Musikk, utøvende - jazz - bachelor (3-årig)

Bachelorprogrammet i utøvende musikk, jazz, er et treårig studium. Alle typer instrumentalister og vokalister kan søke.

Arbeidet med hovedinstrument og gehør står sentralt gjennom hele studiet, som også inneholder andre fag som jazzhistorie, arrangering/komponering, teori og musikkteknologi. Ensemblespill og entreprenørskap er viktige elementer I utdanningsløpet, som danner grunnlaget for et fremtidig musikerliv. Programmet er også kjent som “Jazzlinja” og et stort antall av våre tidligere studenter utmerker seg på nasjonal og internasjonalt nivå.

Etter fullført bachelorgrad er det mulig å oppnå lærerkompetanse ved å ta ettårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), samt å søke opptak på vårt masterprogram i utøvende musikk eller European Jazz Master (EUJAM).

Det er normalt krav om generell studiekompetanse.

Opptak og rangering skjer på grunnlag av opptaksprøve alene. Opptak til bachelorprogrammet forutsetter gode ferdigheter på hovedinstrument og godt gehør.

Prosedyre for søknad og gjennomføring av opptaksprøve oppdateres på studieprogrammets nettside i god tid før opptaksprøven. Det musikalske innholdet i opptaksprøven for bachelorprogrammet i jazz er selvvalgt. Studieprogrammet er ikke del av Samordna opptak og har tidligere søknadsfrist, se programmets nettside.

Vurderingsformene som primært blir brukt er

• Praktisk eksamen, som tester studentenes praktiske ferdigheter i de aktuelle emnene
• Arbeider, hvor studentens innsats i og mellom undervisning danner grunnlaget for karakteren bestått/ikke bestått
• Mappevurdering, hvor studenten leverer skriftlig arbeid som vurderes samlet ved semesterets slutt. Mappen kan bestå av både tekst og notematerialer.
• Oppgave, som tester studentens dybdekunnskap i et gitt tema og evne til skriftlig fremstilling.
• Muntlig eksamen, hvor studenten må vise evne til refleksjon og muntlig fremstilling av emnets innhold.

Studiet har en praktisk kunstnerisk hovedprofil, og sammensetningen av vurderingsformene gjenspeiler dette.

Ved Institutt for musikk utdanner vi fremtidens profesjonelle musikere og musikkpedagoger innen jazz, klassisk og kirkemusikk.

På bachelorprogrammet i utøvende musikk skal studentene utvikle instrumentale og musikalske ferdigheter på et profesjonelt nivå, et personlig kunstnerisk uttrykk, samt utvikle en god formidlingsevne. Dette skjer i møtet mellom de som allerede er profesjonelle musikere og studentene, og gjennom hardt og målrettet arbeid på hovedinstrument, gehør og i andre relevante fag

Bachelorprogrammet har tre studieretninger:

• Klassisk
• Jazz
• Kirkemusikk

Klassisk og kirkemusikk er fireårige studieretninger. Jazzutdanningen er treårig med mulighet for et fjerde år med praktisk-pedagogisk utdanning.

Studieåret er fastsatt til 40 uker og en fulltids utdanning gir 60 studiepoeng pr år. Studieprogram ved NTNU bygger på at et studieår utgjør minimum 1500 timers og normalt ikke mer enn 1800 timers arbeidsinnsats for studentene, jf. krav til studietilbudet i forskrift til universitets- og høyskoleloven § 1-11. Brutt ned betyr dette følgende for studentenes forventede gjennomsnittlige arbeidsinnsats (enkelte emner og enkelte studier kan ha høyere krav til studentene):

• 40 – 42,5 timer pr uke (gjennomsnitt for studieåret).
• 26 – 29 timer pr studiepoeng (gjennomsnitt for studieåret)
• Én -1- ukes arbeid tilsvarer ca. 1,5 studiepoeng
• Et emne på 7,5 studiepoeng tilsvarer ca. 5 uker arbeid.

