Finner retningen …
Finner retningen …
NTNU · Master, 2-årig
Opptaksreglene endres fra 2027: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke direkte sammenlignbare med framtidige opptak.
Noen studier — blant annet ved private høyskoler, Politihøgskolen og Forsvaret — har egen søknadsvei utenom Samordna opptak. Sjekk alltid NTNU egne sider for detaljene.
Offisielle, åpne tall for Likestilling og mangfold - master ved NTNU: studentenes egne vurderinger fra Studiebarometeret (NOKUT) og gjennomføring og frafall fra DBH/HK-dir.
Skala 1–5, der 5 er best. Kilde: Studiebarometeret 2025 (NOKUT).
Basert på 13 svar av 26 spurte (50 % svarte) · Trondheim.
Av 22 studenter som startet på programmet i 2022, målt ved normert studietid. Kilde: DBH/HK-dir.
«Fullført» betyr fullført det samme studieprogrammet ved NTNU. Studenter som byttet studium eller lærested, og de som fortsatt studerer noe annet, teller som sluttet her.
Bli den første til å dele et bilde fra Likestilling og mangfold - master.
Ingen innlegg fra studenter ennå. Bli den første til å dele erfaringene dine.
Går du – eller har du gått – Likestilling og mangfold - master? Trykk «Stem» og si din mening, helt anonymt. Svarene vises i fordelingen med en gang.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Lærestedets egen beskrivelse av studiet, slik den er publisert i Felles studentsystem.
At Norge er et «likestillingsland», har blitt en del av nordmenns selvforståelse og det er også blitt en forventning til oss fra det internasjonale samfunnet. Hvordan har det blitt slik og hva innebærer det for verdier, praksiser og politikkutforming i familie, skole, arbeidsliv og organisasjonsliv?
Samtidig preges det norske samfunnet også av globalisering, menneskeskapte klimaendringer og økende ulikhet. Hva gjør det med forståelsen av begrep som likestilling og mangfold? Og hva gjør det med hverdagspraksiser og politikk?
Dette er sentrale spørsmål i masterprogrammet i likestilling og mangfold.
Studiet er forankret i fagfeltet tverrfaglige kjønnsstudier, som er et etablert internasjonalt forsknings- og arbeidsfelt. De gir kunnskap om kjønn, seksualitet, etnisitet og rase i vår egen samtid sett i lys av historiske endringer og globale utviklingstrekk. Tematiske områder er familie- og arbeidsliv, internasjonal migrasjon og flerkulturalitet, likestillingshistorie og feminisme, media og politikk, teknologiutvikling, bærekraft, vitenskap, inkludering, diskriminering og rasisme og møter mellom samfunnets majoritet og minoriteter.
Masterprogrammet tilbyr teorier og metoder for å analysere sosiokulturelle relasjoner og endringsprosesser. Studentene lærer å analysere hvordan kjønn virker sammen med for eksempel etnisitet/rase, klasse og seksualitet, og hvordan slike sosiale kategorier forhandles blant annet gjennom begreper om likestilling og mangfold. I mastergradsprosjektet kan studentene fordype seg i ulike tematiske områder, og de får kunnskap om utviklingen av kjønnsforskningsfeltet.
Masterprogrammet er svært relevant for arbeid med likestilling og mangfold i en rekke ulike sektorer, og gir også faglig bakgrunn for videre forskning. Masterprogrammet er toårig.
Overordnede mål for masterstudiet i likestilling og mangfold
Masterstudiet i likestilling og mangfold har fire hovedmål:
Det toårige masterprogrammet i likestilling og mangfold ved NTNU gir deg kunnskap og verktøy til å forstå og håndtere noen av de mest aktuelle samfunnsutfordringene i vår tid. Du lærer å analysere hvordan kjønn, etnisitet, seksualitet og andre sosiale kategorier påvirker makt, muligheter og samfunnsstrukturer, og hvordan disse faktorene spiller inn i f.eks. organisasjonskultur, ledelse og politikkutvikling.
Masterprogrammet i likestilling og mangfold gir deg kompetanse som gjør deg i stand til å jobbe strategisk med mangfold, inkludering og sosial bærekraft, både i privat næringsliv, i organisasjoner og i offentlig sektor. Du får også et solid grunnlag for videre forskning og akademisk arbeid innen likestilling, mangfold og samfunnsanalyse.
Studiet krever ingen spesifikke forkunnskaper, og er åpent for søkere med ulik bachelorbakgrunn, både innenfor tradisjonelle universitetsstudier og mer profesjonsrettede utdanninger. Denne tverrfagligheten skaper et dynamisk og engasjerende læringsmiljø som våre studenter har satt stor pris på.
Vi tar kun opp 12-15 studenter i året, og du vil bli del av et lite og inkluderende studiemiljø med tett oppfølging og god kontakt med fagmiljøet.
Opptakskrav til masterprogrammet i likestilling og mangfold er bachelorgrad eller tilsvarende godkjent utdanning (for eksempel treårig høgskoleutdanning).
Årsstudium i likestilling og mangfold samt spesialiseringsemnene på bachelornivå eller tilsvarende kjønnsstudier fra andre utdanningsinstitusjoner gir et godt kunnskapsgrunnlag for masterstudiet, men er ikke forutsetning for opptak.
Programmet har karaktergrense C ved opptak. Gjennomsnittskarakteren beregnes for hele bachelorgraden.
Opptak skjer én gang i året, og masterprogrammet begynner i høstsemesteret.
