Medievitenskap - bachelor

Kan bilder utløse terror? Kan massemediene påvirke politikk? Hvordan fungerer sosiale medier i dagens samfunn? Hva kan vi lære av dataspill? Som bachelorstudent i medievitenskap lærer du om en rekke ulike mediesjangre og uttrykk, fra tv-serier og film til nettaviser og sosiale medier.

Bachelorstudiet i medievitenskap gir deg innsikt i hva medier gjør for oss, med oss – og mot oss. Framvekst av nye medier har til alle tider vært ledsaget av frykt og forventning, og diskuteres gjerne etter samme mønster: Hva vil de nye mediene gi oss? Vil de gamle mediene forsvinne? Er nye medier skadelige for barn? Hvorfor er dette mediet populært og dette ikke? Medievitenskap gir deg ikke entydige svar på disse spørsmålene. Derimot lærer du hvordan medier og medieteknologier griper inn i hverdagen vår på stadig nye måter, og hvordan dette må sees i sammenheng med det som skjer i kulturen og samfunnet rundt. Graden gir deg bred og inngående kunnskap innen emner som medieteori, mediehistorie, mediepedagogikk og mediekompetanse, mediesosiologi, medieanalyse og medieestetikk, samt bildets rolle i samfunnet.

Spisskompetansen på kritisk lesning og formidling av medietekster kan anvendes i en rekke jobber, inkludert kommunikasjonsarbeid, mediebransjen, og kultursektoren.

Studiet innebærer også mulighet for å velge frie emner, dra på utveksling, og få kontakt med mediebransjen gjennom oppgavesamarbeid.

Eventuelle obligatoriske aktiviteter må være godkjent før man kan ta eksamen.

Vurderingsformene varierer mellom hjemmeeksamen, flervalgseksamen, semesteroppgaver, skriftlig skoleeksamen og muntlig eksamen.

Medievitenskap er studiet av mediene i samfunnet, med hovedvekt på massemediene.

Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Studiet består av emner fra ulike fagområder, noe som gir både kulturelle, sosiale og politiske innfallsvinkler til studiet av mediene. Enten det dreier seg om kunst, reklame, underholdning eller informasjon gjennom film, avis, tv, Internett eller andre medier, er målet en kritisk forståelse av medier og kommunikasjon.

Medievitenskap er et allment studium for deg som ønsker et yrke der kunnskap om og kritisk forståelse for medienes virke er relevant, som for eksempel journalistikk, kultur- og informasjonsformidling, ulike oppgaver innenfor kultursektoren og undervisningssektoren, samt informasjons- og kommunikasjonsjobber i næringslivet og i det offentlige.

Bachelorgrad med fordypning i medievitenskap gir en systematisk analyse og beskrivelse av medienes institusjoner og gir innsikt i og kritisk forståelse for medienes innholdsmessige og samfunnsmessige uttrykksformer og egenart. Studiet baserer seg på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter, samt bidrag fra datateknikk og informasjonsvitenskap.

Medievitenskap er studiet av mediene i samfunnet, med hovedvekt på massemediene.

Medievitenskap er studiet av medienes rolle i kultur og samfunn. Studiet består av emner fra ulike fagområder, noe som gir både kulturelle, sosiale og politiske innfallsvinkler til studiet av mediene. Enten det dreier seg om kunst, reklame, underholdning eller informasjon gjennom film, avis, tv, Internett eller andre medier, er målet en kritisk forståelse av medier og kommunikasjon.

Medievitenskap er et allment studium for deg som ønsker et yrke der kunnskap om og kritisk forståelse for medienes virke er relevant, som for eksempel journalistikk, kultur- og informasjonsformidling, ulike oppgaver innenfor kultursektoren og undervisningssektoren, samt informasjons- og kommunikasjonsjobber i næringslivet og i det offentlige.

Bachelorgrad med fordypning i medievitenskap gir en systematisk analyse og beskrivelse av medienes institusjoner og gir innsikt i og kritisk forståelse for medienes innholdsmessige og samfunnsmessige uttrykksformer og egenart. Studiet baserer seg på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter, samt bidrag fra datateknikk og informasjonsvitenskap.

Bachelorstudiet i medievitenskap er en 3-årig fulltidsutdanning på totalt 180 studiepoeng (60 studiepoeng per år).

