Bachelor i ingeniørfag, automatisering med robotikk y-vei

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i automatiseringsteknikk med robotikk skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten har kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor elektrofaget samt fellesfagområder innen automasjon og robotikk som mekanikk, strømningslære og energisystemer.
• Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, elektriske komponenter, kretser og systemer, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv innen elektrofaget generelt og automatisering spesielt.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomiske fag og om hvordan disse integreres i elektrofaglig problemløsning.
• Kandidaten kjenner til elektroteknologiens historie og utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet og har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av elektrotekniske installasjoner.
• Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter innen elektrofag generelt og automatisering spesielt.

Ferdigheter

• Kandidaten kan anvende og bearbeide sin kunnskap for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske oppgaver på en systematisk måte.
• Kandidaten har kunnskap om faglig relevant programvare og har tilstrekkelig ingeniørfaglig digital kompetanse og programmeringsferdigheter.
• Kandidaten behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare for å kunne arbeide strukturert og målrettet både selvstendig og sammen med andre i nåtidens ingeniørfaglige prosjekter innen automatisering- og robotikk.
• Kandidaten kan finne og forholde seg kritisk til relevant informasjon, bruke og henvise til fagstoff slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger samt utarbeide og analysere helse-, miljø-, og sikkerhetstiltak for disse.

Generell kompetanse

• Kandidaten kan formidle faglig informasjon innen elektro- og automatisering knyttet til teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk.
• Kandidaten kan synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet og er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv.
• Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter og respekt for andre fagområder og fagpersoner. Kandidaten kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking, kontakt med fagmiljøer, brukere, kunder og andre interessenter og gjennom praksis.

Søkarar må ha eitt av følgjande:

1) relevant vidaregåande yrkesfagleg utdanning med læretid i bedrift og fagbrev innan elektrofag,

ELLER

2) relevant vidaregåande yrkesfagleg utdanning innan elektrofag med fagprøve etter 3-årig skule og minst eitt års praksis etter fagprøven.

Opptak til Automatisering med robotikk Y-veg skjer lokalt til høgskulen. Søknad saman med aktuell dokumentasjon skal registrerast i høgskulens Søknadsweb innan søknadsfristen. Søkarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen kan bli tildelt plass på vilkår om bestått prøve.

Teoriundervisning skjer stort sett klassevis. I tillegg til teoriforelesninger, har de fleste fag innslag av regneøvinger og laboratoriearbeid. Mange av emnene har betydelige innslag av obligatoriske arbeider. Studentene har veiledning på laboratoriene og jobber vanligvis to og to. Det er obligatorisk frammøte på laboratorieøvingene når de er satt opp med veileder eller det er nødvendig av organisatoriske hensyn.

Alle studenter må ha egen bærbare datamaskin. Studiet har sterkt innslag av datastøttet læring. Det anbefales at Windows er installert på maskinen.

Studentene kan delta i tverrfaglige bachelorprosjekter med andre institutter innen automatisering- og robotikk.

En automatiseringsingeniør utviklar, driftar og held ved like system som grovt sett kan delast inn i tre grupper.

Den første gruppa kallast gjerne stykkautomatisering. Denne typen automatisering plukkar til dømes deler og set det saman til eit produkt på eit samleband.

Den andre typen automatisering er prosessautomatisering. Denne typen automatisering passar til dømes på at trykk, temperatur og nivå er ideelle for å oppnå jamn og god kvalitet på produkta i prosessindustrien.

Den tredje gruppa er robotikk. Dette er system som kan utføre mange ulike oppgåver med same utstyr, men med ulik programvare.

Som automatiseringsingeniør med robotikk kan du arbeide innan mekanisk industri, produksjonsindustri, prosessindustri, byggautomatisering, kraftproduksjon, havbruksnæring og mykje meir. Ferdig utdanna kandidatar har fått seg jobb i verksemder som til dømes ABB, Framo eller Hansa Borg Bryggeri, for å nemne nokre.

I framtida kjem vi til å sjå meir til robotar som samhandlar med menneske (coboter). Det blir også meir kommuniserande og samarbeidande produkt med innebygd sensorikk og intelligens (Industri 4.0 og IoT). Alt dette er og blir den spennande arbeidskvardagen til automatiseringsingeniøren.

Studieprogrammet skal utdanne ingeniører med solid faglig kompetanse for praktisk ingeniørarbeid, og som har et godt teoretisk grunnlag for videre studier i inn- eller utland. Studiets form skal utvikle gode samarbeidsformer og gi grunnlag for livslang læring.

Bachelorstudiet i automatisering med robotikk følger Forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18.mai 2018. Automatisering er en studieretning under programområdet elektrofag, med emner som reguleringsteknikk, instrumentering, måleteknikk og robotikk. Disse omhandler prosesser og anvendelser innen mekanikk og dynamikk, strømningslære, termodynamikk og energi.

