Sosialantropologi - bachelor

Lurer du på hvordan vi kommuniserer og lever sammen i ulike kulturer og samfunn? Hvordan samfunnet utvikler seg når kontakten mellom ulike folk og kulturer blir stadig tettere? Ved bachelorprogrammet i sosialantropologi lærer du om det kulturelle mangfoldet i verden, og det omtales gjerne som et sammenlignende studium av kultur og samfunn. Gjennom feltarbeid og deltakende observasjon lærer du om ulike kulturer og samfunn fra innsiden. Kunnskap om kultur er viktig for å forstå lokale og globale prosesser og utfordringer.

Du lærer om tema som:

• Makt
• Religion
• Politikk
• Konflikt
• Kommunikasjon

Som sosialantropolog blir du ansett som en kulturoversetter i en globalisert verden. Kompetansen du får gjennom programmet åpner mange dører til ulike sektorer og du kan for eksempel jobbe med:

• bistands- og utviklingsarbeid hos bistands- og interesseorganisasjoner, slik som Røde kors, Regnskogsfondet og FN
• integrering og tilrettelegging, velferd, organisasjonsutvikling i kommunal sektor, departementer og ulike etater, og privat næringsliv
• undervisnings- og forskningsaktiviteter ved norske universiteter og høyskoler.
• andre oppgaver som konsulenter eller rådgivere innenfor privat næringsliv, miljøvern, kommunikasjon i ulike bedrifter og organisasjoner.

Om sosialantropologien ikke gir svar på spørsmålet om meningen med livet, kan faget i alle fall fortelle om høyst ulike måter å gi livet en mening på.

Sosialantropologi omtales gjerne som det sammenlignende studium av kultur og samfunn. Fra tradisjonelt å ha vært konsentrert om enklere, ikke-europeiske samfunn, har faget utviklet seg til også å omfatte vestlige kultur- og organisasjonsformer.

Til en viss grad kan denne forandringen knyttes til en alminnelig oppløsning av gamle skillelinjer mellom «oss» og «de andre». Forestillingen om det «primitive» mennesket er borte og tanken om en verden av atskilte kulturer viskes ut. Men det er ikke dermed sagt at vi alle er mer lik hverandre. Mye tyder på at vi snarere er forskjellige på en annen måte enn tidligere, og antropologen har fremdeles en viktig rolle som kulturoversetter blant ulike aktører. Kontekstualisering ¿ se ting i sin sammenheng ¿ peker seg ut som en av bærebjelkene i antropologisk analyse.

Gjennom deltakende observasjon, altså kombinasjonen aktiv deltakelse og intensiv observasjon, søker antropologen forståelse for hva som ligger bak individenes handling.

Studieprogrammet er tilrettelagt for fulltidsstudenter. Studieåret er på 10 måneder (40 uker) og er delt i to semester. Hvert semester omfatter vanligvis emner som tilsvarer totalt 30 studiepoeng (ECTS). Et emne på 7,5 studiepoeng krever omtrent fem ukers samlet arbeidsinnsats, med en gjennomsnittlig arbeidsmengde på 10 til 15 timer per uke fordelt over semesteret.

For fulltidsstudenter som tar 30 studiepoeng per semester, ligger den gjennomsnittlige arbeidsmengden på rundt 40 timer per uke. Omtrent 25 % av denne tiden er viet til undervisningsaktiviteter som forelesninger og seminarer, mens de resterende 30 timene per uke består av selvstendig arbeid eller gruppearbeid med pensum, oppgaver og eksamen.

Ex.phil. og områdeemne på tilsammen 15 studiepoeng.

Områdeemne

Studieprogrammet tilhører studieområdet samfunnsvitenskap. Studentene på programmet kan velge mellom følgende områdeemner:

• SANT1019 "Menneske, teknologi og dialog". ​Emnet tilhører den generiske tematikken "Tverrfaglig samhandling", i tillegg til "Teknologi".
• SOS2018 "Samfunn, organisasjon og ledelse".​ Emnet tilhører den generiske tematikken "Ledelse".​​​​​​
• PSY2023 "Psykologiske perspektiver på læring og ferdighetsutvikling​". Emnet tilhører den generiske tematikken "Kunnskap, læring og danning".
• ISA1006 "Global Ethics and Human Rights"​. Emnet tilhører den generiske tematikken "Etikk". Emnet undervises i vårsemesteret: Studentene som velger dette emnet må selv kontrollere at det ikke er kollisjon mellom undervisnings- og eksamenstidspunkt i de valgte emnene innenfor samme semester.
• GEOG2017 "Energy transition and sustainable development". Emnet tilhører den generiske tematikken "Natur, miljø og bærekraft".

