Kunsthistorie - bachelor

Hvordan skal vi forstå et kunstverk? Hvilken historisk og kulturell sammenheng ble det frembrakt i? Gjennom bachelorprogrammet i kunsthistorie får du kunnskap om kunsthistoriske perioder og epoker fra antikken til i dag.

Du lærer om hvordan kunsten og kunstsynet har endret seg over tid, og om hvordan ulike kunstuttrykk er relatert til hverandre og samfunnets utvikling. Du vil også få anledning til å skrive en bacheloroppgave, og fordype deg i et selvvalgt tema eller kunstverk.

Bachelorprogrammet i kunsthistorie er et treårig teoretisk studie, og undervisningen består hovedsakelig av forelesninger, seminarer, og ekskursjoner. Vi samarbeider med en rekke kunstinstitusjoner i Trondheim, og i bacheloroppgaven arbeider studentene med objekter i samlingene til disse institusjonene. Vi organiserer vanligvis en studietur til utlandet, som regel til Roma.

Kunsthistorie er studiet av visuelle uttrykks historie i den vestlige kulturen.

Kunsthistorie er faget om kunsten i fortid og nåtid. Faget handler om å forstå hvorfor kunsten er blitt som den er, og hvordan ulike kunstneriske uttrykk er relatert til hverandre og til samfunnets utvikling. Kunnskap om hvordan kunsten har variert i ulike tider og samfunn, gjør det også lettere å forstå og analysere kunstverker i allmennhet.

Faget tar for seg et vidt spekter av emner, fra stilen i antikk arkitektur til temaer i en popularisert moderne billedkultur; fra spørsmål om kunst og makt i middelalder og samtid til betrakterens opplevelse av verket som skjønt og stygt. Folks syn på hva som er viktig i kunsten påvirkes av konvensjoner, sosiale forhold og individuell innstilling og identitet. Kunsthistoriestudiet gir innsikt i hvordan forskningsprosessen foregår, og i kritisk vurdering av kilder og dokumenter.

Fordypning i kunsthistorie er studiet av kunst i vid forstand, og omfatter en kronologisk oversikt over de viktigste kunsthistoriske epoker og monumenter fra antikken til våre dager, sett på bakgrunn av den historiske, sosiale og kulturelle sammenhengen kunst er frembrakt i. Det gir innføring i fagets egen historie og dets viktigste teoridannelser og tolkningstradisjoner. Fagseksjonen har spesialfelt innenfor middelalder, moderne arkitektur og byplanlegging, samt moderne billedkunst og kjønnsperspektivet på kunsthistorien.

Fellesemner i kunsthistorie består av EXPH0100 Examen Philosophicum for humaniora og estetiske fag (7,5 sp) og ett områdeemne.

Studentene i kunsthistorie kan velge mellom følgende områdeemner:

• HFO1001 Forståelser av kunstig intelligens: Kritiske perspektiver (vår)
• HFO1003 Tverrfaglige perspektiver på mangfold (vår)
• HFO1004 Menneskets tidsalder? Miljøhumanistiske tematikker (høst)

Bachelorkandidatene i kunsthistorie

• kan gjennomføre en stilanalyse, og identifisere hvor og når et verk er produsert på bakgrunn av stilistiske og ikonografiske kjennetegn
• kan reflektere over historiske og estetiske forutsetninger for dagens forestillinger om kunstens samfunnsrolle.
• kan planlegge og gjennomføre et faglig arbeid knyttet til et selvvalgt tema og pensum

Studentene skal velge fag 2 som en del av bachelorgraden i kunsthistorie. Fag 2 er et selvvalgt studium (60 sp.), og ligger normalt i det 3. studieåret.

Fag 2 kan bestå av:

• Et årsstudium i et annet fag.
• Åpne emner som du selv setter sammen til en emnepakke.
• Emner du tar på utveksling /et forhåndsgodkjent utenlandsopphold.

Nærmere informasjon finnes på denne nettsiden.

