Finner retningen …
Finner retningen …
NTNU · Master, 5-årig
Opptaksreglene endres fra 2027: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke direkte sammenlignbare med framtidige opptak.
Poenggrense ved siste opptak: 46,2 for førstegangsvitnemål og 48,2 i ordinær kvote.
Siste registrerte opptak: 2025. Kilde: DBH/HK-dir.
Prognosen for 2026 er et konservativt anslag: et vektet gjennomsnitt av de siste årene blandet med trenden, med et usikkerhetsintervall. Den er ikke en garanti for hva poenggrensen faktisk blir.
Noen studier — blant annet ved private høyskoler, Politihøgskolen og Forsvaret — har egen søknadsvei utenom Samordna opptak. Sjekk alltid NTNU egne sider for detaljene.
Offisielle, åpne tall for Lektorutdanning i historie for trinn 8–13 ved NTNU: studentenes egne vurderinger fra Studiebarometeret (NOKUT) og gjennomføring og frafall fra DBH/HK-dir.
Skala 1–5, der 5 er best. Kilde: Studiebarometeret 2025 (NOKUT).
Basert på 24 svar av 91 spurte (26,4 % svarte) · Trondheim.
Av 39 studenter som startet på programmet i 2020, målt ved normert studietid. Kilde: DBH/HK-dir.
«Fullført» betyr fullført det samme studieprogrammet ved NTNU. Studenter som byttet studium eller lærested, og de som fortsatt studerer noe annet, teller som sluttet her.
Bli den første til å dele et bilde fra Lektorutdanning i historie for trinn 8–13.
Ingen innlegg fra studenter ennå. Bli den første til å dele erfaringene dine.
Går du – eller har du gått – Lektorutdanning i historie for trinn 8–13? Trykk «Stem» og si din mening, helt anonymt. Svarene vises i fordelingen med en gang.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Lærestedets egen beskrivelse av studiet, slik den er publisert i Felles studentsystem.
Lektorutdanningen i historie er et forskningsbasert og praksisnært profesjonsstudium som kvalifiserer for arbeid i ungdomsskole og videregående skole (trinn 8-13). Målet er å utdanne lærere som kan vekke unge menneskers engasjement for læring og å gi dem et positivt møte med historiefaget. Utdanningen gir breddeinnsikt i norsk, nordisk og global historie, samt fordypning i egenvalgte perioder og tematikker. Lektorstudiet gir solid fagkompetanse i to undervisningsfag og profesjonsfaglig kompetanse i pedagogikk og fagdidaktikk. Veiledet praksis i skolen er integrert i studieløpet. Studiet avsluttes med en selvvalgt profesjonsrelevant masteroppgave. Arbeidet med masteroppgaven gir kandidaten erfaring med vitenskapelig arbeid og metode, fordypning i historisk tematikk og innsikt i hvordan kunnskap blir til. Dette gjør våre lektorkandidater i stand til å kunne fortsette utviklingen av egen fagkompetanse og undervisningspraksis, og til å bidra til forskningsbasert utvikling av skolens praksis.
Overordnede mål for programmet
En kandidat fra NTNUs lektorutdanning skal være kjent for sin faglige styrke og integritet, sitt bidrag til elevenes kunnskapsutvikling og personlige vekst samt sin evne til nytenkning og utvikling av faginnhold, læringsmiljø og læringsmetoder.
En lektor fra NTNU skal medvirke til elevens dannelse som aktiv deltaker i et demokratisk samfunn.
Historiefaget bygger bro mellom fortid, nåtid og fremtid. Vil du lære bort dette, da passer lektorutdanningen ved NTNU deg. Lektorutdanning i historie er et studieprogram som kombinerer lærerutdanning og mastergradsutdanning i historie. NTNUs viktigste læringsmål er å utdanne historielærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse.
Med lektorutdanningen i historie vil du få et solid utgangspunkt til å bli den gode læreren som kan inspirere elever og gi dem et positivt møte med historiefaget i skolen. I løpet av studiet vil du ha flere praksisperioder samtidig som du kan fordype deg i emner som interesserer deg. Det siste året på lektorutdanningen skal du skrive en masteroppgave i historie med hjelp fra en veileder. Tema og problemstilling til masteroppgaven står du fritt til å velge selv, i samråd med veileder.