Automatiseringsingeniøren skal ha kunnskaper og ferdigheter innenfor fagfeltet automatisering, slik at vedkommende blir etterspurt som fagperson innen det regionale næringslivet. Automatiseringsingeniøren skal kunne designe og drive systemer for styring, regulering og overvåking av alle typer prosesser. Videre skal automatiseringsingeniøren ha gode kunnskaper om reguleringsteknikk, robotikk, datanett, programutvikling og industrielle data- og styresystemer.

Studieprogrammets satsningsområde er robotikk, instrumentering, regulering og databehandling i forbindelse med olje- og gassproduksjon (over og undervanns) og landbaserte industrianlegg. Studieprogrammet satser også på nåtidens mer moderne sektorer av næringslivet som har behov for automatiseringsingeniører med gode IT-kunnskaper som industrielle systemer innen robotikk.

Y-vegen er eit fagleg og pedagogisk tilpassa opplegg, der det blir kompensert for manglande bakgrunn innan matematikk, fysikk, norsk og engelsk. Fagleg innhald følger rammeplanen gitt av Kunnskapsdepartementet.

Undervisning vil starte opp i juni med sommarkurs i matematikk. Startdato er tysdag 16. juni. Eksamen er tysdag 4. august.

Utdanningen er treårig og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 til 4 emner, som samlet utgjør 30 studiepoeng.

Studiet er et fulltidsstudium som ikke er tilrettelagt for deltid.  Undervisninga foregår primært mellom kl 08:00 og 16:00, men undervisning på ettermiddagen kan forekomme. Studenten må regne med å bruke i snitt minimum 40 timer effektiv arbeidstid per uke på studiet. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

Bachelorprogrammet følger Rammeplan for ingeniørutdanning og emnene er fordelt i følgende kategorier:

Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.

Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.

Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.

Valgfri emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Bacheloroppgaven inngår i teknisk spesialisering med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

Valgemnener ligger vanligvis i 5. semester og vi tar forbehold for oppstart av valgemner ut fra tallet påmeldte studenter og bemanningssituasjonen ved instituttet til enhver tid. Det kan tilbys blokker av valgemner/profilemner. 

For en del av emneme vil det være krav om forkunnskaper, da utdanninga er lagt opp slik at emnene bygger på hverandre utover i studiet.

Y-vegen er et faglig og pedagogisk tilpassa opplegg, der det blir kompensert for manglende bakgrunn innen matematikk, fysikk, norsk og engelsk. Faglig innhold følger rammeplanen gitt av Kunnskapsdepartementet.

Matematikken gjennomføres som et sommerkurs i forkant av første semester, sammen med studentene som går TRESS.  Fysikken gjennomføres som et kurs i første semester.  Kommunikasjon og norsk gjennomføres som et kurs over første og andre semester.

Oppgraderingskursene gir ikke studiepoeng, men studentene på Y-veg får fritak for 10 studiepoeng i første semester, slik at de tar 20 studiepoeng pluss fysikk og kommunikasjon og norsk.

Ein automatiseringsingeniør utviklar løysingar som gjer kvardagen meir effektiv, enkel og trygg. I dette yrket kan du utvikle ny, spennande og berekraftig teknologi som formar framtida.

Har du tenkt på korleis ein koffert blir transportert automatisk frå du legg den på rullebandet på flyplassen, til den hamnar i lasterommet på flyet? Eller korleis ein utviklar robotar som forenklar kvardagen til folk og fornyar arbeidslivet? Du har kanskje høyrt om autonome fartøy, og er nysgjerrig på korleis slike ting blir laga?

Som det ligg i namnet, handlar dette fagfeltet om å gjere prosessar og system automatiske. Automatisering er eit framtidsretta fag. Gjennom å utvikle robotar og automatiserte anlegg, bidreg automatiseringsingeniøren til auka effektivitet, sikkerheit og kvalitet og i ulike delar av næringslivet.

Effektive prosessar gir mindre sløsing og mindre forureining, noko som er ein føresetnad for å nå FNs berekraftsmål. Automatiseringsingeniøren er ein viktig bidragsytar i å bygge oppunder dette arbeidet.

Som studiestad er Haugesund er ein liten by med mange storbykvalitetar. Høgskulen sine lokale ligg midt i sentrum. Her er det lagt godt til rette for å jobbe saman med medstudentar og ikkje minst fagmiljøet vårt.

Undervisningsmåtar

Y-vegen er eit fagleg og pedagogisk tilpassa opplegg, der det blir kompensert for manglande bakgrunn innan matematikk, fysikk, norsk og engelsk. Fagleg innhald følger rammeplanen gitt av Kunnskapsdepartementet.

Undervisninga startar med sommarkurs i matematikk. Kurset startar 22. juni og har eksamen 10. august.

Vanlege arbeidsformer er førelesningar, rekneøvingar og laboratoriearbeid. Du tileignar deg kunnskap både i klasse, gjennom gruppearbeid og sjølvstudium.

Den avsluttande bacheloroppgåva blir vanlegvis utført i grupper på inntil fire personar. Prosjektet omfattar ei konkret ingeniørfagleg arbeidsoppgåve, ofte i samarbeid med næringslivet.