Ergoterapi - bachelor

Vil du bidra til å fremme inkludering og deltagelse for mennesker i alle ulike faser av livet, og skape bærekraftige helsetjenester? Ergoterapeuter bidrar med løsninger når det oppstår et gap mellom en persons helse og det som kreves av dem i hverdagen. Ikke alle mennesker er i stand til å gjøre det som er viktig for dem.

Ergoterapeuter arbeider for at alle skal kunne delta og være mest mulig aktive i lek, læring, arbeid og hverdag i ulike omgivelser. Ergoterapeuter arbeider med personer i alle aldersgrupper, og med å tilrettelegge omgivelser fysisk og teknisk. Med utgangspunkt i hva som er viktig i livet til den du skal hjelpe, undersøker du hva som hindrer aktivitet, og hva som kan gjøre det mulig. Ergoterapeuter hjelper mennesker med: mestring og utførelse av hverdagsaktiviteter gjennom trening og motivering tilrettelegging av aktivitet i lek, læring, arbeid og hverdag tilpassing av omgivelser med velferdsteknologi, universell utforming og innretting av bolig.

Ved å ta en bachelor i ergoterapi ved NTNU i Trondheim vil du blant annet lære om hvordan aktiviteter, omgivelser og miljø kan tilrettelegges slik at mennesker oppnår bedre helse og økt livskvalitet. For å få til dette vil du lære om sykdommer, funksjonsnedsettelser og samfunn.

Ergoterapeut er en beskyttet tittel som krever autorisasjon fra Helsedirektoratet.

Dette er et heltidsstudium og studenten må regne med å arbeide 40-42,5 timer per uke (gjennomsnitt for studieåret) og 26-29 timer per studiepoeng. En ukes arbeid tilsvarer ca. 1,5 studiepoeng. Et emne på 7,5 studiepoeng tilsvarer ca. fem ukers arbeid.

Studenter med behov for tilrettelegging kan søke om tilrettelagt studieforløp; Tilrettelegging - NTNU.

Ved utdanningen brukes ulike former for evaluering av emner, eksempelvis referansegrupper eller spørreundersøkelser til alle studentene. Emneansvarlige skriver en rapport som benyttes i den årlige evalueringen av studieprogrammet.

Studieprogrammet gjennomførte en periodisk evaluering våren 2025.

Examen philosophicum for medisin og helsefag EXPH0400 (7,5 studiepoeng) er obligatorisk og plassert i første semester.

Områdeemnet Teknologiforståelse MH2000 (7,5 studiepoeng) er obligatorisk og ligger i femte semester.

Aktivitet og deltakelse

Kandidaten

• kan beherske aktivitetsanalyse og ergoterapeutiske arbeidsprosesser gjennom kartlegging og intervensjoner
• kan beherske aktivitetsbaserte kartleggings- og undersøkelsesredskaper
• kan anvende aktiviteter metodisk for å fremme aktivitetsutførelse
• kan anvende faglig kunnskap om å tilpasse aktiviteter for å utvikle eller vedlikeholde ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsroller
• kan anvende faglig kunnskap for å engasjere og involvere personer i hverdagslivets aktiviteter

Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse

Kandidaten

• kan finne og henvise til lovverk som er relevant for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
• kan identifisere, reflektere over og anvende terapeutisk og etisk kompetanse i møte med brukere, pasienter, pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• kan anvende veiledende, ressursorienterte, myndiggjørende, problemløsende og kreative strategier som fremmer aktivitet og deltakelse

Rehabilitering, habilitering og behandling

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap om meningsfull aktivitet i personers habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon
• kan anvende relevant faglig kunnskap om barn og unge, inklusive personers og pårørendes erfaringskompetanse, i terapeutisk samhandling
• kan planlegge og samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, og initiere slik samhandling

Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap om omgivelsenes utforming og bomiljø for å fremme selvstendighet, helse og livskvalitet
• kan anvende faglig kunnskap om ergonomi og tilrettelegging av arbeidsplass
• kan anvende digital kompetanse og kan bistå i utviklingen av, og bruke, egnet teknologi både på individ- og systemnivå. Videre skal kandidaten også ha kunnskap om digital sikkerhet

