Vernepleie - bachelor

Ønsker du å skaffe deg kompetanse til å gi helsehjelp og jobbe med helsefremming? Bachelor i vernepleie kvalifiserer deg til å yte bistand til mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.

Målet for vernepleierutdanningen er å utdanne kompetente og reflekterte yrkesutøvere som sammen med brukere og pasienter, skal støtte deres innsats for å nå egne mål. I studiet vektlegges livsløpsperspektivet, som på den ene siden innebærer at vi har fokus på enkeltmennesket og livets overgangsfaser, og på den andre siden et fokus på samspillet mellom faktorer på individ- og samfunnsnivå som har betydning for at du som ferdig utdannet vernepleier skal kunne bidra til å skape helhetlige livsløp.

Som student lærer du å planlegge, organisere og gjennomføre tiltak i henhold til bruker og pasients egne ønsker og behov. Gjennom studiet vil du utvikle et helhetlig syn på mennesket, med respekt for bruker og pasientens integritet og rettigheter. Som vernepleier kan du arbeide i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som gir tjenester til personer som bor hjemme, på sykehjem eller har behov for habilitering eller rehabilitering.

Vernepleiere arbeider også i spesialisthelsetjenesten, med personer som har psykiske helseutfordringer eller rusmiddelavhengighet. Du kan også arbeide i barnehage, skole og NAV eller i privat sektor.

Søknad til dette studiet går via samordna opptak og søknadsfristen er 15. april.

(www.samordnaopptak.no/)

Opptakskrav og rangering

• Generell studiekompetanse
• Søkere som er 25 år eller eldre kan også bli tatt opp med grunnlag i realkompetansevurdering.

Opptaket skjer gjennom Samordna Opptak.
Du finner mer informasjon på Forskrift om opptak til studier ved NTNU

Under studiet vil det bli benyttet flere forskjellige læringsformer. Du får også ta del i ulike aktiviteter som er praktisk orientert, som seminarer, caseundervisning, ferdighetstrening, gruppearbeid og forelesninger.

Kontakt med arbeidslivet/Praksis
Praksis er en viktig del av studiet, og gjennom praksisstudiene får du oppleve kontakt med brukerne på aktuelle arbeidssteder for vernepleiere. Det er praksisperioder i alle 3 studieårene, og praksisen er nært knyttet opp mot det du lærer i studiet. Vernepleierutdanningen har praksisplasser i Sør-Trøndelag fylke. Når dagpendling ikke er mulig, kan det medføre at enkelte studenter må bo i praksiskommunen under praksisstudiene. Dette kan innebære merkostnader.

Det finnes flere muligheter til videreutdanning for vernepleiere. NTNU tilbyr blant annet videreutdanning innen Psykisk helsearbeid (kan inngå som deler av Master i psykisk helsearbeid ved NTNU), Pedagogisk veiledning for helse- og sosialfaglige yrkesutøvere

En fullført bachelorgrad gir deg også mulighet til mastergradsstudier, for eksempel Master i aktivitet og bevegelse, i helsevitenskap eller funksjonshemming og samfunn ved NTNU.

Studieåret er fastsatt til 40 uker og en fulltids utdanning gir 60 studiepoeng pr år. Studieprogram ved NTNU bygger på at et studieår utgjør minimum 1500 timers og normalt ikke mer enn 1800 timers arbeidsinnsats for studentene, jf. krav til studietilbudet i studietilsynsforskriften § 2-2 (3). Dette inkluderer forelesninger, veiledning, gruppearbeid, praksis, ferdighetstrening, selvstendig arbeid, og eksamensgjennomføring.

Brutt ned betyr dette følgende for studentenes forventede gjennomsnittlige arbeidsinnsats (enkelte emner og enkelte studier kan ha høyere krav til studentene):

• 40 – 42,5 timer pr uke (gjennomsnitt for studieåret).
• 26 – 29 timer pr studiepoeng (gjennomsnitt for studieåret)
• Én -1- ukes arbeid tilsvarer ca. 1,5 studiepoeng
• Et emne på 7,5 studiepoeng tilsvarer ca. 5 uker arbeid.

Studentene skal gjennom studiet utvikle ferdigheter i samhandling og samarbeid. Det er nødvendig at studentene tilegner seg kunnskaper i kommunikasjons- og relasjonsferdigheter, i tillegg til gruppedannelser og prosesser.

Vernepleierutdanningen vektlegger fokus på forebyggende helsearbeid og rehabilitering. Vernepleieren skal ha grunnleggende kompetanse innen vitenskapelig tenkemåte, vitenskapelig og vernepleierfaglig metode og fagetikk, med evne til kritisk tenkning.