Fordeling av tidsbruk mellom timeplanfestede læringsformer, ikke-timeplanfestede læringsformer, og egeninnsats/selvstudium vil kunne variere fra emne til emne, avhengig av enkeltemners innhold, nivå og form for læringsaktiviteter.

Jazzstudentene har kurs i musikkformidling i andre studieår. Dette omfatter planlegging og gjennomføring av en konsertturne der studentene har ansvar for alt innhold og hele prosessen. Det hentes inn forelesere eller gjestelærere med bransjekunnskap gjester fra relevante kulturinstitusjoner.

Områdeemnet Innovasjon og entreprenørskap i praktisk-estetiske fag er mulig for studentene å ta i 3. studieår. Dette faget legger tilrette for at studentene skal få en tidlig innføring og bevissthet rundt entreprenørskap innenfor sitt fagfelt.

Områdeemne

Studenter på bachelorprogrammet i jazz velger fritt blant områdeemnene. Områdeemnet velges fortrinnsvis i 5. semester, HFO1001 Forståelser av kunstig intelligens: Kristiske perspektiver (7,5 sp) eller HFO1002 Entreprenørskap og nyskaping i praktisk-estetiske fag (7,5 sp). Alternativt velges HFO1003 Tverrfaglige perspektiver på mangfold (7,5 sp) eller HFO1004 Menneskets tidsalder? Miljøhumanistiske tematikker (7,5 sp) i 6. semester.

Examen philosophicum

Studenter på bachelorprogrammet i utøvende musikk skal ha EXPH0100Examen philosophicum for humaniora og estetiske fag (7,5 studiepoeng) i 3. semester.

Bachelorkandidatene i jazz

• viser instrumentale/vokale ferdigheter til å kunne realisere sine musikalske intensjoner.
• kan utøve musikk på høyt nivå individuelt og i samspill.
• har gode evner i kreativ, gehørbasert samskaping og kommunikativ musikalitet: praktisering av Aural Imitation Method (AIM).
• tar initiativ til å musisere i ensemble, og viser evne til musikalsk kommunikasjon.
• kan improvisere, og gjennom musikalsk gehør kommunisere i sanntid med medmusikanter.
• er i stand til å lære musikk ved lytting og imitasjon.
• har evne til å skrive søknader for, organisere og administrere egne musikalske prosjekter (konserter, turnéer, audio- og videoproduksjoner m.m.)
• kan analysere musikk auditivt.
• har grunnleggende ferdigheter i arrangering, komponering og notasjon.
• kan anvende musikkprogramvare til å arrangere/komponere musikk.
• kan identifisere og beskrive karakteristiske musikalske trekk ved forskjellige jazzstilarter og sentrale musikere.
• kan integrere kunnskap fra teori og praksis i sin utøvende virksomhet.

Bachelorkandidatene i jazz

• kan jobbe målrettet og selvstendig, individuelt og i ensembler.
• kan kommunisere i relevante musikalske sammenhenger.
• kan formulere relevant kunnskap i verbal form.
• kan reflektere kreativt, konstruktivt og kritisk over egen og andres praksis i møte med kjente og ukjente problemstillinger.
• kan reflektere over etiske og sosiale problemstillinger knyttet til faget.
• har kunnskap om sammenhengen mellom yrkeskarriere og helse.
• kan gjenkjenne, nyttiggjøre seg og utvikle gode læringsmiljø for musikk, i og utenfor utdanningssektoren.

Bachelorstudentene på utøvende musikk jazz får gjennom studiet internasjonal kompetanse gjennom en rekke ulike aktiviteter og tilbud, som:

• Mesterklasser og workshops med internasjonale musikere og komponister.
• Studieturer og ekskursjoner til relevante utenlandske utdanningsinstitusjoner.
• Utenlandske studenter som er på utvekslingsopphold ved vårt studiested.
• Internasjonalt utøvende masterprogram, med studenter fra alle verdenshjørner, der en del undervisning og aktiviteter er felles med bachelor jazz.
• Intensive uker i studieretningen EUjam på masterprogrammet, der alle studenter på jazz, inkluder bachelor, får treffe studenter og lærere fra samarbeidsinstitusjonene i Berlin, København, Paris og Amsterdam.
• Utenlandske forelesere og musikere som underviser fast innenfor studieprogrammet.
• Bruk av internasjonalt pensummateriale i ulike emner og kurs.
• Studier og utøving av musikk fra store deler av verden.