Inkludering, deltakelse og tilhørighet

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap om fysiske, psykososiale, strukturelle, digitale, kulturelle og holdningsmessige forhold for å fremme inkludering og deltakelse
• kan anvende faglig kunnskap om og sette inn tiltak og/eller behandling for mennesker med sosiale og helsemessige utfordringer, eller henvise videre ved behov
• kan reflektere over hvordan menneskerettighetene og retten til aktivitet kan sikre likeverdige tjenester for sårbare grupper
• kan reflektere over aktiviteters kulturelle betydning for tilhørighet i lokalsamfunn
• kan reflektere over sammenheng mellom helse, oppvekst, utdanning, arbeid og levekår for å bidra til utvikling av god folkehelse og arbeidsinkludering for både enkeltpersoner og grupper

Innovasjon, fagutvikling og ledelse

Kandidaten

• kan finne og vurdere vitenskapelig litteratur som er relevant for egen profesjonsutøvelse
• kan anvende ny faglig kunnskap og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis

Aktivitet og deltakelse

Kandidaten

• kan planlegge og tilrettelegge for at personer med funksjonsnedsettelser kan delta i meningsfulle og verdsatte aktiviteter

Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse

Kandidaten

• kan reflektere over faglige og helse- og sosialpolitiske spørsmål
• har innsikt i og kan følge ergoterapeutenes yrkesetiske retningslinjer for å fremme personers rett til aktivitet og deltakelse
• kan formidle og dokumentere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
• kan vurdere og forebygge risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge dette opp systematisk

Rehabilitering, habilitering og behandling

Kandidaten

• kan planlegge og gjennomføre behandling eller tjenester som sikrer barn og unges medvirkning og rettigheter

Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging

Kandidaten

• kan utveksle synspunkter og samarbeide med andre om utvikling og bruk av velferdsteknologi
• har innsikt i og kan reflektere over konsekvenser av digitaliseringen

Inkludering, deltakelse og tilhørighet

Kandidaten

• kan planlegge og gjennomføre samarbeid med frivillige, personer og organisasjoner og andre relevante aktører
• kan utveksle synspunkter og erfaringer som sikrer likeverdige tjenester og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

Innovasjon, fagutvikling og ledelse

Kandidaten

• kjenner til nytenkning og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser
• kan planlegge og gjennomføre ergoterapifaglige utviklingsprosjekter

Studentene oppfordres til å ta et utvekslingsopphold i utlandet som en del av studiet. Gjennom utveksling får de muligheter til å bli kjent med et annet land, språk og kultur.

NTNUs mål er at 20 % av bachelorstudentene skal ha et studieopphold i utlandet. Femte semester er best egnet for studentutveksling. Emnene i femte semesteret foregår på engelsk hvis innreisende utvekslingsstudenter er oppmeldt. For utreisende studenter kreves det at vedkommende har bestått eksamener der sensur er fullført. Studieprogrammet har utvekslingsavtaler med land i Skandinavia, Europa og Asia. Avtaler om utveksling revideres og utvikles fortløpende.

I utdanningsløpet kan internasjonalisering også omfatte en rekke aktiviteter som bruk av internasjonal litteratur, undervisning fra internasjonale gjesteforelesere og utvekslingsstudenter, deltagelse på internasjonale konferanser og lignende. Faglige ansatte ved studieprogrammet har et mangfoldig samarbeid med internasjonale utdannings- og forskningsmiljøer som studentene kan benytte seg av.

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 12-7 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6. Taushetsplikt gjelder videre jf. §13 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

Aktivitet og deltakelse

Kandidaten

• har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap og sentrale aktivitetsteorier og -modeller i ergoterapi
• har bred kunnskap om hvordan aktivitetsanalyse, vurdering av fysiske, psykiske, kognitive og sosiale funksjoner og meningsfull aktivitet brukes målrettet i intervensjon for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet
• har bred kunnskap om hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpet
• har bred kunnskap om forutsetninger for aktivitetsutførelse
• har bred kunnskap om betydningen hverdagslivets aktiviteter, lek, læring og arbeid har for helse og identitet
• har kunnskap om hvordan levevaner og aktivitetsbalanse kan fremme helse og livskvalitet
• har kunnskap om å fremme aktiv aldring og eldres mestring av hverdagslivets aktiviteter

Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse

Kandidaten

• har bred kunnskap om ergoterapeutiske arbeidsprosesser og -metoder som fremmer aktivitet og deltakelse
• har kunnskap om og holder seg oppdatert på relevant lovverk for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
• har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling, egenart og betydning i samfunnet
• har kunnskap om menneskerettigheter, brukermedvirkning, veiledning, kommunikasjon, etikk og relasjonsbygging

Rehabilitering, habilitering og behandling

Kandidaten

• har bred kunnskap om ergoterapeuters tilnærming innen rehabilitering og habilitering
• har bred kunnskap om hvordan ergoterapeuter kan bidra til etablering og endring av vaner, rutiner og roller
• har kunnskap om hvordan overgangsfaser i livet har betydning for mestring, aktivitet og deltakelse
• har kunnskap om palliativ og behandlende ergoterapi

Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging

Kandidaten

• har bred kunnskap om bomiljø, universell utforming og tilrettelegging av omgivelsene
• har bred kunnskap om hvordan teknologi og hjelpemidler kan fremme personers aktivitet og deltakelse
• har bred kunnskap om ergonomi, tilrettelegging av arbeidsplass og sammenhenger mellom funksjonsnedsettelse, helse og arbeidsdeltakelse

Inkludering, deltakelse og tilhørighet

Kandidaten

• har bred kunnskap om inkluderende og ekskluderende forhold som påvirker deltakelse og tilhørighet
• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen ergoterapi som kan knyttes til folkehelse, helsefremmende og forebyggende arbeid
• har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse
• har kunnskap om hvordan sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer har konsekvenser for aktivitetsdeltakelse
• har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet
• kjenner til minoritetsgruppers rettigheter og aktivitetsdeltakelse, og har kunnskap om og forståelse for samers rettigheter og status som urfolk
• kjenner til hvordan lokale, nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer påvirker aktivitetsmuligheter i ulike kontekster

Innovasjon, fagutvikling og ledelse

Kandidaten

• har kunnskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis
• har kjennskap til innovasjon, fagutvikling, ledelse, veiledning, prosjektarbeid og entreprenørskap
• har kjennskap til vitenskapsteori, forskningsetikk og -metoder, og hvordan dette har betydning for kunnskapsutvikling i ergoterapi

Studentens samlede arbeidsinnsats fordeles på en rekke aktiviteter som er valgt ut fra at studenten skal oppnå studieprogrammets læringsutbytter. Læringsformer med høy egenaktivitet blir vektlagt fordi studentene oppnår høyest kvalitet på læringen når de selv er aktive i læringen. For å oppnå læringsutbyttene er det nødvendig at studentene er aktive og tilstede i læringsaktivitetene.

Eksempler på læringsformer er gruppeoppgaver (selvstendige/med veiledning), problembasert læring, teambasert læring, simulering, seminar, bruk av digitale læremidler og -former, laboratoriearbeid/feltarbeid, ferdighetstrening, selvstendig arbeid, praksisstudier, undervisning for hele kullet og eksamensgjennomføring.

Læringsaktivitetene varierer i tid og omfang gjennom studieforløpet og fordeles mellom timeplanfestede læringsformer, egenstudium og gruppebaserte aktiviteter. I emnenes læringsutbyttebeskrivelser angis hvilke faglige krav som gjelder for å bestå emnet, med hensyn til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Studenten må regne med å arbeide 40-42,5 timer per uke (gjennomsnitt for studieåret) og 26-29 timer per studiepoeng. En ukes arbeid tilsvarer ca. 1,5 studiepoeng. Et emne på 7,5 studiepoeng tilsvarer ca. fem ukers arbeid.

MRSA

Studenten må levere en egenerklæring for MRSA-status ved studiestart.

Studenter som har vært utsatt for smitte fra meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), må teste seg. Testing gjennomføres hos fastlegen. Kravet gjelder for de som i løpet av de siste 12 måneder har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i utlandet utenom Norden. Se Folkehelseinstituttets nettsider (www.fhi.no) for nærmere informasjon om hvilke situasjoner dette gjelder.

Tuberkulose

Studenten må levere en egenerklæring for tuberkulosestatus ved studiestart.

Studenter som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose, må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. forskrift om tuberkulosekontroll. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes på Folkeinstituttets nettsider (www.fhi.no). Kontakt Vaksinasjonskontoret i kommunen for undersøkelse.

Studenten må levere politiattest ved studiestart.

Studieprogrammet omfattes av § 6 i forskrift til universitets- og høyskoleloven. NTNU har i universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 12-2 første ledd hjemmel til å innhente barneomsorgsattest etter politiregisterloven § 39 i forbindelse med opptak. Det følger av uhl. § 12-2 at dersom det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning. Her gjør vi spesielt oppmerksom på at NTNU vil, ved opptak til studier hvor det er mulighet for at studenter vil gjennomføre minst én praksisperiode i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, innhente politiattest som beskrevet i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4.

