Bachelor i ingeniørfag, maskin

Studiet er 3-årig og kvalifiserer til en Bachelorgrad. Vi tilbyr to studieretninger på maskinlinjen: Prosess- og energiteknikk, og Marin konstruksjonsteknikk.

Studiet er tilpasset morgendagens behov og utfordringer. Med en basis i maskinfag blir spesialiseringen lagt inn mot den maritime næringen gjennom emner som undervannsteknologi, konstruksjonsteknikk, prosessteknikk og distribusjon/bruk av naturgass.

Vi tar konsekvensen av at Norge innen få år vil gå fra å være en oljenasjon til å bli en gassnasjon, og at utbygging av olje- og gassfelt i framtida vil skje under vann.

Det tas forbehold om oppstart av valgemner ut fra antall påmeldte og avdelingens bemanningssituasjon til enhver tid.

Kunnskaper:

• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som bidrar til relevant spesialisering, bredde eller dybde.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i problemløsning innen sikkerhet.
• Kandidaten har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter:

• Kandidaten kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte.
• Kandidaten behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer.
• Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.
• Kandidaten kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse:

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• Kandidaten kan formidle kunnskap innen sikkerhet til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

En kandidat med fullført utdanning har følgende samlede læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten

• har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer, termodynamikk, prosessteknikk og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling. Kandidaten har kunnskap som medvirker til relevant spesialisering, bredde eller dybde.
• har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og/eller økonomifag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon.
• har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt.
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte.
• kan konstruere, velge materialer, styrkeberegne og beskrive produksjonsmetoder for ulike mekaniske systemer.
• kan anvende kunnskap innen termodynamikk og energifag til å analysere energisystemer og energieffektive alternativer.
• behersker utviklingsmetodikk, kan benytte faglig relevant programvare, har grunnleggende programmeringsferdigheter og god grunnleggende digital kompetanse.
• kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.
• kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT
• kan bidra i formidling av ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Søkere som dekker opptaksgrunnlaget for ingeniørstudium søker gjennom Samordna opptak.

Søkere som mangler hele eller deler av fordypningskravet i matematikk og fysikk, søker opptak til tresemesterordningen for ingeniørstudiet i Haugesund (TRESS) direkte til høgskolen gjennom Søknadsweb.

1. Generell studiekompetanse + særkravene 3MX og 2 FY - eller<br/>

2. Bestått teknisk fagskole - eller<br/>

3. Bestått forkurs for ingeniør- og maritim utdanning - eller<br/>

4. Realkompetanse + særkravene 3MX og 2 FY<br/><br/>

For mer informasjon om realkompetanse, se

Du må ha ett av følgende:

• generell studiekompetanse + Matematikk R1 + R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende
• realkompetanse + Matematikk R1 + R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende
• toårig teknisk fagskole (etter lov om fagskoleutdanning av 2003) må dokumentere kunnskaper tilsvarende R1+R2 og Fysikk1
• ettårig forkurs for ingeniør- og maritim utdanning

For opptak til tresemesterordning (TRESS) med matematikk sommerkurs:

Du må ha ett av følgende:

• generell studiekompetanse
• realkompetanse

Generell studiekompetanse, Matematikk R1+R2 og Fysikk 1

Bestått forkurs oppfyller kvalifikasjonskrava. Bestått teknisk fagskole frå tidlegare strukturar oppfyller kvalifikasjonskrava. Søkarar med bestått teknisk fagskule etter lov om fagskular av 2003 må ta matematikk R1+R2 og Fysikk 1 i tillegg.

<i>Manglar du Matematikk R1/R2 og/eller Fysikk 1? Les meir om Tresemesterordninga (TRESS)</i>

Faglig innhold følger rammeplanen gitt av Utdannings- og Forskningsdepartementet. Den treårige studiemodellen er delt opp i seks semestre hvert på 30 studiepoeng og på til sammen 180 studiepoeng. Studiet preges av faglig mangfold med emner som spenner fra 10 til 20 studiepoeng. Etter tre år (180 studiepoeng) får kandidaten graden Bachelor i ingeniørfag. I 5. semester gis det mulighet til å velge blokker av valgemner. På en del av emnene vil det være forkunnskapskrav da utdanningen er lagt opp slik at emnene bygger på hverandre utover i studiet.

