Religionsvitenskap - bachelor

Hva er religion? Hvem tror på dommedag, hvorfor, og hva gjør de når den ikke kommer? Gjør de noe for at den skal komme? Finnes det en biologisk forklaring på religion? Synes du dette er spennende spørsmål er bachelor i religionsvitenskap noe for deg!

Som bachelorstudent i religionsvitenskap lærer du å analysere religion og livssyn i fortid og nåtid, både på tvers av og innenfor ulike kulturer og samfunn. Studiet ved NTNU er særlig fokusert på samtidens religioner, globalt mangfold og religionens rolle i offentligheten. Du får innsikt i hvordan religion og sekularitet former dagens samfunn, og hvordan mennesker forstår og tolker verden i endring. Som et bredt kulturfag gir religionsvitenskap kunnskap og analytiske ferdigheter som er relevante i mange yrker.

I kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning er studiet også godt tilrettelagt for undervisning i grunnskolen eller i den videregående skolen.

Bachelorprogram religionsvitenskap gir systematiske og sammenlignende perspektiver på religion og livssyn i historie og nåtid, både på tvers av og innenfor ulike kulturelle og sosiale miljø.

Studentene får kunnskap om de ulike religiøse tradisjoners trosgrunnlag og praksis, samt forståelse for den historiske utviklingen som ligger til grunn. Programmet gir innsikt i det samspillet og de problemstillingene som oppstår i skjæringspunktet mellom religion og andre sosiale og kulturelle fenomen. Gjennom dette skal studentene utvikle en evne til å tenke sammenlignende og vitenskapelig om religion og religiøse tradisjoner som sosiale, kulturelle, litterære og filosofiske fenomen, samt utvikle ferdigheter i å kommunisere om slike spørsmål.

Målet for programmet er å utvikle din kunnskap om religiøse ideer og religiøs praksis, samt gi deg innsikt i religionenes funksjon og betydning som livstolkning, verdiforankring og meningshorisont for individer så vel som for større sosiale grupper.

Religionsvitenskap er et sterkt internasjonalt fag som omhandler hvordan religioner har bidratt til å forme kulturer og samfunn – og omvendt. Gjennom studiet presenteres studentene for menneskehetens mangfoldige religiøse idé- og praksissystem i fortid og nåtid, så vel som kulturmøter og nyorienteringer.

De faglig ansatte er rekruttert internasjonalt, publiserer i internasjonale tidsskrift og deltar på internasjonale konferanser. Undervisningen på 2000-nivå er videre knyttet tett opp mot de ansattes forskningsområder.

Undervisningen foregår både på skandinavisk (norsk og svensk) og engelsk, og store deler av pensum er på engelsk. Flere av emnene på 2000-nivå er åpne for internasjonale studenter.

Studieåret er fastsatt til 40 uker og en fulltids utdanning gir 60 studiepoeng pr år. Studieprogram ved NTNU bygger på at et studieår utgjør minimum 1500 timers og normalt ikke mer enn 1800 timers arbeidsinnsats for studentene, jf. krav til studietilbudet i forskrift til universitets- og høyskoleloven § 1-11. Brutt ned betyr dette følgende for studentenes forventede gjennomsnittlige arbeidsinnsats (enkelte emner og enkelte studier kan ha høyere krav til studentene):

• 40 – 42,5 timer pr uke (gjennomsnitt for studieåret).
• 26 – 29 timer pr studiepoeng (gjennomsnitt for studieåret)
• Én -1- ukes arbeid tilsvarer ca. 1,5 studiepoeng
• Et emne på 7,5 studiepoeng tilsvarer ca. 5 uker arbeid.

Fordeling av tidsbruk mellom timeplanfestede læringsformer, ikke-timeplanfestede læringsformer, og egeninnsats/selvstudium vil kunne variere fra emne til emne, avhengig av enkeltemners innhold, nivå og form for læringsaktiviteter.

