Samfunns- og idrettsvitenskap - bachelor

På studiet samfunns- og idrettsvitenskap får du kunnskap om dagsaktuelle utfordringer i idrettsfeltet. Du lærer om idrett og fysisk aktivitet slik at du kan forstå idrettens plass i samfunnet og samfunnets nærvær i idretten. Du får også svar på spørsmål som for eksempel: Hvorfor er både norsk bredde- og toppidrett en stor suksess? Hvorfor er mediene så opptatt av toppidrett?

Bachelorprogrammet i samfunns- og idrettsvitenskap gir grunnlag for arbeid innen organisert idrett, offentlig forvaltning, treningsstudioer, turisme og rekreasjonsmarkedet.

De ulike vurderingsformene i programmet er utformet for å på best mulig måte kunne måle studentenes oppnåelse av læringsutbyttet, på en slik måte at det kreves stadig større selvstendig faglig innsikt og prestasjoner i løpet av studiet.

Vær oppmerksom på at enkelte emner kan ha endret vurderingsform og/eller endret beregning av delkarakterer. Ved eventuelt gjentak av eksamen må studentene rette seg etter gjeldende studieplan.

Oppgaver levert til vurdering innenfor faget samfunns- og idrettsvitenskap, både på bachelor- og masternivå, skal, i tillegg til faglig innhold, tilfredsstille spesifikke krav til vitenskapelig form. Oppgavens vitenskapelige form inngår i kriteriene for vurdering av oppgaver på alle nivåer. Kriteriene oppgis i undervisningen for hvert enkelt emne. Det er ikke tillatt å reprodusere semesteroppgaver eller andre skriftlige arbeider andre har skrevet. Det er heller ikke tillatt å reprodusere eller foreta lette omarbeidelser av semesteroppgaver som studenten selv tidligere har levert inn i andre emner. Ved fusk eller forsøk på fusk risikerer studenten annullering av vurdering, samt å bli utestengt fra NTNU og andre norske universiteter i inntil ett år.

Bachelor i samfunns- og idrettsvitenskap er et tverrvitenskaplig studium med forankring i teoretiske og metodiske tilnærminger i kombinasjon med en praksistilnærming.

Profilen er samfunnsvitenskapelig og gir grunnleggende kunnskaper som integrerer alternative perspektiver på kropp, idrett og fysisk aktivitet. Fordypningen skal gi deg grunnleggende kompetanse i å forstå idrettens plass i samfunnet og samfunnets nærvær i idretten. Blant annet legges det vekt på hvordan forskjellsdimensjoner som: kjønn, klasse, etnisitet, generasjon og funksjonshemming bidrar til å skape både ulike forutsetninger og konsekvenser knyttet til involvering i idrett på individ-, gruppe og samfunnsnivå.

Ex. phil.​ og områdeemne er fellesemner i dette studieprogrammet. ​​

Områdeemne​

Studieprogrammet tilhører studieområdet samfunnsvitenskap.

Områdeemnet SOS2018 Samfunn, organisasjon og ledelse (7,5 studiepoeng)​ er obligatorisk områdeemne i dette studieprogrammet. Dette områdeemnet tilhører den generiske tematikken «Ledelse».​​​​​​

• kan bruke ulike samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder for å gjennomføre et avgrenset selvstendig forskningsarbeid og belyse en idrettsvitenskapelig problemstilling.
• Kan sette seg inn i et idrettsvitenskapelig fagfelt, kritisk vurdere fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling i en akademisk form
• kan måle og analysere fysisk aktivitet og trening i lys av intensitet, frekvens, varighet og type aktivitet
• kan planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og evaluere tiltak relatert til organisert idrett og fysisk aktivitet på individ og gruppenivå.

• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og mindre prosjekter knyttet til idrett og fysisk aktivitet med bruk av samfunnsvitenskapelig forskningsmetode, både selvstendig og i samarbeid med andre
• kan formidle kunnskap og bidra med faglig funderte løsningsforslag, både skriftlig og muntlig
• kan formidle og utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

Overordnet læringsmål

En bachelorkandidat i samfunns- og idrettsvitenskap fra SU-fakultetet ved NTNU har tilegnet seg både teoretisk kunnskap og metodiske og kommunikative ferdigheter. Dette gjør kandidaten i stand til å arbeide selvstendig, kritisk og analytisk med ulike typer oppgaver. Kandidaten kan tilegne seg ny kunnskap, kritisk vurdere teorier og forskningsresultater, og er kvalifisert for oppgaver og utfordringer i et variert spekter av roller i yrkesliv og samfunnsliv forøvrig. Etter fullført bachelorgrad har kandidaten faglige og metodiske forutsetninger for å gjennomføre et masterstudium innenfor samme fagområde eller annet studium som bachelorgraden er godkjent som opptaksgrunnlag til.

