Krig og samfunn - master

Europa opplever igjen krig mellom nasjonalstater. Dette vil – slik andre verdenskrig gjorde det – prege så vel norsk som europeisk politikk i uoverskuelig fremtid. Dette masterprogrammet utforsker hvordan krig påvirker samfunn i stort.

Programmet vil gi deg som student en unik forståelse av hvordan krig påvirker andre politikkområder. Studiet vil med utgangspunkt i nasjonalstaten etablere et historisk fundament og rammeverk for læringsprosessen. I masterprogrammet analyseres en rekke faktorer som på ulike måter påvirker så vel utøvelsen av militærmakt som det samfunnet den er en del av; økonomi, ressurser, folkerett, sosiale- og politiske forhold, kjønn, osv. Vi studerer også hvordan synet på krig har endret seg over tid. Masterprogrammet «Krig og samfunn» er et deltidsstudium over fire år.

Det legges opp til stor grad av fleksibilitet slik at det skal være mulig å gjennomføre studiet «hvor-som-helst» og «når-som-helst», og den digitale undervisningen utgjør selve kjernen i opplegget. I tillegg til nettbasert undervisning arrangeres det samlinger som et supplement til de digitale læringsprosessene. Studiet avsluttes med en masteroppgave på 30 studiepoeng.

Bachelor i militære studier (fra Forsvarets høgskole), bachelor historie, statsvitenskap eller tilsvarende humanistisk/samfunnsvitenskapelig bachelorgrad, eller tilsvarende godkjent utdanning.

Alle som tas opp, må ha minst en veid gjennomsnittskarakter på C (eller tilsvarende) i opptaksgrunnlaget (hele bachelorgraden). Studiet har begrenset antall plasser. Siden det kan være flere søkere enn det er plasser, gir karakteren C ingen garanti for opptak.

Studentenes samlede arbeidsinnsats fordeles på en rekke aktiviteter. Dette inkluderer læringsformer og -aktiviteter som beskrevet nedenfor, selvstendig arbeid (pensumlesing, oppgaveskriving, med mer), og eksamensgjennomføring.

Anslått tidsbruk mellom timeplanfestede læringsformer, ikke-timeplanfestede læringsformer, og egeninnsats/selvstudium er ca. 15-20 timer per uke for deltidsstudenter som tar 15 studiepoeng hvert semester (gjennomsnitt for studieåret).

Hvert emne i studieprogrammet evalueres med fortrinnsvis spørreundersøkelser blant studentene og/eller refereansegrupperapport. Andre metoder kan trekkes inn og kombineres. Emneansvarlige evaluerer emnet og lager forslag til oppfølgingsplan.

Studieprogramleder gjennomfører en studieprogramevaluering minimum hvert tredje år der studieprogrammets helhetlige kvalitet er hovedfokus.

Master i krig og samfunn startet opp høsten 2023, så neste (første) planlagte periodiske evaluering legges til studieåret 2028-2029.

Eksperter i team (EiT) er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er lagt til sjette semester (vår). Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team på EiTs egne nettsider: https://www.ntnu.no/eit EiT undervises både som intensivlandsby og som langsgående undervisning i vårsemesteret.

Siden Eksperter i team har obligatorisk oppmøte, kan studenter søke Det humanistiske fakultet om fritak fra EiT ut fra gitte kriterier, jf. universitets- og høyskoleloven §3-5. Retningslinjer for å søke fritak fra EiT. Ta kontakt med instituttet for veiledning. Innvilges fritak, må EiT erstattes med et annet emne (KRIG3080).

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet krig og samfunn, og arbeide selvstendig med praktisk teoretisk problemløsning
• kan anvende relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan anvende digital teknologi til historiske analyser

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• har solid grunnlag til å fungere godt i en internasjonal kontekst
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
• kan formidle omfattende selvstendige arbeider og beherske fagområdets uttrykksformer
• kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, til både spesialister og allmennhet
• kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser
• kan tilegne seg ny kunnskap også etter endte studier

Studieprogrammet har tett kontakt med internasjonale fagmiljø og vil hente inn internasjonale gjesteforelesere som er eksperter innenfor sine fagfelt.

