Klinisk sykepleie - master

Kunnskap:
Kandidaten
-har avansert kunnskap om personsentrert sykepleie, omsorg og medisinsk behandling til pasienter med kritiske, kroniske og komplekse sykdomstilstander
-har avansert kunnskap om pasient, pårørende og helsepersonell sine opplevelser/erfaringer ved kritisk, kompleks og kronisk sykdom og etiske dilemmaer knyttet til disse
-har avansert kunnskap om sykdom i et livsløps-, flerkulturelt og kjønnsperspektiv
-har inngående kunnskap om faktorer på individ-, gruppe- og systemnivå som kan påvirke pasientforløpet
-har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk
-har inngående kunnskap om kompetanse- og kvalitetsutvikling, forbedringsarbeid og pasientsikkerhet

Ferdigheter:
Kandidaten
-utøver avansert klinisk sykepleie på en forsvarlig måte i samsvar med fagets kunnskapsgrunnlag, sykepleiens verdigrunnlag, helselovgivningens krav til yrkesutøvelsen og samfunnets forventninger
-legger en personsentrert tilnærming til grunn for utøvelsen av klinisk sykepleie, og viser evne til etisk refleksjon
-gjør systematiske kliniske observasjoner og vurderer selvstendig pasienter med kritiske og komplekse sykdomstilstander
-underviser og veileder pasienter, pårørende, kollegaer og studenter
-gjør systematisk innsamling, analyserer, vurderer kritisk, dokumenterer og formidler relevant informasjon på en presis måte
-identifiserer og forebygger komplikasjoner som følge av behandling
-formidler ulike former for forsknings- og utviklingsarbeid
-viser gode samarbeidsevner, samt evne til å motivere medarbeidere og å endre samhandlingsmønstre om nødvendig
-gjennomfører et forskningsprosjekt under veiledning i tråd med gjeldende forskningsetiske og juridiske retningslinjer

Generell kompetanse:
Kandidaten
-ivaretar brukerperspektivet i omsorg og behandling
-tar beslutninger i komplekse situasjoner og utøver ledelse av sykepleien i samsvar med yrkesetiske og juridiske retningslinjer
-samhandler og reflekterer kritisk med involverte aktører i helse- og sosialsektoren
-planlegger, gjennomfører og evaluerer klinisk sykepleie i et pasientsikkerhetsperspektiv
-vurderer kritisk egen kompetanse og læringsbehov
-tar initiativ til og samarbeider i intra- og interprofesjonelle team
-analyserer, vurderer kritisk og anvender sin fagkompetanse i samarbeid med personer fra andre fagområder
-bidrar til innovasjon, forskning og fagutvikling i klinisk praksis
-forholder seg kritisk-analytisk til forsknings- og utviklingsarbeid

Opptakskrav
Opptakskrav til studiet er hjemlet i Forskrift om opptak til studier ved NTNU.

For å være kvalifisert for opptak til master i klinisk sykepleie må søkere ha fullført bachelor eller tilsvarende i sykepleie. I tillegg må man ha norsk autorisasjon som sykepleier og minimum to års yrkespraksis (omregnet til 100 % stilling) som sykepleier.
Videre kreves det en gjennomsnittskarakter på C eller bedre i grunnutdanningen (bachelor). En gjennomsnittskarakter på C er imidlertid ingen garanti for opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.

Det er fire ulike søknadsveier til master i klinisk sykepleie ved NTNU. Søkere kan enten søke seg inn på full mastergrad på 120 studiepoeng med fordypning i avansert klinisk sykepleie, eller på masterpåbygning på 60 studiepoeng med bakgrunn i relevant videreutdanning fra før på minst 60 studiepoeng. Det gjøres en individuell vurdering av søknader om innpassing av relevante videreutdanninger.

De som har fullført videreutdanning i anestesi- barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie ved NTNU (opptak til videreutdanning i 2019 eller senere) kan søke seg inn på masterpåbygning 30 studiepoeng.