Det er mulig for studentene å dra på utveksling i ett eller to semester i løpet av bachelorstudiet. Instituttet anbefaler utreise enten i 3. og/eller 4. semester (breddeåret) for å ta valgfrie emner. Eventuelt kan studentene flytte om på rekkefølgen av emnene i andre og tredje studieår. Utvekslingsoppholdet må være forhåndsgodkjent av instituttet før utreise, og skal planlegges og registreres i utdanningsplanen til studenten innenfor de tre årene bachelorgraden er normert til. Lånekassen gir kun støtte til fulltidsstudier, det vil si at utvekslingsoppholdet må tilsvare 30 studiepoeng for ett semester, og 60 studiepoeng for to semester. Etter at utvekslingsoppholdet er ferdig, må studentene søke instituttet om endelig godkjenning av emnene. Emnene og studiepoengene blir da registrert i studentens utdanningsplan og rapportert til Lånekassen. Emner som søkes endelig godkjent etter at graden er oppnådd og vitnemålet er skrevet ut, kan ikke registreres og rapporteres til Lånekassen, eller inngå på vitnemålet.

Fakultetet innvilger ikke forhåndsgodkjenning for utenlandsopphold etter 6. semester av normert studietid.

• Ha kunnskap om sentrale idrettspsykologiske teorier
• Har kunnskap om idretten i samfunnet, herunder samfunnsvitenskapelige tilnærminger til sosial struktur, økonomi, idrettens institusjoner og aktører, politikk, media, kultur og ideologi
• har kunnskap om samfunnet i idretten i lys av institusjonelle, organisatoriske og samfunnsmessige betingelser som legger føringer på individer og gruppers utøvelse av fysisk aktivitet, deres ferdigheter og sosiale kompetanse
• har kunnskap om idrettens organisering, utvikling og regulering i et historisk og komparativt perspektiv. I dette inkluderes spørsmål om den norske idrettsmodellen i et europeisk perspektiv og analyse av samspillet mellom stat/kommuner, marked og sivilsamfunn
• ha kunnskap om forutsetninger for og konsekvenser av idretten relatert til sosiale mekanismer som bidrar til sosial integrasjon, segregering og sosial eksklusjon. Her inkluderes både generelle sosiologiske teorier (integrasjonsteorier, konfliktteorier) og relevante perspektiver på sosial ulikhet i tillegg til å gi empiriske kunnskaper om segregering og utestengning i idrettsfeltet
• har kunnskap om ulike samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder

Studenter som er tatt opp til bachelorgraden i samfunns- og idrettsvitenskap før studieåret 2019/2020 og som mangler IDRSA1017 må erstatte IDRSA1017 med SOS1002 som obligatoriske emne i fordypningen.

Studenter som er tatt opp til bachelorgraden i samfunns- og idrettsvitenskap studieåret 2019/2020 og har tatt IDRSA1017 tidligere kan erstatte SOS1002 med IDRSA1017 som obligatoriske emne i fordypningen.

For overgangsordning for fellesemnene ex.phil. eller områdeemne: Se studieplan for 2023-2024 eller tidligere.

Bachelorprogrammet i samfunns- og idrettsvitenskap er normert til 6 semester og består av

• de obligatoriske fellesemnene EXPH0200 Examen philosophicum for samfunnsvitenskap (7,5 sp) og områdeeemnet (7,5 sp).
• et breddeår (60 sp) i 3. og 4. semester. I breddeåret kan studentene velge fritt valgte emner på til sammen 60 studiepoeng, et årsstudium i et annet fag eller delstudier i utlandet.
• en fordypning i samfunns- og idrettsvitenskap (105 sp), som består av bestemte emner som gir kvalifikasjon for opptak til en mastergrad. Fordypningen er satt sammen av obligatoriske og valgbare emner.

Fordypningen i samfunns- og idrettsvitenskap utgjør 105 studiepoeng og består av:

• IDRSA1008 Innføring i idrettsvitenskap (15 sp)
• IDRSA1015 Treningslære; prestasjon og helse (7,5 sp)
• IDRSA1020 Idrettspsykologi (7,5 sp)
• IDRSA1003 Barne- og ungdomsidrett (15 sp)
• SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (15 sp)
• IDRSA1002 Idrettssosiologi (15 sp)
• IDRSA2003 Idrett, organisasjon og ledelse (7,5 sp) og IDRSA2004 Trenerroller (7,5 sp) (til sammen 15 sp)
• IDRSA2900 Bacheloroppgave i samfunns- og idrettsvitenskap (15 sp)

Det er viktig at IDRSA1008 tas først og at IDRSA2900 tas som et av de siste emnene.