Ettersom dette masterprogrammet er et deltidsstudium hvor de fleste studentene vil være i arbeid mens de er opptatt på de ulike emnene, er det ikke forventet at de har utvekslingsopphold underveis i studiet.

Dersom det likevel skulle være aktuelt, har Institutt for moderne samfunnshistorie et samarbeid med Departement of War Studies, Kings College London, samtidig som vi vil ha tilgang flere samarbeidspartnere gjennom Forsvarets høgskole. I tillegg vil vi aktivt søke å utvikle nye avtaler.

Det vil bli lagt til rette for utveksling i semester 5 av deltidsmasteren (tredje år), men med litt planlegging fra studentenes side er det mulig å få til utveksling i andre semestre også̊. De to obligatoriske emnene som ligger i semester 5, kan erstattes av forhåndsgodkjente emner ved den utenlandske institusjonen.

• har avansert kunnskap om og forståelse for forholdet mellom militær maktutøvelse og samfunnsutvikling i et historisk perspektiv
• har inngående kunnskap om teori og metode innenfor fagområdet krig og samfunn
• kan anvende kunnskapen gjennom å se muligheter og begrensninger ved militær maktanvendelse innenfor ulike relevante rammebetingelser
• kan gjenkjenne og analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kan forstå hvordan utviklingen innenfor teknologi påvirker og endrer anvendelsen av militærmakt og derigjennom også det samfunn den er en del av

Studiet baserer seg på videoforelesninger i kombinasjon med studentaktive læringsformer, og faste ukentlige digitale møtepunkter. I tillegg til videoforelesninger tar vi i bruk andre læremidler (som podcast og tekstutdrag), samt ulike digitale verktøy for å understøtte læringen (for eksempel kahoot, avstemmingsverktøy, digitale tankekart, blogg, samskrivingsverktøy).

Den digitale plattformen skal være et møtested ut over oppgaveløsing hvor faglige utfordringer og tema kan diskuteres, og det skal også være en plattform hvor studenter skal oppleve å ha mulighet til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet. Kritikk og synspunkt som studenter deler med emneansvarlig/institutt/fakultet skal følges opp fortløpende (underveisevaluering vil bli vektlagt).

I tillegg vil det bli arrangert 1–2 samlinger innenfor hvert emne hvor undervisningen vil ha karakter av seminar og gruppearbeid med vekt på diskusjon knyttet til undervisningen og pensum.

Undervisnings- og læringsformene er tilpasset et digitalisert samfunn hvor studentene er geografisk spredt og i arbeid. Samlingene er også et tilbud for å sikre et godt studiemiljø som legger til rette for faglig samhandling mellom studentene og/eller mellom studentene og fagmiljøet.

Studiet er lagt opp som et deltidsstudium med digital undervisning som selve «kjernen» i opplegget, men hvor det også vil arrangeres samlinger (1-2 per emne). Deltidsstudiet går over fire år hvor det legges opp til stor grad av fleksibilitet slik at det skal være mulig å gjennomføre studiet «hvor-som-helst» og «når-som-helst».

Obligatoriske emner og plassering i studieløpet (fire år - deltid):

1. år

Høst

• KRIG3020 Krig i den moderne verden (15 sp.)

Vår

• KRIG3010 Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk (15 sp.)

2. år

Høst

• KRIG3100 Historiefaglige forskningsmetoder (7,5 sp.)
• KRIG3030 Geopolitikk og globale utfordringer (7,5 sp.)

Vår

• KRIG3040 Kjønn, krig og samfunn (7,5 sp.)
• KRIG3050 Krig, miljø og bærekraft (7,5 sp.)

3. år

Høst

• KRIG3060 Den hybride slagmarken – hybride redskap i og utenfor krig (7,5 sp.)
• KRIG3070 Krig, økonomi og ressurser (7,5 sp.)

Vår

• Eksperter i team*/KRIG3080 Krig og helse (7,5 sp.)
• KRIG3110 Prosjektdesign for masteroppgave (7,5 sp.)

