Bachelor i ingeniørfag, havteknologi

En kandidat med fullført utdanning har følgende samlede læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten…

har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kunnskap om havteknologi og mekanismer offshore som er en del av verdikjeden.

har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og/eller økonomifag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon.

har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.

kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt.

kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

Kandidaten…

kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte.

kan anvende spesialkunnskap innen havteknologi for olje- og gassproduksjon eller havbruk.

behersker utviklingsmetodikk, kan benytte faglig relevant programvare, har grunnleggende programmeringsferdigheter og god grunnleggende digital kompetanse.

kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.

kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.

kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

Kandidaten…

har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT

kan bidra i formidling av ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Generell studiekompetanse, Matematikk R1+R2 og Fysikk 1

Bestått forkurs oppfyller kvalifikasjonskrava. Bestått teknisk fagskole frå tidlegare strukturar oppfyller kvalifikasjonskrava. Søkarar med bestått teknisk fagskule etter lov om fagskular av 2003 må ta matematikk R1+R2 og Fysikk 1 i tillegg.

Det er lagt opp til varierte vurderingsformer i de ulike emnene. Vurderingsordningen i et emne kan f.eks. være i form av skriftlig skoleeksamen, mappeeksamen, muntlig eksamen, prosjekt eller hjemmeeksamen. Et emne kan også ha en vurderingsordning der flere vurderingsformer blir kombinert, f.eks. skriftlig eksamen og mappeeksamen. I mange av emnene er det obligatoriske læringsaktiviteter som er oppgaver/aktiviteter/arbeid som ikke teller på den endelige karakteren, men som må være godkjent for at studenten skal kunne ta eksamen i emnet.

Detaljert informasjon om vurderingsformen er gitt i emneplanen for hvert enkelt emne.

Teoriundervisningen skjer i klasserom og auditorier. Forelesninger kan også være digitale, med både synkront og asynkront læringsinnhold. I tillegg til forelesninger, gruppearbeid, selvstudium og problembasert læring, har emnene innslag av regneøvinger, laboratorieøvinger og semester- og prosjektoppgaver. I emner som har semester- og prosjektoppgaver, vil oppgavene ofte bli vurdert i kombinasjon med muntlig eller skriftlig eksamen.

I beskrivelsen av de enkelte emnene er det angitt om emnet har obligatoriske læringsaktiviteter. Siktemålet med de obligatoriske læringsaktivitetene er ferdighetstrening av studenten. Oppgavene legger vekt på samspillet mellom teoriforelesninger og praktiske øvelser, og er et sentralt virkemiddel for innarbeidelse av arbeidsmetodikk. Obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent før eksamen kan avlegges. Det er obligatorisk fremmøte ved laboratorieøvinger, men vanligvis ikke til forelesningene.

Ekskursjoner kan inngå i enkelte emner.

Alle studenter må ha egen bærbar datamaskin med nyere operativsystem. Det anbefales at Microsoft Windows er installert som operativsystemet på maskinen.Krav til datautstyr ved Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap - Høgskulen på Vestlandet

Studiet er et fulltidsstudium som ikke er tilrettelagt for deltid. Undervisninga foregår primært mellom kl. 08:00 og 17:00, men undervisning etter kl. 17.00 kan forekomme. Studenten må regne med å bruke i snitt minimum 40 timer effektiv arbeidstid per uke på studiet. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

Studieprogrammet skal gi studentene en grunnutdanning som setter dem i stand til å løse tverrfaglige oppgaver innen petroleum eller havbruksteknologi. Studiet inneholder en blanding av generelle ingeniørfag, maskinfag og elektrofag, med et fokus rettet mot behovene i olje/gass- eller havbruksnæringen. Elektrofag og instrumentering vil stå sentralt i studiet.

Utdanningen har god kontakt med industrien i regionen, blant annet ved at studentene får anledning til å utføre oppgaver i samarbeid med industrien.

Studieprogrammet i havteknologi følger Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018. Havteknologi er et studieprogram under fagfeltet maskin.

