Bachelor i informasjonsteknologi

Ein kandidat med fullført utdanning har følgjande samla læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten…

• har brei kunnskap som gjev eit heilskapleg systemperspektiv på informasjonsteknologi, inkludert problemløysing, programvareutvikling og grensesnitt, samt prinsipp for oppbygging av datasystem og datanettverk.
• har grunnleggjande kunnskapar i matematikk, naturvitskap, relevante samfunns- og økonomifag og om korleis desse kan nyttast i informasjonsteknologisk problemløysing.
• har kunnskap om teknologien sin historie, teknologiutvikling, ingeniøren sin rolle i samfunnet, relevante lovar knytt til bruk av datateknologi og programvare, og kunnskapar om ulike konsekvensar ved bruk av informasjonsteknologi.
• kjenner til forskings- og utviklingsarbeid innan fagfeltet, samt relevante metodar og arbeidsmåtar.
• kan oppdatere kunnskapane sine innan fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljø, brukargrupper og praksis.

Ferdigheiter

Kandidaten…

• kan bruke kunnskap og relevante resultat frå forskings- og utviklingsarbeid for å løyse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillingar innan informasjonsteknologi og grunngi val ein tek.
• meistrar metodar og verktøy som grunnlag for målretta og innovativt arbeid, inkludert
• å bruke operativsystem, systemprogramvare og nettverk
• utarbeide krav og modellere, utvikle, integrere og evaluere datasystem
• bruke programmeringsverktøy og systemutviklingsmiljø
• kan identifisere, planleggje og gjennomføre informasjonsteknologiske prosjekt, arbeidsoppgåver, forsøk og eksperiment, både sjølvstendig og i team.
• kan finne, vurdere, bruke og vise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser ei problemstilling.
• kan bidra til nytenking, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltaking i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkt, system og/eller løysingar der informasjonsteknologi er ein del.

Generell kompetanse

Kandidaten…

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvensar av produkt og løysingar innan informasjonsteknologi og kan sette desse i eit etisk perspektiv og eit livsløpsperspektiv.
• kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftleg og munnleg på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjere denne teknologien sin betyding og konsekvensar.
• kan reflektere over eigen fagleg praksis, også i team og i ein tverrfagleg samanheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjonen.
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglege diskusjonar innan eige fagområde og dele kunnskapar og erfaringar med andre.
• kan identifisere sikkerheits-, sårbarheits-, personverns- og datasikkerheitsaspekt i produkt og system som nyttar IKT.

Studiet er ein kombinasjon av teori gjennomgått på forelesingar, oppgåveløysing og mykje praktisk arbeid på datalaboratorium. Ein del av emna har nettundervisning saman med studentane på informasjonsteknologi i Bergen, supplert med fysisk rettleiing på campus.
Gjennom laboratoriearbeidet skal studentane prøve ut prinsipp som er omtalt i forelesingane og bruke prinsippa på analyse av problemstillingar, konstruksjon av løysingar og testing av programvare og maskinvare. I tillegg blir ein kjent med mange ulike slag utstyr og basisprogramvarer. I dei fleste emna er det obligatoriske arbeid med rapportar, lab-journalar e.l. som skal leverast inn. Oppgåver og annan viktig informasjon om dei enkelte emna blir lagt ut på høgskulen sitt web-baserte studiestøttesystem, men eksempel og anna hjelpemateriell kan og bli delt ut der undervisninga går føre seg.

Det er venta at studentane disponerer eigne datamaskiner dei første åra av studiet. Det er lagt opp til bruk av trådlaust nett, slik at studentane kan bruke sine eigne datamaskinar i laboratorium, klasserom og grupperom. Meir info om krav til studentane sitt IT-utstyr for studium ved fakultet for ingeniør- og naturvitskap finn du her.

Instituttet søkjer i samarbeid med studentane å arrangere presentasjonar av verksemder, verksemdsbesøk og studieturar til relevante fagmiljø. Eventuelle lengre ekskursjonar (3–5) dagar kan arrangerast i 3. studieår.

Det finst IT-relaterte jobbar og arbeidsoppgåver innan nær sagt alle bransjar. Du blir godt rusta for ein interessant jobb innan ein arbeidsmarknad som etterspør stadig meir IT-kompetanse, både i privat og offentleg sektor.

Du kan blant anna jobbe med:

• programmering, testing og utforming av brukargrensesnitt
• utvikling av webbaserte system og mobile løysingar for smarttelefonar, nettbrett og liknande
• innkjøp, installering, brukarrettleiing og drift av datautstyr og programvare

I dagens samfunn er vi omgitt av teknologi som i aller høgaste grad byggjer på data- og informasjonsteknologi (IT). IT-system er grunnlaget for mobiltelefonen, minibanken, kortlesaren i butikken og moderne biler, for å nemne nokre. IT gjennomsyrer også arbeidslivet, og så godt som alle arbeidsplassar nyttar seg av IT-system av ulike slag. Kvar gong datateknologi skal brukast på ein ny måte, eller eksisterande system skal utvidast eller knytas saman, må det lagast dataprogram. Med utdanning innan informasjonsteknologi kan du bidra til dette, ved å utvikle nye, eller integrere og modernisere eksisterande system.