Religionsstudiet ved NTNU er særlig fokusert på samtidens religionsformer, tverrkulturelle forhold og den offentlige dimensjon ved religion – særlig religioners forhold til politikk, vitenskap og teknologi. Studentene trenes i å forstå og forklare religion som sentralt menneskelig fenomen ved å utforske hvordan ulike typer kunnskap om religion blir brukt i samfunn og politikk - på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Videre legges det til rette for innovasjon og entreprenørskap blant annet gjennom selvvalgte problemstillinger i fordypningsemnene.

Det er krav om 15 studiepoeng fellesemner i graden:

• EXPH0200 Examen philosophicum for samfunnsvitenskap (7,5 sp)
• Områdeemne (7,5 sp)

Studenten kan velge ett av følgende områdeemner: HFO1001 Forståelser av kunstig intelligens: Kritiske perspektiver, HFO1003 Tverrfaglige perspektiver på mangfold og HFO1004 Menneskets tidsalder? Miljøhumanistiske tematikker.

Kandidaten kan

• finne og lese faglitteratur og kilder og gjøre rede for hovedinnholdet på en strukturert måte bruke enkle prinsipper for faglig analyse.
• anvende utvalgte teorier og begreper for å beskrive og diskutere konkrete eksempler.
• bruke kilder og referanser på en korrekt og etterprøvbar måte, også i arbeid med digitale ressurser.
• benytte digitale verktøy til søk, tekstproduksjon og samarbeid på en faglig og etisk forsvarlig måte.

Kandidaten

• kan skrive korte fagtekster og delta i faglige diskusjoner.
• kan utføre et avgrenset prosjektarbeid under veiledning, inkludert enkel planlegging, informasjonsinnhenting og formidling av resultater.
• kan presentere eller forklare faglig innhold på et grunnleggende nivå.
• kan reflektere over hvordan religionsvitenskapelig kunnskap kan belyse spørsmål om mangfold og samfunn.
• forstår fagets rolle i et bredere samfunns- og kunnskapsfelt og kan samarbeide med andre fagområder.
• kvalifiserer for opptak til relevante masterstudier i tråd med gjeldende opptakskrav.

Religionsvitenskap er et sterkt internasjonalt fag som omhandler hvordan religioner har bidratt til å forme kulturer og samfunn – og omvendt. Gjennom studiet presenteres studentene for menneskehetens mangfoldige religiøse idé- og praksissystem i fortid og nåtid, så vel som kulturmøter og nyorienteringer.

De faglig ansatte er rekruttert internasjonalt, publiserer i internasjonale tidsskrift og deltar på internasjonale konferanser. Undervisningen på 2000-nivå er videre knyttet tett opp mot de ansattes forskningsområder.

Undervisningen foregår både på skandinavisk (norsk og svensk) og engelsk, og store deler av pensum er på engelsk. Flere av emnene på 1000 og 2000-nivå er åpne for internasjonale studenter.

Kandidaten

• har orienterende kunnskap om religion og livssyn i fortid og nåtid, både på tvers av og innenfor ulike kulturer og samfunn.
• kjenner til hovedtrekkene i verdens religioner og religiøse tradisjoner (og kan gjøre rede for viktige likheter og forskjeller mellom dem).
• har orienterende kunnskap om utvalgte teorier og tilnærminger i faget og forstår hvordan faget har utviklet seg historisk og tverrfaglig.
• har innblikk i nyere forskning om forholdet mellom religion, samfunn og kultur.
• kjenner til kravene til god vitenskapelig praksis, herunder kildebruk, referering og etiske hensyn.
• har grunnleggende forståelse av hvordan fagkunnskap kan oppdateres og videreutvikles.

Undervisningen på studiet skjer gjennom en kombinasjon av forelesninger og seminar. Flere emner har i tillegg obligatorisk aktivitet.

Forelesningene gir generell oversikt og dekker i første rekke kunnskapsmålene, mens seminar og obligatorisk aktivitet fremfor alt gir ferdighetstrening.

Religionsstudiet ved NTNU er særlig fokusert på samtidens religionsformer, tverrkulturelle forhold og den offentlige dimensjon ved religion – særlig religioners forhold til politikk, vitenskap og teknologi. Studentene trenes i å forstå og forklare religion som sentralt menneskelig fenomen ved å utforske hvordan ulike typer kunnskap om religion blir brukt i samfunn og politikk - på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Videre har både programråd og arbeidsgrupper for periodisk evaluering ekstern representant hentet fra profesjons-, arbeids- og samfunnsliv.