Årsstudium - generell informasjon

• Studenter på bachelorprogrammet i kunsthistorie kan velge fag 2 innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU.
• Språkfag, kulturminneforvaltning og filosofi er alltid relevante fag for kunsthistoriestudiet. Hvis man ønsker å legge vekt på en spesiell interesse for eldre kunst anbefales antikkens kultur, historie eller latin. Når det gjelder nyere kunst, anbefales allmenn litteraturvitenskap, filmvitenskap og medievitenskap.
• Man finner og velger åpne årsstudium i Studentweb. Studenter velger årsstudium innen 1. september det studieåret man tar fag 2.
• Studenter som ønsker opptak til lukkede årsstudium må søke opptak via Samordna Opptak innen 15. april.
• Se særskilte regler for søknad og opptak for emnepakken i økonomi og administrasjon og tverrfaglig profil.

Fag 2 i økonomi og administrasjon - emnepakke du må søke på

Studenter på bachelorprogrammet i kunsthistorie har mulighet til å søke opptak til en emnepakke på til sammen 60 studiepoeng i økonomi og administrasjon som kan inngå som fag 2 i bachelorgraden. Studenter som skal ta fag 2 etter normert tid i studieforløpet kan søke opptak gjennom utdanningsplanen i Studentweb. Studenter som skal ta fag 2 i et annet studieår enn det som er normert i studieplanen, vil ikke ha tilgang til å søke direkte opptak, men må ta kontakt med studieveileder ved instituttet. Studenter må søke opptak innen 1.juni.

Fritt sammensatt fag 2 - emnepakke du selv har satt sammen

Studentene i kunsthistorie kan også velge andre emner enn de som inngår i årsstudiene/emnegruppene, for å sette sammen en mer tverrfaglig bachelorgrad. Da kan man velge en fritt sammensatt del. Studenter som ikke velger tilrettelagt fag 2, må være oppmerksomme på at undervisning og eksamensdager kan kollidere, og de må selv sette sammen emner som lar seg kombinere. Emnene i årsstudier og vedtatte emnegrupper vil ikke kollidere.

Her listes relevante emner som kan inngå i en Fag 2 pakke for kunsthistoriestudenter. De er systematisert i 4 hovedprofiler, der noen profiler kan skille ut klare underprofiler for ytterligere spesialisering.

Kulturprosjektledelse, museum og galleri

For studenter som ønsker å arbeide innenfor kulturprosjektledelse, offentlig forvaltning, museum, galleri eller som kurator, kan vi anbefale en pakke med 60 studiepoeng i økonomi og ledelse. Her bygger man kompetanse i budsjettering, regnskap, markedsføring og prosjektledelse. Studenter må søke for å få opptak på fag 2: Økonomi og administrasjon, beskrevet over.

Formidling

Studenter som trives med formidling, både muntlig og skriftlig, anbefales å velge emner fra språkfag, litteratur og drama og teater. Dette vil være nyttig for studenter som ser for seg en jobb innenfor turisme, museum, eller kunstkritikk. Studenter som supplerer sin kunsthistoriske fagfordypning med emner innen pedagogikk og didaktikk oppnår relevant kompetanse for jobber innen undervisning. Drama og teater på IKM tilbyr et åpent emne om dramaturgi, som gir erfaring og innsikt i dramaturgisk analyse og kommunikasjon på tvers av tradisjonelle kunstarter.

Institutt for språk og litteratur tilbyr årsstudium i nordisk, tysk, fransk, engelsk og spansk, Det tilbys også årsstudium i fransk i Caen.

Middelalder

Faggruppa i kunsthistorie ved NTNU har solid fagkunnskap på middelalder-feltet, og er en del av Middelaldersentret på NTNU. Studenter som ønsker å arbeide med forskning og formidling av middelalder kultur på museum eller i kulturmiljøforvaltningen, kan velge emner innenfor historie, arkeologi, språk, og kulturminneforvaltning.