Søkere som har fullført videreutdanning i kreft ved NTNU (opptak til videreutdanning i 2019 eller senere) kan søke seg inn på masterpåbygning på 60 studiepoeng.

Det er separate opptak til studiestedene Gjøvik, Trondheim og Ålesund, og studenter må følge undervisningen på det studiestedet man får opptak. Det er ikke mulig å bytte studiested underveis i studiet.

Vurderingsformer er valgt ut i fra læringsutbyttebeskrivelsene i emnene. Det planlegges stor variasjon i obligatoriske arbeidskrav som må godkjennes før kandidaten kan gå opp til eksamen i emnet.
Både digitale flervalgseksamener, dagseksamener og hjemmeeksamener er aktuelle. Enkelte emner har muntlig presentasjon som obligatorisk arbeidskrav som grunnlag for, eller del av eksamen.

Vurdering av kliniske studier følger gjeldende Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, og skjer i samråd mellom praksisveileder, universitetets praksisansvarlig og student. Praksisemnene for rammeplanstyrte studieretninger følger gjeldende vurderingsrutiner, med bestått/ikke bestått emne.

Informasjon om vurderingsform og arbeidskrav finnes i den enkelte emnebeskrivelse.

NTNUs egenart som universitet er en styrke i utdanningen av sykepleiere på masternivå. Den teknisk-naturvitenskapelige hovedprofilen i kunnskapsutvikling og verdiskaping vil få stor betydning for fremtidens sykepleiefunksjon. NTNU skal bidra til nyskaping i samfunn, næringsliv og offentlig virksomhet (som helsetjenesten).

Samfunnsoppdraget innebærer å imøtekomme forventinger om å løse samfunnets helseutfordringer på en bedre og mer effektiv måte, spesielt i kjølvannet av Samhandlingsreformen. Nye teknologiske løsninger for helsemessige utfordringer finnes, men helsepersonell som skal benytte dem i samarbeid med pasienter, brukere og pårørende mangler kunnskap, mulighet eller motivasjon for å ta dem i bruk.

Master i klinisk sykepleie er innrettet i henhold til NTNUs strategi, og gjennom læringsutbyttene skal studenten kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder, for å initiere og gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og kvalitetsforbedringer ved egen arbeidsplass, samt bidra i endringsprosesser i helsetjenesten og være viktige endringsagenter.

Sykepleiere med mastergrad forventes å bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i helsetjenesten generelt. Områder som spesielt forutsetter avansert kompetanse knyttet til innovasjon og nytenkning hos klinisk utøvende sykepleiere er:

• pasientsikkerhet og samarbeid i tverrprofesjonelle pasientteam i pasientforløp innad i avdelinger, og mellom avdelinger og tjenestenivåer
• helsefremmende og forebyggende tilnærming til sykdom og funksjonssvikt
• velferdsteknologi og IKT-baserte samhandlingsformer
• helseperspektiver knyttet til alder, kjønn og kulturforskjeller

• utøver avansert klinisk sykepleie på en forsvarlig måte i samsvar med fagets kunnskapsgrunnlag, sykepleiens verdigrunnlag, helselovgivningens krav til yrkesutøvelsen og samfunnets forventninger
• legger en personsentrert tilnærming til grunn for utøvelsen av klinisk sykepleie, og viser evne til etisk refleksjon
• gjør systematiske kliniske observasjoner og vurderer selvstendig pasienter med kritiske og komplekse sykdomstilstander
• underviser og veileder pasienter, pårørende, kollegaer og studenter
• gjør systematisk innsamling, analyserer, vurderer kritisk, dokumenterer og formidler relevant informasjon på en presis måte
• identifiserer og forebygger komplikasjoner som følge av behandling
• formidler ulike former for forsknings- og utviklingsarbeid
• viser gode samarbeidsevner, samt evne til å motivere medarbeidere og å endre samhandlingsmønstre om nødvendig
• gjennomfører et forskningsprosjekt under veiledning i tråd med gjeldende forskningsetiske og juridiske retningslinjer