Når det gjelder tresemesterordningen (TRESS) så innebærer denne et særskilt opplegg det første studieåret. Det starter med sommerkurs før første studieår, det er ekstra undervisning i første semester, og også en del av sommeren mellom 1. og 2. studieår blir brukt til studier. Innen starten av 2. studieår skal studentene på dette opplegget ha dokumentert samme læringsutbytte som øvrige studenter.

Studiet ledes av en studieleder og hvert emne har sine respektive fagansvarlige. I enkelte emner vil det være allokert studentassistenter. I hvert årskull velger studentene to tillitsvalgte som kommuniserer direkte med studieleder. I tillegg velges to referansepersoner pr. emne som kommuniserer med den fagansvarlige.

En forskningsbasert og analytisk tilnærming til emnene dominerer undervisningen i emnene som inngår i studiet. Det innebærer at undervisningen skal avspeile en forskningsmessig måte å nærme seg problemstillinger og faglige temaer på. Fagtilsatte som driver forskning skal formidle sin kunnskap til studentene, det gjelder både forskningstema, bruk av teori og forskningsmetode. De skal også veilede studenter som arbeider med bacheloroppgaver. Studentene skal selv lære å søke relevant forskningslitteratur og bruke forskningsbasert kunnskap i sine arbeider.

Formidlingsformene er varierte med forelesninger, oppgaveløsning i grupper samt problembasert læring som de mest vanlige. Det legges betydelig arbeid ned i forberedelser fra fagpersonellets side og det forventes derfor at studentene møter forberedt til undervisningen.

Gruppearbeid er den dominerende arbeidsformen til studentene i tillegg til individuell lesning. Studenten må regne med å bruke minimum 40 timer effektiv arbeidstid pr uke i snitt på studiene. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid. Arbeidsmengden i et emne blir regnet i studiepoeng. De fleste emnene utgjør 10 studiepoeng. Et års studium er normalt 60 studiepoeng. Emnene går over et eller to semester.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er integrert i undervisningen med Fronter og databaserte støttesystemer som viktige verktøy i det faglige og pedagogiske arbeidet.

Undervisningen foregår primært mellom kl 08:15 og 16:00, men undervisning på ettermiddagen kan forekomme.

Faglig innhold følger rammeplanen gitt av Utdannings- og Forskningsdepartementet. Den treårige studiemodellen er delt opp i seks semestre, hvert på 30 studiepoeng, og gir til sammen 180 studiepoeng. Studiet preges av faglig mangfold med emner som spenner fra 10 til 30 studiepoeng. Etter tre år (180 studiepoeng) får kandidaten graden Bachelor i ingeniørfag. I det tredje året gis det mulighet til å velge valgemner tilsvarende 10-15 studiepoeng, inklusive emner med maritim tilknytning.

Studiet ledes av en studieleder og hvert emne har sine respektive fagansvarlige. I enkelte emner vil det være allokert studentassistenter. I hvert årskull velger studentene to tillitsvalgte som kommuniserer direkte med studieleder. I tillegg velges to referansepersoner pr. emne som kommuniserer med den fagansvarlige.

En forskningsbasert og analytisk tilnærming dominerer undervisningen i emnene som inngår i studiet. Formidlingsformene er varierte med forelesninger, oppgaveløsning i grupper, samt problembasert læring som de mest vanlige. Det legges betydelig arbeid ned i forberedelser fra fagpersonellets side og det forventes derfor at studentene møter forberedt til undervisningen.

Gruppearbeid er den dominerende arbeidsformen til studentene i tillegg til individuell lesning. Studenten må påregne å arbeide i minimum 30 timer pr. studiepoeng pr. semester. Arbeidsmengden i et emne blir regnet i studiepoeng. De fleste emnene utgjør 10-15 studiepoeng. Et års studium er normalt 60 studiepoeng. Emnene går over et eller to semester.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er integrert i undervisningen med Fronter og databaserte støttesystemer som viktige verktøy i det faglige og pedagogiske arbeidet.

