Statsvitenskap - bachelor

Statsvitenskap passer for deg som er interessert i politikk både på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Ved å studere statsvitenskap får du kunnskap om hvordan politikk skapes, og hvilke konsekvenser den får. Studiet av konflikt og samarbeid i verdenssamfunnet står også sentralt. Som statsviter skal du ikke bare gjengi fakta om politiske forhold, men du skal også få innsikt i sammenhengen mellom disse.

I dette studiet vil du få kunnskap om hele bredden av statsvitenskapelige fagområder. Du vil blant annet få kunnskap om politisk kommunikasjon, internasjonale relasjoner, offentlig administrasjon, bærekraft. Gjennom studiet bygger du opp en yrkeskompetanse som er rettet mot alle typer arbeidsoppgaver der det er nødvendig med nasjonal og/eller internasjonal kunnskap om politiske forhold.

Med bachelor i statsvitenskap kan du jobbe med:

• planleggings- og utredningsarbeidarbeid i interesseorganisasjoner
• arbeid i internasjonale organisasjoner
• formidlingsoppgaver i media og andre informasjonsorganer.

Hvordan styres våre samfunn og hvordan opptrer vi som mennesker oppi alt dette? Statsvitenskap omfatter så vel styringsproblematikk på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå, som enkeltindividers politiske atferd.

Illustrasjonsbilde/FOTOStatsvitenskap vektlegger utformingen av, innholdet i, og konsekvensene av vedtak fattet av styringsorganene i samfunnet. Studiet av konflikt og samarbeid i verdenssamfunnet står også sentralt. Statsvitenskapens oppgave er ikke bare å gjengi fakta om politiske forhold, men også å gi innsikt i sammenhengen mellom disse.

Ex. phil. (EXPH0200)​ og områdeemnet er fellesemner i dette studieprogrammet. ​​

Områdeemne​

Studieprogrammet tilhører studieområdet samfunnsvitenskap.

Områdeemnet SOS2018 Samfunn, organisasjon og ledelse (7,5 studiepoeng)​ er obligatorisk områdeemne i dette studieprogrammet. Dette områdeemnet tilhører den generiske tematikken «Ledelse».​​​​​​

• kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg
• kan finne, kritisk vurdere og henvise til informasjon og statsvitenskapelig fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling
• kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer

• kan anvende og formidle statsvitenskapelige teorier og empirisk kunnskap fra fagets forskjellige fagretninger
• kan med bruk av samfunnsvitenskapelig forskningsmetode planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan formidle sentralt statsvitenskapelig fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan formidle og utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

Overordnet læringsmål

En bachelorkandidat i statsvitenskap fra SU-fakultetet ved NTNU har tilegnet seg både teoretisk kunnskap og metodiske og kommunikative ferdigheter. Dette gjør kandidaten i stand til å arbeide selvstendig, kritisk og analytisk med ulike typer oppgaver. Kandidaten kan tilegne seg ny kunnskap, kritisk vurdere teorier og forskningsresultater, og er kvalifisert for oppgaver og utfordringer i et variert spekter av roller i yrkesliv og samfunnsliv for øvrig. Etter fullført bachelorprogram har kandidaten faglige og metodiske forutsetninger for å gjennomføre et masterstudium innenfor samme fagområde eller annet studium som bachelorgraden er godkjent som opptaksgrunnlag til.

Det er mulig for studentene å dra på utveksling i ett eller to semester i løpet av bachelorstudiet. Instituttet anbefaler utreise i 3. og/eller 4. semester (breddeåret) for å ta valgfrie emner. Utvekslingsoppholdet må forhåndsgodkjennes av fakultetet før utreise, og skal planlegges og registreres i utdanningsplanen til studenten innenfor de tre årene bachelorgraden er normert til. Lånekassen gir kun støtte til fulltidsstudier, det vil si at utvekslingsoppholdet må tilsvare 30 studiepoeng for ett semester, og 60 studiepoeng for to semester.

Etter at utvekslingsoppholdet er ferdig, må studentene søke fakultetet om endelig godkjenning av emnene. Emnene og studiepoengene blir da registrert i studentens utdanningsplan og rapportert til Lånekassen. Emner som søkes endelig godkjent etter at graden er oppnådd og vitnemålet er skrevet ut, kan ikke registreres og rapporteres til Lånekassen, eller inngå på vitnemålet.

Fakultetet innvilger ikke forhåndsgodkjenning for utenlandsopphold etter 6. semester av normert studietid.

SU-fakultetet har blant annet en utvekslingsavtale med Department of Sociology ved University of California, Berkeley. For mer informasjon om denne avtalen, se egen artikkel på Innsida. På Innsida finner du også mer informasjon om utveksling og utvekslingsavtaler under artikkelen "Utenlandsstudier".

• har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor statsvitenskapen
• har bred kunnskap om både kvalitative og kvantitative samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder
• har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Fra og med studieåret 2026/2027 undervises ikke POL1001 Innføring i statsvitenskap: Politisk teori og politisk atferd (15 sp) lenger. POL1001 er erstattet av emnene POL1022 og POL1023. Studenter som tidligere har tatt POL1001, får POL1001 godkjent som tilsvarende POL1022 og POL1023.

