Bachelor i ingeniørfag, Brannsikkerhet

Studiet er 3-årig og kvalifiserer til en Bachelorgrad. Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) er tildelt knutepunktfunksjon i Norgesnettet innen utdanning i brann- og sikkerhetsteknikk. Med bakgrunn i dette har Ingeniørfag profilert seg sterkt i retning av studier knyttet til sikkerhetsfag. Studier til branningeniør i Norge foregår kun ved Høgskolen Stord/Haugesund.

Brannvern og sikkerhet er blitt mer og mer aktuelt i samfunnet vårt. Lange tunneler, høyere bygg og kompliserte skip gir store og spennende utfordringer for branningeniører. Studiet tar for seg prosessene som styrer en brann, estimering av størrelsen til en eventuell brann, samt konsekvenser av brannen. Studiet er tverrfaglig, og sentrale tema er brannfysikk, risikoanalyse, internkontroll, brannvern og bygningsteknologi. Vi fokuserer og på planlegging av ulike beredskapssituasjoner generelt.

Målgruppe: Kandidater fra hele landet som ønsker å jobbe med branntekniske problemstillinger.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap:

Kandidaten:

• Har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet brannsikkerhet.
• Har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i problemløsning innen brannsikkerhet.
• Skal med hovedvekt på brannsikkerhet ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet brannsikkerhet, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.
• Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter:

Kandidaten:

• Kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor brannsikkerhet og begrunne sine valg.
• Har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
• Kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
• Kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• Kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse:

Kandidaten:

• Har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor brannsikkerhet og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• Kan formidle kunnskap innen brannsikkerhet til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• Kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap:

Kandidaten:

Har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet brannsikkerhet.

Har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i problemløsning innen brannsikkerhet.

Skal med hovedvekt på brannsikkerhet ha kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.

Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet brannsikkerhet, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.

Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter:

Kandidaten:

Kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor brannsikkerhet og begrunne sine valg.

Har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.

Kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.

Kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.

Kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse:

Kandidaten:

Har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor brannsikkerhet og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

Kan formidle kunnskap innen brannsikkerhet til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

Kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

Kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Søkere som dekker opptaksgrunnlaget for ingeniørstudium søker gjennom Samordna opptak.

Søkere som mangler hele eller deler av fordypningskravet i matematikk og fysikk, søker opptak til tresemesterordningen for ingeniørstudiet i Haugesund (TRESS) direkte til høgskolen gjennom Søknadsweb.

Du må ha ett av følgende:

• generell studiekompetanse + Matematikk R1 + R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende
• realkompetanse + Matematikk R1 + R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende
• toårig teknisk fagskole (e. lov om fagskoleutdanning av 2003) må dokumentere kunnskaper tilsvarende R1+R2 og Fysikk1
• ettårig forkurs for ingeniør- og maritim utdanning

For opptak til tresemesterordning (TRESS) med matematikk sommerkurs:

Du må ha ett av følgende:

• generell studiekompetanse
• realkompetanse
• toårig teknisk fagskole

Generell studiekompetanse, Matematikk R1+R2 og Fysikk 1

Bestått forkurs oppfyller kvalifikasjonskrava. Bestått teknisk fagskole frå tidlegare strukturar oppfyller kvalifikasjonskrava. Søkarar med bestått teknisk fagskule etter lov om fagskular av 2003 må ta matematikk R1+R2 og Fysikk 1 i tillegg.

Manglar du Matematikk R1/R2 og/eller Fysikk 1? Les meir om Tresemesterordninga (TRESS) 

Arbeids- og undervisningsformer: Arbeidsformene for å formidle faget skal invitere studentene til aktivitet og selvstendig tenkning, og er varierte. Forelesninger, oppgaveløsning i grupper og problembasert læring er de mest vanlige. Gruppearbeid er den dominerende arbeidsformen til studentene i tillegg til individuell lesning. Det legges betydelig arbeid ned i forberedelser fra fagpersonellets side og det forventes derfor at studentene møter forberedt til undervisningen.

Praksis: Studiet inneholder ikke praksis.

