Finner retningen …
Finner retningen …
NTNU · Bachelor, 3-årig
Opptaksreglene endres fra 2027: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke direkte sammenlignbare med framtidige opptak.
Poenggrense ved siste opptak: 45,4 for førstegangsvitnemål og 48,5 i ordinær kvote.
Siste registrerte opptak: 2025. Kilde: DBH/HK-dir.
Prognosen for 2026 er et konservativt anslag: et vektet gjennomsnitt av de siste årene blandet med trenden, med et usikkerhetsintervall. Den er ikke en garanti for hva poenggrensen faktisk blir.
Noen studier — blant annet ved private høyskoler, Politihøgskolen og Forsvaret — har egen søknadsvei utenom Samordna opptak. Sjekk alltid NTNU egne sider for detaljene.
Offisielle, åpne tall for Barnevern - bachelor ved NTNU: studentenes egne vurderinger fra Studiebarometeret (NOKUT) og gjennomføring og frafall fra DBH/HK-dir.
Skala 1–5, der 5 er best. Kilde: Studiebarometeret 2025 (NOKUT).
Basert på 34 svar av 86 spurte (39,5 % svarte) · Trondheim.
Av 103 studenter som startet på programmet i 2022, målt ved normert studietid. Kilde: DBH/HK-dir.
«Fullført» betyr fullført det samme studieprogrammet ved NTNU. Studenter som byttet studium eller lærested, og de som fortsatt studerer noe annet, teller som sluttet her.
Bli den første til å dele et bilde fra Barnevern - bachelor.
Ingen innlegg fra studenter ennå. Bli den første til å dele erfaringene dine.
Går du – eller har du gått – Barnevern - bachelor? Trykk «Stem» og si din mening, helt anonymt. Svarene vises i fordelingen med en gang.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Lærestedets egen beskrivelse av studiet, slik den er publisert i Felles studentsystem.
Formål og kompetanseområder
Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning sier i § 2:
Formålet med utdanningen av barnevernspedagoger er å kvalifisere profesjonsutøvere som kan identifisere behov og gi rett hjelp til rett tid til barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner. Kandidaten skal ha særlig kompetanse til å løse oppgaver innenfor barnevernet og på andre arenaer hvor barn og unge i en utsatt livssituasjon befinner seg.
Kjernekompetansen i utdanningen er knyttet til barnevernsfaglig forsknings- og praksisbasert kunnskap, samt kunnskap fra barn, unge og deres foresatte. Barnevernsfaglig arbeid tar utgangspunkt i barn og unges livssituasjon og rettigheter og anerkjenner barn og unges behov for trygghet, omsorg, forståelse og kjærlighet. Kandidaten skal kunne forebygge og avdekke omsorgssvikt og bidra til forsvarlige tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten være etisk bevisst, reflektert og samarbeidsorientert.
Kandidaten skal med utgangspunkt i barnevernets samfunnsmandat møte barn, unge og familier i en utsatt livssituasjon med forståelse, empati og anerkjennelse.
Kandidaten skal ha kunnskap og ferdigheter til å sikre at barn, unge og familier i en utsatt livssituasjon opplever trygghet, inkludering, læring og mestring. Kandidaten skal også ha kunnskap om å arbeide forebyggende på individ-, gruppe- og samfunnsnivå med utgangspunkt i barnets beste. Barnevernspedagoger skal kunne bidra i fag- og tjenesteutvikling for utsatte barn, unge og deres familier.
Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. I tillegg skal utdanningen sikre kompetanse om samiske barns rettigheter til eget språk og kultur.
Fullført utdanning kvalifiserer til tittelen barnevernspedagog. På engelsk skal tittelen være Bachelor in child protection and child welfare.
Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning § 3 lister opp fire kompetanseområder for utdanningen:
Bachelor i barnevern ved NTNU vektlegger at:
Vil du gjøre en forskjell for barn og unge som lever i utsatte livssituasjoner? Som barnevernspedagog hjelper du barn som lever med omsorgssvikt, vold og overgrep til å leve trygge liv.
