Medisinstudiet

På medisinstudiet lærer du om kroppen og hvordan den er bygd opp. Du lærer om hva som skjer i kroppen ved sykdom, og hvordan sykdom kan behandles. Du vil også lære om helsefremming og forebygging av sykdom, og hvordan du kommuniserer med pasienter på en empatisk og respektfull måte.

Som student vil du ha en variert studiehverdag med både teoretisk og praktisk undervisning. Du møter pasienter allerede i første studieår, og du vil gjennom hele studieløpet få perioder med praksis ved sykehus og i primærhelsetjenesten. Studiet legger stor vekt på problembasert læring og annen studentaktiviserende undervisning.

Medisinstudiet ved NTNU tilbyr et desentralisert studieløp fra tredje studieår med base i enten Gjøvik, Ålesund eller Levanger. Du kan søke deg til det desentraliserte studieløpet ved å velge Gjøvik, Ålesund eller Levanger som studiested, når du søker opptak til medisinstudiet i Samordna opptak. Alle som får opptak til medisinstudiet, studerer de to første årene i Trondheim. Du kan lese mer om studietilbudet på NTNUs nettsider. De fleste som er ferdig med medisinstudiet jobber som leger, enten på sykehus eller på legekontor. Men det finnes også andre muligheter for eksempel innen forskning, administrasjon eller undervisning.

• Generell studiekompetanse
• Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2)
• Fysikk 1
• Kjemi (1+2)

Studiet har både muntlige og, skriftlige eksamener, og innlevering av skriftlige oppgaver. Læringsutbytter, undervisning (plenums- og gruppeundervisning) og tidligere eksamensoppgaver bidrar til å definere hva studenten kan forvente å bli testet i på eksamen.

Det er skriftlige og muntlige eksamener på alle studieår, med unntak av femte studieår. I femte studieår skrives hovedoppgaven det ene semesteret, og i det andre semesteret er det praksis på lokalsykehus. Alle summative vurderinger ved medisinstudiet på NTNU bedømmes som bestått eller ikke-bestått.

Skriftlig eksamen består av flervalgsoppgaver, kortsvarsoppgaver eller begge deler. Muntlig eksamensform varierer på de ulike studieårene.

I første, tredje og fjerde studieår er den muntlige eksamensformen Objektiv Strukturert Klinisk Eksamen (OSKE). Dette er en eksamensform som fokuserer på testing av kliniske ferdigheter. I løpet av eksamensdagen blir alle studentene i emnet testet i de samme ferdighetene.

Andre studieår har en muntlig eksamen knyttet til Lege-pasientkurset (LPK),som tester kommunikasjon og undersøkelsesteknikker. Dette er kunnskap som studentene tilegner seg gjennom de to første studieårene.

Ved muntlig eksamen siste semester blir studentene testet bredt i kliniske problemstillinger gjennom to ulike eksamener.

Medisin er studiet av den menneskelige organisme, fra den minste celle til større organer. Du vil lære om hvordan kroppen fungerer optimalt og hva som skjer ved sykdom. Medisinsk forskning fører til nye spennende behandlingsteknikker. Vi får stadig ny kunnskap om sykdomsprosesser.

Medisinstudiet i Trondheim varer i seks år, og fører fram til graden cand.med. For å bli autorisert som lege må du etter studiet jobbe 1½ år som turnuslege. Deretter kan du for eksempel spesialisere deg innen kirurgi.

Medisinsk ekspertise:

Kandidaten

• kan gjennomføre en medisinsk konsultasjon, med sykehistorie, klinisk undersøkelse og prosedyrer jfr. nasjonale lister, vurdering, journalføring og bruk av diagnosesystemene
• kan gjennomføre diagnostikk og initial behandling av livstruende og akuttmedisinske tilstander, inkludert vurdering av selvmordsfare
• kan identifisere og vurdere medisinske problemstillinger og gjennomføre diagnostikk og behandling
• kan gjennomføre funksjonsvurdering og igangsette rehabilitering og andre mestringsfremmende tiltak
• kan gjennomføre en systematisk legemiddelgjennomgang og legemiddelsamstemming og å rekvirere legemidler.