Studieåret er fastsatt til 40 uker, hvorav forventet gjennomsnittlig arbeidsinnsats tilsvarer 40 – 42,5 timer per uke. Den samlede arbeidsinnsatsen fordeles på en rekke aktiviteter, som forelesninger, seminar, obligatoriske oppgaver, veiledning, og selvstendig arbeid/selvstudium.

Fellesemner i medievitenskap består av: EXPH0100 Examen Philosophicum for humaniora og estetiske fag (7,5 sp) og ett områdeemne (7,5 sp).

Områdeemne

Studentene i medievitenskap kan velge mellom følgende områdeemner:​

• HFO1001 Forståelser av kunstig intelligens: Kritiske perspektiver (vår)
• HFO1003 Tverrfaglige perspektiver på mangfold (vår)
• HFO1004 Menneskets tidsalder? Miljøhumanistiske tematikker (høst)

Områdeemne - Anbefaling

Studenter som følger ordinær studieplan på bachelor i medievitenskap anbefales å ta områdeemnet som går på høsten.

Bachelorkandidatene i medievitenskap kan

• beskrive og tolke ulike medieuttrykk på en reflektert og analytisk måte
• redegjøre selvstendig for sentrale tema innenfor medienes og medieinstitusjonenes historie
• foreta en kritisk drøfting av medienes ulike roller i kulturelle, sosiale og politiske prosesser
• gjennomføre selvstendige empiriske undersøkelser
• finne fram til og vurdere relevant informasjon og framstille denne slik at det belyser medierelaterte problemstillinger

Bachelorkandidatene i medievitenskap

• kan formulere problemstillinger og presentere faglige resonnementer i både muntlig og skriftlig form
• kan anvende forskningsbasert faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg
• har en generell tekstkompetanse som kan anvendes i produksjon og tolkning av ulike teksttyper
• har en generell teoretisk og metodisk kompetanse som kan anvendes til å utføre grunnleggende forsknings-, utrednings- og evalueringsarbeid
• kan argumentere for og drøfte medievitenskapens egenart og relevans i samtiden

Studiet omfatter visninger av internasjonale medier og store deler av pensum er engelskspråklig. Studiet omfatter en rekke aktiviteter som bruk av internasjonal litteratur, internasjonale forelesere.

Bachelorkandidatene i medievitenskap har

• innsikt i og kritisk forståelse for medienes kulturelle, sosiale og politiske betydning
• kunnskap om ulike medier og kommunikasjonsformers innhold, form og funksjon
• oversikt over de sentrale medienes og medieinstitusjonenes historie
• kjennskap til et bredt spekter av medievitenskapelige teorier om medienes rolle i kulturelle, sosiale og politiske prosesser
• kjennskap til et bredt spekter av medievitenskapelige begreper, metoder og analyseverktøy
• kunnskap om de ulike fagdisiplinene som bidrar til det tverrfaglige forskningsfeltet medievitenskap

Studenter fra kull 2024 og tidligere kan få godkjent ett av følgende emner som erstatning for MV1110 Medier, kommunikasjon og kunstig intelligens:

• PSY2104 Mediepsykologi
• TPD4116 Visuell formidling
• POL2016 Politisk kommunikasjon og politisk atferd

Studenter fra kull 2024 og tidligere kan få godkjent PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse som erstatning for PED2014 Mediepedagogikk og mediekompetanse.

Studenter som allerede har fullført MV1101 Mediehistorie og medieteori kan bruke dette som erstatning for MV2101 Mediehistorie og medieteori.

Studenter som allerede har fullført MV2012 Bildet i samfunnet kan ta MV2200 Bilder i samfunnet: Bacheloroppgaven i medievitenskap med 15 sp vektingsreduksjon.

Studenter fra kull 2023 som har fullført MV2012 + MV2014 eller MV2015 skal ikke ta MV2200 (MV2012 + MV2014 eller MV2015 kan brukes som erstatning for MV2200). De som ikke har fullført MV2012 + MV2014 eller MV2015 skal ta MV2200.

Studenter fra kull 2023 som ikke har fullført MV2012, men har fullført MV2014 eller MV2015 gis tillatelse til å ta utsatt eksamen i MV2012 uten godkjent obligatorisk aktivitet.