Årlig mottar ca. 50.000 barn og unge hjelp og støtte fra barnevernet i Norge. Mange barn får hjelp mens de bor hjemme og sammen med familien sin, noen flytter i fosterhjem eller i institusjon. Sentrale fagområder i studiet er pedagogikk, juss, psykologi, sosiologi og samfunnsvitenskap. I tillegg lærer du om:
Når du er ferdig med bachelorgraden i barnevern, får du yrkestittelen barnevernspedagog. Som barnevernspedagog kan du jobbe med velferdstjenester rettet mot barn, unge og familiene deres.
Søknad til dette studiet går via samordna opptak og søknadsfristen er 15. april.
(www.samordnaopptak.no/)
Studiet er på heltid og deler av undervisningen har obligatorisk oppmøte. Du skal lære både teoretisk lærdom og ferdigheter i samhandling. Det brukes derfor spesielle arbeidsformer som rollespill, samtaletrening og bruk av video. I utdanningen møter du forskjellige undervisningsformer som forelesning, problembasert læring og andre former for gruppearbeid.
Praksis
I løpet av studiet har du praksisperioder i første og tredje studieår, hvor du får praksisopplæring gjennom sosialpedagogisk arbeid med barn og unge. I andre studieår har du et større prosjekt i inn- eller utland.
Utdanningens pedagogiske virksomhet innebærer vurderingsformer som skriftlig skoleeksamen, praksisstudier, hjemmeeksamen, muntlig eksamen og bacheloroppgave. Vurderingsformene velges for å måle studentenes læringsutbytter på best mulig måte.
Obligatorisk aktivitet må vurderes til godkjent for at studenten kan gå opp til den aktuelle eksamen, jf. emnebeskrivelser.
Etter endt utdanning er det mange muligheter for mastergradsstudier og ulike videreutdanninger både ved NTNU og ved andre universitet og høgskoler.
NTNU tilbyr blant annet Master i barnevern og videreutdanning i Psykososialt arbeid med barn og unge og Pedagogisk veiledning for helse- og sosialfaglige yrkesutøvere
Omfang og arbeidsbelastning
Studiets totale omfang er 180 studiepoeng. Hvert studieår er på 60 studiepoeng. Omfanget av de ulike emnene framgår av emnebeskrivelsene.
Studieplanen bygger på at et arbeidsår utgjør minimum 1600 og normalt ikke mer enn 1800 timer arbeidsinnsats for studenter. Studieåret er fastsatt til 40 uker, hvor en ukes arbeidsinnsats tilsvarer 1, 5 studiepoeng. Studentenes samlede arbeidsinnsats er fordelt på ulike læringsaktiviteter. Både engelsk og norsk litteratur vil bli benyttet underveis i studiet. Studenter må være forberedt på at deler av det ordinære undervisningsopplegget kan foregå på engelsk.
Studiet er emnebasert og fagintegrert. Hovedfaget heter sosialpedagogisk arbeid med barn og unge. Det betyr å lære hvordan vi handler i forhold til barn og unge som har problemer og hvordan vi søker å hindre at barn og unge får problemer.
Som studerende vil du også lære om
Du skal lære både teori og praktiske ferdigheter i samhandling.
Ex. phil. (EXPH0200) og områdeemnet er fellesemner i dette studieprogrammet.
Områdeemne
Studieprogrammet tilhører studieområdet samfunnsvitenskap.
Områdeemnet ISA1006 Global ethics and human rights (7,5 sp) er obligatorisk områdeemne i dette studieprogrammet. Emnet tilhører den generiske tematikken "Etikk".
NTNU har samarbeidsavtaler om studentutveksling innen Norden, Europa, og universiteter i Amerika, Asia, Oceania og Afrika. De forskjellige samarbeidsavtalene gjelder konkrete utdanninger, og vil ikke nødvendigvis gi rett for utveksling for andre utdanninger. NTNU deltar i internasjonale utvekslingsprogrammer som Nordplus og Erasmus+, hvor studentene gis stipend under perioden med delutdanning i utlandet.
