Helseinformatikk - master

IT blir en stadig viktigere del av helsevesenet. Dette krever mer kompetanse i alle ledd. Det erfaringsbaserte masterprogrammet i helseinformatikk lar yrkesutøvere med helsefaglig- og IT-faglig bakgrunn studere helseinformatikk sammen.

Masteren gir deg kompetanse til å utvikle og forbedre digitale løsninger som støtter både innbyggere og helsepersonell. Gjennom tverrfaglig samarbeid får du innsikt i ulike fagperspektiver og utfordringer, og du utvikler kompetanse til å jobbe på tvers av disipliner. Studiet gir deg verktøy for å spesifisere, designe og implementere helseteknologiske løsninger. I tillegg lærer du å vurdere effekten av digitale verktøy i praksis, og å foreslå forbedringer som gir økt verdi for alle brukere.

Som helseinformatiker fra NTNU er du godt rustet til tverrfaglig samarbeid, med kunnskap om hvordan du kan skape teknologiske løsninger som gir reell verdi, for innbyggere, helsetjenesten og samfunnet.

Masterprogrammet er på 90 studiepoeng og består av tre moduler à 30 studiepoeng. Du kan ta enkeltemner eller bygge på til en full mastergrad, og du bestemmer selv progresjonen i studiet. Studiet er samlingsbasert og tilrettelagt som deltidsstudium, slik at du kan jobbe ved siden av.

Undervisningen er samlingsbasert og foregår ved NTNU i Trondheim. Læringsformen er problem- og prosjektbasert, og foregår i grupper satt sammen på tvers av fagbakgrunn. Temaene hentes fra aktuell forskning og fra deltakernes egne arbeidsplasser, slik at du får relevant og praksisnær læring uansett om du tar ett emne eller hele graden.

Opptakskrav modul 1:

Fullført relevant helse- eller IT-faglig bachelorgrad / tre års relevant utdanning fra høgskole/universitet, og

Minimum to års relevant arbeidserfaring etter fullført bachelorgrad

Relevant utdanningsbakgrunn er:

• Helsefag: Eks. audiologi, bioingeniørfag, farmasi, fysioterapi, paramedisin, sykepleie) eller cand.med., cand.odont., cand.pharm.
• IT-fag: Eks. informatikk, informasjonsvitenskap, datateknikk, kommunikasjonsteknologi eller tilsvarende. Minst 80 studiepoeng skal være relevant teknisk fordypning.
• Annen relevant utdanning kan gi grunnlag for opptak etter individuell vurdering.

Søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn må dokumentere at de fyller de generelle språkkravene i norsk og engelsk. Hvis du har utenlandsk utdanning, må du også fylle kravet for generell studiekompetanse.

Søkere som ikke fyller utdanningskravet, kan søke fritak for inntil 60 studiepoeng av utdanningskravet med grunnlag i realkompetanse i form av lang og/eller særlig relevant arbeidserfaring.

Tilleggskrav opptak til modul 2: emnene IT6121 og IT6122

• Bestått IT6101 Helseinformatikk introduksjonskurs eller MDV6100 Introduksjon til helseinformatikk og
• Bestått IT6102 Programmering for helsepersonell eller IT6118 Helsedataanalyse og Python.
• Alternativt må søker dokumentere tilsvarende kunnskaper for å få tilgang til å melde seg opp i IT6121 og IT6122.

Tilleggskrav opptak til modul 3: masteroppgaven

Fullført alle emner i modul 1 og i modul 2

Rangering av søkere

Hvis det er flere søkere enn antall plasser på et emne, prioriteres søkere som tar eller har tatt emner i programmet tidligere foran nye søkere. Disse rangeres etter antall emner de tidligere har bestått samt deltar på når de søker opptak. Nye søkere rangeres etter «først til mølla»-prinsippet.

Etter fullført master i helseinformatikk skal kandidaten:

• være i stand til å identifisere, definere og analysere sammensatte informasjonsteknologiske problemer og pasient- og brukerbehov og kunne delta i å spesifisere, designe, implementere, forvalte og evaluere datatekniske løsninger.
• være i stand til å fungere som kompetent kunde og beslutningstaker i anskaffelses-, innførings- og utviklingsprosjekt med informasjonsteknologi i helsesektoren.
• være i stand til å involvere brukere i alle steg i livssyklusen til et helseinformasjonssystem.
• være i stand til å bruke aktuell programvare, rammeverk, teknologier og standarder for bruk i design, utvikling og testing av informasjonssystem
• være i stand til å bruke tilgjengelige informasjonskilder for å finne og kritisk vurdere forskningsresultat og nyttiggjøre seg aktuelt teknisk nivå på området.
• kunne representere biomedisinsk kunnskap og praktisk erfaring med bruk av klassiske og KI-baserte resonneringsverktøy

