Finner retningen …
Finner retningen …
NTNU · Master, 2-årig
Opptaksreglene endres fra 2027: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke direkte sammenlignbare med framtidige opptak.
Noen studier — blant annet ved private høyskoler, Politihøgskolen og Forsvaret — har egen søknadsvei utenom Samordna opptak. Sjekk alltid NTNU egne sider for detaljene.
Offisielle, åpne tall for Klinisk helsevitenskap - master ved NTNU: studentenes egne vurderinger fra Studiebarometeret (NOKUT) og gjennomføring og frafall fra DBH/HK-dir.
Av 27 studenter som startet på programmet i 2023, målt ved normert studietid. Kilde: DBH/HK-dir.
«Fullført» betyr fullført det samme studieprogrammet ved NTNU. Studenter som byttet studium eller lærested, og de som fortsatt studerer noe annet, teller som sluttet her.
Bli den første til å dele et bilde fra Klinisk helsevitenskap - master.
Ingen innlegg fra studenter ennå. Bli den første til å dele erfaringene dine.
Går du – eller har du gått – Klinisk helsevitenskap - master? Trykk «Stem» og si din mening, helt anonymt. Svarene vises i fordelingen med en gang.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Lærestedets egen beskrivelse av studiet, slik den er publisert i Felles studentsystem.
Master i klinisk helsevitenskap
Har du en bachelor og ønsker å ta en master for å styrke din kliniske kompetanse og tilegne deg kunnskap om tiltak som kan fremme god allmennhelse?
Masterprogram i klinisk helsevitenskap har både et klinisk og et tverrfaglig fokus. Hos oss kan du videreutvikle din kompetanse i et tverrfaglig studiemiljø, samtidig som du spesialiserer deg innenfor en av våre fem studieretninger.
Studiet er samlingsbasert og kan tas på deltid.
Hvorfor studere klinisk helsevitenskap?
Master i klinisk helsevitenskap ved NTNU fokuserer på kunnskapsheving omkring store grupper av pasienter som ofte har langvarige eller krevende forløp og representerer en betydelig samfunnsutfordring.
Kravene til dokumentasjon og evidens i helsetjenesten er økende. Samtidig gjør utviklingen innen diagnostikk, teknologi og farmasi at mulighetene for behandling stadig utvides.
Master i klinisk helsevitenskap bidrar både til å styrke klinisk kompetanse og tiltak som kan fremme god allmennhelse, aktivitet og deltagelse og gode helhetlige pasient- og brukerforløp for ulike pasient- og brukergrupper.
Kandidater vil tilegne seg kompetanse som både kan omsettes i en mer kunnskapsbasert klinisk praksis og som kan danne utgangspunkt for videre forskning og utviklingsarbeid.
Les mer om studieretningene her:
Studieretning smerte og sammensatte lidelser
Pasienter med smerter og andre alvorlige symptomer har behov for helsepersonell med god faglig kompetanse og samhandlingsferdigheter. Behovet blir ikke mindre i dagens helsetjeneste med en aldrende befolkning og med økende grad av spesialisering. Studieretningen svarer på samfunnets økende behov for kompetent og helhetlig håndtering av pasienter med langvarige smerter og sammensatte symptomlidelser, og ivaretar derved helsepolitiske mål om bedre undervisning og mer kunnskap innen dette fagfeltet.
Studieretningen smerte og sammensatte lidelser skal gi en bred, tverrfaglig forståelse for kliniske problemstillinger i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjeneste. Studiet tar for seg ulike typer smertetilstander og vanlige tilleggssymptomer som utmattelse, psykiske plager og søvnvansker samt muligheter og utfordringer man møter i håndteringen av disse. Studentene vil tilegne seg god forståelse for de komplekse pasientforløpene ulike pasientgrupper representerer. Studieretningsemnene og arbeidet med masteroppgaven gir fordypning i mer spesialiserte problemstillinger innenfor fagområdene. Studieretningen er aktuell for de som etter fullført mastergrad ønsker å jobbe videre med smerte og sammensatte lidelser i klinisk praksis og/eller forskning innen dette området.