Høst:

• LAT1001 – Innføring i latin
• KULMI2300 – Innføring i museologi
• NORD2200 – Eldre språk
• ARK1001 – En kort introduksjon til arkeologi
• MIDMUS2000 – Musikk og politikk i Europa 800–1600

Vår:

• LAT1002 – Tekstkurs I i latin: Middelalderlatin

Utøvende

Kunsthistorie på NTNU er et teoretisk studium. Samtidigi ser vi at mange studenter kommer med ferdigheter innenfor utøvende kunst og ønsker å videreutvikle disse ferdighetene parallelt. For de som ønsker en solid historisk, teoretisk utdannelse, samtidig som de ønsker å utvikle sine utøvende ferdigheter, er det mulig å ta emner på Kunstakademiet i Trondheim. Studenter som er interessert i denne muligheten må ta kontakt med studieveileder for å diskutere muligheten for opptak i emnene. Emnene kan passe for studenter som ønsker å gå videre med en praktisk kunstutdannelse, men kompetansen man tilegner seg kan også være nyttig for kuratorvirksomhet. Emnene ved KiT er hovedsakelig lagt til høstsemesteret. Vårsemesteret kan man velge emner fra andre fagfelt, som design.

Høst:

• BK1161 Maleri og etter
• BK1162 Linsebasert praksis
• BK1163 Grafikk Nå
• BK1164 Analog/ digital mashup!
• BK1165 Materiell gest
• BK1152 Samtidskunstens historier

Vår:

• BK2453 Kritisk refleksjon og skriving i kontekst
• TPD4116 Visuell formidling

Bachelorkandidatene i kunsthistorie

• viser kritisk vurderingsevne i arbeidet med faglige problemstillinger og temaer
• har innsikt i den akademiske sjangerens krav til språk, struktur, presentasjonsform, kildehenvisninger og etikk
• kan arbeide selvstendig med en kunsthistorisk problemstilling, og formidle resultatet i skriftlig og muntlig form.

Bachelorkandidater i kunsthistorie

• har grunnleggende kunnskap om teoretiske og metodiske tilnærminger til bilde-, skulptur- og arkitekturanalyse
• har kunnskap om kunsthistoriefagets utvikling, fagets tradisjoner og plass i samfunnet
• har oversikt over grunnleggende diskusjoner, teorier, problemstillinger og metoder innen kunsthistoriefaget

• Studenter som mangler KUH2011 skal ta KUH2012
• Studenter som mangler KUH2000 skal ta KUH2300
• Studenter som tidligere har fullført KUH1021, trenger ikke ta ett av heisemnene KUH2208 eller KUH2311

Det tre-årige bachelorstudiet i kunsthistorie består av tre komponenter. En obligatorisk fagfordypning i kunsthistorie, et fag 2, og fellesemner (ex.phil. og områdeemnet). I tillegg velger studentene et valgfritt emne på 7,5 sp. De obligatoriske emnene tas i første og andre studieår sammen med ett valgfritt emne. Fag 2 velges i siste studieår. Fellesemnet exphil tas i tredje semester, mens områdeemnet tas i fjerde semester.

Obligatoriske emner i fordypningen (105 studiepoeng)

• KUH1100 Visuell analyse (15 sp)
• KUH1011 Europeisk kunst fra antikken til 1400-tallet (15 sp)
• KUH1020 Arkitektur og stilhistorie, 1400-2000 (7,5 sp)
• KUH1022 Europeisk kunst fra 1400 til 1800 (15 sp)
• KUH1023 Modernitetens kunst fra 1800 til i dag (15 sp)
• KUH2012 Tekster som formet kunsthistorien (7,5 sp)
• KUH2208 Eldre europeisk kunst (7,5 sp) eller KUH2311 Tema i nyere kunst (7,5 sp)
• KUH2300 Museer og samlinger: Bacheloroppgave i kunsthistorie (22,5 sp)

​Overgangsordning​

Fra og med studieåret 2019/20 innføres ny fellesemneordning ved NTNU. Den gamle ordningen inneholdt emnene ex.phil., ex.fac. og et perspektivemne. Ex.phil beholdes i ny ordning, mens ex.fac.-emnene legges ned, og perspektivemnene erstattes av nye områdeemner.

Studenter som tas opp til studier høsten 2019, følger ny fellesemneordning.