Undervisningen foregår primært mellom kl 08:15 og 16:00, men undervisning på ettermiddagen kan forekomme.

Det er lagt opp til varierte vurderingsformer i de ulike emnene. Vurderingsordningen i et emne kan f.eks. være i form av skriftlig skoleeksamen, mappeeksamen, muntlig eksamen, prosjekt eller hjemmeeksamen. Et emne kan også ha en vurderingsordning der flere vurderingsformer blir kombinert, f.eks. skriftlig eksamen og mappeeksamen. I mange av emnene er det obligatoriske læringsaktiviteter som er oppgaver/aktiviteter/arbeid som ikke teller på den endelige karakteren, men som må være godkjent for at studenten skal kunne ta eksamen i emnet.

Detaljert informasjon om vurderingsformen er gitt i emneplanen for hvert enkelt emne.

Ved utdanninga er det lagt opp til varierte vurderingsformer i de ulike emna. Vurderingsordninga i et emne kan f.eks. være i form av skriftlig skoleeksamen, mappevurdering, muntlig eksamen, prosjekt eller hjemmeeksamen. Et emne kan også ha ei vurderingsordning der flere vurderingsformer blir kombinert, f.eks. skriftlig eksamen og mappevurdering. I mange av emnene er det studiekrav, som er oppgaver som ikke teller på karakteren, men som må være godkjent for at studenten skal kunne ta eksamen i emnet.

Informasjon om vurderingsordninga framgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne og gjennomgås av fagansvarlig ved semesterstart. Se ellers Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen Stord/Haugesund for nærmere detaljer.

På maskiningeniørutdanningen ved HSH kan du velge å spesialisere deg innen konstruksjon av utstyr som skal fungere i et maritimt miljø, eller innen design, modifikasjon og drift av prosessanlegg.

Profilretningene i maskiningeniørstudiet vårt gir studentene våre en spesialisering inn mot jobber innen undervannsteknologi, konstruksjons- og verftsbedrifter og prosessindustri. Oljefunn på stadig dypere vann har gjort det nødvendig å utvikle stadig mer avansert teknologi. Vi svarer også på nye utfordringer ved å inkludere fornybar energi i utdanningen.

En forskningsbasert og analytisk tilnærming til emnene dominerer undervisningen i emnene som inngår i studiet. Formidlingsformene er varierte med forelesninger, oppgaveløsning i grupper samt problembasert læring som de mest vanlige. Det legges betydelig arbeid ned i forberedelser fra fagpersonellets side og det forventes derfor at studentene møter forberedt til undervisningen.

Gruppearbeid er den dominerende arbeidsformen til studentene i tillegg til individuell lesning. Studenten må påregne å arbeide i minimum 30 timer pr. studiepoeng pr. semester. Arbeidsmengden i et emne blir regnet i studiepoeng. De fleste emnene utgjør 10-15 studiepoeng. Et års studium er normalt 60 studiepoeng. Emnene går over et eller to semester.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er integrert i undervisningen med Classfronter og databaserte støttesystemer som viktige verktøy i det faglige og pedagogiske arbeidet.

Undervisningen foregår primært mellom kl 08:15 og 16:00, men undervisning på ettermiddagen kan forekomme.

Teoriundervisningen skjer i klasserom og auditorier. Forelesninger kan også være digitale, med både synkront og asynkront læringsinnhold. I tillegg til forelesninger, gruppearbeid, selvstudium og problembasert læring, har emnene innslag av regneøvinger, laboratorieøvinger og semester- og prosjektoppgaver. I emner som har semester- og prosjektoppgaver, vil oppgavene ofte bli vurdert i kombinasjon med muntlig eller skriftlig eksamen.

I beskrivelsen av de enkelte emnene er det angitt om emnet har obligatoriske læringsaktiviteter. Siktemålet med de obligatoriske læringsaktivitetene er ferdighetstrening av studenten. Oppgavene legger vekt på samspillet mellom teoriforelesninger og praktiske øvelser, og er et sentralt virkemiddel for innarbeidelse av arbeidsmetodikk. Obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent før eksamen kan avlegges. Det er obligatorisk fremmøte ved laboratorieøvinger, men vanligvis ikke til forelesningene.