Kandidaten

• kan bruke pasientsentrert metode for kommunikasjon, slik at pasientens bekymringer, forventninger og oppfatninger vektlegges
• kan gjennomføre veiledning av brukere, pasienter, pårørende, studenter og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• kan anvende en kultursensitiv tilnærming og tilpasse språk og atferd til hver enkelt pasient
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å håndtere kommunikasjon om krevende tema.

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap om ledelsesprinsipper til å utøve klinisk ledelse med beslutningstaking og samarbeid med andre profesjoner og yrkesgrupper i relevante medisinske situasjoner
• kan anvende relevant faglig kunnskap til å ta lederskap i og håndtere en akuttmedisinsk situasjon og selv bli ledet i relevante situasjoner.

Kandidaten

• kan anvende egen kompetanse i samspill med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere og sammen med disse utarbeide individuell plan
• kan reflektere over egen og andres rolle i samarbeid og tverrprofesjonelle team og bidra til god samhandling.

Kandidaten

• kan analysere og iverksette ulike typer forebyggende og helsefremmende arbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå for alle aldersgrupper, med særlig fokus på barn, ungdom og eldre
• kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse og bidra til verdige pasientforløp
• kan bruke faglig kunnskap til å iverksette smitteverntiltak og utføre legens melde- og varslingsplikter
• kan bruke faglig kunnskap til å skrive sykmelding og legeerklæring og utføre andre former for sakkyndighetsarbeid.

Kandidaten

• kan analysere nytten og usikkerheten i metoder og resultater for diagnostikk, prognose og behandling
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan analysere og kritisk vurdere ny kunnskap og foreta faglige vurderinger i tråd med kunnskapsbasen og nyere forskning.

Kandidaten

• kan analysere kunnskap om personvern og taushetsplikt og anvende dette i sitt praktiske arbeid
• kan bruke relevante metoder for å vurdere risiko for uønskede hendelser og bidra til forbedring og pasientsikkerhet ved blant annet å anvende metoder for å følge opp dette systematisk
• kan bruke sentrale nasjonale faglige retningslinjer, lokale prosedyrer og digitale verktøy for kunnskapsstøtte.

Medisinsk ekspertise:

Kandidaten

• kan analysere kliniske situasjoner og ta beslutninger på grunnlag av forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientenes behov og ønsker
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til vurdere forebyggende tiltak, prognose, behandlingseffekt og risiko for komplikasjoner, samt henvise videre ved behov for ytterligere undersøkelser eller behandling
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å ivareta barn og unges behov for behandling og tjenester og sikre deres medvirkning og rettigheter
• kan anvende digital kompetanse, bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi både på individ og systemnivå
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjenkjenne og håndtere usikkerhet i medisinsk praksis.

Kandidaten

• kan kommunisere effektivt med pasienter og pårørende på en profesjonell og empatisk måte, inkludert ved bruk av digitale hjelpemidler og tolk
• kan dokumentere og formidle sin faglige kunnskap til pasienter, helsepersonell og allmennhet
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å ta beslutninger sammen med pasienter og anvende verktøy for samvalg.

Kandidaten

• kan analysere ulike lederstiler og egne styrker og svakheter som leder og deltaker i grupper og team
• kan analysere prinsipper for ledelse
• kan reflektere over og anvende kunnskap som bidrar til et likeverdig tjenestetilbud til alle, deriblant samiske pasienter.

Kandidaten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på en hensiktsmessig og respektfull måte i møte med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere
• kan kommunisere og samhandle tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivå, og initiere slik samhandling.

Kandidaten

• kan analysere medisinske, økonomiske og etiske forhold og foreta avveininger mellom disse ved prioriteringer i klinisk og samfunnsmedisinsk arbeid
• kan anvende kunnskap om inkludering, likestilling og diskriminering slik at likeverdige helse- og velferdstjenester for alle grupper i samfunnet sikres, uavhengig av sosiokulturell bakgrunn, kjønn, alder, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
• kan anvende sin kunnskap om helse- og sosialpolitikk i sin tjenesteutøvelse
• kan identifisere og analysere sammenhengene mellom helse, funksjon, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering
• kan identifisere og følge opp mennesker med sosiale og helsemessige problemer inkludert kronisk sykdom, omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer, samt kunne sette inn nødvendige tiltak og behandling, og henvise videre ved behov.

Kandidaten

• kan bidra til nytenkning, innovasjonsprosesser, tjenesteinnovasjon, systematiske arbeidsprosesser og kontinuerlig kvalitetsforbedring.