Bachelorgraden består av 180 sp:

• Fellesemner (15 sp)
• Fordypning i religionsvitenskap (82,5 sp/90 sp)
• Fag 2/fritt sammensatt del (60 sp)
• Valgfri del (15 sp/22,5 sp)

Fordypning i religionsvitenskap (82,5 sp/90 sp)

Obligatoriske emner (60 sp):

• RVI1010 Religionsteori (høst 7,5 sp)
• RVI1020 Fortidens religioner (høst 7,5 sp)
• RVI1030 Midtøstens religioner (vår 15 sp)
• RVI1040 Sør-Asias religioner (vår 15 sp)
• RVI1050 Innføring i kristendommen (høst 15 sp)

Valgbare fordypningsemner i religionsvitenskap (minimum 22,5 sp):

• RVI2125 Vestlig samtidsreligion. Nye religioner, konspirasjonsteorier og ekstremisme (vår 15 sp)
• RVI2135 Science and Religion. Conflict and Cooperation in a Secular World (høst 15 sp)
• RVI2175 Explaining religion: Why are People Religious? (høst 15 sp)
• RVI2185 Norsk islam: institusjoner, disipliner og skoler i historisk og globalt perspektiv (vår 15 sp)
• RVI2190 Explaining the secular: Why are people not religious? (vår 15 sp)
• RVI2150 Aktuelle religionsvitenskapelige emner (høst/vår7,5 sp)*
• RVI2151 Aktuelle religionsvitenskapelige emner (høst/vår 15 sp) *
• ANT1104 Antikkens religion og mytologi (vår 15 sp)
• SOS1000 Innføring i sosiologi (høst 15 sp)
• SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (høst/vår 15 sp)
• NORD1104 Teori, sjanger og analyse (vår 15 sp)

* emnene kan tas kun i forbindelse med spesielle undervisningsopplegg. Dersom emnene tilbys, vil undervisning, pensum, vurderingsformer m.m. bli kunngjort av instituttet. Ta kontakt med Institutt for filosofi og religionsvitenskap for nærmere informasjon.

Minst 15 sp av de valgbare påbygningsemner må være RVI2125, RVI2135, RVI2175, RVI2185, RVI2190 eller tilsvarende godkjente emner. Studentene skriver sin avsluttende fordypningsoppgave (bacheloroppgave) i ett av disse emnene.

Om studieløpet

I første semester tar studentene RVI1010 Religionsteori, RVI1020 Fortidens religioner, fellesemnet EXPH0200 Examen philosophicum for samfunnsvitenskap og et valgfritt emne på 7,5 sp.

Andre semester består av RVI1030 Midtøstens religioner og RVI1040 Sør-Asias religioner.

Det andre studieåret (tredje og fjerde semester) består av RVI1050 Innføring i kristendommen, fordypningsemner i religionsvitenskap, fellesemnet områdeemne og en valgfri del. Studenter på religionsvitenskap kan fritt velge blant de åpne områdeemnene. 15 sp av fordypningsemnene er viet til bacheloroppgave som skrives gjennom ett av de følgende emner: RVI2125 Vestlig samtidsreligion. Nye religioner, konspirasjonsteorier og ekstremisme, RVI2135 Science and Religion. Conflict and Cooperation in a Secular World, RVI2175 Explaining religion: Why are People Religious?, RVI2185 Norsk islam: institusjoner, disipliner og skoler i historisk og globalt perspektiv eller RVI2190 Explaining the secular: Why are people not religious?.

Femte og sjette semester består av fag 2/fritt sammensatt del.

Fag 2/fritt sammensatt del og faglige anbefalinger

Fag 2 består av et årsstudium eller ei forhåndsdefinert emnegruppe på 60 studiepoeng. Studenter på bachelorprogrammet i religionsvitenskap kan fritt velge fag 2 ved NTNU.