Ekskursjoner kan inngå i enkelte emner.

Alle studenter må ha egen bærbar datamaskin med nyere operativsystem. Det anbefales at Microsoft Windows er installert som operativsystemet på maskinen. Mer info om krav til studentenes IT-utstyr for studier ved Fakultet for Ingeniør- og Naturvitskap finnes her. (ekstern lenke).

Studiet er et fulltidsstudium som ikke er tilrettelagt for deltid. Undervisninga foregår primært mellom kl. 08:00 og 17:00, men undervisning etter kl. 17.00 kan forekomme. Studenten må regne med å bruke i snitt minimum 40 timer effektiv arbeidstid per uke på studiet. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

Utdanningen er utviklet i tett samarbeid med næringslivet i regionen. For å gi studentene spisskompetanse inn mot denne næringen tilbyr høgskolen to fordypninger:

• Marin konstruksjonsteknikk
• Prosess-og energiteknikk

Studenter som tar fordypning innen Marin konstruksjonsteknikk spesialiserer seg innen konstruksjon av strukturer som skal fungere i et maritimt miljø. Det kan være utstyr til bruk i undervannsbrønner, plattformer eller vindmøller. Teknisk tegning og beregninger står sentralt.

Studenter som tar fordypning innen Prosess- og energiteknikk spesialiserer seg innen design, modifikasjoner og drift av prosessanlegg i landbasert og offshorebasert industri. Studiet fanger opp utviklingen mot mer bruk av undervannsteknologi framfor plattformer, samt utviklingen av fornybar energi.

Studieprogrammet i maskin har som mål å gi de kunnskaper som er nødvendige for å kunne utforme basiselementene innenfor sitt fagområde i dagens teknisk avanserte samfunn. Slike basiselementer kan være pumper, ventiler, varmevekslere, kompressorer, gassturbiner, dampturbiner, tannhjul, lagre, vifter mm.

Maskiningeniørstudiet i Haugesund gir studentene en spesialisering inn mot jobber innen konstruksjon- og verftsbedrifter, prosessindustri og undervannsteknologi.

Haugesund er midt i en klynge av bedrifter som har spesialisert seg innen undervannsteknologi. Dette er teknologi som ikke bare blir brukt i olje- og gassindustrien, men også i vindturbinparker offshore og store havbaserte oppdrettsanlegg. Regionen har flere verft og ingeniørbedrifter som er spesialisert mot offshorevirksomhet, et av verdens største gassbehandlingsanlegg og avansert aluminiumsindustri.

Studieprogrammet i maskin følger Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018. Maskiningeniør er et studieprogram under fagfeltet maskin.

Undervisningen er i hovedsak på norsk, men noen av emnene i utdanningen har undervisning på engelsk. Emner som også blir tilbudt til utvekslingsstudenter vil undervises på engelsk.

Det er lagt til rette for å ta deler av bachelorgraden i utlandet. Å studere i utlandet gir nyttig internasjonal erfaring og språkferdigheter.

Det er spesielt lagt til rette for studentutveksling i 5. semester. Utdanningen har samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Norden, Europa og andre deler av verden, som Australia og USA. Studenter som planlegger slike utenlandsopphold, bør kontakte AFII internasjonalisering ved høgskolen og instituttet i god tid (2 semester før utreise) for å få avklart faglig forhåndsgodkjenning.

Maskiningeniørstudiet gir studentene en spesialisering inn mot jobber innen undervannsteknologi, konstruksjons- og verftsbedrifter og prosessindustri.

Utdanningen er utviklet i tett samarbeid med næringslivet i regionen. Haugesund er midt i en klynge av bedrifter som har spesialisert seg innen undervannsteknologi. Dette er teknologi som ikke bare brukes i Nordsjøen, men som også er viktig for oljeindustrien i andre deler av verden. Regionen har flere verft som er spesialisert mot offshorevirksomhet, samt et av verdens største gassbehandlingsanlegg.

Det er særlige vilkår for å få starte på arbeidet med bacheloroppgaven: se emneplan for bacheloroppgaven.

