Bachelor i ingeniørfag, HMS

Studiet er 3-årig og kvalifiserer til en Bachelorgrad. Høgskolen Stord/Haugesund er tildelt knutepunktfunksjon i Norgesnettet innen utdanning i brann- og sikkerhetsteknikk. Studier til HMS-ingeniør i Norge foregår kun ved Høgskolen Stord/Haugesund.

Fokus på sikkerhet blir mer og mer viktig i dagens samfunn, og behovet for kunnskaper og kompetanse innen dette feltet er sterkt økende. HMS-studiet konsentrerer seg om flere viktige tema: HMS-internkontroll, fysisk og kjemisk arbeidsmiljø, risikovurdering og risikoanalyse, beredskapsledelse og brannvern. Det gis innføring i ulykkesteori og ulykkesmodeller, organisasjonsteori og moderne ledelsesmodeller innen kvalitets- og sikkerhetsledelse.

Målgruppe: Kandidater fra hele landet som ønsker å jobbe med kvalitets- og HMS-arbeid.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap:

Kandidaten:

• Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet HMS.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i problemløsning innen HMS.
• Kandidaten skal med hovedvekt på HMS ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet HMS, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter:

Kandidaten:

• Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor HMS og begrunne sine valg.
• Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
• Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse:

Kandidaten:

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor HMS og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• Kandidaten kan formidle kunnskap innen HMS til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap:

Kandidaten:

• har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet HMS.
• har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i problemløsning innen HMS.
• skal med hovedvekt på HMS ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet HMS, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter:

Kandidaten:

• kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor HMS og begrunne sine valg.
• har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
• kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse:

Kandidaten:

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor HMS og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• kan formidle kunnskap innen HMS til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Søkere som dekker opptaksgrunnlaget for ingeniørstudium søker gjennom Samordna opptak.

Søkere som mangler hele eller deler av fordypningskravet i matematikk og fysikk, søker opptak til tresemesterordningen for ingeniørstudiet i Haugesund (TRESS) direkte til høgskolen gjennom Søknadsweb.

Du må ha ett av følgende:

• generell studiekompetanse + Matematikk R1 + R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende
• realkompetanse + Matematikk R1 + R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende
• toårig teknisk fagskole (e. lov om fagskoleutdanning av 2003) må dokumentere kunnskaper tilsvarende R1+R2 og Fysikk1
• ettårig forkurs for ingeniør- og maritim utdanning

For opptak til tresemesterordning (TRESS) med matematikk sommerkurs:

• Du må ha ett av følgende:
• generell studiekompetanse
• realkompetanse
• toårig teknisk fagskole

Generell studiekompetanse, Matematikk R1+R2 og Fysikk 1.

Bestått forkurs oppfyller kvalifikasjonskrava. Bestått teknisk fagskule frå tidlegare strukturar oppfyller kvalifikasjonskrava. Søkarar med bestått teknisk fagskule etter lov om fagskular av 2003 må ta matematikk R1+R2 og Fysikk 1 i tillegg.

<i>Manglar du Matematikk R1/R2 og/eller Fysikk 1? Les meir om Tresemesterordninga (TRESS)</i> 

Arbeids- og undervisningsformer: Arbeidsformene for å formidle faget skal invitere studentene til aktivitet og selvstendig tenkning, og er varierte. Forelesninger, oppgaveløsning i grupper og problembasert læring er de mest vanlige. Gruppearbeid er den dominerende arbeidsformen til studentene i tillegg til individuell lesning. Det legges betydelig arbeid ned i forberedelser fra fagpersonellets side og det forventes derfor at studentene møter forberedt til undervisningen.

Praksis: Studiet inneholder ikke praksis.

FoU-basering: En forskningsbasert og analytisk tilnærming til emnene dominerer undervisningen i emnene som inngår i studiet. Det innebærer at undervisningen skal avspeile en forskningsmessig måte å nærme seg problemstillinger og faglige temaer på. Fagtilsatte som driver forskning skal formidle sin kunnskap til studentene. Det gjelder både forskningstema, bruk av teori og forskningsmetode. De skal også veilede studenter som arbeider med bacheloroppgaver. Studentene skal selv lære å søke relevant forskningslitteratur og bruke forskningsbasert kunnskap i sine arbeider.