Studenter som søker semesterutveksling eller praksisstudier i utlandet, skal ha bestått alle eksamener og praksisstudier forut for utvekslingen. Fakultetet vurderer studentens søknad og avgjør om delutdanning i utlandet kan gjennomføres (ikke mer enn to semester totalt gjennom utdanningen). Studentene er å betrakte som utdanningens representanter og må være forberedt på å påta seg oppgaver i tråd med dette.
Aktuelle perioder for utenlandsopphold:
De ulike arbeids-, lærings- og vurderingsformene har som formål å utvikle og måle studentenes yrkeskompetanse og forberede dem til yrkesrollen i det barnevernsfaglige feltet. Studie-, lærings- og vurderingsformene krever, og er avhengig av, studentenes deltakelse og engasjement. Dette innebærer at studentene må ta et ansvar for egen læring gjennom arbeid og studier, både individuelt og i grupper, med ulike arbeidsoppgaver.
Arbeids- og læringsformer er: forelesninger, flipped clasroom, oppgaver, selvstudier, praksisstudier, feltstudier, ferdighetstreninger, bruk av aktiviteter i yrkesutøvelsen, oppgaveskriving, prosjektarbeid, læringsgrupper, enfaglig og tverrfaglig gruppearbeid, veiledning, seminar, ekskursjoner og e-læring.
Barnevernspedagogens aktivitetsferdigheter omhandler kunnskap om og erfaringer med lek og drama, herunder samiske barns rett til egen kultur, turer og friluftliv, forming- og musikkaktiviteter, video- og podkast produksjoner, digital gaming og kommunikasjon, og ulike former samtaleverktøy m.m. Undervisningen i aktiviteter er integrert i flere av emnene på studiet. En barnevernspedagog må kunne anvende aktiviteter for å skape trygghet og tillit i møte med barn og familier, kommunisere hensiktsmessig og fremme barns lek, læring, inkludering, mestring og deltagelse. Undervisningen er gruppebasert.
Testing av MRSA og Tuberkulin
I praksisstudier er studenter definert som helsearbeidere og det stilles lovpålagt krav til testing i samsvar med forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstagere innen helsevesenet. Studenter må levere en egenerklæring i forkant av praksisstudier. Den enkelte student er selv ansvarlig for å la seg teste.
MRSA
Studenter som skal ha praksisopplæring eller klinisk undervisning ved helseinstitusjon plikter å gjennomgå undersøkelse for meticillinresistente gule stafylykokker (MRSA). Kravet gjelder for de som har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon oppholdt seg de siste tolv månedene i utlandet utenom Norden, se folkehelseinstituttets hjemmesider for nærmere informasjon om hvilke situasjoner dette gjelder: www.fhi.no. Testing gjennomføres hos fastlegen.
Tuberkuloseundersøkelse (pirquetprøve)
Studenter som ikke har vaksinert seg for tuberkulose eller som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. forskrift om tuberkulosekontroll. Oversikt over hvilke land dette gjelder finnes på folkehelseinstituttets hjemmesider: www.fhi.no Studenter kan ta kontakt med studieadministrasjonen for å besvare skjema om forhåndsundersøkelse (egenerklæring) og informasjon om hvordan dette dokumenteres for hvert studieår. Nye tester blir også avkrevd etter praksisstudier i utlandet.
1.studieår
I emnet BBV1003 Barnevernspedagogen og samfunnsoppdraget skal studentene gjennomføre feltarbeid i skole/SFO for utvikle og fordype kunnskap om og ferdigheter i lek og aktiviteter i arbeidet med barn. I andre semester har studentene praksis i kommunale barnevernstjenester i emnet BBV1004 Meldinger og barnevernsfaglige vurderinger.
2. studieår
Emnet BBV2008 Profesjonsutøvelse i lokal og global kontekst skal studenten gjennomføre et feltarbeid relevante temaer for utøvelse av barnevernsfaglig praksis enten i Norge eller i utlandet.
3. studieår
I femte semester er studentene i praksis med fokus på tjenester og tiltak for utsatte barn og unge. I sjette semester er det fokus på systemforståelse, koordinering, innovasjon og tverrfaglig samarbeid i praksisfeltet i emnet ISA2500 Tverrprofesjonelt arbeid og innovsjon. Semesteret avsluttes med Bacheloroppgave i barnevern.