Studieretning fedme og helse
Fedme hos barn og voksne har siden 1980 mer enn doblet seg både i Norge og store deler av verden. Dette har ført til redusert folkehelse med økonomiske konsekvenser og regnes som en av vår tids største helseutfordringer. Fedme lar seg forebygge, men kompetanse på forebygging og behandling er mangelfull i Norge og i verden for øvrig.
Studieretningen innenfor fedme og helse har som mål å gi økt kompetanse innen fedmens epidemiologi, patofysiologi, og helsekonsekvenser både på individ og samfunnsnivå. Studiet vil også gi en tverrfaglig innfallsvinkel til behandling for barn og voksne med fedme. Studieretningen vil være aktuell for de som vil jobbe både på folkehelsenivå og i primær- og spesialisthelsetjeneste som ønsker mer kompetanse på tematikken og som etter fullført mastergrad ønsker å jobbe videre med fedmeproblematikken, enten i praksis eller med forskning. Studiet er samtidig aktuelt for de uten arbeidserfaring, men som har en relevant bachelorgrad og ønsker å jobbe med eller forske på fedme og helse.
Studieretning fysioterapi
Økt samhandling på individ-, gruppe- og samfunnsnivå i helsetjenesten gir ulike konsekvenser for fysioterapeutens rolle. Master i klinisk helsevitenskap, studieretning fysioterapi, svarer på behovet for fysioterapifaglig kompetanse i forbindelse med den stadig økende etterspørselen for at brukere og pasienter med komplekse og alvorlige tilstander håndteres i kommunen. Gjennom master i klinisk helsevitenskap, studieretning fysioterapi, vil studenten tilegne seg økt kompetanse for kunnskapsbasert fysioterapifaglig håndtering av pasienter og brukere i ulike overgangsfaser og endringsprosesser i livet. Studenten vil få en bred og inngående forståelse for kliniske problemstillinger knyttet til overgangsfaser og endringsprosesser, samt årsakssammenhenger- og tilnærminger knyttet til disse i et individ-, gruppe- og samfunnsperspektiv. Sammensatte grupper av pasienter og brukere, med alvorlige tilstander og komplekse pasientforløp, karakteristisk for de gruppene fysioterapeuter møter i sin praktiske fagutøvelse i primærhelsetjenesten, vil bli vektlagt. Studieretningen stimulerer videre til strategisk og kritisk tenkning som er nødvendig og anvendbar i praktisk fysioterapiutøvelse. Betydningen av kontinuerlig fagutvikling og formidling av oppdatert kunnskap vil bli vektlagt. Studieretningen er spesielt aktuell for de som etter fullført mastergrad ønsker å være i front på oppdatert klinisk samhandlende praksis og jobbe videre med prosjektutvikling, kvalitetsarbeid og innovasjon i klinisk praksis, og/eller med forskning innen fysioterapi i primærhelsetjenesten.
Studieretning ergoterapi
Hverdagsmestring og aktivitetsutførelse bidrar til deltagelse og inkludering. Kjernen i ergoterapifaget og i aktivitetsvitenskap er å utarbeide målrettede tiltak som fremmer aktivitet og samfunnsdeltagelse for alle deler av befolkningen. Samfunnsoppdraget vårt er å muliggjøre optimal deltagelse i hverdagslivet, arbeidslivet, utdanning og på andre viktige samfunnsarenaer, på tross av nedsatt funksjonsnivå og sykdom. I ergoterapifaget arbeides det både med helse- og deltagelse, i lys av individer og gruppers utfordringer, sett i et livsløps- medborgerskaps- og inkluderingsperspektiv. I dette ligger også et mål hvordan man kan bidra til mer inkluderende omgivelser og samfunn.