Praktisk informasjon om studiet: Faglig innhold følger rammeplanen gitt av Utdannings- og Forskningsdepartementet. Den treårige studiemodellen er delt opp i seks semestre hvert på 30 studiepoeng og på til sammen 180 studiepoeng. Studiet preges av faglig mangfold med emner som spenner fra 10 til 20 studiepoeng. Etter tre år (180 studiepoeng) får kandidaten graden Bachelor i ingeniørfag. I 5. semester gis det mulighet til å velge blokker av valgemner/profileringsemner. Det tas forbehold om oppstart av valgemner ut fra antall påmeldte og avdelingens bemanningssituasjon til enhver tid. På en del av emnene vil det være forkunnskapskrav da utdanningen er lagt opp slik at emnene bygger på hverandre utover i studiet.

Når det gjelder tresemesterordningen (TRESS) så innebærer denne et særskilt opplegg det første studieåret. Det starter med sommerkurs før første studieår, det er ekstra undervisning i første semester, og også en del av sommeren mellom 1. og 2. studieår blir brukt til studier. Innen starten av 2. studieår skal studentene på dette opplegget ha dokumentert samme læringsutbytte som øvrige studenter.

Studiet ledes av en studieleder og hvert emne har sine respektive emneansvarlige. I enkelte emner vil det være allokert studentassistenter. I hvert årskull velger studentene to tillitsvalgte som kommuniserer direkte med studieleder. I tillegg velges to referansepersoner pr. emne som kommuniserer med emneansvarlige.

Arbeidsmengden i et emne blir regnet i studiepoeng. Et års studium er normalt 60 studiepoeng ved full progresjon. De fleste emnene utgjør 10 studiepoeng. Emnene går over ett eller to semester. Studenten må regne med å bruke minimum 40 timer effektiv arbeidstid pr uke i snitt på studiene. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er integrert i undervisningen med Fronter og databaserte støttesystemer som viktige verktøy i det faglige og pedagogiske arbeidet.

Undervisningen foregår primært mellom kl 08:15 og 16:00, men undervisning på ettermiddagen kan forekomme.

Ved utdanninga er det lagt opp til varierte vurderingsformer i de ulike emnene. Vurderingsordninga i et emne kan f.eks. være i form av skriftlig skoleeksamen, mappeeksamen, muntlig eksamen, prosjekt eller hjemmeeksamen. Et emne kan også ha ei vurderingsordning der flere vurderingsformer blir kombinert, f.eks. skriftlig eksamen og mappeeksamen. I mange av emnene er det arbeidskrav som er oppgaver/aktiviteter/arbeid som ikke teller på den endelige karakteren, men som må være godkjent for at studenten skal kunne ta eksamen i emnet.

Informasjon om vurderingsordninga framgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne og gjennomgås av emneansvarlig ved semesterstart. Se ellers forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet for nærmere detaljer.

Ved utdanninga er det lagt opp til varierte vurderingsformer i de ulike emna. Vurderingsordninga i et emne kan f.eks. være i form av skriftlig skoleeksamen, mappeeksamen, muntlig eksamen, prosjekt eller hjemmeeksamen. Et emne kan også ha ei vurderingsordning der flere vurderingsformer blir kombinert, f.eks. skriftlig eksamen og mappeeksamen. I mange av emnene er det studiekrav som er oppgaver/aktiviteter/arbeid som ikke teller på den endelige karakteren, men som må være godkjent for at studenten skal kunne ta eksamen i emnet.

Informasjon om vurderingsordninga framgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne og gjennomgås av emneansvarlig ved semesterstart. Se ellers forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen Stord/Haugesund for nærmere detaljer.

Vil du være med å videreutvikle verdens mest avanserte sikkerhetssystemer?

Norge er i verdenstoppen innen kvalitets- og sikkerhetsarbeid. Sikkerhetsstandardene som er i offshorevirksomheten i Nordsjøen har utviklet seg til å bli de mest omfattende i verden.