Kandidaten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å skape tillit hos pasienter, samarbeidspartnere og i samfunnet for øvrig
• kan anvende sin kunnskap om relevant gjeldende lovverk og profesjonsetiske retningslinjer og prinsipper i sin yrkesutøvelse
• kan identifisere, håndtere, analysere og reflektere over faglige og etiske problemstillinger i sin tjenesteutøvelse, samt uprofesjonell eller uetisk atferd hos andre leger og annet helsepersonell
• kan anvende kunnskap om språk og kultur i vurdering, planlegging for forebygging, behandling og oppfølging
• kan analysere egne læringsbehov og sørge for egen faglig oppdatering og livslang læring
• kan analysere grenser for egen faglige kompetanse, kan søke veiledning og ta hensyn til tilbakemeldinger
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å ivareta egen helse og bidra til et godt arbeidsmiljø for seg selv og andre.

For dette studieprogrammet stilles det krav til skikkethet for yrket jf. § 7 i Forskrift til universitets- og høyskoleloven. Formålet med skikkethetsvurdering er å avgjøre om en student utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, dyr, klienter, dyreeiere eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse.

Skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, og inngå i en helhetsvurdering av studentenes forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Mer informasjon om skikkethetsvurdering ved NTNU er tilgjengelig på: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Skikkethetsvurdering

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 12-7 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6. Taushetsplikt gjelder videre jf. §13 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

Medisinsk ekspertise:

Kandidaten

• har avansert kunnskap om alle vanlige sykdommer og symptomer, deres forekomst og årsaker, om utredning, behandling, forventet behandlingseffekt og prognose
• har inngående kunnskap om det friske mennesket i alle aldre, herunder kunnskap om kroppens sammensetning og funksjon, og om menneskets utvikling og funksjoner samt psykiske og sosiale egenskaper og sammenhengene mellom disse
• har inngående kunnskap om grunnleggende biologiske mekanismer og hvordan menneskets funksjoner reguleres, med spesiell vekt på det som har betydning for utvikling av sykdom eller skade
• har inngående kunnskap om hvordan kosthold, fysisk aktivitet og andre levevaner påvirker helse og sykdom og hvordan denne kunnskapen kan utnyttes i forebygging og behandling av sykdom
• har inngående kunnskap om kroniske og sammensatte sykdommer
• har inngående kunnskap om betydningen av arv og miljø for helse og utvikling av sykdom eller skade
• har inngående kunnskap om legemidler, legemiddelbehandling, samt systemene for legemiddelovervåkning og melding av bivirkninger
• har inngående kunnskap om de viktigste arbeidsoppgavene og ansvarsområdene for de medisinske spesialitetene
• har inngående kunnskap om vurdering av samtykkekompetanse og lovverk for bruk av tvang
• har bred kunnskap om klinisk presentasjon og forekomst av sjeldne sykdommer med eksempler på utredning, diagnose og behandling
• har bred kunnskap om lindrende behandling
• har bred kunnskap om prinsippene som ligger til grunn for digitale løsninger og teknologi i helsetjenesten, herunder digital sikkerhet
• har kunnskap om hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for forståelsen av helse og sykdom, forebygging, behandling og oppfølging.

• har inngående kunnskap om relasjonsbygging og kommunikasjon som grunnlag for å forstå og håndtere situasjoner med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere
• har bred kunnskap om hvilken betydning kultur og språk har for kommunikasjon og samhandling.

Kandidaten

• har bred kunnskap om de viktigste prinsippene for ledelse og finansiering av helsetjenesten
• har bred kunnskap om grunnleggende prinsipper og kriterier for prioritering i helsetjenesten
• har bred kunnskap om helse- og sosialtjenestenes organisering
• har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og omsorgsfeltet.

Kandidaten

• har inngående kunnskap om kompetanse, arbeidsoppgaver og ansvarsområder hos samarbeidende profesjoner
• har inngående kunnskap om modeller for samarbeid og samhandling i helsetjenesten.

