Bachelor i ingeniørfag, energiteknologi

En kandidat med fullført utdanning har følgende samlet læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten …

• har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling, energieffektive bygninger, termodynamikk, elektrisk energiteknikk og elektro.
• har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og/eller økonomifag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon.
• har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt.
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

Kandidaten …

• kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte.
• kan anvende kunnskap innen termodynamikk og energifag til å utvikle og anvende fornybare energisystemer og energieffektive alternativer.
• behersker utviklingsmetodikk, kan benytte faglig relevant programvare, har grunnleggende programmeringsferdigheter og god grunnleggende digital kompetanse.
• kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.
• kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger fra et systemtenkningsperspektiv.

Generell kompetanse

Kandidaten …

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.
• kan bidra i formidling av ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

nom

Generell studiekompetanse, Matematikk R1+R2 og Fysikk 1

Bestått forkurs oppfyller kvalifikasjonskrava. Bestått teknisk fagskole frå tidlegare strukturar oppfyller kvalifikasjonskrava. Søkarar med bestått teknisk fagskule etter lov om fagskular av 2003 må ta matematikk R1+R2 og Fysikk 1 i tillegg.

Det er lagt opp til varierte vurderingsformer i de ulike emnene. Vurderingsordningen i et emne kan f.eks. være i form av skriftlig skoleeksamen, mappeeksamen, muntlig eksamen, prosjekt eller hjemmeeksamen. Et emne kan også ha en vurderingsordning der flere vurderingsformer blir kombinert, f.eks. skriftlig eksamen og mappeeksamen. I mange av emnene er det obligatoriske læringsaktiviteter som er oppgaver/aktiviteter/arbeid som ikke teller på den endelige karakteren, men som må være godkjent for at studenten skal kunne ta eksamen i emnet.

Detaljert informasjon om vurderingsformen er gitt i emneplanen for hvert enkelt emne.

Teoriundervisningen skjer i klasserom og auditorier. Forelesninger kan også være digitale, med både synkront og asynkront læringsinnhold. I tillegg til forelesninger, gruppearbeid, selvstudium og problembasert læring, har emnene innslag av regneøvinger, laboratorieøvinger og semester- og prosjektoppgaver. I emner som har semester- og prosjektoppgaver, vil oppgavene ofte bli vurdert i kombinasjon med muntlig eller skriftlig eksamen.

I beskrivelsen av de enkelte emnene er det angitt om emnet har obligatoriske læringsaktiviteter. Siktemålet med de obligatoriske læringsaktivitetene er ferdighetstrening av studenten. Oppgavene legger vekt på samspillet mellom teoriforelesninger og praktiske øvelser, og er et sentralt virkemiddel for innarbeidelse av arbeidsmetodikk. Obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent før eksamen kan avlegges. Det er obligatorisk fremmøte ved laboratorieøvinger, men vanligvis ikke til forelesningene.

Ekskursjoner kan inngå i enkelte emner.

Alle studenter må ha egen bærbar datamaskin med nyere operativsystem. Det anbefales at Microsoft Windows er installert som operativsystemet på maskinen. Krav til datautstyr ved Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap - Høgskulen på Vestlandet

Studiet er et fulltidsstudium som ikke er tilrettelagt for deltid. Undervisninga foregår primært mellom kl. 08:00 og 17:00, men undervisning etter kl. 17.00 kan forekomme. Studenten må regne med å bruke i snitt minimum 40 timer effektiv arbeidstid per uke på studiet. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

Energy Technology

180 credits

Bachelor of Engineering

Introduction

The study provides an education that puts engineers able to solve multidisciplinary projects in energy production, energy distribution and energy use. The program provides training in various energy carriers and energy conversion in major energy systems. The course will provide engineers with skills required to design and develop cost-effective and environment energy solutions for different purposes in society. The program also includes courses in economics, environment and systems analysis to qualify engineers to work on the development, adaptation and introduction of new technical and economical solutions to meet new needs and conditions.

The program has good contacts with industry in the region, partly because students have the opportunity to perform tasks in cooperation with industry.

Engineers with a range of subjects within energy technology work offshore, refining and gas processing, energy companies, consultancy companies and public institutions.


