Kulturminneforvaltning - master

Masterprogrammet i kulturminneforvaltning gir deg svært gode kvalifikasjoner til å jobbe med kulturarv i museer, offentlig forvaltning og frivillig sektor, for eksempel bygningsvern, museumsformidling og kulturmiljøforvaltning. Som masterstudent får du grundig kunnskap om forvaltning, formidling og samskaping i museums- og kulturmiljøfeltene. Du får også inngående kunnskap om forskning om museer og kulturmiljøforvaltning i internasjonale og norske sammenhenger.

Studiets oppbygging gjenspeiler de mangfoldige og tverrfaglige arbeidsoppgavene i praksisfeltene. Det består av emner i vitenskapelig teori og metode, minneteori, kulturarvsstudier, landskapsplanlegging, kulturminnerett og forvaltningslære, museologi og kulturarvspedagogikk, bygningsdokumentasjon og forskningsmetode. Studentaktiv læring i seminar, gruppearbeid, metodeøvinger og prosjektoppgaver er viktig. Masterstudiet er også praksisnært med stort innslag av feltarbeid og ekskursjoner til museer, kulturmiljøer og offentlige myndigheter. Under masterløpet møter du et bredt spekter av eksperter: antikvarer, arkitekter, konservatorer, pedagoger, saksbehandlere og tradisjonshåndverkere fra museer og kulturmiljøforvaltning. Du møter også forskere og faglærere fra blant annet arkeologi, historie, museologi og kulturarvsstudier. Videre har studiet en tomåneders praksisperiode som er utgangspunkt for utforming av masteroppgaven. Det resulterer ofte i masteroppgaver med høy relevans for praksisfeltene.

Masterstudiet er et adgangsbegrenset studieprogram med opptak hver høst. Opptakskravet er fullført bachelor i kulturminneforvaltning, historie, arkeologi, arkitektur, geografi, kunsthistorie eller tilsvarende.

Søkere med utdanning innen andre fagområder som har dokumentert realkompetanse innen kulturminneforvaltning, kan også i enkelte tilfeller kvalifisere for opptak. Disse søkerne vil bli vurdert individuelt som en del av opptaksprosessen.

Alle søkere må ha minimum C i gjennomsnittskarakter i den faglige fordypningen i bachelorgraden for å kvalifisere for opptak.

Masterprogrammet i kulturminneforvaltning har som mål å utdanne godt kvalifiserte kandidater for forvaltning, museer og andre institusjoner som arbeider med bevaring og formidling av kulturminner. Oppgavene i feltet blir mer mangfoldige, samtidig som organiseringen endres. Dette medfører behov for nye samarbeidsformer og økt krav til faglig bredde. Masterstudiet et tilpasset disse endringene og skal gi tverrfaglig kompetanse på høyt nivå. Studiet har sitt hovedfokus på kulturminner fra nyere tid.

Masterprogrammet i kulturminneforvaltning bygger videre på bachelorprogrammet og skal gi ytterligere praktisk og teoretisk kompetanse innen feltet. Sentrale emner i studieprogrammet er bygningsvern og verneteori, kulturminnerett og forvaltningslære, museum og formidling, samt landskapsplanlegging.

Studentenes samlede arbeidsinnsats fordeles på en rekke aktiviteter. Dette inkluderer læringsformer og -aktiviteter som beskrevet nedenfor, selvstendig arbeid (pensumlesing, oppgaveskriving, med mer), og eksamensgjennomføring.

Studieåret er fastsatt til 40 uker og en fulltids utdanning gir 60 studiepoeng pr år. Studieprogram ved NTNU bygger på at et studieår utgjør minimum 1500 timers og normalt ikke mer enn 1800 timers arbeidsinnsats for studentene, jf. krav til studietilbudet i universitets- og høyskoleforskriften §1-11.

Anslått tidsbruk mellom timeplanfestede læringsformer, ikke-timeplanfestede læringsformer, og egeninnsats/selvstudium er ca. 40-42,5 timer per uke (gjennomsnitt for studieåret).