Ta kontakt med instituttet ved spørsmål.

Det treårige bachelorstudiet i medievitenskap består av tre komponenter på totalt 180 studiepoeng (sp). En obligatorisk fagfordypning i medievitenskap (105 sp), fag 2 (60 sp) og obligatoriske fellesemner (15 sp).

Emner i fagfordypningen

Obligatoriske emner (105 sp):

• MV1100 Introduksjon til medievitenskap (15 sp)
• MV1110 Medier, kommunikasjon og kunstig intelligens (7,5 sp)
• SOS1006 Mediesosiologi (15 sp)
• PED2014 Mediepedagogikk og mediekompetanse (7,5 sp)
• MV2007 Medieanalyse og medieestetikk (15 sp)
• MV2101 Mediehistorie og medieteori (15 sp)
• MV2200 Bilder i samfunnet: Bacheloroppgaven i medievitenskap (30 sp)

Fag 2

Fag 2 (60 sp) er et selvvalgt studium som man velger i studieprogrammets andre eller tredje år.

Fag 2 kan bestå av:

• Et årsstudium i et annet fag.
• En sammensatt emnepakke.
• Åpne emner som man setter sammen til en selvvalgt emnepakke.
• Anbefalte emnepakker fra fagmiljøet i medievitenskap.
• Emner som tas på utveksling / et forhåndsgodkjent utenlandsopphold.

Årsstudium og emnepakker

Generell informasjon:

• Studenter på bachelor i medievitenskap kan velge fag 2 innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU.
• Medievitenskap er et tverrfaglig forskningsfelt som inkorporerer perspektiver fra en rekke andre fag, som for eksempel filmvitenskap, kunsthistorie, litteraturvitenskap, filosofi, studier av kunnskap, teknologi og samfunn, sosialantropologi, sosiologi, pedagogikk og psykologi. Et årsstudium i disse fagene vil derfor kunne utfylle fagfordypningen i medievitenskap på en god måte.
• NTNUs nettside om fagvalg gir en god oversikt over årsstudium og emnepakker man kan velge mellom.
• Studenter kan velge åpne årsstudium i Studentweb. Søknadsfristen for åpne årsstudium er 1. september i studieåret man tar fag 2. Åpne årsstudium har hverken studierettskrav eller forkunnskapskrav. Studenter som ønsker opptak til lukkede årsstudium må søke opptak via Samordna opptak innen 15. april, fordi lukkede årsstudium har studierettskrav. Emnene som inngår i et årsstudium er kollisjonssikret.
• Studenter som velger en av emnepakkene må være oppmerksom på at den valgte emnepakken kan ha spesifikke kriterier og søknadsfrister, og at emnene som inngår i pakken ikke nødvendigvis er kollisjonssikret. Da må man selv kontrollere at det ikke blir undervisnings- og eksamenskollisjon.

Fritt sammensatt fag 2 - Selvvalgt emnepakke

Studenter som ønsker å velge andre emner enn de som inngår i årsstudiene/emnepakkene, kan velge fritt sammensatt fag 2 og sette sammen en selvvalgt emnepakke. Vær oppmerksom på at man selv må kontrollere at det ikke blir undervisnings- og eksamenskollisjon.

NTNUs emnekatalog gir en god oversikt over alle åpne emner man kan velge mellom. Åpne emner har hverken studierettskrav eller forkunnskapskrav. Man kan søke opp og melde seg på åpne emner i Studentweb.

Overgangsordning​

Fra og med studieåret 2019/20 innføres ny fellesemneordning ved NTNU. Den gamle ordningen inneholdt emnene ex.phil., ex.fac. og et perspektivemne. Ex.phil beholdes i ny ordning, mens ex.fac.-emnene legges ned, og perspektivemnene erstattes av nye områdeemner.

Studenter som tas opp til studier høsten 2019, følger ny fellesemneordning.