Følgende progresjonskrav gjelder for studenter på Y-veg og TRES:

1. For å gå videre til første semester i ingeniørstudiet, må sommerkurs i grunnleggende matematikk vere bestått innen 1. september.

2. For å gå videre til tredje semester i ingeniørstudiet, må grunnleggende fysikk være bestått innen 1. juli ved utgangen av første studieår.

Følgende progresjonskrav gjelder bare for studenter på Y-veg:

3. For å gå vidare til tredje semester i ingeniørstudiet, må kommunikasjon og norsk bestås innen 1. juli ved utgangen av første studieår.

For å gi studentane spisskompetanse inn mot denne næringa tilbyr høgskulen to fordjupingar:

• Marin konstruksjonsteknikk
• Prosess-og energiteknikk

Studentar som tar fordjuping innan marin konstruksjonsteknikk, spesialiserer seg innan konstruksjon av strukturar og utstyr som skal fungere i et maritimt miljø. Det kan for eksempel vere utstyr til bruk på plattformar, i undervassinstallasjonar eller i vindmøller. Teknisk teikning og berekningar står sentralt.

Studentar som tar fordjuping innan prosess- og energiteknikk, spesialiserer seg innan design, modifikasjonar og drift av prosessanlegg i landbasert og offshorebasert industri. Studiet fangar opp utviklinga mot meir bruk av undervassteknologi framfor plattformer, samt utviklinga av fornybar energi.

De treårige ingeniørutdanningene ved HSH er profesjonsstudier som kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter. De tar et bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn.<br/><br/>

Utdanningene er forskningsbaserte, med særlig vekt på forskning i bruk, og utvikling. De holder et høgt faglig nivå i internasjonal sammenheng. Formålet med bachelorutdanningene innen ingeniørfag er tredelt:<br/><br/>

1. Å utdanne kunnskapsrike og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å ivareta spesialist- og rådgivningsoppgaver både i næringslivet og i offentlig virksomhet.<br/>

2. Å kvalifisere til studier på masternivå i inn- og utland.<br/>

3. Å danne grunnlag for livslang læring.<br/><br/>

Studiet har i tillegg en maritim vinkling på emnene.

De treårige ingeniørutdanningene ved HSH er profesjonsstudier som kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper med praktiske ferdigheter. De tar et bevisst ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn.

Utdanningene er forskningsbaserte, med særlig vekt på forskning i bruk, og utvikling. De holder et høgt faglig nivå i internasjonal sammenheng. Formålet med bachelorutdanningene innen ingeniørfag er tredelt:

1. Å utdanne kunnskapsrike og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å ivareta spesialist- og rådgivningsoppgaver både i næringslivet og i offentlig virksomhet
2. Å kvalifisere til studier på masternivå i inn- og utland
3. Å danne grunnlag for livslang læring

Studiet har i tillegg en maritim vinkling på emnene.

Utdanningen er treårig, og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 til 4 emner, som samlet utgjør 30 studiepoeng.

Studiet er et fulltidsstudium som ikke er tilrettelagt for deltid. Undervisninga foregår primært mellom kl. 08:00 og 17:00, men undervisning etter kl. 17.00 kan forekomme. Studenten må regne med å bruke i snitt minimum 40 timer effektiv arbeidstid per uke på studiet. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

Bachelorprogrammet følger Rammeplan for ingeniørutdanning og emnene er fordelt i følgende kategorier:

• Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.

• Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.

• Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.

• Valgfri emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Bacheloroppgaven inngår i teknisk spesialisering med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode.

Valgemner ligger vanligvis i 5. semester, med forbehold om oppstart av valgemner ut fra antall påmeldte studenter og bemanningssituasjonen ved instituttet til enhver tid. Det kan tilbys blokker av valgemner/profilemner. 

For en del av emnene kan det være krav om forkunnskaper, da utdanningen er lagt opp slik at emnene bygger på hverandre utover i studiet.

Tresemesterordninga (TRESS) er et faglig og pedagogisk tilpassa opplegg, der det blir kompensert for manglende bakgrunn innen matematikk og fysikk. Matematikken gjennomføres som et sommerkurs i forkant av første semester, sammen med studentene som går Y-veg. Fysikken gjennomføres som et kurs i første semester.