Med praksisstudier menes at studentene skal ut i arbeidsfelt, fortrinnsvis kommunalt og statlig barnevern som tilbyr relevante læresituasjoner, minimum 20 uker i løpet av bachelorstudiet (jfr. § 17 i Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning, FOR-2025-09-04-1828). I følge § 3 i Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (FOR-2025-07-04-1478) har utdanningsinstitusjonen ansvar for å følge opp studentene hos praksistilbyder. Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet som studieform, og faglig begrunnet som studieinnhold.
Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i arbeidsfeltet er av stor betydning for studentenes mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle. Praksisstudiene skal være planlagte og målrettet samtidig som det er vesentlig at studentenes læring knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. Praksis skal være en integrert del av utdanningen og skal knyttes til læringsutbyttebeskrivelsene i det aktuelle emnet. Praksis skal bidra til at studentene utfordres til faglig og etisk refleksjon og til bearbeiding av kunnskaper. Studentene skal også gjennom praksisstudiene øke sin bevissthet om egne følelser og holdninger, og utvikle sine ferdigheter i kommunikasjon, samarbeid og bruk av aktiviteter i arbeidet.
Studentene skal i løpet av sin praksis erfare direkte kontakt med barn, unge og deres pårørende og delta i utredningsarbeid (kartlegging av barn situasjon og behov) og forvaltningsmessig planlegging/tilrettelegging. Praksisstudiene bør inneholde kontakt med forskjellige arbeidsplasser for å gi erfaring med yrkesrollen i forskjelligartet virksomhet. I praksistiden skal studentene få vurdering av sin mestring. Praksisstudiene skal knyttes til teoretiske fagtradisjoner og forskning. Med praksisstudier menes at studentene skal ut i arbeidsfelt, minimum 20 uker i løpet av bachelorstudiet (jfr. § 17 i Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning, FOR-2025-09-04-1828). I følge § 3 i Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (FOR-2025-07-04-1478) har utdanningsinstitusjonen ansvar for å følge opp studentene hos praksistilbyder. Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet som studieform, og faglig begrunnet som studieinnhold. Studentene skal også gjennom praksisstudiene øke sin bevissthet om egne følelser og holdninger, og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid. Praksis skjer under veiledning, fortrinnsvis av en barnevernspedagog. Praksisstudiene skal knyttes til teoretiske fagtradisjoner og forskning gjennom obligatoriske oppgaver og ved gjensidig kontakt mellom undervisningspersonalet og praksisveiledere. Praksisstudiene skal organiseres slik at det er progresjon i forventninger til økende faglig selvstendighet.
Studenter tatt opp på Bachelor i barnevern må ha godkjent:
*I krav om antall studiepoeng bestått inngår ikke emnet EXPH0200 Examen philosophicum for samfunnsvitenskap. Dette emnet må være bestått for å kunne avlegge eksamener i 6 semester.
Emnet ISA1005 Mentorskap i en flerkulturell kontekst - Nattergalen inngår ikke i studieprogrammet og inngår dermed ikke i kravet om antall studiepoeng bestått.
Alle emner må være bestått,180 studiepoeng, for at kandidaten kan få graden Bachelor i barnevern.
For flere detaljer om obligatoriske arbeidskrav, praksisstudier og eksamen, se beskrivelser under hvert emne. Det vises videre til Lov om universitet og høgskoler, Forskrift om studier ved NTNU, Utfyllende regler til NTNUs studieforskrift - Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, og Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Institutt for sosialt arbeid.
Bachelorprogrammet i barnevern er på 180 studiepoeng, og gjennomføres normert på tre år (seks semester). Studiet er emnebasert og de ulike emnene skal bygge opp under læringsutbyttene som er beskrevet i denne planen. Undervisningen er organisert slik at den skal fremme faglig progresjon, integrering av teori og praksis, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring.
Alle emner i studieprogrammet har studierettskrav. Unntak er ISA1006 Global ethics and human rights. Enkelte emner kan ha forkunnskapskrav. Se emnebeskrivelsen for det enkelte emne for mer informasjon.