For studenter som allerede er tatt opp til studieprogrammer ved HF, gjelder følgende:

• Kravet om Ex.phil. er uendret. Studenter som har bestått EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap (7,5 sp.) skal ikke ta EXPH0100 Examen philosophicum for humaniora og estetiske fag (7.5 sp) da disse emnene har faglig overlapp.
• Studenter som har Ex.phil. må i tillegg ha avlagt perspektivemne senest våren 2019 eller de må ta et områdeemne. For disse studentene er det ikke et krav om Ex.fac. Unntaket er i de tilfellene hvor studenter tar opp igjen perspektivemne ved stryk, forbedring av karakter eller på grunn av legeerklæring i et senere semester enn våren 2019. I disse tilfellene skal emnet være definert i studentens utdanningsplan som perspektivemne.
• Studenter som ikke har tatt Ex.fac., trenger ikke avlegge et slikt fellesemne, kan ta MV1005 eller et valgfritt emne som erstatter de manglende 7,5 studiepoeng.​
  
• Studenter som har avlagt et perspektivemne trenger ikke ta områdeemne.
• Studenter som har tatt Ex.phil. og Ex.fac. på minst 15 studiepoeng trenger ikke å avlegge et områdeemne.

Studenter kan ta deler av bachelorgraden i utlandet. Vi anbefaler studenter å dra på utveksling når de tar fag 2, fortrinnsvis andre studieår. Planleggingen av utenlandsoppholdet bør starte i god tid - gjerne ett år før utreise.

IKMs utvekslingsavtaler

Institutt for kunst- og medievitenskap (IKM) har utvekslingsavtaler med flere universiteter i Europa og USA. Ved henvendelse til IKM kan studentene få informasjon om forhåndsgodkjente emner og anbefalte emnepakker for utenlandsopphold i både ett semester og et helt studieår.

Følg denne lenken for generell informasjon om IKMs utvekslingsavtaler

Andre utvekslingsavtaler ved NTNU

Studenter kan også velge andre universiteter som NTNU har utvekslingsavtaler med.

Følg denne lenken for generell informasjon om NTNUs utvekslingsavtaler

Søknadsfrist

Studenter må søke om utveksling og forhåndsgodkjenning av utenlandsstudiet innen 1. februar (for utreise på høsten) og 12. september (for utreise på våren).

Bachelorprogammet i medievitenskap gjør deg kvalifisert til å søke på flere toårige masterprogram:

• Master i film- og medievitenskap
• Master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi
• Master i studier av kunnskap, teknologi og samfunn
• Master i kunsthistorie

Du kan også være kvalifisert til andre masterprogram, slik som:

• Master i europastudier
• NTNUs entreprenørskole
• Master i likestilling og mangfold
• Master i organisasjon og ledelse
• Master i språk og kommunikasjon i profesjoner
• Master i innovasjon og bærekraftig samfunnsutvikling

KOMPETANSEPROFIL

En 3-årig bachelorgrad i medievitenskap (180 sp) består av fordypning i en rekke obligatoriske medievitenskaplige emner, to obligatoriske emner som er felles for alle studenter ved Det humanistiske fakultet, i tillegg til selvvalgte emner.

Fagfordypning (105 sp)

Bachelorstudiet i medievitenskap ved NTNU har en unik, tverrfaglig profil der humanistisk medievitenskap med særlig fokus på visuell kultur og audiovisuelle medier kombineres med medievitenskapelige emner fra sosiologi og pedagogikk. Studenter som har fullført denne bachelorgraden i medievitenskap har dermed bred og inngående kunnskap innen emner som medieteori, mediehistorie, mediepedagogikk og mediekompetanse, mediesosiologi, medieanalyse og medieestetikk, samt bildets rolle i samfunnet. I tillegg kommer evne til å utøve mediekritikk (kildekritikk, kulturkritikk, kritiske perspektiver på samfunn, politikk og økonomi), samt kunnskap om maktdimensjoner i kultur og samfunn. Gjennom studieprogrammets tverrfaglige profil øver studentene også opp evnen til å studere et tema eller et sakskompleks fra flere sider og i ulike sammenhenger. Samtlige emner gir studentene kritisk innsikt i sentral medievitenskapelig forskning og utvikler kjennskap til fagets teorier og metoder, både innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige tradisjoner.