Studieretningen innenfor ergoterapi har som mål å øke kompetanse i utforming og planlegging av tiltak som fremmer aktivitet og deltagelse. Undervisningen er basert på klinisk erfaring i kombinasjon med nyere forskningsbasert kunnskap, metoder og teorimodeller for å utvikle og evaluere tiltak. Studieretning ergoterapi gir både spesialisert kompetanse og mer generisk kunnskap i analyse, evaluering og utvikling av prosjekter, med mål å fremme befolkningens deltagelse og integrering på individ- nivå, gruppenivå og samfunnsnivå.
Studieretning audiologi
I henhold til WHO, er hørselstap en betydelig sykdomsbyrde som kan føre til redusert folkehelse med store samfunnsøkonomiske konsekvenser.Master i klinisk helsevitenskap med fordypning i audiologi gir en bred og utvidet kompetanse innen klinisk virksomhet og forskning etterspurt av samfunnet og arbeidslivet. Studieretningen svarer på samfunnets økende behov for kompetent og helhetlig håndtering av pasienter med audio-vestibulære tilstander samt kvalitetsheving av arbeidet med utredning og rehabilitering. Hovedmålet med studiet er å bidra til mer kunnskapsrettet klinisk praksis til beste for pasientene og deres pårørende. Studieretningen kvalifiserer til stillinger i helsetjenesten som har behov for medarbeidere med god klinisk kompetanse kombinert med forskningskompetanse knyttet til audiologisk klinisk praksis. Uteksaminerte kandidater vil kunne søke stillinger med ansvar for klinisk ledelse, utvikling og evaluering av tjenestetilbud, og ha ansvar for fagutvikling innen helsetjenesten. Andre aktuelle arbeidsområder kan være undervisning og administrativt arbeid i stat, fylke eller kommune.
Studieretning fedme og helse:
Bachelorgrad innen helsefag, for eksempel bioingeniørfag, ergoterapi, fysioterapi, eller sykepleie.
Søkere med annen type utdanning, eksempelvis innenfor ernæringsfag, idrettsfag, bevegelsesvitenskap, farmasi, medisin eller klinisk psykologi, kan tas opp etter individuell vurdering.
Studieretning smerte og sammensatte lidelser:
Bachelorgrad innen sykepleie, fysioterapi, radiografi, ergoterapi og vernepleie, eller fullført profesjonsstudium i medisin eller psykologi.
Søkere med bachelorgrad i sosialfag eller masterutdanning innen klinisk ernæringsfysiologi og farmasi kan tas opp etter individuell vurdering.
Studieretning fysioterapi:
Bachelorgrad i fysioterapi med fullført turnustjeneste.
Studieretning ergoterapi:
Bachelorgrad i ergoterapi.
Studieretning audiologi:
Bachelorgrad i audiologi.
Karakterkrav, felles for alle studieretninger:
Gjennomsnittskarakter på C eller bedre i bachelorgraden.
Opptak av søkere er regulert av Forskrift om opptak til studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Studiet vil gi kunnskap om helsetjenestens oppbygging og virkemåte, vurdering av risikofaktorer for sykdom og ulike tiltak i helsetjenesten, samt kunnskap for å delta i utvikling og gjennomføring av forskningsprosjekt i egen organisasjon. Studiet vil gi studentene en generell forskningsmetodisk kompetanse og tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre mindre forsøk i klinikken.
Generell forskningsmetodisk kompetanse innen tre hovedområder vektlegges:
NTNUs egenart som universitet er en styrke. Vi skal utnytte vår teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil i kunnskapsutvikling og verdiskaping til å møte de sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor. NTNU skal bidra til nyskaping i samfunn, næringsliv og offentlig virksomhet. Samfunnsoppdraget innebærer å imøtekomme forventinger til NTNU om å løse samfunnets helseutfordringer på en bedre og mer effektiv måte.
Se NTNU 2020 for mer informasjon.
Etter fullført master i klinisk helsevitenskap kan kandidaten kunne:
Etter fullført master i klinisk helsevitenskap kan kandidaten kunne:
Etter fullført master i klinisk helsevitenskap skal kandidaten:
Læringsformer blant alle studieretninger inkluderer bolker med undervisning basert på fysisk fremmøte samt en god del kortere seminarer og gruppearbeid som kan gjennomføres digitalt. Noen foredrag er også forhåndsinnspilt og lagt ut på Blackboard.