Hvert emne i studieprogrammet evalueres fortrinnsvis med refereansegrupperapport. Spørreundersøkelser blant alle studentene kan forekomme. Andre metoder kan trekkes inn og kombineres. Emneansvarlige evaluerer emnet og utarrbeider forslag til oppfølgingsplan.

Studieprogramleder gjennomfører en studieprogramevaluering minimum hvert tredje år der studieprogrammets helhetlige kvalitet er hovedfokus.

Det blir gjennomført periodiske evalueringer av programmet hvert sjette år.

Masterkandidatene i kulturminneforvaltning

• kan på en kritisk måte anvende relevant fagkunnskap og metoder fra ulike fag til utredning og løsning av problemer i praksisfeltet
• har bestillerkompetanse og kommunikativ kompetanse innen det kulturminnefaglige feltet, i form av den innsikten som kreves i forskjellige fag og disipliner for å kunne kommunisere meningsfylt med spesialister
• kan arbeide selvstendig med mer omfattende problemstillinger, og har gjennom masteroppgaven demonstrert hvordan de kan drøftes skriftlig i akademiske former
• kan reflektere over og drøfte egen praksis og begrunne fagbaserte valg

Masterkandidatene i kulturminneforvaltning

• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan formidle faglig innsikt gjennom ulike relevante uttrykksformer, og kan gå i fagbasert dialog med mennesker med ulik fagbakgrunn om erfaringer og problemstillinger knyttet til praksisfeltet
• har øvelse i å kommunisere om faglige spørsmål, og har forståelse for viktigheten av kommunikativ kompetanse
• har forståelse for samspillet mellom kritisk analyse og konstruktiv produksjon i kulturinstitusjoner
• har god innsikt i relevante fag-, yrkes- og samfunnsetiske problemstillinger
• kan bidra til nytenkning og nyskapning innenfor kulturminnefeltet

Emnene i andre semester av masterstudiet kan erstattes av et godkjent studium utenlands. Nærmere opplysninger om aktuelle studiesteder vil bli gitt ved kursstart. For at utenlandsoppholdet skal kunne godkjennes som en del av mastergraden, må det tas emner tilsvarende minimum 30 studiepoeng. For å få utenlandsoppholdet godkjent må de valgte emnene godkjennes av instituttet. Se også www.ntnu.no/studier/studier_i_utlandet.

Det er også muligheter for å gjennomføre praksisperioden i 3. semester ved en institusjon/organisasjon i utlandet.

Masterkandidatene i kulturminneforvaltning

• har omfattende kunnskaper om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, administrative verktøy og metoder innenfor basisfag og emner som er relevante for forvaltning, formidling og fortolkning av kulturminner
• har inngående kjennskap til tenkemåter, verdier, metoder, regelverk og organisasjonsformer innenfor det kulturminnefaglige praksisfeltet
• har avansert og spesialisert kunnskap om det kulturminnefaglige feltets utvikling, tradisjoner og plass i samfunnet

Masterstudiet i kulturminneforvaltning er på 120 studiepoeng og er organisert som et heltidsstudium over to år, men kan også gjennomføres på deltid. Studiet inkluderer en praksisperiode beregnet til åtte uker, etterfulgt av to ukers arbeid med rapportskriving. I praksisperioden vil studentene være tilknyttet kulturminnerelaterte institusjoner som museer, offentlig forvaltning og andre relevante bedrifter og institusjoner. Alle studentene skal skrive en avsluttende masteroppgave på 30 studiepoeng. Oppgaven skal ta utgangspunkt i temaer eller problemstillinger knyttet til praksisperioden. Dette kan dreie seg om arbeid med å lage en utstilling for et museum, bevaringsprosjekter for et område eller en bygning, eller mer generelle problemstillinger omkring bevaring, formidling og forvaltning av kulturminner.

1.semester (30 stp.)