Oppgraderingskursene gir ikke studiepoeng, men eksamenene i TRESS-opplegget må være bestått for å holde fram på studiet, se krav til studieprogresjon.

Prosess- og energiteknikk og Marin konstruksjonsteknikk.

Studenter som tar et semester på utveksling kan få Internasjonal profil.

Gjeldene rammeplan fra og med kull 2012:

Gjeldene rammeplan til og med kull 2011:

Overgangsperioden for rammeplan av 2005 går ut 31.12.2017.

• Generell studiekompetanse + matematikk R1 og R2 + fysikk 1, eller tilsvarande.
• Realkompetanse + matematikk R1 og R2 + fysikk 1, eller tilsvarande.
• Toårig teknisk fagskule (etter lov om fagskuleutdanning av 2003), må i tillegg dokumentere kunnskapar tilsvarande R1+R2 og FYS1.
• Eittårig forkurs for ingeniør- og maritim utdanning.

Oljefunn på stadig djupare vatn har gjort det nødvendig å utvikle stadig meir avansert teknologi. Vi svarer òg på nye utfordringar ved å inkludere fornybar energi i utdanninga.

Studiet er utvikla i tett samarbeid med næringslivet i regionen. Haugesund er midt i ei klynge av bedrifter som har spesialisert seg innan undervassteknologi. Dette er teknologi som ikkje berre blir brukt i olje- og gassindustrien, men òg i vindmølleparkar offshore og store havbaserte oppdrettsanlegg. Regionen har fleire verft og ingeniørbedrifter som er spesialisert mot offshoreverksemd, eitt av verdas største gassbehandlingsanlegg og avansert aluminiumsindustri.

Undervisningsmåter

For å gi studentane spisskompetanse inn mot denne næringa tilbyr høgskulen to fordjupingar:

• Marin konstruksjonsteknikk
• Prosess-og energiteknikk

Studentar som tar fordjuping innan marin konstruksjonsteknikk, spesialiserer seg innan konstruksjon av strukturar og utstyr som skal fungere i et maritimt miljø. Det kan for eksempel vere utstyr til bruk på plattformar, i undervassinstallasjonar eller i vindmøller. Teknisk teikning og berekningar står sentralt.

Studentar som tar fordjuping innan prosess- og energiteknikk, spesialiserer seg innan design, modifikasjonar og drift av prosessanlegg i landbasert og offshorebasert industri. Studiet fangar opp utviklinga mot meir bruk av undervassteknologi framfor plattformer, samt utviklinga av fornybar energi.

Du kan studere videre til Mastergrad (tidligere sivilingeniør) og deretter Ph.D. (doktorgrad) ved flere høgskoler og universitet i inn- og utland.

For å kvalifisere deg til Master i Brannsikkerhet, må du ta de to brannemna som er spesifisert i opptakskravet. 

Som maskiningeniør har du en spisskompetanse som gjør deg interessant for både den maritime næringen, offshorebedrifter, innen undervannsteknologi, i konsulentfirma og i energi- og miljørelaterte bedrifter.<br/><br/>

De energitekniske emnene som teknisk varmelære, kuldeteknikk, forbrenningsteknikk og industriell varmeteknikk kvalifiserer deg til å utføre prosjekterings- og overvåkingsoppgaver på energitekniske anlegg. Emnene fasthetslære, tegning/DAK og maskindeler kvalifiserer deg til å utføre dimensjoneringsoppgaver.

Som maskiningeniør har du en spisskompetanse som gjør deg interessant for både den maritime næringen, offshorebedrifter, innen undervannsteknologi, i konsulentfirma og i energi- og miljørelaterte bedrifter.

De energitekniske emnene som varmelære og prosessteknikk, kvalifiserer deg til å utføre prosjekterings- og overvåkingsoppgaver på energitekniske anlegg. Emnene fasthetslære, tegning/DAK og maskinkonstruksjon kvalifiserer deg til å utføre design- og dimensjoneringsoppgaver. Fornybar energi gir deg mulighet til å jobbe med miljørelaterte problemstillinger og fremtidens energisystemer.