Teknisk utstyr og metodar endrast raskt. I studiet vert det derfor lagt vekt på både å gi studentane eit fundament av teoretiske kunnskapar og kjerneelement i faget som er av varig verdi, kombinert med praktisk kunnskap om utvikling og bruk av moderne dataverktøy. Dette skal gjere kandidatane i stand til å bidra til innovasjon og nyskaping på alle område i samfunnet der IKT-fagleg kompetanse er aktuell.

Det er òg eit mål at ein kandidat med bachelorgrad i informasjonsteknologi skal ha kunnskapar om leiing og organisasjon for å kunne bidra til samarbeid på alle plan i organisasjonen gjennom god skriftleg og munnleg kommunikasjon, både på norsk og engelsk. Dei samfunnsmessige konsekvensane av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi krev at studenten utviklar forståing av og bevisste haldningar til teknologien sin verknad på individ og samfunn.

Det er særlege vilkår for å få starta på arbeidet med bacheloroppgåva: sjå emneskildringa for bacheloroppgåva.

For ein del av emna vil det vere krav om forkunnskapar, då utdanninga er lagt opp slik at emna byggjer på kvarandre utover i studiet.

Dette er ei teknisk utdanning som stiller krav til god arbeidsinnsats. Arbeidsformene varierer mellom forelesingar, praktiske øvingar på datalab, praktiske prosjektoppgåver, sjølvstudium og gruppearbeid.

 I nokre emne følgjer du undervisninga frå IT-studiet på campus Bergen via strøyming og filmmodular.

I siste del av studiet skriv du bacheloroppgåve saman med ein eller to medstudentar, der de skal utvikle eit lite datasystem. Tema for prosjektet blir ofte gitt som oppdrag frå næringslivet, og det kan også utførast utanlands.

Bachelorstudiet til informasjonsteknologi er 3-årig, og kvart studieår er inndelt i to semester. I kvart semester tar ein normalt 3-4 emne på til samen 30 studiepoeng.

Alle studentar tar dei same emna i dei fire fyrste semestra. Fyrste semester omfattar 30 studiepoeng emne med grunnleggjande matematikk, grunnleggjande programmering, samt prosjektarbeid med innføring i ingeniørfagleg IT-arbeid. Dei neste tre semestra omfattar 120 studiepoeng og omfattar grunnlagsfaga matematikk og statistikk, samt IT-emne som dannar grunnlag for vidare spesialisering.

Studiet har 30 studiepoeng med valfrie emne som bidreg til vidare fagleg spesialisering, anten i breidda eller djupna. Blandt dei valfrie emna skal minst 20 studiepoeng vere dataemne. Du kan velje mellom ulike IT-emne eller emne frå andre ingeniørstudiar.

I 5. semester av studiet vel du mellom ulike valfag. Kva emne som blir tilbydd vil variere over tid. I 6. semester skal det gjennomførast ei bacheloroppgåve (20 studiepoeng) som kan foregå ved høgskulen eller ute i ei bedrift eller ein institusjon som høgskulen samarbeider med.

Datasystem blir brukt på dei fleste områda i samfunnet, som for eksempel i helse og omsorg, nyhende og media, handel og energiforsyning. Med ei utdanning i informasjonsteknologi er difor arbeidsmoglegheitene mange.

Med ein bachelor i informasjonsteknologi vil du ofte kunne jobbe i tverrfaglege prosjekt saman med andre fagfolk. Likar du å samarbeide med andre og har sans for matematisk, logisk og systematisk tankegang? Vil du planlegge, programmere og drifte datasystem eller utvikle nye digitale løysingar? Då kan informasjonsteknologi vere studiet for deg!

Gjennom studiet lærer du:

• korleis datamaskiner fungerer
• korleis ulike einingar kan knytast saman i nettverk
• om databasar, kunstig intelligens og webbaserte system
• å programmere appar og utvikle store IT-system som til dømes Word og Facebook
• kunnskap som er nyttig i samband med spelutvikling

I siste del av studiet kan du velje å spesialisere deg innan programutvikling, drift av datasystem, web- og mobilteknologi, datagrafikk eller kunstig intelligens og algoritmar.

Vi tilbyr denne utdanninga ved to campusar. Det kan vere lurt å søke begge stader.

Utdanninga har dei same samfunns- og IT-faga som dataingeniørutdanninga ved HVL. Den IT-faglege kompetansen i dei to studia er dermed den same. Hovudforskjellen ligg i nokre av matematikkfaga og opptakskrava.

Undervisningsmåtar

IT-fag og programutvikling krev interesse og sans for matematikk, logisk og systematisk tankegang.

Arbeidsformene varierer mellom forelesingar, praktiske øvingar på datalab, praktiske prosjektoppgåver, sjølvstudium og gruppearbeid.

I siste del av studiet skriv du bacheloroppgåve saman med ein eller to medstudentar, der de skal utvikle eit lite datasystem. Tema for prosjektet blir ofte gitt som oppdrag frå næringslivet, og det kan også utførast utanlands.