FoU-basering: En forskningsbasert og analytisk tilnærming til emnene dominerer undervisningen i emnene som inngår i studiet. Det innebærer at undervisningen skal avspeile en forskningsmessig måte å nærme seg problemstillinger og faglige temaer på. Fagtilsatte som driver forskning skal formidle sin kunnskap til studentene. Det gjelder både forskningstema, bruk av teori og forskningsmetode. De skal også veilede studenter som arbeider med bacheloroppgaver. Studentene skal selv lære å søke relevant forskningslitteratur og bruke forskningsbasert kunnskap i sine arbeider.

Praktisk informasjon om studiet: Faglig innhold følger rammeplanen gitt av Utdannings- og Forskningsdepartementet. Den treårige studiemodellen er delt opp i seks semestre hvert på 30 studiepoeng og på til sammen 180 studiepoeng. Studiet preges av faglig mangfold med emner som spenner fra 10 til 20 studiepoeng. Etter tre år (180 studiepoeng) får kandidaten graden Bachelor i ingeniørfag. I 5. semester gis det mulighet til å velge blokker av valgemner/profileringsemner. Det tas forbehold om oppstart av valgemner ut fra antall påmeldte og avdelingens bemanningssituasjon til enhver tid. På en del av emnene vil det være forkunnskapskrav da utdanningen er lagt opp slik at emnene bygger på hverandre utover i studiet.

Tresemesterordningen (TRESS) innebærer et særskilt opplegg det første studieåret. Det starter med sommerkurs før første studieår, ekstra undervisning i første semester, og også en del av sommeren mellom 1. og 2. studieår blir brukt til studier. Innen starten av 2. studieår skal studentene på dette opplegget ha dokumentert samme læringsutbytte som øvrige studenter.

Studiet ledes av en studieleder og hvert emne har sine respektive emneansvarlige. I enkelte emner vil det være allokert studentassistenter. I hvert årskull velger studentene to tillitsvalgte som kommuniserer direkte med studieleder. I tillegg velges to referansepersoner pr. emne som kommuniserer med emneansvarlige.

Arbeidsmengden i et emne blir regnet i studiepoeng. Et års studium er normalt 60 studiepoeng ved full progresjon. De fleste emnene utgjør 10 studiepoeng. Emnene går over ett eller to semester. Studenten må regne med å bruke minimum 40 timer effektiv arbeidstid pr uke i snitt på studiene. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er integrert i undervisningen med Fronter og databaserte støttesystemer som viktige verktøy i det faglige og pedagogiske arbeidet.

Undervisningen foregår primært mellom kl 08:15 og 16:00, men undervisning på ettermiddagen kan forekomme.

Ved utdanninga er det lagt opp til varierte vurderingsformer i de ulike emnene. Vurderingsordninga i et emne kan f.eks. være i form av skriftlig skoleeksamen, mappeeksamen, muntlig eksamen, prosjekt eller hjemmeeksamen. Et emne kan også ha ei vurderingsordning der flere vurderingsformer blir kombinert, f.eks. skriftlig eksamen og mappeeksamen. I mange av emnene er det arbeidskrav som er oppgaver/aktiviteter/arbeid som ikke teller på den endelige karakteren, men som må være godkjent for at studenten skal kunne ta eksamen i emnet.

Informasjon om vurderingsordninga framgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne og gjennomgås av emneansvarlig ved semesterstart. Se ellers forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet for nærmere detaljer.

Ved utdanninga er det lagt opp til varierte vurderingsformer i de ulike emna. Vurderingsordninga i et emne kan f.eks. være i form av skriftlig skoleeksamen, mappeeksamen, muntlig eksamen, prosjekt eller hjemmeeksamen. Et emne kan også ha ei vurderingsordning der flere vurderingsformer blir kombinert, f.eks. skriftlig eksamen og mappeeksamen. I mange av emnene er det studiekrav, som er oppgaver/aktiviteter/arbeid som ikke teller på den endelige karakteren, men som må være godkjent for at studenten skal kunne ta eksamen i emnet.

Informasjon om vurderingsordninga framgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne og gjennomgås av emneansvarlig ved semesterstart. Se ellers forskrift om eksamen ved Høgskolen Stord/Haugesund for nærmere detaljer.