For overgangsordninger for fellesemnene ex.phil. eller områdeemne: Se studieplan for 2023-2024 eller tidligere.

Oppgaver levert til vurdering innenfor faget statsvitenskap, både på bachelor- og masternivå, skal, i tillegg til faglig innhold, tilfredsstille spesifikke krav til vitenskapelig form. Oppgavens vitenskapelige form inngår i kriteriene for vurdering av oppgaver på alle nivåer. Kriteriene oppgis i undervisningen for hvert enkelt emne. Det er ikke tillatt å reprodusere semesteroppgaver eller andre skriftlige arbeider andre har skrevet. Det er heller ikke tillatt å reprodusere eller foreta lette omarbeidelser av semesteroppgaver som studenten selv tidligere har levert inn i andre emner.

Ved fusk eller forsøk på fusk risikerer studenten annullering av vurdering, samt å bli utestengt fra NTNU og andre norske universiteter i inntil ett år.

Bachelorprogrammet i statsvitenskap (180 sp) er normert til 6 semester og består av:

• de obligatoriske fellesemnene EXPH0200 Examen philosophicum for samfunnsvitenskap (7,5 sp) og områdeemnet (7,5 sp)
• et breddeår (60 sp) i 3. og 4. semester. I breddeåret kan studentene velge en av de anbefalte støtteprofilene, fritt valgte emner på til sammen 60 sp, et årsstudium i et annet fag eller studier i utlandet.
• en fordypning i statsvitenskap (105 sp) består av obligatoriske og valgbare emner.

Fordypningen i statsvitenskap utgjør 105 studiepoeng og består av:

• POL1000 Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk og komparativ politikk (15 sp)
• POL1002 Innføring i statsvitenskap: Offentlig politikk og administrasjon (15 sp)
• POL1022 Innføring i statsvitenskap: Politisk teori (7,5 sp)
• POL1023 Innføring i statsvitenskap: Politisk atferd (7,5 sp)
• SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (15 sp)
• POL2000 Modeller og teorier i statsvitenskap (7,5 sp)
• POL2900 Bacheloroppgave i statsvitenskap (15 sp)
• ett spesialiseringsemne i rekken POL2013-POL2017 (7,5 sp)
• 15 studiepoeng blant følgende emner: POL1003-POL2029, SOS2006-SOS2021 og SOS1000-SOS1016

Det er viktig at POL1000 tas først og at POL2900 tas som et av de siste emnene.

Breddeår

I breddeåret kan studenten velge fritt mellom en av de anbefalte støtteprofilene, fritt valgte emner på til sammen 60 studiepoeng, ett årsstudium i et annet fag eller studier i utlandet. De anbefalte støtteprofilene består av emner fra ulike fagretninger innen følgende tematiske grupper: "Miljø og bærekraft", "Europeisk integrasjon i historisk perspektiv" og "Medier og kommunikasjon". Emner i støtteprofil skal i utgangspunktet være kollisjonsfrie, men dersom det oppstår timeplan- eller eksamenskollisjoner mellom emner i støtteprofilen, vil det være mulig å endre emnesammensetningen. Ta kontakt med Institutt for sosiologi og statsvitenskap for å avklare dette.

Studenter som planlegger å arbeide som lærere, bør kombinere utdanningen i statsvitenskap med et aktuelt undervisningsfag, for eksempel nordisk, religion, idrett, et fremmedspråk eller et realfag.

Studenter som planlegger å arbeide med samfunnsvitenskapelige problemstillinger; i forvaltning, næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid, bør kombinere statsvitenskap med et annet samfunnsfag, for eksempel sosiologi, samfunnsøkonomi, geografi eller sosialantropologi. Historie, filosofi og religion er også gode fagkombinasjoner med statsvitenskap.

Sosiologi og statsvitenskap utfyller hverandre og er en god kombinasjon. Emnet SOS1002 (15 studiepoeng) inngår både i bachelorprogrammet i statsvitenskap og i årsstudiet i sosiologi, derfor må studenter på bachelorprogrammet i statsvitenskap som velger sosiologi årsstudium i breddeåret, ta andre sosiologiemner på til sammen 15 studiepoeng for å få nok studiepoeng i breddeåret. Ta kontakt med Institutt for sosiologi og statsvitenskap hvis du har spørsmål om dette.

Studentene er selv ansvarlige for å velge emner som ikke har kolliderende undervisnings- eller eksamenstidspunkt i breddeåret.

Støtteprofil i miljø og bærekraft

En bachelor i statsvitenskap med støtteprofil i miljø og bærekraft gir, i tillegg til bredde og fordypning i statsvitenskap, kunnskap i emner som er vesentlige for å forstå vår tids utfordringer knyttet til tema som miljø, klimaendring og nedbygging av natur. Støtteprofilen gir et godt fundament for de som vil relatere sine studier i statsvitenskap til miljø og bærekraft.

