Lektorutdanning i språkfag for trinn 8–13

Læreryrket er et viktig og spennende yrke for deg som ønsker å kombinere din språk- og kulturinteresse med arbeid med barn og ungdom. Som lærer i norsk eller fremmedspråk vil du bli en viktig person i mange unges liv og arbeide med å utvikle språk- og kommunikasjonsferdigheter som kreves i en stadig mer globalisert verden.

Den femårige mastergraden kombinerer utdanning i fremmedspråk og/eller nordisk med praktisk-pedagogisk utdanning. I tillegg til språkfaget velger du et annet skolefag: Enten et ekstra språkfag, eller et annet fag som gir undervisningskompetanse.

Fra og med opptaket i 2022 gjelder følgende krav for å få opptak til lektorutdanning i språkfag for trinn 8. - 13:

Generell studiekompetanse og

gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og

gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i matematikk (224 timer) og

minst 40 skolepoeng

Søkere som ikke dekker kravet til minst 40 skolepoeng kan fremdeles bli kvalifiserte med det tidligere kravet:

gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og

gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer) og

minst 35 skolepoeng

Karakterkravet i matematikk er oppfylt dersom søkeren har bestått ett av følgende programfag: S1, S2 R1 eller R2.

Opptakskrav til lærerutdanningen er nærmere beskrevet på Samordna opptaks nettsider (www.samordnaopptak.no). I forbindelse med opptak må studenten legge fram politiattest, jf. kap. 6 i forskrift om opptak til høyere utdanning.

​I løpet av studiets fem år får studentene vurdert sine kunnskaper og ferdigheter med ulike former for eksamener, obligatoriske aktiviteter og oppgaver. Vurderingsformene kan være skriftlige eller muntlige, og de kan være individuelle eller samarbeidsoppgaver. Studentarbeid vurderes med bokstavkarakter (A–F), uttrykkene bestått / ikke bestått eller godkjent / ikke godkjent. Vurderingsformene gjenspeiler læringsmålene i de enkelte emnene. Lektorutdanningen er et tverrfaglig profesjonsstudium og har derfor stor variasjon i vurderingsformene.

De vurderingsformene som har størst omfang, er fordypningsoppgaven i undervisningsfag 1, praksis i skolen, forsknings- og utviklingsprosjektet i profesjonsfaget og masteroppgaven i det avsluttende studieåret.

Læreryrket er et viktig og spennende yrke for deg som ønsker å kombinere din språk- og kulturinteresse med arbeid med barn og ungdom. Som lærer i norsk eller fremmedspråk vil du bli en viktig person i mange unges liv og arbeide med å utvikle språk- og kommunikasjonsferdigheter som kreves i en stadig mer globalisert verden.

Den femårige mastergraden kombinerer utdanning i fremmedspråk og/eller nordisk med praktisk-pedagogisk utdanning. Studiet følger i store trekk studieplanen i det aktuelle språkfaget, samtidig som ett års praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) integreres. PPU er en kombinasjon av pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. I tillegg til språkfaget velger du et annet skolefag: Enten et ekstra språkfag, eller et annet fag som gir undervisningskompetanse.

Samfunn og skole er alltid i endring, og rollen som lektor krever at man stadig utvikler sin egen praksis og bidrar til skolens utvikling i tråd med endrede behov og mål. I profesjonsfaget får man innsikt i sammenhenger mellom lærerprofesjonen og skolens funksjon i samfunnet. Alle lektorstudenter gjennomfører et forsknings- og utviklingsprosjekt med utgangspunkt i en relevant problemstilling i praksisfeltet. I dette arbeidet kobler studentene teori og praksis og tar i bruk utprøvingsmetoder, innsamlingsmetoder og analyseredskaper. Slik kompetanse danner grunnlaget for nytenking rundt egen praksis og utvikling av skolen i sin helhet. I § 2 i forskrift om rammeplan for lektorutdanning trinn 8-13 (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-03-18-288) beskrives denne kompetansen slik:

Kandidaten

• kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenking og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid og legge til rette for at lokalt arbeids- samfunns- og kulturliv kan involveres i opplæringen.