ARK3003 - Museums and Heritage Studies (7,5 stp.)

GEOG3525 - Landscape and Planning: concepts, theories and practices (7,5 stp.)

KULMI3105 - Teorier og metoder i kulturminneforvaltningen (7,5 stp.)

KULMI3115 - Minne, ting og steder (7,5 stp.)

2.semester (30 stp.)

EIT - Eksperter i team (7,5 stp.)*

KULMI3215 - Museologi og kulturarvspedagogikk (7,5 stp.)

KULMI3230 - Kulturminnerett og forvaltning (15 stp.)

3.semester (30 stp.)

AAR4825 - Bygningsdokumentasjon (7,5 stp.)

KULMI3815 - Dokumentasjon og forskningsmetode (7,5 stp.)

KULMI3080 - Praksisperiode (15 stp.)

4.semester (30 stp.)

KULMI3090 - Masteroppgave i kulturminneforvaltning (30 stp.)

Det blir stilt krav til progresjon i studiene, og for å kunne gå ut i praksis i tredje semester er det krav om at de to første semestrene (60 studiepoeng) av programmet er gjennomført. Dette gjelder også dem som tar masterstudiet på deltid. Deler av undervisningen på programmet har oppmøteplikt, og det er en fordel at studentene oppholder seg i nærheten av studiestedet i undervisningsperioden.

Studenter kan søke om å følge et programmert deltidsløp hvor programmet fullføres over 7 semestre. Progresjonsplanen ser da slik ut:

1. semester (15 stp.)

KULMI3105 - Teorier og metoder i kulturminneforvaltningen (7,5 stp.)

KULMI3115 - Minne, ting og steder (7,5 stp.)

2. semester (15 stp.)

KULMI3230 - Kulturminnerett og forvaltning (15 stp.)

3. semester (15 stp.)

KULMI3815 - Dokumentasjon og forskningsmetode (7,5 stp.)

AAR4825 - Bygningsdokumentasjon (7,5 stp.)

4. semester (30 stp.)

KULMI3080 - Praksisperiode (15 stp.)

KULMI3215 - Deltakelse og læring i museer (7,5 stp.)

EiT - Eksperter i team (7,5 stp.)*

5. semester (15 stp.)

GEOG3225 - Landscape and Planning: concepts, theories and practices (7,5 stp.)

ARK3003 - Museums and Heritage Studies (7,5 stp.)

6. semester (15 stp.)

KULMI3090 - Masteroppgave i kulturminneforvaltning (15 stp.)

7. semester (15 stp.)

KULMI3090 - Masteroppgave i kulturminneforvaltning (15 stp.)

*Det kan søkes fritak fra EiT. Kontakt studieveileder ved programmet for ytterligere informasjon.

Masterstudiet er organisert som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår.) Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (det vil si ønsker å gjøre avtale om deltidstudier), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes til instituttet. Permisjoner må også godkjennes av instituttet.

Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet.

Emnene i andre semester av masterstudiet kan erstattes av et godkjent studium utenlands. Nærmere opplysninger om aktuelle studiesteder vil bli gitt ved kursstart. For at utenlandsoppholdet skal kunne godkjennes som en del av mastergraden, må det tas emner tilsvarende minimum 30 studiepoeng. For å få utenlandsoppholdet godkjent må de valgte emnene godkjennes av instituttet. Se også www.ntnu.no/studier/studier_i_utlandet.

Det er også muligheter for å gjennomføre praksisperioden i 3. semester ved en institusjon/organisasjon i utlandet.

Master i kulturminneforvaltning er grunnlag for videre forskerutdanning (doktorgrad). Mer informasjon om forskerutdanning er tilgjengelig på NTNUs nettsider: www.ntnu.no/phd.

En ph.d. er det høyeste nivået for formell utdanning i Norge.

En doktorgrad fra NTNU kvalifiserer deg for ledende arbeid innen næringsliv, forvaltning, høyere utdanning og forskning.