Med denne utdanningen blir du kvalifisert til lektorstilling i skolen. Mastergraden i historie kvalifiserer deg i tillegg til andre stillinger innen offentlig og privat forvaltning, og innen forskning og arbeid i nasjonale og internasjonale organisasjoner som krever fag- og utredningskompetanse.
Fra og med opptaket i 2022 gjelder følgende krav for å få opptak til lektorutdanning i språkfag for trinn 8. - 13:
Generell studiekompetanse og
gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i matematikk (224 timer) og
minst 40 skolepoeng
Søkere som ikke dekker kravet til minst 40 skolepoeng kan fremdeles bli kvalifiserte med det tidligere kravet:
gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer) og
minst 35 skolepoeng
Karakterkravet i matematikk er oppfylt dersom søkeren har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.
Opptakskrav til lærerutdanningen er nærmere beskrevet på Samordna opptaks nettsider (www.samordnaopptak.no). I forbindelse med opptak må studenten legge fram politiattest, jf. kap. 6 i forskrift om opptak til høyere utdanning.
Fra og med opptaket i 2022 gjelder følgende krav for å få opptak til lektorutdanning i språkfag for trinn 8. - 13:
Generell studiekompetanse og
gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i matematikk (224 timer) og
minst 40 skolepoeng
Søkere som ikke dekker kravet til minst 40 skolepoeng kan fremdeles bli kvalifiserte med det tidligere kravet:
gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer) og
minst 35 skolepoeng
Karakterkravet i matematikk er oppfylt dersom søkeren har bestått ett av følgende programfag: S1, S2 R1 eller R2.
Opptakskrav til lærerutdanningen er nærmere beskrevet på Samordna opptaks nettsider (www.samordnaopptak.no). I forbindelse med opptak må studenten legge fram politiattest, jf. kap. 6 i forskrift om opptak til høyere utdanning.
I løpet av studiets fem år får studentene vurdert sine kunnskaper og ferdigheter med ulike former for eksamener, obligatoriske aktiviteter og oppgaver. Vurderingsformene kan være skriftlige eller muntlige, og de kan være individuelle eller samarbeidsoppgaver. Studentarbeid vurderes med bokstavkarakter (A–F), uttrykkene bestått / ikke bestått eller godkjent / ikke godkjent. Vurderingsformene gjenspeiler læringsmålene i de enkelte emnene. Lektorutdanningen er et tverrfaglig profesjonsstudium og har derfor stor variasjon i vurderingsformene.
De vurderingsformene som har størst omfang, er fordypningsoppgaven i undervisningsfag 1, praksis i skolen, forsknings- og utviklingsprosjektet i profesjonsfaget og masteroppgaven i det avsluttende studieåret.
Historiefaget bygger bro mellom fortid, nåtid og fremtid. Som historielærer blir du derfor forvalter av et i dypeste forstand meningsbærende fag.
Lektorutdanning i historie er et studieprogram som kombinerer lærerutdanning og mastergradsutdanning i historie. Vårt viktigste læringsmål er å utdanne historielærere med høy faglig og fagdidaktisk kompetanse. Vi vil skape den gode læreren og utdanne mennesker som kan inspirere elevene og gi dem et positivt møte med historiefaget i skolen.
Studentenes samlede arbeidsinnsats fordeles på en rekke aktiviteter. Dette inkluderer læringsformer og -aktiviteter som beskrevet nedenfor, selvstendig arbeid (pensumlesing, oppgaveskriving, med mer), og eksamensgjennomføring.
Studieåret er fastsatt til 40 uker og en fulltids utdanning gir 60 studiepoeng pr år.
Anslått tidsbruk mellom timeplanfestede læringsformer, ikke-timeplanfestede læringsformer, og egeninnsats/selvstudium er ca. 40-42,5 timer per uke (gjennomsnitt for studieåret).
