Bachelor i ingeniørfag, elektronikk

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - elektronikk skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten har kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor elektrofaget. Kandidaten har kunnskap som gir spesialisering innen analog og digital elektronikk. I den analoge delen inngår instrumentkonstruksjon, audioforsterkere og analog kretskonstruksjon. Den digitale delen har fokus på i systemkonstruksjon både i hardware og software.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomiske fag og om hvordan disse integreres i elektrofaglig problemløsning.
• Kandidaten kjenner til elektroteknologiens historie og utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet.
• Kandidaten har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av elektrotekniske installasjoner.
• Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer, vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter innen elektrofaget.
  

Ferdigheter

• Kandidaten kan anvende og bearbeide sin kunnskap for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske oppgaver på en systematisk måte.
• Kandidaten har digital kompetanse, kan arbeide i relevante elektrolaboratorier og behersker aktuelle metoder og verktøy innen elektronikk.
• Kandidaten behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare for å kunne arbeide strukturert og målrettet.
• Kandidaten kan arbeide både selvstendig og sammen med andre i ingeniørfaglige prosjekter.
• Kandidaten kan finne og forholde seg kritisk til relevant informasjon, bruke og henvise til fagstoff slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.
• Kandidaten kan bidra med kvalitetssikring ved utvikling av produkter, systemer og løsninger, samt utarbeide og analysere helse-, miljø-, og sikkerhetstiltak for disse.

Generell kompetanse

• Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv.
• Kandidaten kan formidle elektrofaglig informasjon knyttet til teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk.
• Kandidaten kan bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet.
• Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter og respekt for andre fagområder og fagpersoner.
• Kandidaten kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking, kontakt med fagmiljøer, brukere, kunder og andre interessenter og gjennom praksis.

nom

Generell studiekompetanse, Matematikk R1+R2 og Fysikk 1

Bestått forkurs oppfyller kvalifikasjonskrava. Bestått teknisk fagskole frå tidlegare strukturar oppfyller kvalifikasjonskrava. Søkarar med bestått teknisk fagskule etter lov om fagskular av 2003 må ta matematikk R1+R2 og Fysikk 1 i tillegg.

Teoriundervisning skjer stort sett klassevis. I tillegg til teoriforelesninger, har de fleste fag innslag av regneøvinger og laboratoriearbeid. Mange av emnene har betydelige innslag av obligatoriske arbeider. Studentene har veiledning på laboratoriene og jobber vanligvis to og to. Det er obligatorisk frammøte på laboratorieøvingene når de er satt opp med veileder eller det er nødvendig av organisatoriske hensyn.

Språk
Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men inntil 30 studiepoeng av bachelorutdanningen kan ha undervisning på engelsk.

Electronics
180 ECTS credits
Bachelor of Engineering
Introduction

The study will educate engineers with solid technical expertise for practical engineering work and with a good theoretical basis for further study at home or abroad. The study will develop positive attitudes and provide a basis for lifelong learning.

The students will have knowledge and skills regarding the design of electronic devices on printed circuit board level, so that he / she is in demand as an expert in the regional business community.

The student should also understand the structure and function of large electronic systems for measuring technology, telecommunications and data, so that they can take responsibility for developing, engineering and maintenance operations of such systems and networks.

Curriculum focus is electronic monitoring of environmental and technical equipment


Contents
The electronics program provides primarily an introduction to basic engineering with special emphasis on analog and digital electronics. Technical courses and some electives reflects the program's academic focus with key topics such as:

- Design of "smart" sensors and matching circuits based on digital circuits and microprocessors
- Building and construction of analog circuits and measuring instruments
- Industrial computer systems, technical computing
- Analog and digital signal processing
- Telecommunications, signal transmission
- Sensory (electronics + sensor technology)
- Methods based on sound, vibration and photos



Work
The lectures are taught in classes. In addition to teaching hours, most subjects have elements of exercises and laboratory work. Laboratory work may be electronic circuits, measurement of equipment and simulation on the computer or pure programming assignments.

In the basic subjects students have guidance in the laboratory - but in the 2nd and especially the 3 class - students are expected to work more independently, often in the form of major term papers.

Typical construction subjects have a high proportion of laboratory work. Several of these subjects are based on problem-based learning combined with each group inventory and working with their own electronic circuits. It is mandatory attendance at exercises when they are set up with the supervisor, or when it is necessary for organizational purposes.

The final major project is usually done in groups of 2-4 people. The project includes a specific engineering task of 15 credits, often in collaboration with the business.

Language
Teaching is mainly in Norwegian, but up to 30 credits of the bachelor program can have lessons in English.

Assessment.
Most courses are 3 to 5 hour written exam. The topics that have a greater or lesser degree of problem-based or project based solving, often combined with group exams / term paper combined with oral and written examination. The oral exam is a consequence of the different groups working on different topics. This form of examination makes it possible to reward effort in the laboratory.


Internationalization
As part of the college's internationalization efforts, it is possible to study the last semester at a cooperating foreign educational institution.

De viktigste arbeidsområdene er i virksomheter som utvikler, selger og/eller vedlikeholder elektroniske målesystemer, overvåkingssystemer eller kommunikasjonssystemer.

Oljevirksomhet, fiskeri- og havbruksnæring og ulike former for maritim og oseanografisk overvåkning er aktuelle brukere av kompetansen og produktene til elektronikkingeniøren.