Breddeår:

I breddeåret kan studentene velge fritt valgte emner på til sammen 60 studiepoeng, et årsstudium eller studier i utlandet.

Studenter som planlegger å arbeide som lærere, bør kombinere utdanningen i samfunns- og idrettsvitenskap med et aktuelt undervisningsfag, for eksempel nordisk, et samfunnsfag, religion, et fremmedspråk eller et realfag.

Studenter som planlegger å arbeide med idrettsvitenskapelige problemstillinger i for eksempel forvaltning, næringsliv og organisasjonsliv eller med organisert idrett på andre måter bør velge emner innenfor andre samfunnsvitenskaper, som for eksempel sosiologi, pedagogikk, statsvitenskap, samfunnsøkonomi eller psykologi (krever søknad og opptak via Samordna opptak), i breddeåret.

Studenter som ønsker å ha mer helse og fysiologi i graden sin bør velge emner innenfor bevegelsesvitenskap i breddeåret.

Studentene er selv ansvarlige for å velge emner som ikke har kolliderende undervisnings- eller eksamenstidspunkt i breddeåret.

Bachelorstudiet i samfunns- og idrettsvitenskap kan tas som deltidsstudium etter avtale med fakultetet.

Oppgaver levert til vurdering innenfor faget samfunns- og idrettsvitenskap, både på bachelor- og masternivå, skal, i tillegg til faglig innhold, tilfredsstille spesifikke krav til vitenskapelig form. Oppgavens vitenskapelige form inngår i kriteriene for vurdering av oppgaver på alle nivåer. Kriteriene oppgis i undervisningen for hvert enkelt emne. Det er ikke tillatt å reprodusere semesteroppgaver eller andre skriftlige arbeider andre har skrevet. Det er heller ikke tillatt å reprodusere eller foreta lette omarbeidelser av semesteroppgaver som studenten selv tidligere har levert inn i andre emner. Ved fusk eller forsøk på fusk risikerer studenten annullering av vurdering, samt å bli utestengt fra NTNU og andre norske universiteter i inntil ett år.

Overgangsordninger​

Studenter som er tatt opp til bachelorgraden i samfunns- og idrettsvitenskap før studieåret 2019/2020 og som mangler IDRSA1017 må erstatte IDRSA1017 med SOS1002 som obligatoriske emne i fordypningen.

Studenter som er tatt opp til bachelorgraden i samfunns- og idrettsvitenskap studieåret 2019/2020 og har tatt IDRSA1017 tidligere kan erstatte SOS1002 med IDRSA1017 som obligatoriske emne i fordypningen.

Overgangsordning - fellesemner:

Ex.phil. fikk ny kode EXPH0200 fra og med studieåret 2019-2020. Andre ex.phil.varianter avlagt ved NTNU, eller ex.phil. fra annet norsk lærested, er godkjent som tilsvarende EXPH0200.

Områdeemnet var nytt fellesemne ved NTNU fra og med høsten 2019, og erstatter perspektivemneordningen.

Studentene på kull 2019 og 2020 finner områdeemne i sin utdanningsplan. Studentene på kull 2017 og kull 2018 kan velge blant tilgjengelige områdeemner og perspektivemner i sin utdanningsplan.

Studentene fra kull 2016 og tidligere skal ha perspektivemne.

Det er mulig for studentene å dra på utveksling i ett eller to semester i løpet av bachelorstudiet. Instituttet anbefaler utreise enten i 3. og/eller 4. semester (breddeåret) for å ta valgfrie emner. Eventuelt kan studentene flytte om på rekkefølgen av emnene i andre og tredje studieår. Utvekslingsoppholdet må være forhåndsgodkjent av instituttet før utreise, og skal planlegges og registreres i utdanningsplanen til studenten innenfor de tre årene bachelorgraden er normert til. Lånekassen gir kun støtte til fulltidsstudier, det vil si at utvekslingsoppholdet må tilsvare 30 studiepoeng for ett semester, og 60 studiepoeng for to semester. Etter at utvekslingsoppholdet er ferdig, må studentene søke instituttet om endelig godkjenning av emnene. Emnene og studiepoengene blir da registrert i studentens utdanningsplan og rapportert til Lånekassen. Emner som søkes endelig godkjent etter at graden er oppnådd og vitnemålet er skrevet ut, kan ikke registreres og rapporteres til Lånekassen, eller inngå på vitnemålet.

Fakultetet innvilger ikke forhåndsgodkjenning for utenlandsopphold etter 6. semester av normert studietid.