Søkere som har fått tilbud om studieplass og som har merknad på politiattesten, må sende den til NTNU innen tre uker. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere denne ved studiestart. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Mer informasjon finnes her: www.ntnu.no/studier/opptak/politiattest

Praksisstudier er den delen av studiet hvor studentene lærer å planlegge, gjennomføre og evaluere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse. Praksisstudiene er en viktig arena for å praktisere og lære kunnskapsbasert ergoterapi og for å styrke studentenes profesjonsidentitet. Praksisstudier omfatter tverrprofesjonell, personsentrert praksis i kommune- og spesialisthelsetjeneste og på andre arenaer der ergoterapeuter kan arbeide.

Praksisstudiene kan også organiseres i prosjekt med offentlige, private og frivillige aktører der studentene arbeider på arenaer som fremmer personers aktivitet og deltakelse.

Praksisstudier skal utgjøre minimum 30 uker. Praksisstudiene skal være varierte for den enkelte student. I første semester har studentene en kort observasjonspraksis for å få et innblikk i yrket. Det er en lengre veiledet praksis i hvert studieår, hver på 15 studiepoeng.

Det er krav om obligatorisk deltagelse i praksisstudier, jf. Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. Det kan maksimalt godkjennes fravær på 10 %. Dokumentert (gyldig) fravær mellom 11 og 20 % kan etter avtale mellom praksisstedet og universitetet tas igjen med forlenget praksis. Fravær over 20 % uansett grunn, medfører at studenten må gjennomføre emnet på nytt.

MRSA

Studenten må levere en egenerklæring for MRSA-status ved studiestart.

Studenter som har vært utsatt for smitte fra meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), må teste seg. Testing gjennomføres hos fastlegen. Kravet gjelder for de som i løpet av de siste 12 måneder har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i utlandet utenom Norden. Se Folkehelseinstituttets nettsider (www.fhi.no) for nærmere informasjon om hvilke situasjoner dette gjelder.

Tuberkulose

Studenten må levere en egenerklæring for tuberkulosestatus ved studiestart.

Studenter som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose, må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. forskrift om tuberkulosekontroll. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes på Folkeinstituttets nettsider (www.fhi.no). Kontakt Vaksinasjonskontoret i kommunen for undersøkelse.

Taushetserklæring

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 4-6 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6.

Politiattest

Studieprogrammet omfattes av § 6-1 annet ledd i forskrift om opptak til høyere utdanning. NTNU har i universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 4-9 første ledd hjemmel til å innhente barneomsorgsattest etter politiregisterloven § 39 i forbindelse med opptak. Det følger av uhl. § 4-9 annet ledd at dersom det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning. Her gjør vi spesielt oppmerksom på at NTNU vil, ved opptak til studier hvor det er mulighet for at studenter vil gjennomføre minst én praksisperiode i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, innhente politiattest som beskrevet i helse- og omsorgstjenesteloven § 5.4.

Søkere som har fått tilbud om studieplass og som har merknad på politiattesten, må sende den til NTNU innen tre uker. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere denne ved studiestart. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Mer informasjon finnes her: www.ntnu.no/studier/opptak/politiattest

Studieprogrammet har en oppbygning som bidrar til progresjon gjennom studiet. Alle emner er obligatoriske, inkludert fellesemnene. Enkelte emner har forkunnskapskrav der tidligere emner må være bestått før studenten kan avlegge eksamen i emnet. Emnenes læringsutbytter i studiets oppbygning sikrer studieprogresjon og gir studentene faglige perspektiver og fordypningsmuligheter. Studieplanen er helhetlig utformet ved at faglig innhold, læringsformer og vurderingsformer er relatert til hverandre for å skape et godt læringsmiljø.

Første studieår

Første studieår består av fem teoretiske emner og veiledet praksis. Ett av teoriemnene er et fellesemne, Examen philosophicum for medisin og helsefag.

Aktuelle temaer for første studieår er:

• Ergoterapiens sentrale aktivitetsteorier og -modeller, aktivitetsanalyse, samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser, mestring og betydning av hverdagslivets aktiviteter.
• Prinsipper for universell utforming og individuell tilrettelegging, velferdsteknologi tekniske og hjelpemidler. Basiskunnskap om kroppens struktur, funksjon og utvikling, kommunikasjon og etikk.
• Ergoterapiens historie og egenart, ergoterapeutens roller og oppgaver, helse- og sosialpolitikk, og eksamen philosophicum.

Studentene har en kort observasjonspraksis tidlig i studiet for å få innblikk i ergoterapeuters yrkesfunksjon og en lengre veiledet praksis i andre semester.

Andre studieår

Andre studieår består av fem teoretiske emner og veiledet praksis.