Contents
Besides the basic courses in mathematics, chemistry and mechanics the study includes subjects and topics as:

- Combustion and Environment
- Thermal energy production, engines and turbines
- Process and fluid dynamics
- Electrical and Power Engineering
- Heating / air technology and energy optimization
- Renewable energy sources and higher energy technologies

Structure
The study is three-year, and provides bachelor's degree (180 credits).

Work
Theory teaching takes place in classrooms and auditoriums. In addition to lectures, group work and problem-based learning, the subjects have the element of exercises, lab exercises, term and project assignments. In subjects that have semester and project tasks, the projects are often a combination with an oral or written exam. This makes it possible to reward effort before the exam.

In the description of the individual subjects, information is given about preliminary examinations and the number. The aim of the preliminary examination is skill training of the student. The tasks focus on the interplay between theory lectures and practical exercises, and are a key instrument for the incorporation of the work methodology. Preliminary examination must be passed before the exam can be taken. Volunteer assignments are also included often as part of the course. It is mandatory attendance for laboratory exercises, but not to the lectures.

Excursions are included in some subjects.

The department has following laboratories:
- Laboratory for heat engineering and hydraulics
- Laboratory for materials engineering
- Laboratory for manufacturing technology
- Ship model tank and circulation channel

Computers are increasingly used in technical teaching. The institute has a modern computer lab with 30 workstations.

The main project is carried out in the last year. In the main project, students will learn to work with engineering-related assignments and develop skills in teamwork. The task must be professionally related work and can be carried out in collaboration with the business or part of the study's focus on research and development.

To start the main project it is required that students at the start 6 semester has passed all subjects from first year and that the student has passed at least 110 credits. The rule may grant exemptions on application.

The teaching takes place mainly in Norwegian, but up to 30 credits of Bachelor's degree program may be teaching in English.


Assessment
The most common form of assessment is a written examination with a letter grade.

In some subjects the grade is determined as a combination of project work and a written or oral examination. Submitted reports can also be the basis for determining the grade, and Pass / Fail is used instead of letter grades in certain subjects.

Some subjects have with portfolio assessment points during the course assignment and final assessments. This means that it will be held on short samples and particular tasks or reviewed during the semester. Feedback is given in the form of points allocation. Total points allocations is essential for the individual rankings, but are not translated directly into a character. Rating is given on the basis of the contents of the individual folder.

See course description for specific topics for a more detailed description.


Internationalization
It is especially made for student exchange in the 6th semester.


Further education
Many students take the education to the Master at universities in Norway, UK and USA.
Students with bachelor's degree in relevant degree can apply for the 4 year courses at NTNU in Trondheim. This requires that you have electives in Mathematical Methods III

regen

Energiingeniøren er en ny type ingeniør, som i økende grad blir å finne i industrien og annet næringsliv, hos større byggeiere, i offentlig forvalting og hos rådgivende ingeniører.

Energiingeniøren kan jobbe som produktutvikler i industrien, med salg og megling av energiavtaler, være saksbehandler i offentlige etater, drifte store bygningskomplekser eller være rådgivende ingeniør.

Hvordan møter vi energibehovet på en bærekraftig måte? Utfordringene innen energi og klima har skapt et behov for ingeniører som har et bredt og helhetlig syn på disse problemstillingene.

En energiingeniør arbeider med produksjon, distribusjon og bruk av energi i et globalt eller lokalt perspektiv. En ingeniør innen energiteknologi har fokus på tekniske løsninger, økonomi, samfunnsbehov og miljøhensyn.

Studieprogrammet i energiteknologi gir en utdanning som setter ingeniørene i stand til å løse tverrfaglige oppgaver innen høsting, distribusjon og bruk av energi. Studiet gir innføring i ulike energibærere og energikonvertering i de viktigste energisystemer. Studiet skal gi ingeniørene kunnskaper som kreves for å prosjektere og utvikle kostnadseffektive og miljøriktige energiløsninger til ulike formål i samfunnet. Utdanningen skal kvalifisere ingeniørene til arbeid med utvikling, tilpasning og innføring av nye teknisk-økonomiske løsninger tilpasset nye behov og rammebetingelser.