Hver eneste dag omgir vi oss med elektroniske innretninger som vi tar som en selvfølge. Vi finner avansert elektronikk i alt fra biler til leketøy.

En elektronikkingeniør har kunnskaper om hvordan elektronikken i slike enheter er bygget opp. Etter endt utdanning kan du konstruere elektroniske systemer, lage kretskort, designe lydforsterkere og programmere mikrokontrollere og FPGA-er.

Studieprogrammet skal utdanne ingeniører med solid faglig kompetanse for praktisk ingeniørarbeid, og med godt teoretisk grunnlag for videre studier i inn- eller utland. Studiet skal utvikle gode holdninger og gi grunnlag for livslang læring.

Bachelorstudiet i elektronikk følger forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011. Elektronikk er en studieretning under programområdet elektrofag.

Elektronikkingeniøren skal ha kunnskaper og ferdigheter innenfor fagfeltet elektronikk, slik at vedkommende blir etterspurt som fagperson innen det regionale næringslivet. Elektronikkingeniøren skal kunne designe og forstå oppbygging og virkemåte til elektroniske systemer slik at vedkommende kan ta ansvar for videreutvikling, ingeniørmessig drift og vedlikehold av slike systemer.

Studieprogrammets satsingsområde er elektronisk utstyr og systemer til bruk innen miljøovervåking, medisinsk utstyr, omsorgsteknologi og for oljerelatert virksomhet landbasert og offshore.

For studenter som ønsker et opphold ved et utenlandsk studiested, søkes det tilrettelagt for å ta fag ved samarbeidende institusjoner i 4. semester

For spørsmål om opptak, søknader, osv.:

Opptakskontoret
Telefon: 55 58 75 04
E-post: [email protected]

For spørsmål om studiet:

Studiekoordinator Solfrid Sjåstad Hasund
Telefon: 55 58 76 08
E-post: [email protected]

Instituttleder Per Thorvaldsen
E-post: [email protected]
Telefon: 55 58 76 87

Det er lagt til rette for bruk av egne, bærbare datamaskiner i de fleste fagene.

Arbeidsformer som blir vektlagt er forelesninger, regneøvinger og laboratoriearbeid, der det kan inngå både gruppearbeid og selvstudium. Laboratorieoppgavene kan være målinger på enkeltkomponenter, praktisk drift av utstyr eller simulering på datamaskin.

Den avsluttende bacheloroppgaven blir vanligvis utført i grupper på 2-4 personer. Prosjektet omfatter en konkret ingeniørmessig arbeidsoppgave, ofte i samarbeid med næringslivet.

Bachelorstudiet er treårig, og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 emner som samlet utgjør 30 studiepoeng.

Bacheloroppgaven.
Bacheloroppgaven har et omfang på 20 studiepoeng, og arbeidet kan foregå ved høgskolen eller ute i en bedrift eller institusjon som høgskolen samarbeider med. Det er vanlig at grupper på 2-4 studenter samarbeider om oppgaven.

Hovedelementene i bachelorprogrammet bygger på rammeplan for ingeniørutdanning:

Fellesemner, 30 studiepoeng

Programemner, 50 studiepoeng

Tekniske spesialiseringsemner, 70 studiepoeng

Valgfrie emner, 30 studiepoeng

NB! Elektronikk er en studieretning under fagområdet elektrofag. Studieprogrammet er bygget opp slik at 20 studiepoeng fra de valgfrie emnene inngår i en faglig fordypning i elektronikkemner (tekniske spesialiseringsemner). For å oppnå graden «bachelor i ingeniørfag - elektronikk» fra Høgskolen i Bergen, må denne faginndelingen følges.

Fellesemner for ingeniørutdanningen

I denne emnegruppen inngår de 3 emnene Teknologiledelse, økonomi og nyskaping, Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder for datafag og Grunnleggende matematikk for ingeniører. Disse emnene er felles for alle ingeniørutdanningene ved høgskolen.

Programemner

Programemner er grunnleggende emner som er felles for alle studieretninger ved instituttet for elektrofag. Det omfatter emner innenfor grunnleggende elektrofag, matematikk, statistikk og fysikk.

Tekniske spesialiseringsemner

Tekniske spesialiseringsemner gir nødvendig fordypning innen analog og digital elektronikk.

Bacheloroppgaven på 20 studiepoeng inngår i de tekniske emnene.

Krav om progresjon i studieprogrammet

Det er gitt betingelser for å få starte på arbeidet med bacheloroppgaven: se emnebeskrivelsen for bacheloroppgaven

Valgfritt emne

10 studiepoeng valgfag kan velges for å oppnå faglig bredde, eller et emne som legger til rette for masterstudium.

Matematikk R1 + R2 og Fysikk 1. Søkere med nyere teknisk fagskole (etter lov om fagskoleutdanning av 2003) må ta R1/R2 og Fysikk 1 i tillegg.

Elektronikkstudiet gir en solid innføring i grunnleggende ingeniørfag, med særlig vekt på analog og digital elektronikk. Elektronisk overvåking av miljø og teknisk utstyr er et satsingsområde for denne ingeniørutdanningen.

Sentralt i utdanningen står datamaskiner/mikroprosessorer som henter måledata fra sensorer, behandler signalene og sender informasjon videre ved bruk av elektronisk kommunikasjon.

Noen fag er praktiske og konkrete, med stor vekt på kretskonstruksjon. Andre fag er mer teoretiske og systemorienterte. Her ligger hovedvekten på å forstå større systemer innen måleteknikk, tele- og datanett.