• ivaretar brukerperspektivet i omsorg og behandling
• tar beslutninger i komplekse situasjoner og utøver ledelse av sykepleien i samsvar med yrkesetiske og juridiske retningslinjer
• samhandler og reflekterer kritisk med involverte aktører i helse- og sosialsektoren
• planlegger, gjennomfører og evaluerer klinisk sykepleie i et pasientsikkerhetsperspektiv
• vurderer kritisk egen kompetanse og læringsbehov
• tar initiativ til og samarbeider i intra- og interprofesjonelle team
• analyserer, vurderer kritisk og anvender sin fagkompetanse i samarbeid med personer fra andre fagområder
• bidrar til innovasjon, forskning og fagutvikling i klinisk praksis
• forholder seg kritisk-analytisk til forsknings- og utviklingsarbeid

NTNU har rutiner for og databaser for informasjon om land og områder som er aktuelle for utveksling. Aktuelle utvekslingsprogrammer er Erasmus og Nordplus med stipendordninger.

Når det gjelder utveksling gjelder det primært en mulighet for å gjøre datainnsamling i utlandet i forbindelse med masteroppgaven. En oversikt over de etablerte internasjonale forskningsnettverkene vil kunne være et godt utgangspunkt for å finne relevante studiearenaer. Avgjørelse treffes individuelt i samråd med fagansvarlig og ansvarlige for internasjonalisering ved fakultetet.

Studieprogrammet baserer seg på norsk/skandinavisk litteratur men også mye på engelskspråklig pensumlitteratur og forskningsartikler. Engelskspråklige forskningsartikler vil regelmessig trekkes inn i undervisningen og vil være påkrevet ved kildesøk i forbindelse med kliniske studier, studieoppgaver og eksamener.

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 12-7 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6. Taushetsplikt gjelder videre jf. §13 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

Kandidaten

• har avansert kunnskap om personsentrert sykepleie, omsorg og medisinsk behandling til pasienter med kritiske, kroniske og komplekse sykdomstilstander
• har avansert kunnskap om pasient, pårørende og helsepersonell sine opplevelser/erfaringer ved kritisk, kompleks og kronisk sykdom og etiske dilemmaer knyttet til disse
• har avansert kunnskap om sykdom i et livsløps-, flerkulturelt og kjønnsperspektiv
• har inngående kunnskap om faktorer på individ-, gruppe- og systemnivå som kan påvirke pasientforløpet
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk
• har inngående kunnskap om kompetanse- og kvalitetsutvikling, forbedringsarbeid og pasientsikkerhet

Læringsformene er tilpasset de ulike læringsutbyttene i emnene. Det benyttes mange varierte læringsformer, som for eksempel forelesninger, gruppearbeider, kliniske praksisstudier, digitale læringsaktiviteter, oppgaveseminar, ferdighetstrening, simuleringsøvelser og selvstudium. Som hovedregel er tilstedeværelse obligatorisk på områder som er vesentlige for å oppnå nødvendig handlingskompetanse, og hvor studenter ikke kan tilegne seg kunnskap gjennom litteraturstudier. Obligatorisk oppmøte gjelder derfor for kliniske praksisstudier, ferdighetstrening, simulering, seminarer og på øvrige områder som defineres i utdanningens timeplan og som i emnebeskrivelsene.

For å skape oversikt og felles forståelse brukes ressursforelesninger, streaming i sanntid, eller opptak som ligger tilgjengelig i læringsplattformen (Blackboard), samt dialogbasert undervisning. Fleksibilitet etterstrebes, med tanke på lokale tilpasninger.