Bachelorkandidatene i jazz

• har kroppslig, iboende, kunnskap til å generere enkle og komplekse musikalske former i sanntid, både individuelt og i samskaping.
• har kunnskap om imitasjonsmetodikk (Aural Imitation Method – AIM) og forståelse av dens betydning i musikalitetsutvikling og musikklæring
• har kunnskap om hensiktsmessige teknikker for lytting, øving, prestasjonsforberedelse og forebygging av belastningsskader.
• har kunnskap om organisering av musikalsk materiale generelt og gehørtreningsmateriale spesielt.
• har kunnskap til å komponere for egne ensembler.
• kjenner til hvordan musikkprogramvare kan brukes som hjelpemiddel i arrangering/ komponering.
• har kunnskap til å forberede, gjennomføre og evaluere musikalske produksjoner (konserter, turnéer, audio- og videoproduksjoner m.m.)
• har kunnskap om musikalsk entreprenørskap.
• har kunnskap om jazzens opprinnelse, tradisjon og hovedtrekk, og kjenner musikkeksempler i den musikalske utviklingen av jazz fra ca. 1920 til i dag og kan sette dem i en generell musikkhistorisk og musikkgeografisk sammenheng.
• kjenner teknologier for lydopptak, musikkproduksjon og musikkdistribusjon.
• kjenner til relevant kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning innenfor sitt fagområde.

Studiet består av individuell-, gruppe- og klasseundervisning samt egne studier med utgangspunkt i undervisningen. Det stilles store krav til selvstendig arbeid. Individuell øving og forberedelse utgjør en vesentlig del av den helhetlige studieinnsatsen. I studiets første to år vil grunnleggende musikalitetsutvikling vektlegges. Samspill står sentralt i studiene, både gjennom undervisning, aktiviteter og i studentens selvstendige arbeid.

Prosjekter inngår i deler av bachelorstudiet. Prosjektene er oftest av utøvende art, men også i form av seminarer og workshops mm. I definerte prosjektuker kan den ordinære undervisningen falle bort.

Studenter som står igjen med emner i første år av studiet tar emnet MUSK4410 Utøvende jazz 1 og får studiepoengreduksjon tilsvarende emnene de alt har tatt. All obligatorisk aktivitet fra de tidligere emnene gir fritak for tilsvarende i MUSK4410.

Studenter som står igjen med emner i andre år av studiet tar emnet MUSK4420 Utøvende jazz 2 og får studiepoengreduksjon tilsvarende emnene de alt har tatt. All obligatorisk aktivitet fra de tidligere emnene gir fritak for tilsvarende i MUSK4420.

Studenter i kull 2022 skal følge opprinnelig studieplan:

• MUSP4311 Hovedinstrument jazz A , 22,5 sp
• MUSP4312 Gehørtrening jazz A, 15 sp
• MUSP4314 Jazzhistorie, 7,5 sp
• MUSP4316 Teori jazz A, 7,5 sp
• MUSP4318 Komposisjon jazz A, 7,5 sp
• MUSP4321 Hovedinstrument jazz B, 22,5 sp.
• MUSP4322 Gehørtrening jazz B, 15 sp.
• MUSP4326 Teori jazz B, 7,5 sp.
• MUSP4328 Komposisjon jazz B, 7,5 sp.
• MUSP4331 Hovedinstrument jazz C, 22,5 sp.
• MUSP4332 Gehørtrening jazz C, 15 sp.
• MUSP4336 Teori jazz C, 7,5 sp.
• MUSP4338 Komposisjon jazz C, 7,5 sp.