Det legges opp til noe tradisjonell kateterundervisning. Undervisningen baserer seg på studentaktivitet med dialogbaserte forelesninger - gjerne med innslag av summegrupper/ diskusjonsgrupper. Det blir i tillegg teambasert læring, selvstudier, oppgaveløsning og oppgaveskriving, seminarer og ferdighetstrening. Gruppearbeid som foregår parallelt med undervisningen der studentene presenterer sitt arbeid i muntlig eller skriftlig form vil være obligatorisk for flere emner.
Det blir utstrakt bruk av kasuistikker, det vil være både forhåndsinnspilte (filmatiserte) kasuistikker med virkelige pasienter eller skuespillere i tillegg til pasienter hentet fra klinikken som stiller opp i studentopplæring “realtime”.
For øvrig legges det opp til tverrfaglig undervisning både blant studenter og undervisere i flere av studieretningene.
Taushetserklæring
Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.
En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 4-6 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6.
Obligatorisk HMS-opplæring
Alle masterstudenter må gjennomføre obligatorisk HMS-opplæring og fullføre/bestå en nettbasert HMS-test. Nærmere informasjon om opplæring og test vil bli gitt ved semesterstart.
Master i klinisk helsevitenskap har et omfang på 120 studiepoeng, og tilbys på fulltid over to år (fire semester). Masterprogrammet består av felles metodeemner og innføringsemne i klinisk helsevitenskap, studieretningsspesifikke fordypningsemner og en masteroppgave. Masteroppgaveemnet (KLH3901) er et fellesemne med aktiviteter for hele kullet, men masterprosjektet er et individuelt arbeid innenfor studieretningens faglige spesialisering.
Første studieår
Første semester består av to obligatoriske metodeemner, et obligatorisk fellesemne og et obligatorisk studieretningsemne.
Andre semester består av intensiv variant av Eksperter i team - tverrfaglig prosjekt, et tredje metodeemne og to obligatoriske studieretningsemner. Alle emner i første og andre semester er på 7,5 studiepoeng.
For alle studieretningene gjelder at du kan søke om å få godkjent inntil ett emne (7,5 studiepoeng) som tilbys ved andre masterprogram (ved NTNU eller andre institusjoner) som erstatning for et av studieretningsemnene andre semester. Dette må være forhåndsgodkjent (for studieretning smerte og sammensatte lidelser kreves det ikke forhåndsgodkjenning for emnet KLH3206 – Kliniske intervensjonsstudier).
Andre studieår
Tredje og fjerde semester er viet til masteroppgaven, hvor du får øvelse i å arbeide selvstendig og vitenskapelig med en problemstilling innen fagområdet, gjerne med bakgrunn i egen klinisk arbeidserfaring.
Masteroppgaven er på 60 studiepoeng og kan skrives på norsk eller engelsk. Emner i første studieår må være gjennomført før oppstart av masteroppgaveprosjekt.
Doktorgradsutdanning (ph.d.)
Etter et masterprogram er det mulig åta en doktorgradsutdanning (ph.d.).
En ph.d. er det høyeste nivået for formell utdanning i Norge.
En doktorgrad fra NTNU kvalifiserer deg for ledende arbeid innen næringsliv, forvaltning, høyere utdanning og forskning.
Med en master i klinisk helsevitenskap, vil du kunne få et bredt spekter av stillinger i primær- og spesialisthelsetjenesten, i tillegg til stillinger innenfor helseadministrasjon, helseledelse, undervisning og forskning.
Smerte og sammensatte lidelser
Hovedmålet for studiet er å sette deg i stand til å bidra til mer kunnskapsrettet klinisk praksis til beste for pasientene og brukerne. Master i klinisk helsevitenskap, studieretning smerte og sammensatte lidelser gir godkjente helsepersonell en klinisk og teoretisk påbygning som er etterspurt av samfunnet og arbeidslivet.