Institutt for tverrfaglige kulturstudier, Senter for kjønnsforskning, er opptatt av å forstå sosiale og kulturelle prosesser i forhold til likestilling, bioteknologi, migrasjon, inkludering, kjønn, etnisitet, kropp, integrering, seksualitet og makt med mer. Masterprogrammet i tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier gir en innføring i kjønns- og kulturteori, humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærminger til forståelser av kjønn, seksualitet og etnisitet, både i eget samfunn og i et globalt perspektiv.
Studiet gir en grundig innsikt i analyseperspektiver og vitenskapelige metoder som er relevante for å studere kjønn, seksualitet og etnisitet i forhold til tematiske områder som politikkutforming, offentlig forvaltning, familieliv, arbeidsliv, ledelse, medier, teknologiutvikling etc.
Kandidaten kan
Kandidaten kan
Dette masterprogrammet bygger ikke på en bestemt bachelorgrad, og det første studieåret er derfor svært viktig med tanke på felles skolering.
Studenter som ønsker et semester i utlandet, anbefales derfor å gjøre dette i tredje semester. Det forutsettes at tredjesemesteremnene (analyse og prosjektledelse) blir erstattet med tilsvarende emner.
Kandidaten har
I undervisningen benyttes flere læringsformer: forelesning, øvinger, gruppearbeid og individuelt arbeid. Det vil bli arbeidet med flere typer oppgaver og materiale, i form av pensumtekster, tekster hentet fra media og populærkultur, politiske dokumenter, visuelt materiale, samt studentenes eget datamateriale.
Ukentlige øvingsoppgaver som er tett knyttet til temaer i forelesning og pensum, og studentenes arbeid med egen masteroppgave inngår i alle emnene.
Teori- og metodeemnene skal legge grunnlaget for det videre arbeidet med masteroppgaven. Det obligatoriske emnene i teori skal derfor normalt tas i første semester, mens det obligatoriske emnet i metode normalt skal tas i andre semester. Oppstart av arbeidet med masteroppgaven blir integrert i metodeundervisningen, slik at studentene allerede fra andre semester arbeider aktivt med egen masteroppgave.
Deltakelse på undervisningen er en viktig del av opplæringen og det er derfor obligatorisk oppmøte (75 %). Studenter som ikke fyller oppmøtekravet, kan etter begrunnet søknad til instituttet få gjennomføre et kompensatorisk arbeid som kan være skrftlig og/eller muntlig.
Masterstudiet i likestilling og mangfold er organisert som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Mastergradsprogrammet består av fem obligatoriske undervisningsemner på 67,5 studiepoeng, fellesemnet Eksperter i team (7,5 studiepoeng), og en masteroppgave på 45 studiepoeng.
Studiet kan etter søknad til instituttet tas på deltid over fire år.
Første studieår
Første semester (høst)
Andre semester (vår)
Andre studieår
Tredje semester (høst)
Fjerde semester (vår)
Mer om masteroppgaven
Instituttet bistår aktivt med valg av tema og opplegg for oppgaven. Arbeidet med masteroppgaven er fordelt over tre semester. Studentene sender inn veiledersøknad og får tildelt veileder tidlig i 2. semester. I tillegg til individuell veiledning, blir arbeidet med masteroppgaven også integrert i metodeundervisningen (KULT3302) og i emnet KULT3310 (Analyseredskaper)
Masterstudiet er organisert som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), masteroppgaven (45 studiepoeng) er beregnet til tre semester.
Studenter som planlegger å studere på deltid, eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet så tidlig som mulig.
Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes til instituttet. Permisjoner må også godkjennes av instituttet.
Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet. Deltidsstudier og permisjoner skal også nedfelles i masteravtalen, som alle masterstudenter skal inngå i løpet av sitt første semester (innen 15. september).
Dette masterprogrammet bygger ikke på en bestemt bachelorgrad, og det første studieåret er derfor svært viktig med tanke på felles skolering.
Studenter som ønsker et semester i utlandet, anbefales derfor å gjøre dette i tredje semester. Det forutsettes at tredjesemesteremnene (analyse og prosjektledelse) blir erstattet med tilsvarende emner.
Masterprogrammet kvalifiserer til arbeid både i privat og offentlig sektor, for eksempel i personaladministrasjon, offentlig utviklingsarbeid eller tjenesteyting. Kunnskap om likestilling og mangfold er aktuelt i de fleste sammenhenger: organisasjonsutvikling, undervisning, informasjon og media, politikkutvikling, alle former for administrasjon og forvaltning, samt forskning og utredning. I alle organisasjoner og på de aller fleste tematiske felt er det bruk for ansatte som har kvalifiserte kunnskaper om betydningen av kjønn, likestilling og mangfold.
Tverrfagligheten oppleves som en fordel når masterkandidatene i likestilling og mangfold søker jobb. Studiet legger vekt på å gjøre studentene bevisst egen kompetanse i forhold til ulike deler av arbeidslivet, og søker også å lage møteplasser mellom studenter og representanter fra ulike arbeidsplasser. Se www.ntnu.no/studier/mkks/jobb for mer informasjon om yrkesmuligheter.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Slik Likestilling og mangfold - master er bygd opp for kullet som startet høsten 2026, registrert av lærestedet i FS. Semesteret er det lærestedet har satt på hvert emne; der det mangler, brukes året fra gruppenavnet og emnets eksamenstermin, og der ingen av delene finnes, står det.
1. semester
Høst · 1. studieår
2 obligatoriske30 sp obligatorisk
2. semester
Vår · 1. studieår
2 obligatoriske60 sp obligatorisk
3. semester
Høst · 2. studieår
2 obligatoriske22,5 sp obligatorisk
Kilde: Felles studentsystem (FS) via NTNU, slik den var publisert for høsten 2026. NTNU er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
← Alle studier ved NTNUSammenlign Likestilling og mangfold - master med andre studier →