• kan utvikle og drøfte antropologiske problemstillinger i relasjon til et bredt spekter av sosiale og kulturelle prosesser
• kan anvende fagets begreper og metoder til å beskrive, tolke og formidle kulturell kompleksitet og variasjon
• kan lese og formidle faglitteratur kritisk både skriftlig og muntlig
• kan gjennomføre et selvstendig faglig prosjekt basert på sekundære kilder

• evner å tenke uavhengig, kritisk, problemdrøftende og etisk refleksivt
• kan drøfte faglige problemstillinger
• kan gjennomføre en innsamling og analyse av ulike typer kildemateriale
• mestrer akademisk skriving på en måte som legger grunnlaget for selvstendige og faglige utredninger, noe som også forbereder kandidaten både for arbeidsliv og videre mastergradsstudier

Det er mulig å dra på utveksling i ett eller to semestre i løpet av bachelorstudiet. Instituttet anbefaler å dra på utveksling i breddeåret, altså enten i andre eller tredje studieår.

Utvekslingsoppholdet må forhåndsgodkjennes av instituttet før utreise, og du må sørge for å planlegge og registrere oppholdet i utdanningsplanen innenfor de tre årene bachelorgraden er normert til.

Lånekassen gir kun støtte til fulltidsstudier, det vil si at utvekslingsoppholdet må tilsvare 30 studiepoeng for ett semester, og 60 studiepoeng for to semester.

Etter at utvekslingsoppholdet er ferdig, må du søke instituttet om endelig godkjenning av emnene. Emnene og studiepoengene blir da registrert i din utdanningsplan og rapportert til Lånekassen. Emner som søkes endelig godkjent etter at graden er oppnådd og vitnemålet er skrevet ut, kan ikke registreres og rapporteres til Lånekassen, eller inngå på vitnemålet.

Instituttet innvilger ikke forhåndsgodkjenning for utenlandsopphold etter 6. semester av normert studietid.

• har kunnskaper om sentrale sosialantropologiske begreper og teorier i studiet av kultur og samfunn
• har grunnleggende kunnskaper om fagets sentrale metoder som etnografisk metode, komparasjon og kvalitative fortolkningsmetoder
• har utvidet forståelse av større sosiale og kulturelle prosesser, både i et historisk perspektiv og i samtiden, inklusive sammenhengene mellom globalisering og kulturell variasjon
• har kunnskap om et bredt utvalg empiriske studier som gir innsikt i menneskers liv i ulike deler av verden
• har kunnskap om fagets historie, perspektiver, egenart, relevans og grunnlagsproblemer
• har kjennskap til nyere antropologisk forskning og innsikt i antropologiens roller i dagens verden

Gjennom studieløpet vil studentene møte flere ulike læringsformer. Det er emnebeskrivelsen som gir informasjon om hva slags læringsformer som er benyttet i de aktuelle emnene. Læringsformene består hovedsaklig av forelesninger og seminarer kombinert med en rekke obligatoriske aktiviteter.

De obligatoriske øvingene skal sikre studentene praktisk erfaring med å jobbe både i grupper og på egenhånd, samt utvikle muntlige og skriftlige ferdigheter. Øvingene har økende grad av kompleksitet jo lengre ut i studieløpet studentene kommer, og inkluderer metodeøvelser, minifeltarbeid, litteratursøk, muntlige presentasjoner, og skriftlige øvelser som refleksjonsnotat, blogginnlegg, bokrapporter og artikler. Den obligatoriske aktiviteten er pedagogisk utformet på en måte som gir studenten gode muligheter til å anvende teoretiske og metodologiske kunnskaper fra forelesninger og pensumlitteratur i praksis.

Gjennom hele studiet blir undervisningen knyttet til og eksemplifisert med samfunnsaktuelle problemstillinger.

Studentene blir utfordret til å bruke sosialantropologisk teori og metode i praksis i en rekke situasjoner og kontekster relevant for samfunnslivet.

Gjennom gjesteforelesninger i noen emner viser ferdigutdannede antropologer hvordan de bruker sine kunnskaper og ferdigheter til forskjellige arbeidsområder.