Studieretningen er relevant for stillinger i primær- og spesialisthelsetjenesten som har behov for medarbeidere med gode kliniske ferdigheter kombinert med forsknings-, metode- og veiledningskompetanse knyttet til klinisk praksis.
Uteksaminerte kandidater vil også kunne fungere i stillinger med ansvar for utvikling og evaluering av tjenestetilbud, og med ansvar for fagutvikling. Undervisningsstillinger og stillinger i offentlig administrasjon er andre muligheter.
Fedme og helse
Master i klinisk helsevitenskap, studieretning fedme og helse gir en bred og tverrfaglig forsknings- og veiledningskompetanse knyttet til forebygging og behandling av fedme. Slike kunnskaper og ferdigheter er etterspurt av samfunnet og arbeidslivet.
Uteksaminerte kandidater vil kunne få et bredt spekter av stillinger i primær- og spesialisthelsetjenesten. Mulighetene vil avhenge av bakgrunnen, men som eksempel kan vi nevne frisklivssentraler. Undervisning ved helsefaglige universiteter/høgskoler, helseadministrasjon og helseledelse er også aktuelle arbeidsområder.
Fysioterapi
Master i klinisk helsevitenskap, studieretning fysioterapi gir en bred og utvidet kompetanse for kunnskapsbasert fysioterapifaglig håndtering av pasienter og brukere med komplekse og alvorlige tilstander som imøtekommer etterspørselen for økt fysioterapifaglig kompetanse i helsetjenesten.
Studieretningen åpner for et bredt spekter av stillinger i kommune- og spesialisthelsetjenesten og er spesielt aktuell for de som etter fullført mastergrad ønsker å være i front på oppdatert klinisk samhandlende praksis og jobbe videre med prosjektutvikling, kvalitetsarbeid og innovasjon i klinisk praksis, og/eller med forskning innen fysioterapi i primærhelsetjenesten. Undervisningsstillinger og stillinger i offentlig administrasjon er andre muligheter.
Ergoterapi
Master i klinisk helsevitenskap, studieretning ergoterapi gir en bred og utvidet kompetanse som både er etterspurt i klinisk rehabilitering og i organisering av bærekraftige helsetjenester. Utdanningen åpner opp for et bredt spekter av stillinger i kommune- og spesialisthelsetjenesten, NAV og rehabilitering i offentlig og privat regi. Jobbmulighetene er ofte knyttet til helse, omsorg- og rehabiliteringsinstitusjoner, men kan også være innenfor yrkesrettet rehabilitering, rådgivning eller offentlig forvaltning og hjelpetjenester. Undervisning ved helsefaglige universiteter/høgskoler, helseadministrasjon og helseledelse er også aktuelle arbeidsområder.
Audiologi
Master i klinisk helsevitenskap, studieretning audiologi gir en bred og utvidet kompetanse innen klinisk virksomhet og forskning som er etterspurt av samfunn og arbeidsliv. Hovedmålet med studiet er å bidra til mer kunnskapsrettet klinisk praksis til beste for pasientene og deres pårørende.
Studieretningen kvalifiserer til stillinger i helsetjenesten som har behov for medarbeidere med utvidet klinisk kompetanse kombinert med forskningskompetanse knyttet til klinisk praksis. Uteksaminerte kandidater vil kunne søke stillinger med ansvar for klinisk ledelse, utvikling og evaluering av tjenestetilbud, og ha ansvar for fagutvikling innen helsetjenesten. Andre aktuelle arbeidsområder kan være undervisning og administrativt arbeid i stat, fylke eller kommune.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Slik Klinisk helsevitenskap - master er bygd opp for kullet som startet høsten 2026, registrert av lærestedet i FS. Semesteret er det lærestedet har satt på hvert emne; der det mangler, brukes året fra gruppenavnet og emnets eksamenstermin, og der ingen av delene finnes, står det.
Velg studieretning
Gjelder fra 1. semester (1. studieår)
Retningen avgjør hvilke emner du tar videre. Lærestedets tekst: «Studieretningsvalg».
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
← Alle studier ved NTNUSammenlign Klinisk helsevitenskap - master med andre studier →