Samfunn og skole er alltid i endring, og rollen som lektor krever det at man stadig utvikler sin egen praksis og bidrar til skolens utvikling i tråd med endrede behov og mål. I profesjonsfaget får man innsikt i sammenhenger mellom lærerprofesjonen og skolens funksjon i samfunnet. Alle lektorstudenter gjennomfører et forsknings- og utviklingsprosjekt med utgangspunkt i en relevant problemstilling i praksisfeltet. I dette arbeidet kobler studentene teori og praksis og tar i bruk utprøvingsmetoder, innsamlingsmetoder og analyseredskaper. Slik kompetanse danner grunnlaget for nytenking rundt egen praksis og utvikling av skolen i sin helhet. I § 2 i forskrift om rammeplan for lektorutdanning trinn 8-13 (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-03-18-288) beskrives denne kompetansen slik:
Kandidaten
Hvert emne i studieprogrammet evalueres fortrinnsvis med refereansegrupperapport. Spørreundersøkelser blant alle studentene kan forekomme. Andre metoder kan trekkes inn og kombineres. Emneansvarlige skriver emnerapport med forslag til oppfølgingsplan i emnet.
Studieprogramleder gjennomfører studieprogramevaluering der studieprogrammets helhetlige kvalitet er hovedfokus.
Det ble gjennomført femårig periodisk evaluering av Lektorutdanning i historie for trinn 8-13 (MLHIST) våren 2022, så neste planlagte periodiske evaluering legges til studieåret 2027-2028.
Kandidaten
Valg av undervisningsfag 2
Fag 2 er totalt 60 studiepoeng og tilsvarer et årsstudium. 52,5 studiepoeng av fag 2 tas i tredje og fjerde semester. De siste 7,5 studiepoengene tas i femte semester sammen med profesjonsfaget, praksis og HIST1515.
Fag 2 velges fra listen under. Studenter som har tatt et annet skolerelevant fag enn de som er listet opp under, kan søke insituttet om å få det godkjent som fag 2. Søknaden må begrunnes.
Valg av fag 2 gjøres via utdanningsplanen i Studentweb innen 1. juni i 2. semester. Enkelte av fagene har et begrenset antall plasser hvor det er satt av kvoter for lektorstudenter. Rangering for opptak til adgangsbegrensede fag/emner gjøres etter rangeringsregler fastsatt i NTNUs opptaksforskrift.
Studenter bør tenke gjennom flere spørsmål før de skal velge fag 2:
Hvilket fag passer best til egne interesser og egenskaper?
Hvordan vil valget påvirke mulighetene i arbeidsmarkedet som lærer?
Oversikt over fag 2 med emner
Engelsk (Det humanistiske fakultet)
Merk: Det forutsettes kunnskaper og ferdigheter tilsvarende høy måloppnåelse i engelsk som programfag over to år på studiespesialisering i videregående skole.
Fransk (Det humanistiske fakultet)
Merk: Det anbefales at studentene ved opptak har kompetanse i fransk som tilsvarer kunnskapene fra fransk nivå 2 i studiespesialiserende utdanningsprogram i den videregående skolen. Undervisningen gis i all hovedsak på fransk.
Geografi (Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap)
Kroppsøving og idrett (adgangsbegrenset, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap)
Merk: Det er satt av ti plasser til lektorstudenter på emnesamling i kroppsøving og idrett som fag 2. Både IDRSA1010, IDRSA1012, IDRSA1013 og IDRSA1015 er adgangsbegrenset. Det betyr at du må melde deg opp via Studentweb til disse emnene innen 1. juni for høstsemesteret, og 1. desember for vårsemesteret.
Matematikk (Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk)
Merk: Det anbefales at studentene ved opptak har samme forkunnskaper fra videregående skole som for opptak til årsstudiet i matematikk via Samordna opptak. Merk at det forutsettes programmeringskompetanse (f.eks. IT grunnkurs) som ikke inngår i emnesamlingen i matematikk.
Nordisk (Det humanistiske fakultet
Merk: Skrivetrening på bokmål og nynorsk inngår i studiet. Alle skriftlige innleveringer inkludert eksamen i NORD1102 og NORD1108 skal skrives på bokmål, og alle skriftlige innleveringer inkludert eksamen i NORD1104 og NORD1106 skal skrives på nynorsk.