Kandidaten

• har inngående kunnskap om grunnleggende faktorer som fremmer god helse og forebygger sykdom på individ og samfunnsnivå; inkludert betydningen av miljøfaktorer, vaksiner, smittevern og deltagelse i arbeidsliv
• har bred kunnskap om sammenhengen mellom helsemessige og sosiale problemer herunder betydningen av sosial ulikhet
• har kunnskap om utviklingen av sykdomsforekomst og sykdomsbyrde nasjonalt og globalt, samt hvilke utfordringer dette skaper for helsetjenesten
• har kunnskap om samfunnets systemer for sikkerhet og beredskap og legers roller og funksjoner i disse
• har kunnskap om hvordan faktorer som diskriminering og rasisme særlig påvirker folkehelsen til minoritetsgrupper og samer som urfolk.

Kandidaten

• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder som anvendes innen medisin og helsefag
• har inngående kunnskap om vitenskapelig publisering og andre former for kunnskapsformidling.

Kandidaten

• har inngående kunnskap om hva som kjennetegner medisinsk profesjonalitet og kunnskap om legerollen i samfunnet og i historisk perspektiv
• har inngående kunnskap om pasient- og brukerrettigheter samt relevant lovverk.

Undervisningen på medisinstudiet gis gjennom en rekke ulike læringsformer. Disse spenner fra problembasert læring (PBL), teambasert læring (TBL) og kommunikasjonstrening, til praktisk disseksjon, mikroskopering, klinisk undervisning, trening i ferdighetslab og praksis på sykehus og i kommunehelsetjenesten. PBL og TBL er eksempler på studentaktiviserende undervisning, men studiet har også tradisjonelle forelesninger.

På en del av undervisningen er det obligatorisk oppmøte. De fleste underviserne jobber på sykehus eller legekontor i tillegg til å undervise medisinstudentene.

MRSA

Studenten må levere en egenerklæring for MRSA-status ved studiestart.

Studenter som har vært utsatt for smitte fra meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), må teste seg. Testing gjennomføres hos fastlegen. Kravet gjelder for de som i løpet av de siste 12 måneder har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i utlandet utenom Norden. Se Folkehelseinstituttets nettsider (www.fhi.no) for nærmere informasjon om hvilke situasjoner dette gjelder.

Tuberkulose

Studenten må levere en egenerklæring for tuberkulosestatus ved studiestart.

Studenter som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose, må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. forskrift om tuberkulosekontroll. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes på Folkeinstituttets nettsider (www.fhi.no). Kontakt Vaksinasjonskontoret i kommunen for undersøkelse.

Studenten må levere politiattest ved studiestart.

Studieprogrammet omfattes av § 6 i forskrift til universitets- og høyskoleloven. NTNU har i universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 12-2 første ledd hjemmel til å innhente barneomsorgsattest etter politiregisterloven § 39 i forbindelse med opptak. Det følger av uhl. § 12-2 at dersom det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning. Her gjør vi spesielt oppmerksom på at NTNU vil, ved opptak til studier hvor det er mulighet for at studenter vil gjennomføre minst én praksisperiode i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, innhente politiattest som beskrevet i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4.

Søkere som har fått tilbud om studieplass og som har merknad på politiattesten, må sende den til NTNU innen tre uker. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere denne ved studiestart. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Mer informasjon finnes her: www.ntnu.no/studier/opptak/politiattest

Praksis og praktisk klinisk undervisning

I de to første årene av studiet er studentene i perioder til stede i allmennpraksis som en del av Lege-pasientkurset. Studentene er fordelt på grupper som møter hos allmennpraktiserende leger med tilknytning til MH-fakultetet. Praksisen i allmennpraksis skal først og fremst være en arena for trening i kommunikasjon med pasienter.

Studentene får videre systematisk trening i klinisk undersøkelsesteknikk i ferdighetslaboratorium. Her trener studentene ulike håndgrep på hverandre og på modeller. Opplæringen gjøres under veiledning av allmennpraktikere, undervisere med tilknytning til kliniske fag, og studenter fra eldre kull.

I 3. og 4. studieår har studentene praktisk klinisk undervisning (PKU) på ulike avdelinger på St. Olavs hospital. Studenter på det desentraliserte studieløpet NTNU Link har PKU hovedsakelig ved lokalsykehus i Levanger, Gjøvik eller Ålesund. Den praktisk kliniske undervisningen gir ferdighetstrening og innblikk i hvordan legearbeidet på sykehuset arter seg.