Underveis i studiet utvikler studentene ferdigheter til å utarbeide selvstendige problemstillinger, og å finne faglitteratur og informasjon på relevante plattformer som kan belyse disse. Studiets arbeidskrav og eksamensformer gir studentene ferdigheter i å kommunisere, aktualisere og videreutvikle egen kompetanse i tillegg til å arbeide målrettet og selvstendig under tidspress. Deltakelse i gruppearbeid gir erfaring i og forståelse for hvordan samarbeidsrelasjoner kan håndteres. Dette er overførbare ferdigheter som mange arbeidsgivere verdsetter.

Studentene har videre kompetanse i å anvende faget til å analysere og drøfte problemstillinger knyttet til mediesamfunnets utvikling, som for eksempel sosiale medier, kunstig intelligens og bærekraft. De har spisskompetanse på kritisk lesning og formidling av medietekster, som kan anvendes i en rekke jobber inkludert kommunikasjonsarbeid, mediebransjen, og kultursektoren.

De to obligatoriske fellesemnene (7,5 sp + 7,5 sp)

1. EXPH0100 Eksamen Philosophicum: Ved avlagt eksamen i dette emnet har studentene kunnskaper om hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap fra andre kunnskapsformer og kan forholde seg til slik kunnskap på en kritisk måte. I tillegg har de kompetanse innen vitenskapsteori og i ulike former for etisk tenkning.
2. HFO1001 Forståelser av kunstig intelligens: Kritiske perspektiver, HFO1003 Tverrfaglige perspektiver på mangfold eller HFO1004 Menneskets tidsalder? Miljøhumanistiske tematikker er tre emner som studentene kan velge imellom. I disse emnene er prosjektutvikling og gruppesamarbeid sentral kompetanse.

Selvvalgt studium (60 sp)

Her gis studentene en mulighet til å utvikle sin kompetanse i retninger som peker mot forskjellige yrkesmuligheter:

Studenter som gjennomfører emner innen sosiologi, statsvitenskap, økonomi, administrasjon, ledelse og markedsføring oppnår en kompetanse som sammen med den medievitenskapelige fagfordypningen gir yrkesmuligheter innenfor institusjoner knyttet til den offentlige forvaltningen av medieområdet, kommersielle mediehus og medieproduksjonsselskaper, reklamebyråer, politikk, interesseorganisasjoner, samt kommunikasjonsarbeid og kulturforvaltning i bred forstand.

Studenter som velger emner innen filmvitenskap, litteratur, kunsthistorie, arkitektur, språkstudier eller skriveteknikk får kompetanse som er relevant i yrker som kulturformidling og -journalistikk, forlag og kulturinstitusjoner. De nevnte fagområdene gir også relevant kompetanse for en rekke kreative yrker innen medieområdet, som tekst- eller manusforfatter. Disse emnene, som ligger forholdsvis tett på den medievitenskaplige fagprofilen, styrker også kompetansen til studenter som sikter mot en akademisk karriere.

Studenter som supplerer sin medievitenskaplige fagfordypning med emner innen pedagogikk og didaktikk oppnår relevant kompetanse for jobber innen oppvekst, undervisning og utdanning.

Utenlandsopphold

Studentene kan ta deler eller hele det selvvalgte studiet i utlandet. I tillegg til faglig kompetanse, gir dette også kompetanse i å håndtere byråkratiske og språklige utfordringer ved å bytte land og faglig institusjon, og erfaring med sosial og faglig tilpasning til en ny kulturell kontekst.

Jobbmuligheter

Medievitenskap er et allment universitetsstudium som ikke er rettet inn mot bestemte yrker. Bachelor- og masterutdanninga i medievitenskap kvalifiserer imidlertid for en lang rekke yrkesoppgaver der kunnskap om og kritisk forståelse for medienes virke er relevant, som for eksempel i mediebransjen, kultur- og utdanningsinstitusjoner, kommunikasjons- og forlagsbransjen og offentlig forvaltning.

Programmet gir grunnlag for arbeid i både privat og offentlig sektor med blant annet:

• Kommunikasjonsrådgivning
• Informasjonsformidling
• Medieanalyse
• Kulturarbeid
• Journalistikk
• Undervisning
• Prosjektledelse

Punktlisten gir deg noen eksempler på hva du kan jobbe med, men du har mange flere muligheter etter fullført utdanning i medievitenskap. Vær oppmerksom på at enkelte stillinger krever fullført mastergrad.