Emnet SANT1024 erstatter emnet SANT1021 og har en studiepoeng overlapp på 5sp

Emnet SANT1025 erstatter emnet SANT1023 men har ingen overlapp mot dette emnet.

Så lenge du har 45sp av en kombinasjon av emnene SANT1020, SANT1021, SANT1023, SANT1024, SANT1025, og i tillegg tar SANT1022, har du 1.året av bachelorgraden.

Hvis du har tatt noen av emnene AFR1012, SANT1000, SANT1001, SANT1002 og SANT1103, og lurer på hvilke emner du må ta for å få en bachelor i sosialantropologi, se oversikten under:

• Har tatt 7,5sp, må ta SANT1020, SANT1024, SANT1022, SANT1025, SANT2900 og 22,5sp fra SANT2000-emner.
• Har tatt 15sp, må ta SANT1022 og 30sp av emnene SANT1020, SANT1024, SANT1025 og SANT2900 og 15sp fra SANT2000-emner.
• Har tatt 22,5sp, må ta SANT1022 og 30sp av emnene SANT1020, SANT1024, SANT1025 og SANT2900 og 7,5sp fra SANT2000-emner.
• Har tatt 30sp, må ta SANT1022 og 15sp av emnene SANT1020, SANT1024, SANT1025 og SANT2900 og 30sp fra SANT2000-emner.
• Har tatt 37,5sp, må ta SANT1022 og 15sp av emnene SANT1020, SANT1024, SANT1025 og SANT2900 og 22,5sp fra SANT2000-emner.
• Har tatt 45sp, må ta SANT1022, SANT2900 og 30sp fra SANT2000-emner.
• Har tatt 52,5sp, må ta SANT1022, SANT2900 og 22,5sp fra SANT2000-emner.
• Har tatt 60sp, må ta SANT1022, SANT2900 og 15sp fra SANT2000-emner.

Hvis du har andre kombinasjoner, ta kontakt med instituttet.

Fellesemner:

For overgangsordning for ex.phil. eller områdeemne: Se studieplan for 2023-2024 eller tidligere.

Bachelorgraden i sosialantropologi utgjør til sammen 180 studiepoeng. Studieprogrammet er lagt opp som et heltidsstudium og gjennomføres normalt i løpet av seks semester fordelt over tre år. Studiet kan tas på deltid etter avtale med instituttet. Studiet består av:

• Faglig fordypning i sosialantropologi (105 studiepoeng), se beskrivelse under.
• Breddeår (60 sp): I breddeåret kan studentene velge fritt mellom emner på til sammen 60 sp, et årsstudium i et annet fag, studier i utlandet, eller valgfrie emner. Vær oppmerksom på at det ikke må være kollisjon mellom undervisnings- og eksamenstidspunkt i de valgte emnene innenfor samme semester. Breddeåret gjennomføres normalt i 3. og 4. semester, men kan også flyttes til 5. og 6. semester.
• Fellesemner (15 sp): Studentene skal også ta de obligatoriske fellesemnene EXPH0200 Examen philosophicum for samfunnsvitenskap (7,5 sp) og ett områdeemne (7,5 sp) innenfor samfunnsvitenskap.

Fordypning i sosialantropologi (105 sp)

Den obligatoriske fordypningsdelen i sosialantropologi består av følgende emner:

• SANT1020 Antropologiens historie (15 sp)
• SANT1024 Perspektiver: hvordan tenke som en antropolog(15 sp)
• SANT1022 Etnografisk metode (15 sp)
• SANT1025 Antropologi og samtiden (15 sp)
• SANT2900 Bacheloroppgave – sosialantropologi (15 sp)

I tillegg skal studenten ha valgfrie fordypningsemner i sosialantropologi tilsvarende 30 studiepoeng. Instituttet tilbyr følgende emner:

• SANT2026 Teknologiens antropologi (15 sp)
• SANT2027 Globale ulikheter (7,5 stp)
• SANT2028 Policy and Power (7,5 stp)
• SANT2029 Dødens antropologi (7,5 stp)
• SANT2030 Flerartsantropologi: Relasjoner mellom mennesker, dyr og planter (7,5 stp)
• SANT2031 Migrasjon, mangfold og sameksistens: Etnografiske Perspektiver (7,5 stp)
• SANT2032 Environment, Cultural Politics & Justice (7,5 stp)
• SANT3508 The Anthropology of Globalisation (7,5 sp)

Har du bestått de nedlagte emnene SANT2020, SANT2021, SANT2022, SANT2023 og/eller SANT2024 tidligere, kan disse inngå som valgfrie fordypningsemner i graden. Vær oppmerksom på at emnene instituttet tilbyr inneværende studieår kan ha faglig overlapp med nedlagte fordypningsemner. Dette vil fremgå av den enkelte emnebeskrivelse. Det er studentens ansvar å påse at emnekombinasjonen ikke medfører faglig overlapp.