Fordypning, kritisk tenkning og evne til selvstendighet i beslutningsprosesser er sentralt i et masterstudium. Derfor brukes studentaktive metoder, som skriftlige studieoppgaver (individuelt eller i grupper), refleksjonsgrupper, seminarer med respondentskap/opponentskap, simuleringsbaserte oppgaver (case, praktiske øvelser, fullskalasimulering) og praksisstudier med veiledet refleksjon. Temaer i fokus for refleksjon kan være faglige, etiske og samarbeidsmessige forhold i intra- og interprofesjonelle team.

Arbeid med kildesøk og kildegranskning vi være sentralt fra studiestart.

For studieretningen i avansert klinisk sykepleie, både for full master og masterpåbygningsdelen, vil det være 3-5 samlinger opptil fire dager per samling per semester, og timeplanlagt undervisning utgjør ca. 50 % i forhold til egeninnsats/egenstudier. For masterpåbygningsdelen for studieretningen i kreft og videreutdanningen som første del av studiet, vil det også være tre-fem samlinger opptil fire dager per samling per semester, og timeplanlagt undervisning utgjør ca. 50% i forhold til egeninnsats/egenstudier. Totalt for begge studieretninger utgjør dette en studieinnsats på 20 timer per uke.

For studieretningene i anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie anslås det for den første delen (90 studiepoeng), som er identisk med videreutdanningene, at timeplanlagt undervisning vil utgjøre tre-fire dager effektivt per uke for en heltidsstudent, men det kan variere fra emne til emne. Totalt utgjør det over 40 timers studieinnsats per uke i gjennomsnitt. For masterpåbygningsdelen på 30 studiepoeng utgjør timeplanlagt undervisning en mindre andel enn egeninnsats/egenstudier, i henhold til emnebeskrivelsens innhold for masteroppgaven. Masterpåbygningsdelen kan tas på deltid, med en studieinnsats i gjennomsnitt på 20 timer per uke.

NTNUs egenart som universitet er en styrke i utdanningen av sykepleiere på masternivå. Den teknisk-naturvitenskapelige hovedprofilen i kunnskapsutvikling og verdiskaping vil få stor betydning for fremtidens sykepleiefunksjon. NTNU skal bidra til nyskaping i samfunn, næringsliv og offentlig virksomhet (som helsetjenesten).

Samfunnsoppdraget innebærer å imøtekomme forventinger om å løse samfunnets helseutfordringer på en bedre og mer effektiv måte, spesielt i kjølvannet av Samhandlingsreformen. Nye teknologiske løsninger for helsemessige utfordringer finnes, men helsepersonell som skal benytte dem i samarbeid med pasienter, brukere og pårørende mangler kunnskap, mulighet eller motivasjon for å ta dem i bruk.

Master i klinisk sykepleie er innrettet i henhold til NTNUs strategi, og gjennom læringsutbyttene skal studenten kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder, for å initiere og gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og kvalitetsforbedringer ved egen arbeidsplass, samt bidra i endringsprosesser i helsetjenesten og være viktige endringsagenter.

Sykepleiere med mastergrad forventes å bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i helsetjenesten generelt. Områder som spesielt forutsetter avansert kompetanse knyttet til innovasjon og nytenkning hos klinisk utøvende sykepleiere er:

• pasientsikkerhet og samarbeid i tverrprofesjonelle pasientteam i pasientforløp innad i avdelinger, og mellom avdelinger og tjenestenivåer
• helsefremmende og forebyggende tilnærming til sykdom og funksjonssvikt
• velferdsteknologi og IKT-baserte samhandlingsformer
• helseperspektiver knyttet til alder, kjønn og kulturforskjeller

Utvikling av avansert eller spesialisert klinisk sykepleiekompetanse forutsetter erfaring med relevante kliniske situasjoner som en læringsaktivitet, både for å utvikle kunnskapsnivå, ferdighetsnivå og generell profesjonskompetanse på masternivå.