Som HMS-ingeniør bygger du opp og drifter styringssystemer for kvalitet og HMS, slik at en unngår uønskede hendelser, enten det er kvalitetsforringelse av produktet, utslipp til miljø, skader på mennesker eller sikkerhetsbrudd. I studiet kan du fordype deg i kvalitetsstyring. Det er kun Høgskolen Stord/Haugesund som tilbyr denne utdanningen i Norge.

Arbeids- og undervisningsformer: Arbeidsformene for å formidle faget skal invitere studentene til aktivitet og selvstendig tenkning, og er varierte. Forelesninger, oppgaveløsning i grupper og problembasert læring er de mest vanlige. Gruppearbeid er den dominerende arbeidsformen til studentene i tillegg til individuell lesning. Det legges betydelig arbeid ned i forberedelser fra fagpersonellets side og det forventes derfor at studentene møter forberedt til undervisningen.

Praksis: Studiet inneholder ikke obligatorisk praksis.

FoU-basering: En forskningsbasert og analytisk tilnærming til emnene dominerer undervisningen i emnene som inngår i studiet. Det innebærer at undervisningen skal avspeile en forskningsmessig måte å nærme seg problemstillinger og faglige temaer på. Fagtilsatte som driver forskning skal formidle sin kunnskap til studentene. Det gjelder både forskningstema, bruk av teori og forskningsmetode. De skal også veilede studenter som arbeider med bacheloroppgaver. Studentene skal selv lære å søke relevant forskningslitteratur og bruke forskningsbasert kunnskap i sine arbeider.

Sentrale tema i utdanningen er teknisk sikkerhet i prosessindustrien, systematisk HMS-arbeid, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, fysiske, kjemiske og biologiske faktorer i arbeidsmiljøet, risikovurdering og risikoanalyse samt beredskapsplanlegging. I studiet kan du fordype deg innen kvalitets- og sikkerhetsledelse.

Utdanningen er organisert gjennom forelesninger, oppgaveløsning, gruppearbeid, seminar, bedriftsbesøk, lab og veiledning. Vi har gode laboratorium, der du blir lært opp i praktisk bruk av utstyr og verktøy, som blir brukt til kartlegging av arbeidsmiljøet.

Studiet er under revisjon. Neste opptak er høsten 2023.

Vil du være med å videreutvikle verdens mest avanserte sikkerhetssystemer?

 Norge er i verdenstoppen innen kvalitets- og sikkerhetsarbeid. Sikkerhetsstandardene som er i offshorevirksomheten i Nordsjøen har utviklet seg til å bli de mest omfattende i verden.

 Som HMS-ingeniør (helse, miljø og sikkerhet) får du være med å videreutvikle verdens mest avanserte sikkerhetssystemer. Mange HMS-ingeniører går inn i lederstillinger.

Målgruppe: Kandidater fra hele landet som ønsker å jobbe med kvalitets- og HMS-arbeid.

De fleste emnene blir undervist på norsk, mens mye av litteraturen er på engelsk. Spesielt i 5. semester kan det forekomme at emner blir undervist på engelsk for at studenter fra andre land skal ha mulighet til innveksling, samtidig som dette er et ledd i internasjonaliseringen for studentene våre som ikke velger utveksling.

Høgskolen tilrettelegger for at alle studenter skal kunne ta 1-2 semester av utdanningen utenfor Norges grenser. Det er flere avtaler innen EU-programmene Sokrates/Erasmus og Leonardo da Vinci. Du kan lese mer om HVL Haugesunds utvekslingstilbud <a href="http://www.hsh.no/internasjonalisering.htm">her</a>.

De fleste emnene blir undervist på norsk, mens mye av litteraturen er på engelsk. Spesielt i 5. semester kan det forekomme at emner blir undervist på engelsk for at studenter fra andre land skal ha mulighet til innveksling, samtidig som dette er et ledd i internasjonaliseringen for studentene våre som ikke velger å reise på utveksling.

Utdanninga er organisert gjennom forelesingar, oppgåveløysing, gruppearbeid, seminar, bedriftsbesøk, lab og rettleiing. Vi har gode laboratorium, der du kan øve på praktisk bruk av utstyr og verktøy som blir brukt til kartlegging av arbeidsmiljøet.