Undervisningen er i hovedsak på norsk, men noen av emnene i utdanningen har undervisning på engelsk. Emner som også blir tilbudt til utvekslingsstudenter vil undervises på engelsk.

Det er lagt til rette for å ta deler av bachelorgraden i utlandet. Å studere i utlandet gir nyttig internasjonal erfaring og språkferdigheter.

Det er spesielt lagt til rette for studentutveksling i 5. semester. Utdanningen har samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Norden, Europa og andre deler av verden, som Australia, USA og Canada. Studenter som planlegger slike utenlandsopphold, bør kontakte AFII internasjonalisering ved høgskolen og instituttet i god tid (2 semester før utreise) for å få avklart faglig forhåndsgodkjenning.

Det er gitte betingelser for å få starte på arbeidet med bacheloroppgaven: se emnebeskrivelsen for bacheloroppgaven.

Du får tradisjonell klasseundervisning og praksis, gruppeoppgåver, laboratorieoppgåver og innleveringsoppgåver. Mange av faga har prøvar undervegs, i staden for tradisjonell eksamen, og det er derfor større krav til jamleg fysisk oppmøte enn ved mange andre studium.

Fleire av faga har engelske lærebøker, og nokre av faga kan bli underviste på engelsk.

Utdanningen er treårig, og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 til 4 emner, som samlet utgjør 30 studiepoeng.

Studiet er et fulltidsstudium som ikke er tilrettelagt for deltid. Undervisninga foregår primært mellom kl. 08:00 og 17:00, men undervisning etter kl. 17.00 kan forekomme. Studenten må regne med å bruke i snitt minimum 40 timer effektiv arbeidstid per uke på studiet. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

Bachelorprogrammet følger Rammeplan for ingeniørutdanning og emnene er fordelt i følgende kategorier:

• Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.
• Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.
• Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.
• Valgfri emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Bacheloroppgaven inngår i teknisk spesialisering med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

Valgemner ligger vanligvis i 5. semester, med forbehold om oppstart av valgemner ut fra antall påmeldte studenter og bemanningssituasjonen ved instituttet til enhver tid. Det kan tilbys blokker av valgemner/profilemner. 

For en del av emnene kan det være krav om forkunnskaper, da utdanningen er lagt opp slik at emnene bygger på hverandre utover i studiet.

Studiet inneholder ikke obligatorisk praksis. Det er mulig å ta et valgemne med praksisopphold i en bedrift/virksomhet. Tilbudet om valgemner oppdateres fra studieår til studieår.

Matematikk R1 + R2 og Fysikk 1

Bestått forkurs oppfyller kvalifikasjonskrava.

Bestått teknisk fagskole frå tidlegare strukturar oppfyller kvalifikasjonskrava. Søkarar med bestått teknisk fagskule etter lov om fagskular av 2003 må ta matematikk R1+R2 og Fysikk 1 i tillegg.

Du kan utdanne deg som ingeniør i havteknologi med fordjupning i havbruksteknologi eller petroleumsretta undervassteknologi.

I havbruksteknologi lærer du å forstå samspelet mellom organisme, miljø og teknologi i produksjonsprosessen. I petroleumsretta undervassteknologi lærer du om teknologi for utvinning og behandling av olje og gass, boring, komplettering, i tillegg til drift og vedlikehald av produksjonseiningar.

Begge utdanningsretningane har fokus på overvaking av miljøet, for all utvikling i havet må utførast på ein berekraftig og god måte.

Under utdanninga har vi nært samarbeid med næringa, og det er moglegheit for utplassering i praksis, ekskursjonar og oppgåveskriving i ein verdsleiande industri. Bli med på eventyret - med eit hav av moglegheiter.

Undervisningsmåter

Du får tradisjonell klasseundervisning og praksis, gruppeoppgåver, laboratorieoppgåver og innleveringsoppgåver. Mange av faga har prøvar undervegs, i staden for tradisjonell eksamen, og det er derfor større krav til jamleg fysisk oppmøte enn ved mange andre studium.

Fleire av faga har engelske lærebøker, og nokre av faga kan bli underviste på engelsk.