Religionsvitenskap (Det humanistiske fakultet)
Samfunnsfag – sosiologi (Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap)
Samfunnsfag – statsvitenskap (Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap)
Spansk (Det humanistiske fakultet)
Merk: Det anbefales at studentene ved opptak har kompetanse i spansk som tilsvarer kunnskapene fra spansk nivå 2 i studiespesialiserende utdanningsprogram i den videregående skolen. Undervisningen gis i all hovedsak på spansk.
Tysk (Det humanistiske fakultet)
Merk: Det anbefales at studentene ved opptak har kompetanse i tysk som tilsvarer kunnskapene fra tysk nivå 2 i studiespesialiserende utdanningsprogram i den videregående skolen. Undervisningen gis i all hovedsak på tysk.
Utfyllende informasjon om fag 2 fremgår av studieplanen til det fakultetet som eier faget
Kandidaten
Det er mulig å ta deler av lektorutdanningen i historie i utlandet. Et delstudium i utlandet vil gi stor lærings- og modningsverdi i form av språkferdighetstrening og kulturerfaring. Men et utenlandsopphold krever en del planlegging, og det er derfor viktig at man tar kontakt med en studieveileder i god tid før oppholdet. Søknad om delstudier i utlandet må forhåndsgodkjennes innen gitte frister (se www.ntnu.no/studier/mlhist/utenlandsopphold for mer informasjon).
Det anbefales at utenlandsoppholdet legges til 6. eller 7.semester. De som ønsker et utenlandsopphold som del av sitt fag 2, kan velge å ta 3. og/eller 4. semester i utlandet. Andre semester kan også være aktuelle.
Lektorstudenter i historie kan velge å ta 6. semester ved University of Cape Coast i Ghana (UCC). Studenter som reiser hit, tar forhåndsgodkjente historieemner på påbygningsnivå (15 sp.) og masternivå (15 sp.). Etter opphold ved UCC må studentene ta HIST2045/HIST2055 og EXPH0100. Studenter som har vært ved UCC oppfordres til å ta emnet HIST3485. Det vil også være mulig å reise til andre universitet som NTNU har avtale med. NTNU har samarbeidsavtaler om studentutveksling med en lang rekke universiteter i verden.
Institutt for lærerutdanning kan for et begrenset antall studenter tilby muligheter for å gjennomføre en praksisperiode i utlandet.
Lektorutdanningen er omfattet av skikkethetsvurdering. Det innebærer at NTNU foretar en løpende vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Skikkethetsvurderingen foretas gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen.
Skikkethetsvurderingen er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), § 12-3, og i forskrift til universitets- og høyskoleloven, kapittel 7 (skikkethetsvurderinger). Forskriften fastsetter kriteriene for vurderingen og prosedyrene ved saksbehandlingen.
Mer informasjon om skikkethetsvurdering ligger på NTNUs interne nettsider: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Skikkethetsvurdering
Kandidaten
På lektorstudiet møter man mange forskjellige læringsformer og disse er beskrevet i de enkelte emnebeskrivelser. Undervisningen omfatter for eksempel forelesninger, ulike former for seminar, individuell veiledning, veiledet gruppearbeid, veiledet undervisningspraksis, digitale øvinger, praktiske øvelser og prosjektarbeid. Gjennom de ulike aktivitetene får studentene erfaring med varierte arbeidsmetoder, læringsarenaer, læremidler og uttrykks- og vurderingsformer.
Samfunn og skole er alltid i endring, og rollen som lektor krever det at man stadig utvikler sin egen praksis og bidrar til skolens utvikling i tråd med endrede behov og mål. I profesjonsfaget får man innsikt i sammenhenger mellom lærerprofesjonen og skolens funksjon i samfunnet. Alle lektorstudenter gjennomfører et forsknings- og utviklingsprosjekt med utgangspunkt i en relevant problemstilling i praksisfeltet.
Lektorutdanningen har tett samarbeid med 20 skoler i Trondheimsområdet organisert i en partnerskapsmodell. Ansatte ved samarbeidsskolene er frikjøpt i en del av stillingen sin ved skolene som partnerskapsledere og praksiskoordinatorer, og det er tett, ukentlig kontakt mellom lektorutdanningen og partnerskapsskolene.
Viser til avsnittet om «praksis» for mer informasjon rundt samhandling med arbeidsliv.