Utdanningen har god kontakt med industrien i regionen, blant annet ved at studentene får anledning til å utføre oppgaver i samarbeid med industrien.

Studieprogrammet i energiteknologi følger Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018. Energiteknologi er et studieprogram under fagfeltet maskin.

Undervisningen er i hovedsak på norsk, men noen av emnene i utdanningen har undervisning på engelsk. Emner som også blir tilbudt til utvekslingsstudenter vil undervises på engelsk.

Det er lagt til rette for å ta deler av bachelorgraden i utlandet. Å studere i utlandet gir nyttig internasjonal erfaring og språkferdigheter. Det er spesielt tilrettelagt for studentutveksling i 5. semester. Utdanningen har samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Norden, Europa og andre deler av verdenen, som Australia og Canada. Studenter som planlegger slike utenlandsopphold, bør kontakte AFII internasjonalisering ved høyskolen og instituttet i god tid (2 semestre før utreise) for å få avklart faglig forhåndsgodkjenning.

For spørsmål om opptak, søknader, osv.:

Opptakskontoret
Telefon: 55 58 75 04
E-post: [email protected]

For spørsmål om studiet:

Studiekoordinator Norbert Lümmen

Telefon: 55 58 76 41

E-post: [email protected]

Instituttleder Nils-Ottar Antonsen
Telefon: 55 58 75 75
E-post: [email protected]

IT-verktøy og IT-baserte informasjonssystemer benyttes i stor utstrekning i studiet. Arbeids- og undervisningsformene varierer noe fra fag til fag. Det er forelesninger, gruppearbeid, praktisk arbeid i laboratorier, og i tillegg selvstudium. Ved gruppearbeid og laboratoriearbeid er det krav til tilstedeværelse.

Noen fag har skriftlig eksamen, mens andre fag kan ha mappevurdering eller muntlig eksamen.

Utdanningen er treårig, og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 til 4 emner, som samlet utgjør 30 studiepoeng.

Studiet er et fulltidsstudium som ikke er tilrettelagt for deltid. Undervisninga foregår primært mellom kl. 08:00 og 17:00, men undervisning etter kl. 17.00 kan forekomme. Studenten må regne med å bruke i snitt minimum 40 timer effektiv arbeidstid per uke på studiet. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

Bachelorprogrammet følger Rammeplan for ingeniørutdanning og emnene er fordelt i følgende kategorier:

• Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.
• Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.
• Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.
• Valgfri emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Bacheloroppgaven inngår i teknisk spesialisering med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

Valgemner ligger vanligvis i 5. semester, med forbehold om oppstart av valgemner ut fra antall påmeldte studenter og bemanningssituasjonen ved instituttet til enhver tid. Det kan tilbys blokker av valgemner/profilemner. 

For en del av emnene kan det være krav om forkunnskaper, da utdanningen er lagt opp slik at emnene bygger på hverandre utover i studiet.

Utdanningen gir deg kunnskaper om energiproduksjon, energidistribusjon og energibruk. I studiet blir det lagt stor vekt på samspillet mellom energi, miljø, økonomi og samfunn.

Tradisjonelle energikilder, som vannkraft og fossil energi, inngår i fagkretsen. Det samme gjør nye, fornybare energikilder, som bioenergi, vindkraft og solenergi. Du vil også lære om varmepumper og miljøvennlig utnytting av naturgass, blant annet bruk av hydrogen som framtidig energikilde. Effektiv og fleksibel bruk av energi i bygninger og industri er et annet sentralt tema.

Denne ingeniørutdanningen er et tverrfaglig samarbeid mellom Institutt for maskin- og marinfag, Institutt for elektrofag og Institutt for byggfag.

Med ein bachelor i energiteknolgi har du mange moglegheiter! Du kan anten gå ut i jobb, eller velje frå eit større utval av mastergrader og vidareutdanningar som bygger på bachelorgraden.

Studiet gir eit godt grunnlag for vidare studium i fornybar energi i inn- og utland. Det finst for eksempel masterstudium i energi ved både NTNU og universiteta i Bergen og Oslo. HVL jobbar også med å få eit eige masterprogram i energi innan 2022. I utlandet tilbyr for eksempel Dansk Teknisk Universitet (DTU) i Danmark interessante masterstudium i energi.