Branningeniører er spesialiserte sikkerhetsingeniører som arbeider for å hindre brann og eksplosjoner.

Kjerneoppgaven for branningeniøren er å planlegge og sette i verk forebyggende tiltak som hindrer og reduserer konsekvensene av brann.

Det er kun Høgskolen Stord/Haugesund som tibyr denne utdanningen i Norge.

Arbeids- og undervisningsformer: Arbeidsformene for å formidle faget skal invitere studentene til aktivitet og selvstendig tenkning, og er varierte. Forelesninger, oppgaveløsning i grupper og problembasert læring er de mest vanlige. Gruppearbeid er den dominerende arbeidsformen til studentene i tillegg til individuell lesning. Det legges betydelig arbeid ned i forberedelser fra fagpersonellets side og det forventes derfor at studentene møter forberedt til undervisningen.

Praksis: Studiet inneholder ikke obligatorisk praksis.

FoU-basering: En forskningsbasert og analytisk tilnærming til emnene dominerer undervisninga i emnene som inngår i studiet. Det innebærer at undervisningen skal avspeile en forskningsmessig måte å nærme seg problemstillinger og faglige temaer på. Fagtilsatte som driver forskning skal formidle sin kunnskap til studentene. Det gjelder både forskningstema, bruk av teori og forskningsmetode. De skal også veilede studenter som arbeider med bacheloroppgaver. Studentene skal selv lære å søke relevant forskningslitteratur og bruke forskningsbasert kunnskap i sine arbeider.

De fleste emnene blir undervist på norsk, mens mye av litteraturen er på engelsk. Spesielt i 5. semester kan det forekomme at emner blir undervist på engelsk for at studenter fra andre land skal ha mulighet til innveksling, samtidig som dette er et ledd i internasjonaliseringen for de av studentene våre som ikke velger utveksling.

Høgskolen tilrettelegger for at alle studenter skal kunne ta 1-2 semester av utdanningen utenfor Norges grenser. Det er flere avtaler innen EU-programmene Sokrates/Erasmus og Leonardo da Vinci. Du kan lese mer om utvekslingstilbudet her.

De fleste emnene blir undervist på norsk, mens mye av litteraturen er på engelsk. Spesielt i 5. semester kan det forekomme at emner blir undervist på engelsk for at studenter fra andre land skal ha mulighet til innveksling, samtidig som dette er et ledd i internasjonaliseringen for studentene våre som ikke velger å reise på utveksling.

Høgskolen Stord/Haugesund utdanner branningeniører til jobb i forebyggende avdeling i brannvesenet, konsulentselskap, branntekniske firma, byggenæringen og verdens mest avanserte olje- og gassindustri.

Mange ferdigutdannede branningeniører arbeider med spennende oppgaver innenfor områder som: brannbefal i brannvesenets forebyggende avdeling, brannsikring i byggenæringen eller brannsikring i offshorenæringen. Ved å bygge videre til mastergrad, for eksempel innen brannsikkerhet, blir du enda mer aktuell til sikkerhetsrelaterte jobber innen prosess- og olje- og gassindustrien.

Det er gitt betingelser for å få starte på arbeidet med bacheloroppgaven: se emneplan for bacheloroppgaven.

Følgende progresjonskrav gjelder for studenter på TRESS:

1. Sommerkurset Grunnleggende matematikk (Matematikk forkus) må bestås innen 1. september, for å gå videre til første semester i ingeniørstudiet.

2. Grunnleggende fysikk må bestås innen 1. juli, for å gå videre til tredje semester i ingeniørstudiet.

Sentrale tema i utdanninga er brannfysikk, risikoanalyser, bygningsteknologi, brannsikkerheit i design av bygg, beredskapsleiing og sløkkesystem. Utdanninga er organisert gjennom forelesingar, gruppearbeid, bedriftsbesøk, lab og rettleiing. Vi har eige brannlaboratorium i høgskulebygget der vi utfører øvingar og testar.

Det blir òg opna for studieturar i inn- og utland.

Utdanningen er treårig og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 til 4 emner, som samlet utgjør 30 studiepoeng.