Etter fullført bachelor i vernepleie skal kandidaten kunne:

• Anvende faglig kunnskap for å bidra til relevante tjenester gjennom samhandling og samarbeid i tilrettelegging av tjenestetilbudet og innholdet i dette.
• Anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid for å identifisere brukeres mål og behov og dokumentere dette som grunnlag for tiltak i miljøterapeutisk arbeid.
• Anvende faglig kunnskap som bidrag til god folkehelse gjennom helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv.
• Anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse, og derigjennom bidra til å ivareta og styrke rettssikkerheten til pasienter og brukere.
• Anvende faglig kunnskap, relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeider og vitenskapelige metoder som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg i yrkesutøvelsen.

Etter fullført bachelor i vernepleie skal kandidaten ha/kunne:

• Innsikt i, og reflektere over, faglige og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse. Håndtere situasjoner på en respektfull og faglig forsvarlig måte i møte med pasienter, brukere og samarbeidspartnere.
• Identifisere behovet for helsehjelp. Planlegge, gjennomføre, og evaluere forsvarlig helsehjelp i samarbeid med pasienter, brukere, pårørende og andre samarbeidende profesjoner med utgangspunkt i respekten for den enkeltes verdighet og behov. Dokumentere og formidle faglige vurderinger i henhold til lov og forskrift.
• Formidle faglige synspunkter og erfaringsbasert kunnskap knyttet til funksjonshemmedes rettigheter. Bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser.
• Planlegge og gjennomføre nytenkning og tjenesteinnovasjon for å bidra til systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser i samhandling med pasienter, brukere, pårørende, og andre samarbeidende aktører.
• Planlegge og gjennomføre bruk av velferdsteknologi i vernepleierfaglig arbeid.

Som vernepleier er du autorisert helsepersonell.

Vernepleier er et yrke som gir mange muligheter. Vernepleiere arbeider blant annet i boliger for funksjonshemmede, psykisk helsevern, eldreomsorg, skole, habiliteringstjeneste og arbeidsmarkedstiltak. Dette er bare noen av stedene hvor vernepleieren jobber.

Det er stor etterspørsel etter vernepleiere og det er varierte jobbmuligheter over hele landet.

For dette studieprogrammet stilles det krav til skikkethet for yrket jf. § 7 i Forskrift til universitets- og høyskoleloven. Formålet med skikkethetsvurdering er å avgjøre om en student utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, dyr, klienter, dyreeiere eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse.

Skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, og inngå i en helhetsvurdering av studentenes forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Mer informasjon om skikkethetsvurdering ved NTNU er tilgjengelig på: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Skikkethetsvurdering

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 12-7 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6. Taushetsplikt gjelder videre jf. §13 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

Etter fullført bachelor i vernepleie skal kandidaten ha:

• Bred relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse særlig for å fremme selvbestemmelse og brukermedvirkning i samhandling med pasienter, brukere og pårørende i tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid.
• Bred kunnskap om miljøterapeutisk arbeid særlig innen ulike tjenesteområder til personer med utviklingshemming, demens, rusmiddelavhengighet, psykiske lidelser, og ulike funksjonsnedsettelser. Planlegge og gjennomføre habilitering og rehabiliteringsprosesser i samarbeid med pasienter, brukere, pårørende og andre samarbeidende aktører.
• Bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv.
• Bred kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, for å bidra til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet.
• Kunnskap om forskningsmetode samt prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet. Utvikle sin kunnskap og foreta faglige vurderinger, beslutninger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis.

MRSA

Studenten må levere en egenerklæring for MRSA-status ved studiestart.

Studenter som har vært utsatt for smitte fra meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), må teste seg. Testing gjennomføres hos fastlegen. Kravet gjelder for de som i løpet av de siste 12 måneder har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i utlandet utenom Norden. Se Folkehelseinstituttets nettsider (www.fhi.no) for nærmere informasjon om hvilke situasjoner dette gjelder.

Tuberkulose

Studenten må levere en egenerklæring for tuberkulosestatus ved studiestart.

Studenter som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose, må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. forskrift om tuberkulosekontroll. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes på Folkeinstituttets nettsider (www.fhi.no). Kontakt Vaksinasjonskontoret i kommunen for undersøkelse.

Studenten må levere politiattest ved studiestart.

Studieprogrammet omfattes av § 6 i forskrift til universitets- og høyskoleloven. NTNU har i universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 12-2 første ledd hjemmel til å innhente barneomsorgsattest etter politiregisterloven § 39 i forbindelse med opptak. Det følger av uhl. § 12-2 at dersom det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning. Her gjør vi spesielt oppmerksom på at NTNU vil, ved opptak til studier hvor det er mulighet for at studenter vil gjennomføre minst én praksisperiode i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, innhente politiattest som beskrevet i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4.