Overgangsordninger for profesjonsfaget
Fra studieåret 2023/2024 er LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen (7,5 sp) erstattet av PPU1000 Pedagogikk 1 for Lektor 8-13 (7,5 sp). Fra studieåret 2019/2020 ble PPU4601 Pedagogikk 1 erstattet av områdeemnet LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen (7,5 sp). Studenter som ble tatt opp til studiet høsten 2022 eller tidligere som ikke har fullført LÆR1000 skal i stedet ta PPU1000.
Om godkjenning av PPPU4601 Pedagogikk 1 (7,5 sp): Se studieplan for studieåret 2022-2023.
Se studieplan for 2018-2019 for overgangsordninger for studenter tatt opp 2012 eller tidligere.
Fellesemner og områdeemne
Studenter som er tatt opp til studiet fra og med høsten 2019, følger ny fellesemneordning. For studenter som er tatt opp før det, gjelder følgende:
Omfanget av praksisopplæringen er på 100 arbeidsdager og er fordelt over de fire første studieårene. Studentene må ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen.
Praksisfeltet er en viktig læringsarena, og det legges vekt på å se sammenhenger mellom erfaringene studenten gjør i praksis og teoretiske perspektiver de møter i studiet. For å realisere målene i praksisopplæringen, kreves et samspill mellom praksiserfaringer, teori og analyse. Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Det er en progresjon i praksis. Opplæringen starter med gruppebasert observasjonspraksis i første studieår, og i den siste praksisperioden skal studentene ha en sammenhengende praksisperiode med særlig vekt på selvstendig opplæringsansvar.
Studentene gjennomfører undervisningspraksisen i sine to fag. Studentene skal ha praksisopplæring både i grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole. Studenter med fagbakgrunn fra fellesfagene i videregående skole skal normalt møte ulike studieprogrammer i løpet av praksisopplæringen. Kurs i skolens indre liv, utvikling av Min lektoridentitet, mikroundervisning og utviklingssamtaler inngår også i praksisopplæringen.
Institutt for lærerutdanning ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap har ansvaret for praksisopplæringen.
Før de går ut i praksis, må studentene signere en taushetserklæring der de bekrefter at de er kjent med og plikter å overholde taushetsplikten. Som praksisstudent stilles de samme krav til taushet om noens personlige forhold som for yrkesaktive lærere. For personale i barnehager, skoler og andre praksisinstitusjoner gjelder bestemmelsene i forvaltningslovens §13 https://lovdata.no/lov/1967-02-10/§13. De samme paragrafene gjelder for studenter.
Forkunnskapskrav i profesjonsfag- og praksisemnene:
Emnene i profesjonsfaget må tas i den rekkefølgen som er gitt i studieplanen. For å kunne gjennomføre profesjonsfaget, stilles det i tillegg krav til avlagte studiepoeng (sp) i fag 1 og fag 2.
3. semester: Forkunnskapskrav for PPU4602 Pedagogikk 2 for Lektor 8-13 og for PPU4612 Praksis 2:
5. semester: Forkunnskapskrav for PPU46XX Fagdidaktikk 1 i begge fag, og for PPU4613 Praksis 3:
8. semester: Forkunnskapskrav for PPU46XX Fagdidaktikk 2 i begge fag, for PPU4603 Pedagogikk 3 for Lektor 8-13, og for PPU4614 Praksis:
Innhold og progresjon
Den femårige lektorutdanningen i historie utgjør til sammen 300 studiepoeng, og består av følgende elementer:
Profesjonsfaget skal særlig ivareta sammenhengen mellom pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. I profesjonsfaget inngår samfunnsvitenskapelig forskningsmetode og vitenskapsteoretiske problemstillinger i utdanningsforskning. Faget danner den lærerfaglige plattformen i utdanningen, er praktisk rettet, er et verdi- og dannelsesfag og gir studentene en felles identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse om elevenes utvikling og læring. Profesjonsetiske perspektiver vil være gjennomgående i faget.
Detaljene i oppbyggingen av studiet avhenger av hvilket fag 2 som velges i tillegg til historie.
Oversikt over emner i studiet
Se emnebeskrivelsene for informasjon om adgangsbegrensning og forkunnskapskrav. Spesielle forkunnskapskrav som gjelder for profesjonsfaget og praksis, følger under.