Studiet er et fulltidsstudium som ikke er tilrettelagt for deltid.
Undervisninga foregår primært mellom kl 08:00 og 16:00, men undervisning på ettermiddagen kan forekomme.
Studenten må regne med å bruke i snitt minimum 40 timer effektiv arbeidstid per uke på studiet. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

Bachelorprogrammet følger Rammeplan for ingeniørutdanning og emnene er fordelt i følgende kategorier:

Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.

Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.

Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.

Valgfri emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Bacheloroppgaven inngår i teknisk spesialisering med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

Valgemnener ligger vanligvis i 5. semester og vi tar forbehold for oppstart av valgemner ut fra tallet påmeldte studenter og bemanningssituasjonen ved instituttet til enhver tid. Det kan tilbys blokker av valgemner/profilemner.

For en del av emneme vil det være krav om forkunnskaper, da utdanninga er lagt opp slik at emnene bygger på hverandre utover i studiet.

Tresemesterordninga (TRESS) er et faglig og pedagogisk tilpassa opplegg, der det blir kompensert for manglende bakgrunn innen matematikk og fysikk. Matematikken gjennomføres som et sommerkurs i forkant av første semester, sammen med studentene som går Y-veg. Fysikken gjennomføres som et kurs i første semester.

Oppgraderingskursene gir ikke studiepoeng, men eksamenene i TRESS-opplegget må være bestått for å holde fram på studiet, se krav til studieprogresjon.

Gjeldene rammeplan:

Du må ha eitt av følgjande:

• Generell studiekompetanse + matematikk R1 og R2 + fysikk 1, eller tilsvarande.
• Realkompetanse + matematikk R1 og R2 + fysikk 1, eller tilsvarande.
• Toårig teknisk fagskule (etter lov om fagskuleutdanning av 2003), må i tillegg dokumentere kunnskapar tilsvarande R1+R2 og FYS1
• Eittårig forkurs for ingeniør- og maritim utdanning

Manglar du Matematikk R1/R2 og/eller Fysikk 1? Les meir om Tresemesterordningen (TRESS) 

Har du nokon gong tenkt på kor lang tid det tar å evakuere mange menneske ut frå eit stort bygg? Er det tilstrekkeleg med rømingsvegar? Er bygget designa slik at både menneske og omgjevnader kan sikrast på ein effektiv og god måte?

Branningeniørar er spesialiserte sikkerheitsingeniørar. Kjerneoppgåva for branningeniøren er å planlegge og sette i verk førebyggande tiltak som hindrar og reduserer konsekvensane av brann. Som branningeniør er du med på å skape auka sikkerheit i samfunnet gjennom å kartlegge, analysere og sette i verk viktige brannførebyggande tiltak.

I Norge er det stor mangel på branningeniørar. HVL er den einaste utdanningsinstitusjonen i landet som tilbyr denne utdanninga, og kompetansen du får er difor svært unik og etterspurt. Både rådgjevingsfirma, branntekniske firma, eller førebyggande avdelingar i brannvesenet treng kvalifiserte medarbeidarar som kan utvikle nye løysingar og skape berekraftige bygg for framtida.

Etter fullført bachelorgrad kan du i tillegg vidareutvikle kompetansen din med ein master i brannsikkerheit ved HVL og få fleire spennande karrieremoglegheiter.

Undervisningsmåtar

Sentrale tema i utdanninga er branndynamikk (det vil seie korleis ein brann oppfører og utviklar seg), risikoanalyser, bygningsteknologi, brannsikkerheit i design av bygg, beredskapsleiing og sløkkesystem.

Utdanninga er organisert gjennom forelesingar, gruppearbeid, bedriftsbesøk, lab og rettleiing.

Vi har også eit eige brannlaboratorium i høgskulebygget der vi utfører øvingar og testar.

Det blir òg opna for studieturar i inn- og utland.

Du kan studere videre til Mastergrad (tidligere sivilingeniør) og deretter Ph.D. (doktorgrad) ved flere høgskoler og universitet i inn- og utland.

HSH har egen mastergrad i brannsikkerhet.