Søkere som har fått tilbud om studieplass og som har merknad på politiattesten, må sende den til NTNU innen tre uker. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere denne ved studiestart. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Mer informasjon finnes her: www.ntnu.no/studier/opptak/politiattest

Det er tre praksisperioder på til sammen 30 uker brukerrettet praksis. Praksis er en prosesseksamen der praksisveileder og faglærer i fellesskap enes om bestått/ikke bestått. Hvis det unntaksvis ikke er mulig å bli enig, avgjør praksisveileder.

Vernepleierutdanningen har praksisplasser i Trøndelag fylke. Studenter kan ikke regne med å få praksis i sin hjemstedkommune. Når dagpendling fra studiested til praksissted ikke er mulig, kan det medføre at enkelte studenter må bo i praksiskommunen under praksisstudiene. Praksis kan bestå av både dag- og kveldsarbeid. Utgifter i forbindelse med reise og opphold refunderes av NTNU etter til enhver tid gjeldende regler.

Taushetserklæring

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 4-6 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6.

Studieprogrammets nivå, varighet og omfang

Vernepleierstudiet er et treårig fulltidsstudium på i alt 180 studiepoeng. Hvert år er på i alt 60 studiepoeng og er på 1. syklusnivå ifølge Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Studiet fører frem til graden bachelor i vernepleie. Vitnemålet gir adgang til autorisasjon som helsepersonell etter gjeldende lovverk.

Vernepleierutdanningen skal gi læringsutbytte på følgende kompetanseområder:

• Profesjon, etikk og samarbeid
• Miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
• Helsefremming og helsehjelp
• Inkludering, deltakelse og rettigheter
• Kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon

Oppbygging og sammensetning

Første studieår består av fem teoretiske emner og en veiledet praksisperiode. I første studieår skal studenten få grunnleggende oversikt over, og kunnskap om, hva det vil si å være vernepleier. I tillegg skal studenten lære vitenskapelige arbeids- og tenkemåter som er sentrale for å utøve kunnskapsbasert helsefaglig virksomhet. De fire første teoretiske emnene leder frem til en praksisperiode hvor studenten møter personer med kognitive funksjonsnedsettelser som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester i eget hjem. Praksisperioden gjennomføres parallelt med emnet Miljøterapeutisk arbeid, kommunikasjon og samhandling. Hensikten med parallell gjennomføring er å knytte teori, praktiske ferdigheter og metode sammen på en faglig god og helhetlig måte. I første praksisperiode er vernepleieren som helsepersonell og profesjonell aktør særlig vektlagt. Etter praksisperioden begynner studenten på den helsefaglige delen av utdanning.

Sentrale temaer for første studieår er:

• Vernepleie som profesjon og fagområdets historie. Innføring i organisering av velferdsstaten og ulike forståelser av funksjonshemming.
• Vitenskapelige tenke- og arbeidsmåter innen helsefagene.
• Sentrale teorier og forståelser av typisk og atypisk utvikling med vekt på teorier i utviklingspsykologi, læring, sosial utvikling og sårbarhetsfaktorer.
• Relevante pedagogiske vurderinger for vernepleierfaglig praksis. Utfordringer og muligheter for personer med funksjonsnedsettelser.
• Grunnleggende kommunikasjon, samhandling og relasjonsarbeid, og hvordan kultur påvirker dette.
• Forståelse og praktisering av miljøarbeid for personer med kognitive funksjonsnedsettelser med vekt på deltakelse og mestring i hverdagen.
• Betydningen av kartlegging av ressurser og begrensninger i hverdagslivet til personer med funksjonsnedsettelser.
• Examen philosophicum for medisin og helsefag (fellesemne)
• Menneskets anatomi og fysiologi og innføring i mikrobiologi og hygiene.

Andre studieår består av fire teoretiske emner og en praksisperiode med veiledning. I dette studieåret skal studenten fortsette fordypingen i vernepleieryrkets helsefaglige deler. Hele høstsemesteret er satt av til dette, først gjennom undervisning og ferdighetstreninger, og så i praksis. Teoriemnene Sykdomslære, pleie og omsorg og Farmakologi og legemiddelhåndtering, etterfølges av en praksisperiode i sykehjem eller hjemmesykepleie. Til sammen gir emnene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i grunnleggende pleie og omsorg, samt behandling til personer som har behov for helsehjelp.