Aktuelle temaer for andre studieår er:

• Helsefremming og forebygging, habilitering, rehabilitering, behandling for å oppnå aktivitet, helsefremming og tilhørighet i kommunen, i utdanning og arbeidsliv.
• Sykdomslære og aktivitetsutfordringer, klinisk resonnering og ergoterapiprosess, kunnskapsbasert praksis, tilrettelegging av aktivitet og omgivelser og tverrfaglig samarbeid.

Tredje studieår

Tredje studieår består av fire teoriemner, bacheloroppgave i ergoterapi og veiledet praksis.

Aktuelle temaer for tredje studieår er:

• Fagutvikling, innovasjon, kreative og problemløsende strategier, prosjektarbeid og –ledelse for å bidra til å løse samfunnsutfordringer.
• Folkehelse, global helse, sosial ulikhet i helse, inkluderende og diskriminerende forhold på samfunnsnivå, nasjonalt og globalt.
• Teknologiforståelse (områdeemne).
• Kunnskapsutvikling (vitenskapsteori og -metoder), bacheloroppgave med fordypning i valgbart tema innen ergoterapi.

Fellesemner

Examen philosophicum for medisin og helsefag (7,5 studiepoeng) er obligatorisk og plassert i første semester.

Områdeemnet i studiet er teknologiforståelse (7,5 studiepoeng). Emnet er obligatorisk og ligger i femte semester.

Frister og valg

Studiet følger en oppgitt struktur og studenten kan ikke velge andre retninger/spesialiseringer i studieløpet.

Autorisasjon

Etter fullført bachelorgrad vil NTNU søke om autorisasjon for studentene jf. § 48 i lov om helsepersonell.

NTNUs mål er at 20 % av bachelorstudentene skal ha et studieopphold i utlandet. På ergoterapiutdanningen gis det mulighet for utveksling i hovedsak i femte semester. Emnene i femte semester kan foregå på engelsk hvis innreisende utvekslingsstudenter er oppmeldt. For utreisende studenter kreves det at vedkommende har bestått forutgående emner i studiet. Studieprogrammet har utvekslingsavtaler med land i Europa, Afrika og Asia. Avtaler om utveksling revideres og utvikles fortløpende. Vi tar forbehold om endringer.

Mer info på Utenlandsopphold - NTNU.

Fullført bachelor i ergoterapi kvalifiserer til opptak på ulike videreutdanninger samt en rekke relevante masterprogram nasjonalt og internasjonalt. Dette inkluderer både studietilbud innenfor ergoterapi og tverrfaglige program. Ved NTNU kan kandidater for eksempel søke opptak til:

• Master i folkehelse
• Master i funksjonshemming og samfunn
• Master i fysisk aktivitet og helse
• Master i global helse
• Master i helseinformatikk
• Master i helseledelse
• Master i klinisk helsevitenskap
• Master i logopedi
• Master i medisinsk bildeteknologi
• Master i psykisk helse
• Master i språk og kommunikasjon i profesjoner
• Videreutdanning i aldring og eldres helse
• Videreutdanning i palliativ omsorg
• Videreutdanning i psykisk helsearbeid

Vi tar forbehold om endringer i tilbudet av masterprogram og videreutdanninger.

Ved å studere ergoterapi ved NTNU, og etter å ha fått godkjenning som autorisert ergoterapeut (Lov om helsepersonell), kan kandidaten arbeide i ulike deler av samfunnet, i organisasjoner og bedrifter i Norge og internasjonalt. I dag arbeider de fleste ergoterapeuter i helse- og sosialsektoren.

Ergoterapeuter arbeider med personer, grupper og samfunnssystemer. Mange ergoterapeutstillinger er knyttet til helsefremming, forebygging, behandling, habilitering og rehabilitering. Ergoterapi kan bidra med tjenesteutvikling for å oppnå bærekraftige tjenester i samfunnet. Ergoterapeuter er ansatt i offentlig og privat sektor. De har ulike stillingstitler innen ulike arbeidsområder i helse- og sosialsektoren, i utdanning og samfunnsplanlegging. Faggruppen tilpasser omgivelser og miljø, bruker teknologi slik at personer kan mestre hverdagen. Ergoterapikompetanse er en lovpålagt tjeneste i kommunene fra 2020, noe som fører til at det er et særlig behov for ergoterapeuter i kommuner som mangler faggruppens kompetanse.

Ergoterapi er et internasjonalt fag og yrke. Studieprogrammet har en internasjonal godkjenning (gjennom Norsk Ergoterapeutforbund/World Federation of Occupational Therapy) og som ferdig utdannet har kandidaten mulighet til å arbeide internasjonalt som ergoterapeut.