Finner retningen …
Finner retningen …
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
KARAKTERFORDELING · V 2025
138 kandidater
Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
NTNU sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.
I dagens samfunn er medieorganisasjoner blant de mest sentrale sosiale institusjonene. Mye av det vi vet om vår verden vet vi fra tradisjonelle og nye medier. Mediert kommunikasjon er en sentral del av mange samfunnsområder, for eksempel politikk, økonomi, kultur, arbeidsliv og privatliv. Forståelse, forklaring og kritisk refleksjon over dagens samfunnsutvikling krever derfor forståelse av medienes rolle i samfunnet.
Emnet gir en introduksjon til studiet av medier og mediert kommunikasjon fra et sosiologisk perspektiv, med fokus på samfunnsrollen og viktigheten av tradisjonelle og nye medier. Sentrale teorier, konsepter og metoder som kan brukes for å undersøke relasjon mellom media og samfunn, blir gjennomgått. På denne måten tar emnet for seg et bredt spekter av tema innen mediesosiologi: mediehistorie, mediestrukturer, kommunikatorer (f.eks. journalister, politiske aktører), medietyper (f.eks. aviser, fjernsyn, internett, sosiale medier, søkemotorer, kunstig intelligens), medieinnhold, mediebruk og medieeffekter. Det diskuteres hvordan strukturelle forhold (f.eks. i mediesystemer, i politiske systemer og i medieorganisasjoner) påvirker kommunikasjon (f.eks. i nyhetsdekning eller på sosiale medier), hvordan medier og kommunikasjon påvirker samfunnet som helhet og den enkeltes liv, samt hvilke farer og hvilke mulighetsrom medieutviklingen rommer. Emnet tar opp aktuelle diskusjoner relatert til media (f.eks. den økende innflytelsen sosiale medier og kunstig intelligens har på samfunnet, media og likestilling, filterbobler, ekkokamre). I emnet brukes interaktive øvelser og diskusjoner mellom studenter for å øke studentenes læring. Undervisningen er forskningsbasert og det tas opp forskning fra interdisiplinære fagfelt som er relevante for tematikker i faget.
Emnet overlapper med SOS2009 Medier og samfunn. Emnene har felles undervisning.
Kunnskap
Etter å ha fullført emnet har studenten
Ferdigheter
Etter å ha fullført emnet kan studenten
Den endelige karakteren i emnet er basert på to deleksamener: en flervalgseksamen under tilsyn (1 time) som teller 20%, og en hjemmeeksamen (4 dager) som teller 80%.
Begge deleksamener må være bestått for å bestå emnet. Ved gjentak kan deleksamener tas opp individuelt.
Forelesninger 4 timer pr. uke (som inkluderer studentaktive læringsformer) i hele semesteret i henhold til forelesningsplan. Gruppeøvinger 2 timer pr. uke i uker knyttet til arbeid med obligatorisk semesteroppgave (totalt 3 møter).
Studenten må levere inn en obligatorisk semesteroppgave der en kvantitativ innholdsanalyse gjennomføres. Semesteroppgaven kan skrives individuelt eller i grupper på opptil fire studenter. Tema må godkjennes av emneansvarlig.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.
Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).
Emner som tas i de samme studieprogrammene som SOS1006.
| Semester | Kandidater | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|
| Høst 2025 | 6 | E (1.50) | 0 % |
| Vår 2025 | 138 | C (2.60) | 5,8 % |
| Vår 2024 | 118 | C (2.86) | 0 % |
| Vår 2023 | 125 | C (3.16) | 2,4 % |
| Vår 2022 | 129 | C (3.05) | 0 % |
| Vår 2021 | 132 | C (2.81) | 3 % |
| Vår 2020 | 91 | C (2.82) | 0 % |
| Høst 2019 | 5 | D (2.00) | 0 % |
| Vår 2019 | 114 | C (2.98) | 3,5 % |
| Vår 2018 | 85 | D (2.33) | 16,5 % |
| Vår 2017 | 85 | D (2.32) | 9,4 % |
| Høst 2016 | 4 | C (3.00) | 0 % |
| Vår 2016 | 57 | D (1.60) | 24,6 % |
| Vår 2015 | 119 | C (2.76) | 3,4 % |
| Høst 2014 | 4 | E (1.00) | 0 % |
| Vår 2014 | 93 | D (2.02) | 21,5 % |
| Vår 2013 | 122 | D (2.46) | 6,6 % |
| Vår 2012 | 131 | C (2.75) | 6,9 % |
| Høst 2011 | 3 | C (3.00) | 0 % |
| Vår 2011 | 122 | D (2.25) | 9,8 % |