I vårsemesteret er det to teoriemner der studentene skal fordype seg i temaer knyttet til kognitive funksjonsnedsettelser. Metoder for kartlegging og analyse av samspill og omgivelsesfaktorer som grunnlag for målutforming, tiltaksutforming og evaluering, er vektlagt. Sentrale temaer for andre studieår er:

• Sykdomslære, farmakologi og legemiddelhåndtering.
• Behandling, pleie og omsorg til personer som har behov for helsehjelp.
• Folkehelse og helsefremming, sosial ulikhet i helse.
• Bred og fordypet tilnærming til utviklingshemming og kognitive funksjonsnedsettelser.
• Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid, ressursorientering og problemløsing på individ og gruppenivå.
• Metoder for kartlegging og analyse av samspill, verdier, ønsker og livsbetingelser er sentralt. Omgivelsesfaktorer som grunnlag for målutforming, tiltaksutforming og evaluering.
• Relasjonell forståelse i miljøterapeutisk arbeid med vekt på livskvalitet og mestring av hverdagslivets utfordringer for personer med nedsatt funksjonsevne.

Tredje studieår består av tre teoriemner, bacheloroppgave i vernepleie, samt en veiledet praksisperiode. Dette er utdanningens siste år, og undervisningen i høstsemesteret leder mot praksisperioden på våren hvor det er forventet at studenten skal kunne fylle yrkesrollen som vernepleier. Praksisperioden er en fordypningspraksis som gjennomføres nasjonalt eller internasjonalt. I siste semester skriver studenten også en bacheloroppgave over et selvvalgt tema med relevans for vernepleierfaget. Sentrale temaer for tredje studieår er:

• Miljøterapeutisk arbeid, helsefremming og psykisk helse som inkluderer spesielle forhold knyttet til vernepleierens målgrupper (spesielt personer med utviklingshemming, personer med rusavhengighet og personer med psyksiske utfordringer/lidelser).
• Fagutvikling, innovasjon, kreative og problemløsende strategier og prosjektarbeid.
• Folkehelse, global helse, sosial ulikhet i helse, inkluderende og diskriminerende forhold på samfunnsnivå, nasjonalt og globalt.
• Teknologiforståelse (områdeemne/fellesemne).
• Vernepleieren som helsepersonell og rettsanvender.
• Kunnskapsutvikling (vitenskapsteori og vitenskapelige metoder), bacheloroppgave med fordypning i valgbart tema innen vernepleie.

I løpet av tredje studieår deltar studenten sammen med studenter fra andre utdanninger i tverrfaglig utdanning, både i teori og praksis (Tverrsam og Tverrpraks). Studenter som tar utenlandspraksis får fritak fra Tverrsam.

Studentene oppfordres til å ta et studieopphold i utlandet som en del av bachelorgraden. Internasjonal utveksling gir studentene både faglige og kulturelle erfaringer av betydning for videre profesjonsutøvelse.

Program for vernepleierutdanning har til enhver tid ulike utvekslingsavtaler, både praksisutveksling og semesterutveksling.

Studentene må søke om internasjonal utveksling. For både praksis- og semesterutveksling kreves at alle foregående emner er bestått. For semesterutveksling er det i tillegg krav om gjennomsnittskarakter C. Intervju er en del av søknadsprosessen og studentene tildeles plass på utveksling ut fra en total vurdering.

Studiepoeng som er tatt i forbindelse med utveksling godkjennes av fakultetet og innpasses i bachelorgraden.

Lånekassen tilbyr lån, stipend og reisestøtte.

Studieprogrammet har pr. i dag avtale om praksisutveksling i 3. studieår med Dhulikhel Hospital-Katmandu University Hospital i Nepal, Department of Sociology and Social Work ved universitet Alexandru Ioan Cuza i Romania, Department of Social Work ved Kyambogo University og Professionshøjskolen Absalon-Kofoedsminde (spesialinstitusjon for voksne utviklingshemmede) i Danmark.

Vernepleierutdanningen kan motta innreisende studenter fra Romania og Danmark og legger til rette for deres praksisstudier.

Det er utarbeidet egen ressursside for utenlandsopphold: https://innsida.ntnu.no/utenlandsstudier

Fullført bachelor i vernepleie kvalifiserer til opptak på ulike videreutdanninger samt en rekke relevante masterprogram nasjonalt og internasjonalt. Ved NTNU kan vernepleiere for eksempel søke opptak til:

• Master i barnevern
• Master i folkehelse
• Master i funksjonshemming og samfunn
• Master i fysisk aktivitet og helse
• Master i helseinformatikk
• Master i helseledelse
• Master i klinisk helsevitenskap
• Master i logopedi
• Master i psykisk helse
• Master i sosialt arbeid
• Master i språk og kommunikasjon i profesjoner
• Videreutdanning i aldring og eldres helse
• Videreutdanning i palliativ omsorg
• Videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

Vi tar forbehold om endringer i tilbudet av masterprogram og videreutdanninger.