4. år

Høst og vår

• KRIG3000 Masteroppgave i krig og samfunn (30 sp.)

Totalt omfang er 120 studiepoeng.

*Studenter som ikke får fritak for Eksperter i team må ta Eksperter i team.

Tredje semester (høst, andre studieår) inneholder et metodeemne (KRIG3100), det samme gjør sjette semester (vår, tredje studieår), emnet KRIG3110. Studiet avsluttes med en masteroppgave på 30 studiepoeng siste studieår. En masteroppgave på 30 studiepoeng vil bidra til større faglig bredde i emnesammensetningen. Det er et format som passer godt for de som tar studiet på deltid.

-------

Inntil 15 studiepoeng av de realhistoriske emnene KRIG3030, KRIG3040, KRIG3050, KRIG3060, KRIG3070 og KRIG3080 kan man søke om å erstatte med andre relevante emner om krig på masternivå. Kontakt instituttet.

Ettersom dette masterprogrammet er et deltidsstudium hvor de fleste studentene vil være i arbeid mens de er opptatt på de ulike emnene, er det ikke forventet at de har utvekslingsopphold underveis i studiet. Dersom det likevel skulle være aktuelt, har Institutt for moderne samfunnshistorie et samarbeid med Departement of War Studies, Kings College London, samtidig som vi vil ha tilgang flere samarbeidspartnere gjennom Forsvarets høgskole. I tillegg vil vi aktivt søke å utvikle nye avtaler. NTNU har også flere generelle utvekslingsavtaler med utenlandske læresteder.

Det vil bli lagt til rette for utveksling i femte semester av deltidsmasteren (tredje år), men med litt planlegging fra studentenes side er det mulig å få til utveksling i andre semestre også̊. De to obligatoriske emnene som ligger i femte semester kan erstattes av forhåndsgodkjente emner ved den utenlandske institusjonen.

Master i krig og samfunn retter seg primært mot offiserer i Forsvaret som vil bygge på kompetansen sin, og NTNU har et samarbeid med Forsvarets høgskole (FHS) om utvikling og innhold. Studiet i krig og samfunn vil således kunne bidra til å kvalifisere for senere opprykk i grad og stilling (her gjenstår det fortsatt flere avklaringer for hvordan dette kan innpasses).

Samtidig vil et masterprogram som vektlegger hvordan krig påvirker samfunn i stort, også gi studenter som ikke kommer fra Forsvaret, en relevant og bred forståelse av et «fenomen» som i stor grad påvirker andre politikkområder (som utenriks- og sikkerhetspolitikk). Det er kunnskap og kompetanse som har et bredt nedslagsfelt.

I tillegg vil mastergraden i krig og samfunn utvikle dine evner til å arbeide med historiske problemer, forskningslitteratur og kilder på en selvstendig måte. Slike ferdigheter er overførbare til mange andre områder. Gjennom masteroppgaven oppøves også grunnleggende ferdigheter i kritisk analyse av store informasjonsmengder og evne til skriftlig fremstilling av komplekse saksforhold, en kompetanse som er etterspurt inn mot flere yrker og profesjoner.

Utgangspunktet er at masterstudiet «Krig og samfunn» i hovedsak rekrutterer offiserer fra Forsvaret som ønsker å ta en mastergrad som er skreddersydd for deres behov. I tillegg til den definerte målgruppen i Forsvaret, vil en master i krig og samfunn kvalifisere for ulike jobber innenfor offentlig forvaltning, politikk, ideelle - og humanitære organisasjoner, media og private bedrifter som jobber med internasjonale spørsmål og/eller har fokus på ulike forhold knyttet til sikkerhet og sikkerhetsproblematikk.

Et nytt studieprogram har ingen erfaringsbase å vise til, men det er rimelig å forvente at du med en master i krig- og samfunn vil kunne søke arbeid som f.eks.:

• forsker
• lektor (med PPU)
• administrasjon og forvaltning
• saksbehandling og utredning
• journalist
• norske ambassader og frivllige organisasjoner (NGOer)
• med mer