I femte studieår har studentene en praksisperiode på 18 uker ved ulike sykehus i regionen. Studentene deltar i den daglige kliniske virksomheten ved ulike avdelinger på lokalsykehusene og tilknyttede enheter. Perioden inneholder fire uker praksis i psykisk helsevern. De øvrige ukene roterer studentene på blant annet indremedisinske og kirurgiske avdelinger, og akuttmottaket.

Utplasseringsperioden i primærhelsetjenesten i sjette studieår er på seks uker. I denne perioden er studentene hovedsakelig i allmennpraksis, men rotasjonsplanen inneholder blant annet også deltagelse på helsestasjon og i sykehjem, foruten dager avsatt til selvstudier og skriftlig samfunnsmedisinsk oppgavearbeid.

Praksisstudier og praktisk klinisk undervisning er obligatorisk.

Vurdering av praksisstudier i 5. og 6. studieår

MH-fakultetet har egne retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier: Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier - MH - Kunnskapsbasen - NTNU

1.studieår

Obligatorisk emne: MD4012 Medisin - semester 1AB

Obligatorisk emne: EXPH0400

Krav om opptak til profesjonsstudiet i medisin

2. studieår

Obligatorisk emne: MD4020 Medisin – semester 1CD

Krav om bestått MD4012 (i en overgangsperiode MD4011)

3. studieår

Obligatorisk emne: Medisin – semester 2AB

Emnekoden varierer etter hvilket studieløp (sted) studenten er tatt opp på

Trondheim (MDT4030), Levanger (MDL4030), Ålesund (MDA4030) eller Gjøvik (MDG4030)

Krav om bestått MD4020

4. studieår

Obligatoriske emner: Medisin - semester 2C og Medisin - semester 2D

Emnekoden varierer etter hvilket studieløp (sted) studenter er tatt opp på

Trondheim (MDT4042 og MDT4043), Levanger (MDL4042 og MDL4043), Ålesund (MDA4042 og MD4043) eller Gjøvik (MDG4042 og MDG4043)

Krav om bestått 3. studieår Medisin – semester 2AB

5. studieår

Obligatoriske emner: MD4051 Medisin - semester 3A Hovedoppgave og MD4053 Medisin – semester 3B Utplassering lokalsykehus

Krav om bestått 4. år Medisin – semester 2C og Medisin semester 2D

Obligatorisk emne: Eksperter i Team (EiT) (intensiv/langsgående) - valg av landsby gjøres høstsemesteret i 5. studieår

6. studieår

Obligatorisk emne: MD4061 Medisin - semester 3C Samfunns- og allmennmedisin og MD4062 Medisin – semester 3D

Krav om bestått MD4051 og MD4053

Taushetserklæring

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 4-6 i lov om universiteter og høgskoler. Taushetsplikt gjelder videre jf. §13 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

Obligatorisk HMS-opplæring

Alle medisinstudenter skal gjennomføre obligatorisk HMS-opplæring og gjennom dette kvalifisere for å delta i alle undervisningsaktiviteter. Nærmere informasjon om opplæring og test vil bli gitt ved semesterstart.

Profesjonsstudiet i medisin ved NTNU går over seks år og fører til graden Cand.med. Studiet består av til sammen ni medisinemner, i tillegg til fellesemnene Ex.phil. og Eksperter i Team. Alle emner i graden er obligatoriske og følger en fast progresjon.

Studiet er tematisk delt inn i tre stadier:

Stadium 1 består av semester 1AB (første studieår) og semester 1CD (andre studieår). Studentene får en innføring i basalfagene og medisinske grunnbegreper. Kliniske problemstillinger fungerer som utgangspunkt for læring, og som illustrasjon på basalfaglige tema.

Studentene får trening i pasientkommunikasjon, og erfaring med faglige utfordringer i legeyrket gjennom blant annet Lege-pasientkurset (LPK).

Problembasert læring (PBL) er en av hovedlæringsformene i både stadium 1 og 2. I starten av hvert semester blir studentene fordelt i grupper som skal arbeide sammen gjennom en rekke kliniske kasuistikker. I stadium 1, belyser disse kasuistikkene sammenhengen mellom basalfaglige temaer og kliniske problemstillinger studentene kan møte senere i arbeidslivet. Gjennom PBL lærer studentene i samarbeid med hverandre.