Kandidaten

• kan formidle kunnskap om språk, litteratur og kultur på en pedagogisk og inkluderende måte.
• kan fungere som en god språklig rollemodell i klasserommet.
• kan orientere seg i relevant forskningslitteratur og bruke relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer i sitt valgte fag 2.
• kan operasjonalisere læreplaner kritisk og selvstendig på grunnlag av disiplinfaglig innsikt i språkfaget og valgte​ fag 2.
• kan planlegge og gjennomføre en praktisk og variert undervisning som inkluderer refleksjon rundt didaktisk bruk av ulike læringsarenaer, læremidler, uttrykksformer og digitale ressurser, basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og teori.
• kan lede elever i et læringsfellesskap, tilpasse undervisningen i samsvar med gjeldende læreplaner og lovverk, samt skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle elever.
• kan vurdere elevers læring og bidra til at alle elever reflekterer over egen læring og faglige utvikling.
• kan anvende relevante forskningsmetoder, bidra i og til utviklingsarbeid i skolen, samt gjennomføre et profesjonsrettet FoU-prosjekt under veiledning.​
• kan gjenkjenne særskilte behov hos barn og unge, og på bakgrunn av faglige vurderinger etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste.

Kandidaten

• kan innhente, vurdere og sammenfatte kildemateriale og faglitteratur til bruk i beskrivelser og analyser av ulike sakskomplekser.
• kan formidle, diskutere og analysere profesjonsrelevante problemstillinger og undersøke og drøfte disse kritisk gjennom både teoretisk og erfarings- og forskningsbasert kunnskap.
• kan analysere og utvikle egen praksis og bidra til utvikling av skolen som en inkluderende institusjon for læring og danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.
• kan bygge relasjoner og samarbeide med alle elever, kolleger og andre relevante aktører i skolen.
• ​kan opptre profesjonelt og kritisk, og selvstendig reflektere over og diskutere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske spørsmål.​
• kan bruke digitale læringsressurser og verktøy på en kritisk og etisk forsvarlig måte.
• kan fornye og omstille seg både som lærer og fagperson, herunder videreutvikle egen kompetanse, bidra til nyskaping og til skolens faglige og organisatoriske utvikling

Lektorutdanningen er omfattet av skikkethetsvurdering. Det innebærer at NTNU foretar en løpende vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Skikkethetsvurderingen foretas gjennom hele studiet, både i den teoretiske og den praktiske delen.

Skikkethetsvurderingen er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), § 12-3, og i forskrift til universitets- og høyskoleloven, kapittel 7 (skikkethetsvurderinger). Forskriften fastsetter kriteriene for vurderingen og prosedyrene ved saksbehandlingen.

Mer informasjon om skikkethetsvurdering ligger på NTNUs interne nettsider: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Skikkethetsvurdering

Kandidaten

• har inngående språk- og litteraturvitenskapelig kunnskap og kan anvende denne til å gjennomføre god undervisning i sitt/sine valgte språkfag.
• har spesialisert kunnskap om forskningsfagets teori og metode innenfor en valgt språkfaglig disiplin: språk, litteratur eller kultur.
• har bred kunnskap om sentrale temaer, begreper, teorier og metoder innen fagområdet for sitt valgte fag 2.
• har bred kunnskap om læringsteorier generelt og språklæringsteorier spesielt.
• har inngående kunnskap om forskning og utviklingsarbeid innenfor sin valgte språkfaglige disiplin og kan oppdatere, videreutvikle og anvende kunnskapen.
• har inngående profesjonsfaglig kunnskap rettet mot 8.–13. trinn; herunder kunnskap om arbeidsmetoder, læringsarenaer, uttrykksformer, elevers læring og utvikling, samt kunnskap om samarbeid.
• har bred kunnskap om mangfold og ungdomskultur og om ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster.
• har bred kunnskap om gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen, knyttet til skolens mandat og opplæringens verdigrunnlag.
• har kunnskap om vanskelige livssituasjoner barn og unge kan komme i, herunder overgrep, konsekvenser for læring, og kjennskap til aktuelle hjelpeinstanser.

Fra studieåret 2023/2024 ble LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen (7,5 sp) erstattet med PPU1000 Pedagogikk 1 for Lektor 8-13. Studenter som ble tatt opp til studiet høsten 2022 eller tidligere som ikke har fullført LÆR1000, skal i stedet ta PPU1000.

Om godkjenning av PPU4601 Pedagogikk 1 (7,5 sp): Se studieplan for studieåret 2022/2023.

