Helseledelse - master

Har du har fullført en treårig helse- eller sosialfaglig utdanning og har lyst til å bli leder, eller utvikle egen lederkompetanse? Lede fagutvikling og innovasjon, og ta initiativ til praksisnær forskningsaktivitet i egen virksomhet? Master i helseledelse er på 120 studiepoeng, og gjennomføres fra og med studieåret 2026/2027, normalt på deltid over 8 semestre (4 år). Undervisningen er variert, og det er mulig å kombinere studiet med jobb.

Med en master i helseledelse får du perspektiver, kunnskaper og verktøy som er nødvendig for å fylle ulike lederroller i helse- og sosialtjenestene. Masterprogrammet bidrar til en utvidet forståelse for rammefaktorer på organisasjonsnivå og til økt innsikt i personlige lederkvalifikasjoner. Programmet utdanner handlings- og kunnskapsorienterte ledere og gir økt forståelse for endringspresset som dagens helseledere står overfor. I studiet får du kompetanse i å takle virksomhetenes behov for kunnskap om tverrprofesjonell samhandling, myndiggjøring av brukere/pasienter/ansatte, om innovasjon, arbeidshelse og pasientsikkerhet.

Masterprogrammet tilbys som en fellesgrad av NTNU i Ålesund, Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda.

• Bachelorgrad, eller tilsvarende, i helse- og/eller sosialfag og øvrige bachelorgrader med minimum 80 studiepoeng i samfunnsvitenskapelige fag.
• Gjennomsnittskarakter C eller bedre i bachelorgraden

Opptak av søkere er regulert av Forskrift om opptak til studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNUs egenart som universitet er en styrke i utdanningen av helsepersonell på masternivå. Den teknisk-naturvitenskapelige hovedprofilen i kunnskapsutvikling og verdiskaping vil få stor betydning for fremtidens helseledere. NTNU skal bidra til nyskaping i samfunn, næringsliv og offentlig virksomhet (som helsetjenesten).

Samfunnsoppdraget innebærer å imøtekomme forventinger om å løse samfunnets helseutfordringer på en bedre og mer effektiv måte, spesielt i kjølvannet av Samhandlingsreformen. Nye teknologiske løsninger for samarbeid på tvers av virksomheter, men også innenfor egen organisasjon finnes, men helseledere som skal benytte dem til samarbeid og koordinering mangler ofte kunnskap, mulighet eller motivasjon for å ta slik teknologi i bruk.

Master i helseledelse innrettes i henhold til NTNUs strategi, og gjennom læringsutbyttene skal studenten kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder, for å initiere og gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og kvalitetsforbedringer ved egen arbeidsplass.

Helseledere med mastergrad forventes å bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i helsetjenesten generelt. Områder som spesielt forutsetter avansert kompetanse knyttet til innovasjon og nytenkning hos helseledere er:

• pasientsikkerhet og samarbeid i tverrprofesjonelle team innad i avdelinger og mellom avdelinger og tjenestenivåer
• velferdsteknologi og IKT-baserte samhandlings-/dokumentasjonsformer
• ledelsesperspektiver knyttet til ledelse og mangfold
• bærekraftperspektivet

Kandidaten:

• kan analysere sammenhenger mellom organisasjonsmessige forhold og egen lederrolle
• kan bidra aktivt til samarbeid på tvers av profesjoner, organisasjoner og sektorer
• kan gå aktivt inn i ulike lederroller, med særlig vekt på ledelse av endringsprosesser
• kan utøve lederrollen på en måte som fremmer engasjement, arbeidshelse, effektivitet og kvalitet i egen organisasjon
• kan forvalte økonomiske og øvrige ressurser på en ansvarlig måte
• kan anvende integrert kunnskap på ledelsesutfordringer i helse- og sosialtjenesten

Kandidaten:

• kan bidra til at arbeidsgiver-, medarbeider- og bruker-/pasientperspektivet blir ivaretatt
• kan ta beslutninger i komplekse situasjoner og utøver ledelse i samsvar med lover og forskrifter
• kan analysere og vurdere kritisk egen kompetanse og læringsbehov
• kan bidra til innovasjon, forskning og fagutvikling i sin virksomhet
• kan forholde seg kritisk - analytisk til forsknings- og utviklingsarbeid
• har etisk bevissthet om det å utøve faglig forsvarlig ledelse i helse- og sosialtjenestene

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 12-7 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6. Taushetsplikt gjelder videre jf. §13 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

Kandidaten:

• har inngående kunnskap om ulike ledelsesperspektiver
• har inngående kunnskap om pasientsikkerhet og ledelse, bruke kunnskap som beslutningsstøtte i helsetjenesten, bærekraftig ledelse, samarbeidsdrevet innovasjon, makt og myndiggjøring
• har inngående kunnskap om juridiske problemstillinger, økonomiske og politiske rammefaktorer
• har inngående kunnskap om forskningsmetode og forskningsetikk

Master i helseledelse er et samlingsbasert deltidsstudium på 120 studiepoeng som går over 4 år. Studieprogrammet tilbys som fellesgrad i et samarbeid mellom NTNU i Ålesund, Høgskolen i Molde (HIM) og Høgskulen i Volda (HVO).

Studenter som tas opp på studier som skal inngå i grunnlaget for fellesgrad mellom institusjonene, skal sikres studieopphold av et visst omfang ved de samarbeidende institusjoner. Dette kravet innfris ved at emnet Ledelse i helse- og sosialtjenestene (30 sp), alternerer annethvert år mellom HIM og HVO, og at HIM og HVO har emneansvar for hvert sitt emne i studieprogrammets første år, henholdsvis Samarbeidsdrevet innovasjon og Makt, myndiggjøring og medarbeiderskap (7,5 sp). Studentene kan komme med ønske til hvilken institusjon de ønsker å levere masteroppgave, så alle tre institusjoner tilbyr masteroppgave under hver sin emnekode.

Master i helseledelse er tett koblet til behovene i helsesektoren, og gir kompetanse som er etterspurt i både offentlig og privat virksomhet. Studiet forbereder deg på lederroller i helsetjenestene.

Typiske yrkesveier etter fullført mastergrad inkluderer:

• Lederstillinger i kommune- eller spesialisthelsetjeneste.
• Rådgiver-/konsulentstillinger i helseforvaltningen, eksempelvis i Helsedirektoratet, Statsforvalteren eller regionale helseforetak.
• Stillinger i ideelle organisasjoner og interessegrupper, som jobber med helsepolitikk, pasientrettigheter eller folkehelse.

Studiet gir også et godt grunnlag for videre forskning eller doktorgradsstudier innen helseledelse, helsepolitikk eller organisasjonsfag.