Semester 1AB og 1CD er helårsemner med avsluttende eksamen i vårsemesteret.

Stadium 2 består av semester 2AB (tredje studieår), semester 2C og 2D (fjerde studieår). Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i klinisk medisin. I denne perioden har studentene ukentlig praktisk klinisk undervisning (PKU) i små grupper på kliniske avdelinger ved St. Olavs hospital, og kasuistikkene man møter i PBL har et større fokus på hvordan man finner diagnose og behandler ulike sykdommer.

Studentene får direkte innblikk i arbeidsoppgavene og arbeidsmetodene til sykehuslegene.

Semester 2AB er et helårsemne med avsluttende eksamen i vårsemesteret. Semester 2C og 2D er halvårsemner med avsluttende eksamen både høst og vår.

Stadium 3 består av semester 3A og 3B (femte studieår), og semester 3C og 3D (sjette studieår). I semester 3A skriver studentene hovedoppgave, og i semester 3B tilbringer studentene hele semesteret i praksis ved et lokalsykehus. I semester 3C har studentene seks uker praksis i kommunehelsetjenesten.

Hoveddelen av undervisningen i samfunns- og miljømedisin er lagt til dette stadiet.

I løpet av den siste delen av studiet skal studentene utvikle faglig overblikk og helhetlig forståelse. Studentene skal videreutvikle sine kliniske ferdigheter slik at dueved endt grunnutdanning kan utøve legegjerning på høyt faglig nivå og i tråd med god etisk standard.

Alle emner i stadium 3 er halvårsemner med avsluttende eksamen eller annen sluttvurdering både høst og vår.

Inndeling i kullhalvdeler

Ved studiestart blir studentene delt i to kullhalvdeler. I fjerde og femte studieår tar kullhalvdelene emnene i ulik rekkefølge.

Gruppe 1: Semester 2C (høst), semester 2D (vår), semester 3A (høst), semester 3B (vår).

Gruppe 2: Semester 2D (høst), semester 2C (vår), semester 3B (høst), semester 3A (vår).

NTNU Link – Levanger, Gjøvik og Ålesund

NTNU Link er et desentralisert studieløp med base i Levanger, Gjøvik og Ålesund. Studenter på NTNU Link har samme læringsutbytte og eksamener som studentene i Trondheim, men studiemodellen er annerledes. På NTNU Link er det mer studentaktiviserende undervisningsformer, og fagene undervises på langs gjennom hele semesteret eller studieåret, heller enn i blokker, som er mer vanlig i Trondheim. Dette gir større mulighet til å belyse sammenhenger mellom ulike fag, og til å knytte meningsfulle relasjoner til veiledere og pasienter.

Alle studenter som blir tatt opp til medisinstudiet på NTNU tar de 2 første årene i Trondheim. De siste 4 årene gjennomføres på studistedet studentene har opptak til, enten i Trondheim, Levanger, Gjøvik eller Ålesund

Medisinstudiet har utvekslingsavtaler med over 20 universiteter både i og utenfor Europa. Studieplanen legger til rette for utveksling i semester 2D i fjerde studieår. Det gjelder også for studenter på NTNU Link i Levanger, Gjøvik og Ålesund.

Utvekslingen består faglig sett av kliniske rotasjoner på sykehusavdelinger i de obligatoriske fagene gynekologi/obstetrikk og pediatri. I tillegg roterer de fleste studenter også innom dermatologi, revmatologi og/eller infeksjonsmedisin.

Det er også mulig å dra på utveksling eller feltarbeid i forbindelse med hovedoppgaven i semester 3A i femte studieår.

Som lege har man mulighet til å jobbe innen en rekke forskjellige fag og roller både i Norge og andre land. Videre yrkesliv kan være på sykehus, klinikker, legekontorer, i private praksiser, humanitære organisasjoner, Forsvaret og innen medisinsk forskning. Leger jobber også i administrative roller, for eksempel i Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsetaten, eller helsevesenet for øvrig.

Mange leger velger å spesialisere seg innenfor et medisinsk område. Eksempler på spesialfelt kan være allmennmedisin, barnesykdommer, nyresykdommer, hjertesykdommer, gynekologi, nevrologi, radiologi, kirurgi, patologi og mange flere. Legeforeningen har en utførlig liste med informasjon om alle spesialiseringsområder.