Se studieplan for 2018-2019 for overgangsordninger for studenter tatt opp 2012 eller tidligere.

Praksisopplæringen har et omfang på 100 arbeidsdager og er fordelt over de fire første studieårene. Studentene må ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen. All praksis må være avsluttet og bestått før avsluttende eksamen i lektorutdanningen.

Praksisfeltet er en viktig læringsarena, og det legges vekt på å se sammenhenger mellom erfaringene studenten gjør i praksis, og teoretiske perspektiver de møter i studiet. For å realisere målene i praksisopplæringen kreves et samspill mellom praksiserfaringer, teori og analyse. Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Det er en progresjon i praksis. Opplæringen starter med gruppebasert observasjonspraksis i første studieår, og i den siste praksisperioden skal studentene ha en sammenhengende praksisperiode med særlig vekt på selvstendig opplæringsansvar.

Studentene gjennomfører undervisningspraksisen i sine to fag. Man skal ha praksisopplæring både i grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole. Studenter med fagbakgrunn fra fellesfagene i videregående skole skal normalt møte ulike studieprogrammer i løpet av praksisopplæringen. Kurs i skolens indre liv, utvikling av Min lektoridentitet, mikroundervisning og utviklingssamtaler inngår også i praksisopplæringen.

Institutt for lærerutdanning ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap har ansvaret for praksisopplæringen.

Før de går ut i praksis, må studentene signere en taushetserklæring der de bekrefter at de er kjent med og plikter å overholde taushetsplikten. Som praksisstudent stilles de samme krav til taushet om noens personlige forhold som for yrkesaktive lærere. For personale i barnehager, skoler og andre praksisinstitusjoner gjelder bestemmelsene i forvaltningslovens §13 (http://lovdata.no/lov/1967-02-10/§13). De samme paragrafene gjelder for studenter.

Emnene i profesjonsfaget må tas i den rekkefølgen og kombinasjonen som er gitt i studieplanen. For å kunne gå videre til neste nivå, må tidligere emner i profesjonsfaget være bestått. For å kunne gjennomføre profesjonsfaget, stilles det i tillegg krav til avlagte studiepoeng i undervisningsfagene (fag 1 og fag 2):

3. semester: Forkunnskapskrav for PPU4602 Pedagogikk 2 for Lektor 8-13 og for PPU4612 Praksis 2:

• Godkjent for eksamen LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen / PPU1000 Pedagogikk 1 for Lektor 8-13
• Bestått PPU4611 Praksis 1

5. semester: Forkunnskapskrav for PPU46XX Fagdidaktikk 1 i begge fag, og for PPU4613 Praksis 3:

• Bestått ​LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen / PPU1000 Pedagogikk 1 for Lektor 8-13 og PPU4602 Pedagogikk / PPU4602 Pedagogikk 2 for Lektor 8-13
• Bestått PPU4611 Praksis 1 og PPU4612 Praksis 2
• Bestått til sammen 90 sp i fag 1 og fag 2, minst 37,5 sp i hvert fag

8. semester: Forkunnskapskrav for PPU46XX Fagdidaktikk 2 i begge fag, for PPU4603 Pedagogikk 3 for Lektor 8-13, og for PPU4614 Praksis 4:

• Bestått PPU46XX Fagdidaktikk 1 i begge fag
• Bestått PPU4613 Praksis 3
• Bestått minimum 60 sp i fag 1
• Bestått minimum 45 sp i fag 2

Den femårige lektorutdanningen i språkfag utgjør til sammen 300 studiepoeng og består av:

• Emner i språkfaget (90 studiepoeng): 1000 + 2000-emner i nordisk/engelsk/fransk/tysk
• Undervisningsfag 2 (60 studiepoeng): vanligvis et årsstudium med 1000-emner
• Profesjonsfaget* (60 studiepoeng): PPU46XX-emner og områdeemnet PPU1000 Pedagogikk 1 for Lektor 8-13
• Masteremner i språkfaget (52,5 sp.): 3000-emner
• Masteroppgave i språkfaget (30 sp.)
• EXPH0100 Examen philosophicum for humaniora og estetiske fag (7,5 sp)

*Profesjonsfaget skal særlig ivareta sammenhengen mellom pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. I profesjonsfaget inngår samfunnsvitenskapelig forskningsmetode og vitenskapsteoretiske problemstillinger i utdanningsforskning. Faget danner den lærerfaglige plattformen i utdanningen, er praktisk rettet, er et verdi- og dannelsesfag og gir studentene en felles identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse om elevenes utvikling og læring. Profesjonsetiske perspektiver vil være gjennomgående i faget.