Studenter som ønsker å velge andre emner enn de som inngår i årsstudiene/emnegruppene (enten for å bygge ut fag 1, eller for å sette sammen en mer tverrfaglig bachelorgrad), kan velge en fritt sammensatt del i stedet for fag 2. Studenter som ikke velger et årsstudium som sitt fag 2, må være oppmerksomme på at undervisning og eksamensdager kan kollidere, og de må selv sette sammen emner som lar seg kombinere. Emnene i årsstudier og vedtatte emnegrupper vil ikke kollidere.

For studenter som på sikt er interessert i læreryrket anbefales det å kombinere fordypning i religionsvitenskap med tunge skolefag, gjerne realfag og språkfag. En kombinasjon med samfunnsfag og språkfag kan også anbefales dersom det er ønskelig å fortsette med videre studier på master og PhD-nivå.

For studenter som ønsker en fritt sammensatt del, kan instituttet anbefale følgende emner som gode innfallsvinkler til fag som er kompatible med religionsvitenskap samtidig som de gir innsikt i relevante tema fra et annet fagområde:

• POL1000 Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk og komparativ politikk (høst 15 sp)
• POL1001 Innføring i statsvitenskap: Politisk teori og politisk atferd (vår 15 sp)
• POL3001 Demokratiteori (høst 15 sp)
• HIST2011 Internasjonal historie etter 1870 (vår 7,5 sp)
• SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap (vår 15 sp)

Overgangsordning for fellesemner

Fra og med studieåret 2019/20 innføres ny fellesemneordning ved NTNU. Den gamle ordningen inneholdt emnene ex.phil., ex.fac. og et perspektivemne. Ex.phil beholdes i ny ordning, mens ex.fac.-emnene legges ned, og perspektivemnene erstattes av nye områdeemner.

Studenter som tas opp til studier høsten 2019, følger ny fellesemneordning.

For studenter som allerede er tatt opp til studieprogrammer ved HF, gjelder følgende:

• Kravet om Ex.phil. er uendret. Studenter som har bestått EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap (7,5 sp.) skal ikke ta EXPH0100 Examen philosophicum for humaniora og estetiske fag (7.5 sp) da disse emnene har faglig overlapp.
• Studenter som har Ex.phil. må i tillegg ha avlagt perspektivemne senest våren 2019 eller de må ta et områdeemne. For disse studentene er det ikke et krav om Ex.fac. Unntaket er i de tilfellene hvor studenter tar opp igjen perspektivemne ved stryk, forbedring av karakter eller på grunn av legeerklæring i et senere semester enn våren 2019. I disse tilfellene skal emnet være definert i studentens utdanningsplan som perspektivemne.
• Studenter som ikke har tatt Ex.fac., trenger ikke avlegge et slikt fellesemne.
• Studenter som har avlagt et perspektivemne trenger ikke ta områdeemne.
• Studenter som har tatt Ex.phil. og Ex.fac. på minst 15 studiepoeng trenger ikke å avlegge et områdeemne.

Det er mange alternativer for studenter som ønsker å ta deler av sine studier i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som "free mover" utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: www.ntnu.no/intersek.

Nylig har våre studenter for eksempel fått godkjent opphold ved Universiteit Leiden, Aarhus universitet, University College Cork, SOAS London, University of Edinburgh, University of California Santa Barbara og Victoria University of Wellington som del av religionsvitenskaps-studiet ved NTNU.

Studenter som ønsker å reise ut, bør ta kontakt med Institutt for filosofi og religionsvitenskap for å drøfte hvilken type utenlandsopphold som kan være nyttig innen ulike typer faglig fordypning. Vi anbefaler utreise i andre eller tredje studieår.

En bachelorgrad med fordypning i religionsvitenskap gir mulighet for opptak til følgende masterprogram ved NTNU:

• Religionsvitenskap
• Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS)
• Likestilling og mangfold.

Som student utvikler du ferdigheter i kritisk tenkning, tekstforståelse og samfunnsanalyse – verktøy som er nyttige i mange yrker. En bachelor i religionsvitenskap åpner dører til arbeid innen undervisning, media, kultur, offentlig forvaltning og internasjonalt samarbeid.

I kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) kvalifiserer studiet for undervisning i grunnskolen og videregående skole.