Det anbefales at studentene tar emner på 1000-nivå før de tar emner på 2000-nivå. Det obligatoriske emnet SANT2900 Bacheloroppgave - sosialantropologi skal studenten fortrinnsvis ta siste semesteret av bachelorgraden i sosialantropologi. For å ta emnet SANT2900 må du ha gjennomført minst 60 sp i emner fra fordypningen i sosialantropologi, hvor minst 15 sp er på 2000-nivå.

Overgangsordninger​

Hvis du har tatt noen av emnene AFR1012, SANT1000, SANT1001, SANT1002 og SANT1103, og lurer på hvilke emner du må ta for å få en bachelor i sosialantropologi, se oversikten under:

• Har tatt 7,5sp, må ta SANT1020, SANT1021, SANT1022, SANT1023, SANT2900 og 22,5sp fra SANT2000-emner.
• Har tatt 15sp, må ta SANT1022 og 30sp av emnene SANT1020, SANT1021, SANT1023 og SANT2900 og 15sp fra SANT2000-emner.
• Har tatt 22,5sp, må ta SANT1022 og 30sp av emnene SANT1020, SANT1021, SANT1023 og SANT2900 og 7,5sp fra SANT2000-emner.
• Har tatt 30sp, må ta SANT1022 og 15sp av emnene SANT1020, SANT1021, SANT1023 og SANT2900 og 30sp fra SANT2000-emner.
• Har tatt 37,5sp, må ta SANT1022 og 15sp av emnene SANT1020, SANT1021, SANT1023 og SANT2900 og 22,5sp fra SANT2000-emner.
• Har tatt 45sp, må ta SANT1022, SANT2900 og 30sp fra SANT2000-emner.
• Har tatt 52,5sp, må ta SANT1022, SANT2900 og 22,5sp fra SANT2000-emner.
• Har tatt 60sp, må ta SANT1022, SANT2900 og 15sp fra SANT2000-emner.

Hvis du har andre kombinasjoner, ta kontakt med instituttet.

Overgangsordning - fellesemner:
Ex.phil. får ny kode EXPH0200 fra og med studieåret 2019-2020. Andre ex.phil.varianter avlagt ved NTNU, eller ex.phil. fra annet norsk lærested, er godkjent som tilsvarende EXPH0200.
Områdeemnet er nytt fellesemne ved NTNU fra og med høsten 2019, og erstatter perspektivemneordningen.
Studentene på kull 2019 finner områdeemne i sin utdanningsplan. Studentene på kull 2017 og kull 2018 kan velge blant tilgjengelige områdeemner og perspektivemner i sin utdanningsplan.
Studentene fra kull 2016 og tidligere skal ha perspektivemne.

Det er mulig for studentene å reise på utenlandsopphold i ett eller to semester i løpet av bachelorstudiet. Instituttet anbefaler utreise enten i 3. og/eller 4. semester (breddeåret) for å ta valgfrie emner. Eventuelt kan studentene flytte om på rekkefølgen av emnene i andre og tredje studieår. Det innvilges ikke forhåndsgodkjenning for utenlandsopphold etter 6. semester av normert studietid. Utvekslingsoppholdet må godkjennes av instituttet før utreise, og skal planlegges og registreres i utdanningsplanen til studenten innenfor de tre årene bachelorgraden er normert til.

Lånekassen gir kun støtte til fulltidsstudier, det vil si at utenlandsoppholdet må tilsvare 30 studiepoeng for ett semester, og 60 studiepoeng for to semester.

Etter at utenlandsoppholdet er ferdig, må studentene søke instituttet om endelig godkjenning av emnene. Emnene og studiepoengene blir da registrert i studentens utdanningsplan og rapportert til Lånekassen. Emner som søkes endelig godkjent etter at graden er oppnådd og vitnemålet er skrevet ut, kan ikke registreres og rapporteres til Lånekassen, eller inngå på vitnemålet.