Rammeplanstyrte videreutdanninger innen anestesi-, intensiv-, barn-, operasjon- og kreftsykepleie (ABIOK) har krav til omfanget av veiledede kliniske studier, ulike former for praksisnære læringsaktiviteter inngår også i varierende omfang i studieretningene i masterprogrammet. Veiledning knyttet til å gjøre kunnskapsinnhenting, utvikle spesialiserte og avanserte ferdigheter og å gjennomføre kvalitetsforbedring og forskning i klinikken uansett vil være sentrale temaer for kliniske studier. Refleksjon over erfaringer i klinikken benyttes for å løfte frem sentrale temaer i emnenes innhold og læringsutbytter.
Studenter med gjennomførte videreutdanninger i anestesi-, intensiv-, barn-, operasjon- og kreftsykepleie ved NTNU dekker dette kravet før de starter på masterpåbygningsdelen.

For studieretningene anestesi-, barn-, intensiv-, og operasjonssykepleie utgjør veiledet praksisstudier 45 studiepoeng fordelt på 3 emner, praksisemnenes nøyaktige innhold fremgår av emnebeskrivelsene.

For studieretningen i kreft utgjør veiledet praksis 15 studiepoeng fordelt på to emner, praksisemnenes nøyaktige innhold fremgår av emnebeskrivelsene. Veiledet praksisstudier gjennomføres i henhold til gjeldende Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Fakultet for Medisin og helsevitenskap ved NTNU.

For studieretningen avansert klinisk sykepleie inngår praksisstudier i 3 emner som obligatorisk arbeidskrav. Dette gjelder emnene Avansert klinisk sykepleie til personer med langvarige, kroniske og sammensatte lidelser, Avansert klinisk sykepleie til akutt og kritisk syke og Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Til sammen utgjør praksisstudier 180 timer. Aktuell praksisarena kan være i spesialist- eller kommunehelsetjenesten, og studenter melder forslag og ønsker om relevant praksisarena før oppstart av emnet

Veiledning knyttet til å gjennomføre kvalitetsforbedring og forskning i klinikken, samt refleksjon over intra- og interprofesjonelt samarbeid og etiske problemstillinger vil være sentrale temaer praksisperiodene.

Politiattest
Studentene må levere gyldig politiattest. Det er et krav for å få delta i praksisopplæring og klinisk undervisning, jf. kapittel 6 i forskrift om opptak til høyere utdanning. Attesten må ikke være eldre enn tre måneder når universitetet mottar den. Studenter søker elektronisk på politiets nettsider.
Hvis studenten ikke har merknad på politiattesten, skal den leveres ved studiestart. Hvis studenten har merknad på politiattesten som er relevant for studiet, skal politiattesten sendes til Fakultet for medisin og helsevitenskap innen tre uker etter tilsagn om studieplass.
Studenter som ikke har levert gyldig politiattest, kan ikke starte på kliniske praksisstudier. Studenter kan under studiet bli avkrevd ny politiattest av praksisstedet, f.eks. i forbindelse med praksisstudier som omfatter omsorg for barn eller psykisk utviklingshemmede eller praksisstudier ved regionale sikkerhetsavdelinger.
Mer informasjon på NTNUs nettside om politiattest

MRSA-/tuberkulose-egenerklæring
Studentene må levere en MRSA-/tub-egenerklæring ved studiestart. Hvis du har vært utsatt for MRSA- og/eller tuberkulose-smitte, må du teste deg, ifølge lovverket. Skriftlig resultat av testene må leveres før praksisstudiene begynner. Studenter kan ta kontakt med studieadministrasjonen angående egenerklæringen og informasjon om hvordan dette dokumenteres for hvert studieår. Nye tester blir også avkrevd etter praksisstudier i utlandet.