Profilen består av følgende emner:

• PSY2103 Miljøpsykologi (7,5, sp)
• BI1003 Økologi, atferd, evolusjon og bærekraft (15 sp)
• HFO1004 Menneskets tidsalder? Miljøhumanistiske tematikker (7,5 sp)
• GEOG1013 Naturressursforvaltning, miljø og bærekraftig utvikling (15 sp)
• SANT2030 Flerartsantropologi: Relasjoner mellom mennesker, dyr og planter (7,5 sp)
• POL1003 Miljøpolitikk og ressursforvaltning (7,5 sp)

Støtteprofil i europeisk integrasjon i historisk perspektiv

En bachelor i statsvitenskap med støtteprofil i europeisk integrasjon gir bredde og fordypning i generelle statsvitenskapelige emner i kombinasjon med et grundige tilleggsfokus på den historiske og politiske utviklingen av den europeiske union og Norges forhold til Europa. Støtteprofilen gir et godt grunnlag for de som ønsker å jobbe med europeiske tema i sin bachelorgrad i statsvitenskap – og i arbeidslivet.

Profilen består av følgende emner:

• EUR1001 Innføring i Den europeiske union (7,5 sp)
• EUR2101 Norge i Europa (7,5 sp)
• EUR2102 Europeisk identitet (7,5 sp)
• EUR2201 Teorier og metoder i Europastudier (7,5 sp)
• EUR2915 Den europeiske integrasjonens historie (7,5 sp)
• HIST1500 Nyere historie etter ca. 1750 (22,5 sp)

Støtteprofil i medier og kommunikasjon

En bachelor i statsvitenskap med støtteprofil i medier og kommunikasjon gir bredde og fordypning i statsvitenskap samtidig som det gir ekstra innsikt i medias funksjoner, virkemåter og betydning i dagens samfunn. Støtteprofilen er spesielt relevant for de som vil jobbe med tema knyttet til media og kommunikasjon i sine videre studier i statsvitenskap.

Profilen består av følgende emner:

• KULT1101 Digitale kulturer (7,5 sp)
• SANT1019 Menneske, teknologi og dialog (7,5 sp)
• MV2101 Mediehistorie og medieteori (15 sp)
• SOS1006 Mediesosiologi (15 sp)
• MV1110 Medier, kommunikasjon og kunstig intelligens (7,5 sp)
• PED2014 Mediepedagogikk og mediekompetanse (7,5 sp)

Oppgaver levert til vurdering innenfor faget statsvitenskap, både på bachelor- og masternivå, skal, i tillegg til faglig innhold, tilfredsstille spesifikke krav til vitenskapelig form. Oppgavens vitenskapelige form inngår i kriteriene for vurdering av oppgaver på alle nivåer. Kriteriene oppgis i undervisningen for hvert enkelt emne. Det er ikke tillatt å reprodusere semesteroppgaver eller andre skriftlige arbeider andre har skrevet. Det er heller ikke tillatt å reprodusere eller foreta lette omarbeidelser av semesteroppgaver som studenten selv tidligere har levert inn i andre emner.

Ved fusk eller forsøk på fusk risikerer studenten annullering av vurdering, samt å bli utestengt fra NTNU og andre norske universiteter i inntil ett år.

Overgangsordninger​

Overgangsordning - fellesemner:

Ex.phil. får ny kode EXPH0200 fra og med studieåret 2019-2020. Andre ex.phil.varianter avlagt ved NTNU, eller ex.phil. fra annet norsk lærested, er godkjent som tilsvarende EXPH0200.

Områdeemnet er nytt fellesemne ved NTNU fra og med høsten 2019, og erstatter perspektivemneordningen.

Studentene på kull 2019 og kull 2020 finner områdeemnet i sin utdanningsplan. Studentene på kull 2017 og kull 2018 kan velge blant tilgjengelige områdeemner og perspektivemner i sin utdanningsplan.

Studentene fra kull 2016 og tidligere skal ha perspektivemne.

Det er mulig for studentene å dra på utveksling i ett eller to semester i løpet av bachelorstudiet. Instituttet anbefaler utreise i 3. og/eller 4. semester (breddeåret) for å ta valgfrie emner. Utvekslingsoppholdet må forhåndsgodkjennes av instituttet før utreise, og skal planlegges og registreres i utdanningsplanen til studenten innenfor de tre årene bachelorgraden er normert til. Lånekassen gir kun støtte til fulltidsstudier, og det vil si at utvekslingsoppholdet må tilsvare 30 studiepoeng for ett semester og 60 studiepoeng for to semester.

Etter at utvekslingsoppholdet er ferdig, må studenten søke til instituttet om endelig godkjenning av emnene. Emnene og studiepoengene blir da registrert i studentens utdanningsplan og rapportert til Lånekassen. Emner som søkes endelig godkjent etter at graden er oppnådd og vitnemålet er skrevet ut, kan ikke registreres og rapporteres til Lånekassen eller inngå på vitnemålet.

Instituttet innvilger ikke forhåndsgodkjenning for utenlandsopphold etter 6. semester av normert studietid.