021	148	B (3.84)
Høst 2020	14	B (3.57)

Finner retningen …

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Gruppebasert oppgave
Gruppeoppgave og individuell oppgave

Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Om ING303

HVL sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.

Innhold og oppbygning

Vis resten (12 avsnitt)

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten…

har naudsynte kunnskapar om metodikk og teknikkar innan systemanalyse, økonomiske analysar og innovasjonsprosessar.
har forståing for modelleringsteknikkar, kravsanalyse og funksjonelle analysar samt levesyklustankegong.
forstår grunnleggjande samanhengar mellom tekniske ingeniørfaglege emne og heilskapleg systemtankegong.
kjenner til økonomiske analyser, kalkylar, rekneskap og ulike selskapsformer.
har forståing for innovasjonar sin påverknad på samfunnet og miljøet.
har kunnskap om innovasjon, entreprenørskap, økonomi og teknologiutvikling innan eige fagfelt.

Ferdigheiter

Kandidaten…

kan bruka innovasjonsmetodikk i ingeniørprosjekt.
kan gjennomføra systemmodellering, kravsanalyse og funksjonelle analysar.
kan vurdera den økonomiske, miljømessige og sosiale berekrafta i tidlegfaseprosjekt.
er i stand til å nytta kunnskap om sentrale prinsipp innan økonomi, marknadsføring og rekneskap til å gjennomføre prosjekt på ein god måte.
kan kommunisera resultat frå analysar, munnleg, skriftleg og visuelt.
kan arbeida som del av ei gruppe.

Generell Kompetanse

Kandidaten…

kan sjå ein tverrfagleg samanheng mellom økonomi, leiing, samfunn , berekraft og teknologi.
kan reflektera over eiga fagleg utøving, også i team og i ein tverrfagleg samanheng, og kan tilpassa denne til den aktuelle arbeidssituasjonen.

Anbefalte forkunnskaper

Tilrådde forkunnskapar er 60 studiepoeng innan ingeniør- eller teknologifag.

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Førelesing og arbeid i grupper.

Undervisningssemester

Vår: Bergen, Haugesund, Førde, Sogndal

Haust: Bergen og Førde

Undervisningsspråk

Norsk

Vurderingsform

Deleksamen.

Del 1: Skriftleg gruppeoppgåve (tel 70% av karakteren). Oppgåva skal være på inntil 6 000 ord (+/- 10%).

Del 2: Individuell berekraftsrapport (tel 30% av karakteren). Oppgåva skal vera på omlag 2 000 ord (+/- 10%).

Begge delar må vera bestått for at emnet skal vera bestått.

Karakterskala A-F, der F svarar til ikkje bestått.

Vurderingssemester

Vår: Bergen, Haugesund, Førde, Sogndal

Haust: Bergen og Førde

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt

Emneansvarlig

Nora Geirsdotter Bækkelund

Obligatorisk læringsaktivitet (arbeidskrav)

Faget har to arbeidskrav:

Signera og levera inn samarbeidsavtale for gruppeprosjektet.
Deltaking på innovasjonsdag med presentasjon av eigen pitch.

Arbeidskrava må vera gjennomført og godkjend før ein kan gå opp til eksamen. Godkjende arbeidskrav er gyldige i 2 semester.

Studiested

Bergen, Førde, Haugesund og Sogndal.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange studiepoeng er ING303?

ING303 (Systemtenking og innovasjon for ingeniører) ved HVL gir 10 studiepoeng.

Hva er strykprosenten i ING303?

Samlet strykprosent for ING303 ved HVL er 0 %, basert på 1 982 kandidater. Siste semester (høst 2025) var den 0 %.

Hvor vanskelig er ING303?

Snittkarakteren i ING303 er B (3.85 av 5 poeng), mot 0 % stryk. Jo lavere snitt og høyere strykprosent, jo mer krevende er emnet sammenlignet med andre emner ved HVL.

Hvor kommer tallene for ING303 fra?

Karakterdataene er hentet fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) hos HK-dir, publisert under NLOD. Studentvurderingene er våre egne, slått sammen med vurderinger fra Karakterweb.

Semester

Kandidater

Snitt

Stryk

Høst 2025

187

B (3.99)

0 %

Vår 2025

271

B (4.06)

0 %

Høst 2024

196

B (3.81)

0 %

Vår 2024

243

B (4.12)

0 %

Høst 2023

188

B (3.53)

0 %

Vår 2023

255

B (3.70)

0 %

Høst 2022

131

C (3.36)

0 %

Vår 2022

349

B (3.95)

0 %

Høst 2021

148

B (3.84)

0 %

Høst 2020

B (3.57)

0 %

Karakterfordeling og studentvurderinger i ING303

Studentvurdering

Hvor relevant opplever du emnet?

Hva er ditt generelle inntrykk av kurset?

Hva synes du om emnets nivå?

Hva synes du om arbeidsmengden sett i forhold til antall studiepoeng?

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Om ING303

Innhold og oppbygning

Læringsutbytte

Anbefalte forkunnskaper

Krav til forkunnskaper

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningssemester

Undervisningsspråk

Vurderingsform

Vurderingssemester

Hjelpemidler ved eksamen

Emneansvarlig

Obligatorisk læringsaktivitet (arbeidskrav)

Studiested

Kommentarer

Ofte stilte spørsmål

Studieprogram med dette emnet

Relaterte emner ved HVL

Mer om HVL

Utvikling over tid

Karakterfordeling og studentvurderinger i ING303

Studentvurdering

Hvor relevant opplever du emnet?

Hva er ditt generelle inntrykk av kurset?

Hva synes du om emnets nivå?

Hva synes du om arbeidsmengden sett i forhold til antall studiepoeng?

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Om ING303

Innhold og oppbygning

Læringsutbytte

Anbefalte forkunnskaper

Krav til forkunnskaper

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningssemester

Undervisningsspråk

Vurderingsform

Vurderingssemester

Hjelpemidler ved eksamen

Emneansvarlig

Obligatorisk læringsaktivitet (arbeidskrav)

Studiested

Kommentarer

Ofte stilte spørsmål

Studieprogram med dette emnet

Relaterte emner ved HVL

Mer om HVL

Utvikling over tid