Overgangsordninger

Fra studieåret 2019/2020 erstattes PPU4601 Pedagogikk 1 av områdeemnet LÆR1000 Kunnskap, læring og danning i lærerprofesjonen (7,5 sp). Studenter tatt opp til studiet høsten 2018 eller tidligere som ikke har fullført PPU4601 skal i stedet ta LÆR1000.​​

PPU4601 Pedagogikk 1:

• Emnet ble undervist siste gang våren 2019.
• Siste mulighet for å avlegge eksamen i emnet er våren 2020.

Overgangsordning for 5-årig lektorutdanning med opptak høsten 2012 eller tidligere, etter rammeplan av 2003:
Høsten 2013 ble forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8–13 innført. Studenter som startet på 5-årig lektorutdanning høsten 2012 eller tidligere skal imidlertid fullføre lektorutdanningen med PPU-del etter rammeplan av 2003. Under følger en oversikt som viser hva som var siste mulighet til å følge undervisning og avlegge eksamen i disse emnene. Studenter som ikke har bestått PPU-delen av studiet innen de angitte fristene, må fullføre utdanningen sin i henhold til den nye rammeplanen. Dette vil kunne medføre at allerede avlagte emner ikke godkjennes og at deler av utdanningen dermed må tas på nytt.

• PPU4000 Examen paedagogicum: Emnet ble undervist siste gang studieåret 2015–2016. Siste eksamen i emnet var høsten 2016.
• PPU47XX Pedagogikk, praksis og fagdidaktikk del 1: Emnene ble undervist siste gang høsten 2015, og siste eksamen i emnene var våren 2017.
• PPU47XX Pedagogikk, praksis og fagdidaktikk del 2: Siste undervisning i emnene var våren 2017, og siste eksamen i emnene ble avholdt høsten 2018.

​Om innpassing/godkjenning av PPU4000 Examen paedagogicum (7,5 sp): Se studieplan for studieåret 2018-2019.

Områdeemne
Fra og med studieåret 2019/2020 innføres ny fellesemneordning ved NTNU. Ordningen er nærmere beskrevet under hver studieretning.

Innpassing/godkjenning av PPU4000
For studenter som har avlagt PPU4000 som kull 2013-student høsten 2013 eller våren 2014, gjelder følgende:

• PPU4000 godkjennes som tilsvarende PPU4601 + PPU4611

For alle andre som har avlagt PPU4000, gjelder følgende:

• PPU4000 godkjennes som tilsvarende PPU4601
• For å få godkjent praksis i henhold til forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13, må PPU4611 avlegges.

Dersom man ønsker å utvide kompetansen etter fullført lektorutdanning, kan man for eksempel ta et ekstra undervisningsfag på 60 studiepoeng for å kvalifisere for stillingstittelen Lektor med tilleggsutdanning. Ta kontakt med studieveileder for informasjon om forlengelse av studieretten ved NTNU.

Med fullført lektorutdanning kan man også søke opptak til forskerutdanning (ph.d.).

Med fullført lektorutdanning er man først og fremst kvalifisert som lærer i videregående skole og i grunnskolens ungdomstrinn.

Fagbakgrunnen er avgjørende for hvor det er størst muligheter for å få lærerjobb. Ikke alle fag undervises i grunnskolen, men de aller fleste finnes i en eller annen form i videregående skole. Man kan også jobbe innen voksenopplæringen.

I tillegg gir lærerutdanning muligheten til mange andre roller i arbeidslivet, som yrker hvor det kreves språkkompetanse, generell humanistisk kompetanse, pedagogisk kompetanse og god formidlingsevne.

Formidlingsevne er viktig i de fleste yrker i dag, og som utdannet lærer stiller man ofte med et fortrinn på arbeidsmarkedet. Det er mange med lærerutdanning som jobber for eksempel som journalister i aviser og magasiner, i forlagsbransjen, i radio og TV, eller som informasjonsmedarbeidere i ulike bedrifter og organisasjoner, både i offentlig og privat næringsliv.