Emner i fordypningen

• MUSK4410 Utøvende jazz 1, 60 sp.
• MUSK4420 Utøvende jazz 2, 52,5 sp.
• MUSK4430 Utøvende jazz 3, 52,5 sp.

Som hovedregel følger studentene den studieplanen som gjelder ved studentens oppstart. ​Ny fellesemneordning gjelder derimot for alle som ikke har tatt perpsektivemne innen våren 2019.

Fellesemner:

Fra og med studieåret 2019/2020 innføres ny fellesemneordning ved NTNU.
Den «gamle» ordninga inneholdt emnene Ex.phil., Ex.fac. og et perspektivemne. Ex.phil. beholdes i ny ordning, mens Ex.fac.-emnene legges ned, og perspektivemnene erstattes av nye områdeemner.

Overgangsordning
Studenter som tas opp til studier høsten 2019, følger ny fellesemneordning. For studenter som allerede er tatt opp til studieprogrammer ved HF, gjelder det følgende:

• Kravet om Ex.phil. er uendret.
• Studenter som ikke har tatt Ex.fac., trenger ikke avlegge et slikt fellesemne.*
• Studenter som ikke har tatt et perspektivemne innen vårsemesteret 2019, må ta et områdeemne.

Det Åpne Musikerstudiet
Denne graden kan tas av studenter som starter på en av de to studieretningene klassisk eller kirkemusikk, men som ønsker å gå bort fra den fastsatte emnestrukturen og velge andre emner etter fullført første studieår. Dette kan være emner fra de andre studieprogram ved Institutt for musikk, eller relevante emner hentet fra hele NTNU. Hvert emne og emnekombinasjonene må godkjennes separat for å kunne inngå i den fireårige bachelorgraden. Opptak til studiet skjer etter skriftlig søknad. Søknaden må inneholde begrunnelse samt beskrivelse av ønsket studieinnhold, emner mm.

Krav til sammensetning av emner i DÅM:

• Tre av de fire studieårene skal inneholde emnene Instrument og framføring eller Orgelutøving
• Alle emner fra første studieår skal være fullført før overgang til Det åpne musikerstudiet.
• Fellesemnene EXFAC, EXPH og perspektivemne.
• Studiet må bestå av minimum 112,5 studiepoeng i utøvende musikk.

Det er mange alternativer for studenter som ønsker å ta deler av sine studier i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med en rekke universiteter, og det er også mulig å reise som «free mover» utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes hos NTNUs enhet for internasjonale relasjoner (EIR).

Instituttet anbefaler at studentene søker utenlandsopphold i femte og/eller sjette semester av bachelorstudiet. Instituttet samarbeider med tilsvarende musikkutdanningsinstitusjoner i en rekke land, og kan tilby utvekslingsavtaler innenfor programmene Nordplus og Erasmus+. Ta kontakt med instituttet for mer informasjon.

Eksempler på yrker som rekrutterer fra utøvende jazzutdanning er: Ensemblemusiker, studiomusiker, distriktsmusiker, kulturskolelærer, musikklærer i grunnskole og videregående skole, dirigent/instruktør i fritidsmusikklivet, samt et stort frilansmarked der det er behov og rom for kreative kunstnere.

Utøvere fra jazzlinja kan bli knyttet til mange norske og internasjonale jazzscener som profilerte musikere. Mange har funnet sin egen rolle i frilansmarkedet der for eksempel konsertering med jazzensembler og solo, studiooppdrag, teaterengasjementer og skolekonserter utgjør et stort arbeidsmarked. Innenfor opplæringssektoren er det stadig mangel på kvalifiserte lærerkrefter innenfor jazz og beslektede musikkformer.

For mange vil en kombinasjon av skapende, utøvende og pedagogisk virksomhet utgjøre hverdagen etter endt utdanning. Studiene gir både den spesialkompetanse og fleksibilitet som kreves av dagens utøvende musikere.