Første studieår består av seks emner, tre i høstsemesteret og tre i vårsemesteret. Det første emnet gir en innføring i samfunnsoppdraget til barnevernspedagogen (15 sp). Det gis innføring i sosialpedagogikk og pedagogikk, kunnskap om barn, barndom, sosialisering, kommunikasjon med yngre barn, samt profesjonsrolle og etikk i barnevernsfaglig arbeid. Det er lagt inn ferdighetstreninger i kommunikasjon/barnesamtale, lek og aktiviteter, og en periode med feltarbeid på barns arena (fortrinnsvis i skole og SFO) hvor studenten skal utføre konkrete oppgaver. De to andre emnene i høstsemesteret omhandler sosial- og velferdspolitikk (7,5 sp) og juridisk metode og forvaltningsrett (7,5 sp). I vårsemesteret gis det innføring i psykologisk tenkemåte gjennom fokus på menneskelig utvikling i et livsløpsperspektiv (7,5 sp), i emne Ex.Phil. (7,5 sp) gis det innføring i vitenskapsfilosofi og -teori, samfunnsvitenskapelig metode og etikk.
I meldinger og barnevernsfaglige vurderinger (15 sp) gis det innføring i undersøkelse av bekymringsmeldinger til barnevernet, saksbehandling, kommunikasjon med barn og foreldre i krevende livssituasjoner, samt barnevernfaglige vurdering i forhold til "barnets beste". Emnet har en periode med 7 ukers praksis i kommunal barneverntjeneste i kommuner i hele Trøndelag.
Andre studieår inneholder også seks emner, et psykologi-emne som tar for seg barn og unges psykiske helse, omsorgskompetanse, omsorgssvikt, vold og overgrep (7,5 sp.), et jus-emne som tar for seg rettsanvendelse i barnevernet (7,5 sp) og et emne som omhandler tiltak (hjelpetiltak og fosterhjemsplasseringer), endringsarbeid og utviklingsstøtte (15 sp). Emnet har også ferdighetstrening relatert til familie- og nettverksarbeid, fosterhjemsplassering, konflikt, kommunikasjon med ungdom og bruk av aktiviteter i endringsarbeid med barn og familier. Vårsemesteret i 2. studieår består av emnet «Global ethics and human rights» (7,5 sp - områdeemne), "Miljøterapi med utsatte barn og unge" (7,5 sp) som gir en innføring i miljøterapeutisk arbeid, ferdighetstrening i relasjonsbygging og samarbeid med ungdom og bruk av aktiviteter for å fremme læring og mestring hos barn og ungdom. Emnet "Profesjonsutøvelse i lokal og global kontekst" (15 sp) vil gi studentene kunnskap om og begynnende erfaring med samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Studentene skal gjennomføre en empirisk studie (samle og analysere data), hvor tema og problemstilling vil ha relevans for barnevernspedagogens samfunnsoppdrag og praksisfelt. Eksempler på relevante faglige tema og perspektiv kan være forebyggende arbeid, miljøterapi og akuttarbeid rettet mot utsatte barn og unge. Den empiriske studien kan gjennomføres i Norge eller tilknyttet en samarbeidsaktør i utlandet.
Tredje studieår inneholder tre emner. Høstsemesteret består av et emne hvor studentene skal ut i barnevernfaglig praksis i tjenester og tiltak for utsatte barn og unge, fortrinnsvis i barneverntjenesten eller på institusjon (30 sp). Det geografiske praksisområdet er hele Trøndelag fylke. Vårsemesteret består av to emner: et emne hvor profesjonskompetanse, tverrprofesjonelt samarbeid, innovativ tenkning og digitalisering er sentrale tema (15 sp). Det andre emnet i dette semesteret er Bacheloroppgave i barnevern (15 sp), hvor studentene skal fordype seg i et tema som er relevant for barnevernsfaglig arbeid rettet mot utsatte barn og unge og barnevernspedagogers kompetanseområde.