Vi opnar også for studieturar både i inn- og utland.

Utdanningen er treårig og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 til 4 emner, som samlet utgjør 30 studiepoeng.

Studiet er et fulltidsstudium som ikke er tilrettelagt for deltid. 
Undervisninga foregår primært mellom kl 08:00 og 16:00, men undervisning på ettermiddagen kan forekomme. 
Studenten må regne med å bruke i snitt minimum 40 timer effektiv arbeidstid per uke på studiet. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

Bachelorprogrammet følger Rammeplan for ingeniørutdanning og emnene er fordelt i følgende kategorier:

Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.

Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.

Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.

Valgfri emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Bacheloroppgaven inngår i teknisk spesialisering med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

Valgemnener ligger vanligvis i 5. semester og vi tar forbehold for oppstart av valgemner ut fra tallet påmeldte studenter og bemanningssituasjonen ved instituttet til enhver tid. Det kan tilbys blokker av valgemner/profilemner. 

For en del av emneme vil det være krav om forkunnskaper, da utdanninga er lagt opp slik at emnene bygger på hverandre utover i studiet.

Tresemesterordninga (TRESS) er et faglig og pedagogisk tilpassa opplegg, der det blir kompensert for manglende bakgrunn innen matematikk og fysikk. Matematikken gjennomføres som et sommerkurs i forkant av første semester, sammen med studentene som går Y-veg. Fysikken gjennomføres som et kurs i første semester. 

Oppgraderingskursene gir ikke studiepoeng, men eksamenene i TRESS-opplegget må være bestått for å halde fram på studiet. Innen starten av 2. studieår skal studentene på dette opplegget ha dokumentert det samme læringsutbyttet som studentene som kom inn via Samordna opptak.

• Generell studiekompetanse + matematikk R1 og R2 + fysikk 1, eller tilsvarande.
• Realkompetanse + matematikk R1 og R2 + fysikk 1, eller tilsvarande.
• Toårig teknisk fagskule (etter lov om fagskuleutdanning av 2003), må i tillegg dokumentere kunnskapar tilsvarande R1+R2 og FYS1.
• Eittårig forkurs for ingeniør- og maritim utdanning.

Studieprogrammet tek ikkje opp nye studentar i 2021.

Gjennom internkontrollar og risikoanalysar sørgjer Kvalitets- og HMS-ingeniøren for å forbetre rutinar og praksis som påverkar helse, miljø og tryggleik på arbeidsplassar.

HVL er den einaste høgskulen i landet som tilbyr denne utdanninga, og kompetansen din er etterspurt i både privat og offentleg sektor.

Plassert på Vestlandet ligg vi midt i hjarta av næringa som jobbar mot olje- og gassfelta i Nordsjøen. Denne regionen er i sentrum for olje- og gassverksemda i Noreg, med mange bedrifter som arbeider med offshorerelatert verksemd.

Gjennom studiet lærer du om

• HMS-internkontroll og arbeidsmiljø
• risikovurdering og risikoanalyse
• beredskapsleiing
• brannvern og ytre miljø

Du får ei innføring i teoriar og modellar innan ulykker, ogransiasjonsteoriar og moderne leiingsmodellar innan kvalitets- og tryggleiksleiing. I studiet kan du også fordjupe deg innan kvalitetsstyring, eller du kan studere eit semester i utlandet og få ein internasjonal profil på studiet ditt.

Utdanninga følgjer rammeplanen for ingeniørutdanningar i Noreg.

Undervisningsmåter

Utdanninga er organisert gjennom forelesingar, oppgåveløysing, gruppearbeid, seminar, bedriftsbesøk, lab og rettleiing. Vi har gode laboratorium, der du kan øve på praktisk bruk av utstyr og verktøy som blir brukt til kartlegging av arbeidsmiljøet.

Vi opnar også for studieturar både i inn- og utland.

Du kan studere videre til Mastergrad (tidligere sivilingeniør) og deretter Ph.D. (doktorgrad) ved flere høgskoler og universitet i inn- og utland.

For å kvalifisere deg til Master i Brannsikkerhet, må du ta Statikk og fasthetslære i tillegg til de tre brannemna som er spesifisert i opptakskravet.