MRSA:
Hvis du har vært utsatt for smitte fra meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), må du teste deg. Testing gjennomføres hos fastlegen. Kravet gjelder for de som i løpet av de siste 12 måneder har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i utlandet utenom Norden eller har vært i nærkontakt med personer med påvist MRSA. Se folkehelseinstituttets hjemmesider www.fhi.no for nærmere informasjon om hvilke situasjoner dette gjelder.

Tuberkulose:
Studenter som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose, må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. forskrift om tuberkulosekontroll. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes på folkeinstituttets hjemmesider www.fhi.no Kontakt Vaksinasjonskontoret i kommunen for undersøkelse.

Taushetserklæring
En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 4-6 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell. Alle studenter må undertegne taushetserklæring ved studiestart. Noen av studiestedene har egne retningslinjer som regulerer tilsatte og studenters taushetsplikt, samt egne formular som studenten må signere.

Master i klinisk sykepleie utgjør 120 studiepoeng

Klinisk sykepleie tilbys som masterpåbygning på 60 studiepoeng. Studieretningen er for studenter som har en relevant videreutdanning i sykepleie på minimum 60 studiepoeng. Studenter med en videreutdanning i anestesi-, barn-, intensiv-, eller operasjonssykepleie kan søke seg inn på master i spesialsykepleie MSPL

Emner som inngår i masterpåbygningen går på deltid over to år. Dette inkluderer felles metodeemner, valgfritt emne, prosjektplanemne og masteroppgave.

NTNU har rutiner for og databaser for informasjon om land og områder som er aktuelle for utveksling. Aktuelle utvekslingsprogrammer er Erasmus og Nordplus med stipendordninger.

Når det gjelder utveksling gjelder det primært en mulighet for å gjøre datainnsamling i utlandet i forbindelse med masteroppgavent. En oversikt over de etablerte internasjonale forskningsnettverkene vil kunne være et godt utgangspunkt for å finne relevante studiearenaer. Muligheter for utveksling kan også være aktuelt i forbindelse med selvvalgt fordypningsemne i avansert klinisk sykepleie. Avgjørelse treffes individuelt i samråd med fagansvarlig og ansvarlige for internasjonalisering ved fakultetet.

Studieprogrammet baserer seg både på norsk/skandinavisk litteratur men også mye på engelskspråklig pensumlitteratur og forskningsartikler. Engelskspråklige forskningsartikler vil regelmessig trekkes inn i undervisningen og vil være påkrevet i forbindelse med kildesøk i forbindelse med kliniske studier, studieoppgaver og eksamener. Fagmiljøet har også tilstrekkelig engelskspråklig kompetanse til å veilede enkeltstudenter i oppgavesammenheng, eksempelvis masteroppgaver.

Masterkompetanse hos sykepleiere etterspørres i økende grad i arbeidslivet, men det har til nå primært vært i leder- og fagutviklingsstillinger at denne kompetansen er et krav. Så langt har det største rekrutteringsgrunnlaget for masterstudiet vært sykepleiere med tidligere videreutdanninger som har søkt innpass. Masterkompetanse i kliniske sykepleiestillinger vil etter alt å dømme være fremtidens ʺvidereutdanningerʺ. Fagmiljøenes erfaringer tilsier at dette er et studium som vil få stor økning i antall søkere i årene fremover.

Så vel rekrutteringsgrunnlag som arbeidsmarked varierer i noen grad mellom de ulike videreutdanningene/studieretningene, men generelt rekrutterer disse utdanningene godt, og etterspørselen etter kompetansen i arbeidsmarkedet er stor.

Master i klinisk sykepleie ved NTNU gir kompetanse i avansert (avansert klinisk sykepleie) eller spesialisert (anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- eller kreftsykepleie) sykepleie til den multisyke i ulike faser av pasientforløpet. Etter fullført mastergrad vil studentene kunne ta et utvidet ansvar for omsorg og behandling av pasienter i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Studentene vil ha kompetanse til å jobbe med fagutvikling, bidra i forskning og innovasjonsarbeid og med endring for praksis.