Felles undervisning med andre studieprogram
I første studieår er 30 studiepoeng felles undervisning med Bachelor i sosialt arbeid. Dette gjelder emnene:
ISA1001 Sosial og velferdspolitikk (7,5 sp)
ISA1002 Juridisk metode og forvaltningsrett (7,5 sp)
ISA1003 Psykologi i et livsløpsperspektiv (7,5 sp)
EXPH0200 Examen philosophicum for samfunnsvitenskap (7,5 sp). Dette emnet er også åpent for andre studieretninger ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap.
I andre studieår er områdeemnet ISA1006 Global ethics and human rights (7,5 sp) obligatorisk. Emnet tilhører den generiske tematikken "Etikk", og er også åpent for andre studieretninger.
I tredje studieår er ISA2500 Tverrprofesjonelt samarbeid og innovasjon (15 sp) felles med bachelor i sosialt arbeid.
NTNU er med i mentorprogrammet Nattergalen. Ved NTNU er Nattergalen et frivillig studietilbud for studentene som ønsker å utvikle sin kompetanse i arbeid med minoritetsbarn. Deltakerne gjennomgår en seleksjonsprosess: Intervju, referansesjekk, kurssamlinger om mentorskap og bruk av aktiviteter i sosialt arbeid, og studentene mottar veiledning underveis i mentorprogrammet. Et mentor-år varer fra oktober til mai. Studenter må søke særskilt om deltakelse i Nattergalen. Emnet ISA1005 Mentorskap i en flerkulturell kontekst – Nattergalen forutsetter deltakelse i mentorordningen. Emnet er ikke en del i gradgivende program, men gir 7,5 studiepoeng i tillegg til bachelorgraden.
Det er lagt til rette for utenlandsopphold i fjerde semester i studiet, og det er i tillegg mulig å gjennomføre praksisstudier utenlands i femte semester.
NTNU har samarbeidsavtaler om studentutveksling innen Norden, Europa, og universiteter i Amerika, Asia, Oceania og Afrika. Selv om det er andre fakultet og institutt på NTNU som har inngått disse avtalene, er det likevel mange studenter ved institutt for sosialt arbeid som drar på utveksling til disse institusjonene.
Utvekslingsoppholdet må godkjennes av instituttet før utreise, og skal planlegges og registreres i utdanningsplanen til studenten innenfor de tre årene bachelorgraden er normert til. Fakultetet innvilger ikke forhåndsgodkjenning for utenlandsopphold etter 6. semester av normert studietid.
Institutt for sosialt arbeid har avtaler om semesterutveksling med:
Studenter kan gjøre en fire ukers datainnsamling i utlandet knyttet til prosjektrapporten i emnet BBV2008 Profesjonsutøvelse i lokal og global kontekst. Institutt for sosialt arbeid har avtaler med:
Instituttet har avtaler om praksisstudier, 17 uker, i femte semester for et begrenset antall studenter. Vi har avtale med
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Slik Barnevern - bachelor er bygd opp for kullet som startet høsten 2026, registrert av lærestedet i FS. Semesteret er det lærestedet har satt på hvert emne; der det mangler, brukes året fra gruppenavnet og emnets eksamenstermin, og der ingen av delene finnes, står det.
1. semester
Høst · 1. studieår
3 obligatoriske30 sp obligatorisk
2. semester
Vår · 1. studieår
3 obligatoriske30 sp obligatorisk
3. semester
Høst · 2. studieår
3 obligatoriske30 sp obligatorisk
4. semester
Vår · 2. studieår
3 obligatoriske30 sp obligatorisk
5. semester
Høst · 3. studieår
1 obligatoriskt30 sp obligatorisk
6. semester
Vår · 3. studieår
2 obligatoriske30 sp obligatorisk
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Barnevern - bachelor er et bachelor studium ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Disse masterprogrammene hører til samme fakultet. Om du er kvalifisert avhenger av opptakskravene til det enkelte programmet — de står hos lærestedet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva folk med denne utdanningen (barnevern) jobber som i dag – åpne data fra utdanning.no (SSB).
Slik blir du:Barnevernspedagog →
Antall personer med utdanningen i hvert yrke (SSB via utdanning.no). Samme utdanning kan lede til flere yrker enn de som vises her.
← Alle studier ved NTNUSammenlign Barnevern - bachelor med andre studier →