Obligatoriske emner
Emner i lista under er obligatoriske for alle studenter på lektorutdanningen i historie
Valgbare historieemner på bachelornivå
Studenter på lektorutdanningen i historie som er tatt opp i 2017 og senere skal velge totalt 15 sp. av emnene i denne oversikten. Den femårige oversikten lenger nede viser hvor emnene er plassert i studieløpet. Studenter på lektorutdanningen i historie som har avlagt HIST2040 som en del av lektorutdanningen sin, skal velge totalt 22,5 sp. av emnene i denne oversikten.
Valgbare historieemner på masternivå
Studenter på lektorutdanningen i historie skal velge totalt 30 sp. av emnene i denne oversikten. Den femårige oversikten lenger nede viser hvor emnene er plassert i studieløpet.
Fellesemner
Ex.phil. og områdeemnet er fellesemner i dette studieprogrammet. Programmet tilhører studieområdet lærer - og lektorutdanning. Områdeemnet PPU1000 Pedagogikk 1 er et felles obligatorisk emne for studieprogrammene i dette studieområdet ved NTNU.
Oversikt over hvor emnene er plassert i studieløpet:
Første studieår
1. semester (høst)
2. semester (vår)
Andre studieår
3. semester (høst)
4. semester (vår)
Tredje studieår
5. semester (høst)
6. semester (vår)
Fjerde studieår
7. semester (høst)
8. semester (vår)
Femte studieår
9. semester (høst)
10. semester (vår)
Bacheloroppgave
Bacheloroppgaven er et skriftlig arbeid om et historisk emne som velges i samråd med faglærer. Hensikten er å gi studentene en grunnleggende kompetanse i å utvikle og gjennomføre et lengre selvstendig skriftlig akademisk arbeid. Det betyr at de skal lære seg å resonnere, syntetisere og dokumentere skriftlige fremstillinger. Bacheloroppgaven ligger ordinært i fjerde semester.
Masteroppgaven
I siste studieår skal studentene skrive en masteroppgave, som velges i samråd med veileder og fortrinnsvis er tilknyttet et prosjekt. Masteroppgaven er en avgrenset vitenskapelig undersøkelse eller analyse utført på en selvstendig måte under veiledning. Oppgaven skal være profesjonsrelevant. Noen av oppgavene vil ha et historiedidaktisk perspektiv, i andre oppgaver må profesjonsrelevansen komme frem på andre måter (forord, innledning, konklusjon).
Overgangsordninger
Overgangsordninger for profesjonsfaget:
Fra studieåret 2019/2020 erstattes PPU4601 Pedagogikk 1 av områdeemnet LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen (7,5 sp). Studenter tatt opp til studiet høsten 2018 eller tidligere som ikke har fullført PPU4601 skal i stedet ta LÆR1000.
PPU4601 Pedagogikk 1:
Mer om ny fellesemneordning:
Studenter som tas opp til studier høsten 2019, følger ny fellesemneordning. For studenter som allerede er tatt opp, gjelder det følgende:
Overgangsordning for 5-årig lektorutdanning med opptak høsten 2012 eller tidligere, etter rammeplan av 2003:
Høsten 2013 ble forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8–13 innført. Studenter som startet på 5-årig lektorutdanning høsten 2012 eller tidligere skal imidlertid fullføre lektorutdanningen med PPU-del etter rammeplan av 2003.
Under følger en oversikt som viser hva som var siste mulighet til å følge undervisning og avlegge eksamen i disse emnene. Studenter som ikke har bestått PPU-delen av studiet innen de angitte fristene, må fullføre utdanningen sin i henhold til den nye rammeplanen. Dette vil kunne medføre at allerede avlagte emner ikke godkjennes og at deler av utdanningen dermed må tas på nytt.
Det er mulig å ta deler av lektorutdanningen i historie i utlandet. Et delstudium i utlandet vil gi stor lærings- og modningsverdi i form av språkferdighetstrening og kulturerfaring. Men et utenlandsopphold krever en del planlegging, og det er derfor viktig at man tar kontakt med en studieveileder i god tid før oppholdet. Søknad om delstudier i utlandet må forhåndsgodkjennes innen gitte frister (se https://www.ntnu.no/studier/mlhist/studiets-oppbygning for mer informasjon).