Etter fullført master i helseinformatikk skal kandidaten:

• kunne kommunisere skriftlig og muntlig om faglige problemstillinger og løsninger både innenfor og utenfor helsesektoren.
• forstå det sosiotekniske perspektiv der endring i for eksempel et helsesystem (teknologi / organisasjon / rammebetingelser) innebærer delegering/endring av handlingsrom og ansvar blant sosiale og tekniske aktører.
• kunne bidra konstruktivt i tverrfaglige team
• kjenne til ressurser og arenaer for å kunne videreutvikle sin faglige kompetanse
• kunne forstå informasjonsteknologiens rolle, potensial og utfordringer i helsesektoren.

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 12-7 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6. Taushetsplikt gjelder videre jf. §13 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

Etter fullført master i helseinformatikk har kandidaten:

• en grunnleggende praktisk og teoretisk forståelse av konstruksjon og virkemåte for moderne informasjonssystemer, ha kunnskap om begreper, metoder og teknikker som er nødvendige for effektive løsninger i helsesektoren.
• kunnskap og forståelse for hvordan særtrekkene ved helsesektoren påvirker anskaffelse, utvikling, innføring, bruk, forvaltning og spredning av informasjonsteknologi.
• grunnleggende kunnskap om informasjonsteknologiske verktøy og -systemer for ulike interessenter.
• kunnskap om hvordan du kan evaluere effekter av helseinformasjonssystem
• innsikt i offentlige og politiske planer, strategier og initiativ om målsetting og rolle for informasjonsteknologi i helsesektoren.
• kunnskap om relevant lovverk og etiske problemstillinger relatert til utvikling, innføring, bruk og effekt av informasjon og informasjonsteknologi i helsesektoren.
• kunnskap om hvordan biomedisinsk og helsefaglig kunnskap og data blir til, forvaltes, brukes til å ta beslutninger og representeres i helseinformasjonssystem.

Undervisningen er samlingsbasert, og hvert emne har to samlinger på campus i undervisningssemesteret. I noen emner kan deler av undervisningen foregå digitalt. Lengden på samlingene varierer utfra størrelse på emnet.

Emnene er felles for alle, og gjennomføres både som tradisjonelle forelesninger, samt som problem- og prosjektbasert gruppearbeid hvor gruppene settes sammen på tvers av fagbakgrunn.

Tema hentes både fra aktuell forskning og fra problemstillinger fra deltakernes arbeidsplasser.

Vi tilbyr en samling emner som enten kan tas hver for seg eller inngå i en erfaringsbasert mastergrad på 90 studiepoeng i helseinformatikk. Masterprogrammet har tre moduler:

Modul 1 (30 studiepoeng)

Modulen gir grunnleggende kompetanse i informatikk og helsefag for felles problemforståelse.

Modul 2 (30 studiepoeng)

Modulen omhandler strategier, metoder og teknologi relevant for eHelse-utvikling, innføring og bruk.

Modul 3 (30 studiepoeng)

I modul 3 skriver studenten sin masteroppgave. Tema for masteroppgaven kan velges etter studentens faglige bakgrunn og arbeidssituasjon. Det oppfordres sterkt å ta utgangspunkt i problemstillinger fra eget arbeidssted, i samråd med arbeidskolleger, veileder og faglærer. Masteroppgaven kan gjøres individuelt eller av to studenter sammen (med individuell sluttvurdering).

Man kan velge å gjennomføre hele masterprogrammet eller enkeltemner. Man binder seg ikke til mer enn ett og ett emne om gangen. For å få mastergraden, må fire emner i modul 1, fire emner i modul 2, samt masteroppgaven fullføres. Det er ingen valgfrie emner i dette studieprogrammet. Eksterne emner med tilstrekkelig overlapp kan vurderes innpasset på individuell basis.

Progresjon

Studenter må starte med Helseinformatikk introduksjonskurs (tilbys hvert vårsemester). For å få mest utbytte av undervisningen anbefaler vi å fullføre alle modul 1-emner før man går videre på modul 2. Alle emner i modul 1 og 2 må være fullført før man kan starte på mastergradsoppgaven. MDV6120 Oppgavemetode i helseinformatikk kan kun tas dersom alle foregående emner i programmet er fullført.