Folkehelse - master

Vannkvalitet, vaksiner, gangvei, natur eller nærhet – hva er det som gir god folkehelse?

Master i folkehelse er studiet av hvordan vi kan arbeide for å nå målene i folkehelsearbeidet; å fremme befolkningens helse, trivsel, gode og sosiale forhold samt bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Ved å ta en master i folkehelse lærer du om disse temaene i et livsløpsperspektiv. Du vil også lære hvordan dagens og morgendagens folkehelseutfordringer, kan kartlegges og løses på en systematisk og vitenskapelig måte. Dette omfatter blant annet helsefremming og forebyggende helsearbeid på forskjellige samfunnsnivå og -arenaer, velferdsordninger, arbeidslivets krav og forventninger, helsevesenets organisering og helsepolitikk og -økonomi.

En master i folkehelse fra NTNU gir deg kompetanse til å arbeide systematisk med folkehelsearbeidet både på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Studiet kvalifiserer deg til arbeid i offentlig og privat sektor, samt i frivillige organisasjoner. Dette kan være jobber innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid samt arbeid med forskning, fagutvikling og ledelse, eller i vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler. Stilling som folkehelsekoordinator i fylkeskommune eller kommuner vil også være velegnet.

• Bachelorgrad, eller tilsvarende, i helse- og sosialfag, samfunnsvitenskapelige-, naturvitenskapelige- eller humanistiske fag med relevans for folkehelsearbeidet samt i fagområdene medisin, psykologi og tannhelse. Annen relevant utdanning kan gi grunnlag for opptak etter individuell vurdering
• Gjennomsnittskarakter C eller bedre i bachelorgraden

Opptak av søkere er regulert av Forskrift om opptak til studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Spesielle opptakskrav for masterpåbygging 60 studiepoeng
Påbegynt eller fullført en videreutdanning ved NTNU i Aldring og eldres helse (hvis du ble tatt opp i 2019 eller senere) eller Helsesykepleie (hvis du ble tatt opp i 2020 eller senere).

Vurderingsformer er valgt ut i fra læringsutbyttebeskrivelsene i emnene. Både skriftlige skoleeksamener, hjemmeeksamener og andre vurderingsformer benyttes. Det er også variasjon i obligatoriske aktiviteter som må godkjennes før kandidaten kan gå opp til eksamen i emnet.

Informasjon om vurderingsform og obligatoriske aktiviteter finnes i den enkelte emnebeskrivelse.

• innhente relevant informasjon om helsetilstanden i befolkningen, og fortolke dette i et bredt folkehelseperspektiv ved bruk av relevante teorier og modeller
• innhente og vurdere pålitelighet av kunnskap om folkehelsetiltak, vurdere relevans og gjennomførbarhet av slike tiltak for en bestemt gruppe eller befolkning samt løfte frem nye problemstillinger innen folkehelsefeltet
• mestre langsiktig og helhetlig planlegging med bruk av ulike arbeidsmetoder inkludert deltakelse og samhandling
• drøfte etiske dilemmaer i folkehelsearbeidet på individ, gruppe og samfunnsnivå
• bruke relevante metoder og analyser for forskning og evaluering, herunder å gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt i tråd med gjeldende fag-, yrkes-, og forskningsetiske retningslinjer samt formidle og vurdere resultater fra dette kritisk og i lys av eksisterende kunnskap

• på en systematisk måte vurdere behov for helsefremmende og forebyggende tiltak på ulike nivå og bidra i planlegging, gjennomføring og evaluering av slike tiltak
• anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter, i tillegg til å bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i folkehelsearbeidet
• kommunisere om faglige problemstillinger av betydning for folkehelsearbeidet med spesialister, beslutningstakere og til allmennheten og bidra til å styrke den kunnskapsbaserte tilnærmingen til faget

For dette studieprogrammet stilles det krav til skikkethet for yrket jf. § 7 i Forskrift til universitets- og høyskoleloven. Formålet med skikkethetsvurdering er å avgjøre om en student utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, dyr, klienter, dyreeiere eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse.

Skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, og inngå i en helhetsvurdering av studentenes forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Mer informasjon om skikkethetsvurdering ved NTNU er tilgjengelig på: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Skikkethetsvurdering

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 12-7 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6. Taushetsplikt gjelder videre jf. §13 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

• bred kunnskap om helsetilstand og helseutfordringer i befolkningen og forhold som påvirker individuell helse og befolkningens helse over hele livsløpet, inkludert sosial ulikhet og helse
• inngående kunnskap om teorier og perspektiver på folkehelse, helsefremmende og forebyggende arbeid sett fra et komplementært perspektiv
• inngående kunnskap om velferdsstatens oppbygging og samspillet mellom velferdsstatens grunnpilarer, samt oversikt over de til enhver tid rådende nasjonale og internasjonale lov- og regelverk, premisser og føringer innen folkehelsefeltet
• kunnskap om folkehelsevitenskapens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• forståelse for og innsikt i etiske perspektiver av betydning for folkehelsearbeid og forskning innen folkehelsefeltet
• kjennskap til kunnskapsbasert praksis og kunnskap om relevante metoder for kritisk og systematisk å vurdere og analysere problemstillinger i folkehelse

Taushetserklæring

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 4-6 i lov om universiteter og høgskoler. Taushetsplikt gjelder videre jf. §13 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

Obligatorisk HMS-opplæring

Alle masterstudenter må gjennomføre obligatorisk HMS-opplæring. Nærmere informasjon om opplæringen vil bli gitt ved semesterstart.

Første semester

FH3012 - Innføring i folkehelse (7,5 studiepoeng, høst, obligatorisk)

MH3002 - Epidemiologi I (7,5 studiepoeng, høst, obligatorisk)

MH3022 - Statistiske og epidemiologiske metoder 1 (7,5 studiepoeng, høst, obligatorisk)

MH3012 - Kvalitative metoder 1 (7,5 studiepoeng, høst, obligatorisk)

Andre semester

EiT Eksperter i team (7,5 studiepoeng, vår, obligatorisk)

FH3013 - Nye perspektiver på folkehelse (7,5 studiepoeng, vår, obligatorisk)

FH3010 - Systematisk folkehelsearbeid (7,5 studiepoeng, vår, obligatorisk)

MH3024 - Statistiske og epidemiologiske metoder 2 ELLER MH3014 Kvalitative metoder 2 (7,5 studiepoeng, vår, valgemne). Du velger ett av disse.

Tredje semester

Du skal velge tre valgemner dette semesteret:

FH3001 - Arbeid og helse (7,5 studiepoeng, høst, valgemne)

FH3009 - Aldring og folkehelse (7,5 studiepoeng, høst, valgemne)

SYT3411 - Barn og unge: folkehelsens fundament (7,5 studiepoeng, høst, valgemne)

FH3008 - Helseøkonomi og folkehelse (7,5 studiepoeng, høst, valgemne)

SYT3408 - Prosjektplan, forarbeid med masteroppgaven (7,5 studiepoang, høst, obligatorisk)

Fjerde semester

FH3902 - Arbeid med masteroppgaven (30 studiepoeng, vår, obligatorisk)

Studenter som tas opp på helsesykepleieutdanningen ved NTNU fra og med høsten 2020 vil etter fullført studium kunne søke om innpass på andre studieår på master i folkehelse. Andre studieår vil bestå av to metodeemner (et i vitenskapsfilosofi og et i kvalitativ eller kvantitativ metode), samt skriving av masteroppgave på 45 studiepoeng.

Kvalfiserte studenter som har fullført videreutdanning i aldring og eldres helse ved NTNU vil kunne søke om innpass på andre studieår på master i folkehelse fra og med høsten 2021. Andre studieår vil bestå av et metodeemne (kvalitativ eller kvantitativ metode), et valgfritt emne fra studieprogrammet (et FH-emne) samt skriving av masteroppgave på 45 studiepoeng.

En master i folkehelse fra NTNU gir kandidaten kompetanse til å arbeide systematisk med folkehelsearbeidet både på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Du vil evne å igangsette tiltak og evaluere folkehelsearbeidet ved hjelp av epidemiologiske og samfunnsvitenskapelige metoder. Du vil dessuten bli i stand til å identifisere, kartlegge og forstå ulike helsedeterminanter som har betydning for levekår, livsstil og miljø.

Studiet kvalifiserer deg til folkehelsearbeid i offentlig og privat sektor, samt i frivillige organisasjoner. Dette kan være jobber innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid samt arbeid med forskning, fagutvikling og ledelse, eller i vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler.

Stillinger som folkehelsekoordinator i fylkeskommune eller kommuner vil også være velegnet. Aktuelle oppgaver her kan være saksutredning på folkehelsefeltet, planlegging, fagutvikling, evaluering av og forskning om helse, ledelse, omsorg og aktivitetstilbud til hele befolkningen, til spesielle grupper og til mennesker i alle aldre. Planlegging og prosjektledelse for utvikling av helse- og omsorgstjenester i offentlig sektor, og i privat sektor.