De som ønsker et utenlandsopphold som del av sitt fag 2, kan velge å ta 3. og/eller 4. semester i utlandet. Andre semester kan også være aktuelle.
Lektorstudenter i historie kan velge å ta 6. semester ved University of Cape Coast i Ghana (UCC). Studenter som reiser hit, tar forhåndsgodkjente historieemner på påbygningsnivå (15 sp.) og masternivå (15 sp.). Etter opphold ved UCC må studentene ta HIST2045/HIST2055 og EXPH0100. Studenter som har vært ved UCC oppfordres til å ta emnet HIST3485. Det vil også være mulig å reise til andre universitet som NTNU har avtale med. NTNU har samarbeidsavtaler om studentutveksling med en lang rekke universiteter i verden.
Dersom man ønsker å utvide kompetansen etter fullført lektorutdanning, kan man for eksempel ta et ekstra undervisningsfag på 60 studiepoeng for å kvalifisere for stillingstittelen Lektor med tilleggsutdanning. Ta kontakt med studieveileder for informasjon om forlengelse av studieretten ved NTNU.
Med fullført lektorutdanning kan man også søke opptak til forskerutdanning (ph.d).
Med fullført lektorutdanning er man først og fremst kvalifisert som lærer i videregående skole og i grunnskolens ungdomstrinn. Fagbakgrunnen er avgjørende for hvor det er størst muligheter for å få lærerjobb. Ikke alle fag undervises i grunnskolen, men de aller fleste finnes i en eller annen form i videregående skole. Man kan også jobbe innen voksenopplæringen. I tillegg gir lærerutdanning muligheten til mange andre roller i arbeidslivet, som yrker hvor det kreves generell humanistisk kompetanse, pedagogisk kompetanse og god formidlingsevne.
Formidlingsevne er viktig i de fleste yrker i dag, og som utdannet lærer stiller man ofte med et fortrinn på arbeidsmarkedet. Det er mange med lærerutdanning som jobber for eksempel som journalister i aviser og magasiner, i forlagsbransjen, i radio og TV eller som informasjonsmedarbeidere i ulike bedrifter og organisasjoner, både i offentlig og privat næringsliv.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Slik Lektorutdanning i historie for trinn 8–13 er bygd opp for kullet som startet høsten 2026, registrert av lærestedet i FS. Semesteret er det lærestedet har satt på hvert emne; der det mangler, brukes året fra gruppenavnet og emnets eksamenstermin, og der ingen av delene finnes, står det.
1. semester
Høst · 1. studieår
2 obligatoriske30 sp obligatorisk
2. semester
Vår · 1. studieår
3 obligatoriske30 sp obligatorisk
Gjør et valg
Gjelder fra 3. semester (2. studieår)
Valget avgjør hvilke emner du tar videre. Lærestedets tekst: «Valg av undervisningsfag 2 i lærerutdanningen».
3. semester
Høst · 2. studieår
2 obligatoriske7,5 sp obligatorisk
5. semester
Høst · 3. studieår
3 obligatoriske15 sp obligatorisk
6. semester
Vår · 3. studieår
2 obligatoriske · 8 å velge blant22,5 sp obligatorisk
Historie og fellesemnervelg blant 8 emner
7. semester
Høst · 4. studieår
0 obligatoriske · 12 å velge blant
Historie og fellesemnervelg blant 12 emner
8. semester
Vår · 4. studieår
3 obligatoriske22,5 sp obligatorisk
9. semester
Høst · 5. studieår
4 obligatoriske52,5 sp obligatorisk
10. semester
Vår · 5. studieår
0 obligatoriske · 8 å velge blant
Historie og fellesemnervelg blant 8 emner
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Hva folk med denne utdanningen (lektorutdanning for 8.–13. trinn) jobber som i dag – åpne data fra utdanning.no (SSB).
Slik blir du:Lærer →Lektor →Historiker →
Antall personer med utdanningen i hvert yrke (SSB via utdanning.no). Samme utdanning kan lede til flere yrker enn de som vises her.
← Alle studier ved NTNUSammenlign Lektorutdanning i historie for trinn 8–13 med andre studier →