For studenter som allerede er tatt opp til studieprogrammer ved HF, gjelder følgende:

• Kravet om Ex.phil. er uendret. Studenter som har bestått EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap (7,5 sp.) skal ikke ta EXPH0100 Examen philosophicum for humaniora og estetiske fag (7.5 sp) da disse emnene har faglig overlapp.
• Studenter som har Ex.phil. må i tillegg ha avlagt perspektivemne senest våren 2019 eller de må ta et områdeemne. For disse studentene er det ikke et krav om Ex.fac. Unntaket er i de tilfellene hvor studenter tar opp igjen perspektivemne ved stryk, forbedring av karakter eller på grunn av legeerklæring i et senere semester enn våren 2019. I disse tilfellene skal emnet være definert i studentens utdanningsplan som perspektivemne.
• Studenter som ikke har tatt Ex.fac., trenger ikke avlegge et slikt fellesemne, men velger et valgfritt emne som erstatter de manglende 7,5 studiepoeng.​
  
• Studenter som har avlagt et perspektivemne trenger ikke ta områdeemne.
• Studenter som har tatt Ex.phil. og Ex.fac. på minst 15 studiepoeng trenger ikke å avlegge et områdeemne.

Våre utvekslingsavtaler

• Studentene anbefales å legge et eventuelt utvekslingsopphold i femte og/eller sjette semester (som fritt sammensatt del som erstatter fag 2). Fordypningsemner i kunsthistorie fra andre nordiske universiteter kan også enkelt innpasses som påbyggingsemner i bachelorgraden. Vi har en avtale med Aarhus Universitet i Danmark som gjør det mulig å ta studiepoeng der. Her kan man ta emner både på kunsthistorie og den tverrfaglige utdannelse estetikk og kultur.

Mer informasjon finnes på vår nettside om utveksling.

Andre utvekslingsavtaler

I tillegg har Universitetet i Oslo et tverrfaglig studietilbud innen kunsthistorie, idéhistorie og klassisk arkeologi ved Det norske institutt i Roma (DNIR). Dette tilbudet kan også studenter ved NTNU søke på. De har reservert minst 5 studieplasser for NTNUs bachelorstudenter i kunsthistorie. Til sammen utgjør de kunsthistoriske og tverrfaglige emnene de tilbyr 60 studiepoeng, som kan inngå i en fritt sammensatt del for studenter som ønsker et mer ettfaglig bachelorløp (se «Valg av fag 2»).

Studenter som ønsker å studere i utlandet bør kontakte Institutt for kunst- og medievitenskap for å drøfte hvilken type utenlandsopphold som kan være nyttig innenfor ulike typer faglig fordypning.

​Studentene må søke om forhåndsgodkjenning av utenlandsstudiet innen 1. februar for utreise om høsten og 12. september for utreise om våren. Les mer her: https://innsida.ntnu.no/utenlandsstudier Opptaket til Det norske institutt i Roma har egne søknadsfrister. Du finner mer informasjon om dette og hvordan søke på nettsidene til Universitetet i Oslo.

Andre utvekslingsavtaler

Studenter kan også velge andre universiteter som NTNU har utvekslingsavtaler med. På nettsidene våre om utveksling kan man finne informasjon om NTNUs utvekslingsavtaler, søknadsprosessen, søknadsfrister og kontaktinformasjon til veiledere på internasjonal seksjon. Studenter må søke om forhåndsgodkjenning av utenlandsstudiet innen 1. februar (for utreise på høsten) og 12. september (for utreise på våren).

Kunsthistorie er et fag med bred relevans i arbeidslivet. Museer, gallerier og mediesektoren er viktige arbeidsmarkeder. Bachelorgraden gir også en generell kompetanse i utrednings- og utviklingsarbeid, ikke bare i kunstsektoren, men også mer generelt. Man kan finne arbeid ved institusjoner som forvalter kunst og materiell kultur – for eksempel formidlingsoppgaver i gallerier, kunst- og kulturhistoriske museer – men også i kulturminnevern, hos antikvariske myndigheter, byplankontor, osv.

I tillegg er det mange som jobber med visuell kommunikasjon, slik som billedredaksjonsarbeid i forlag eller i massemedia. En billedorientert humanistisk bachelorkompetanse kan også komme til anvendelse i forbindelse med reklame, i kulturformidling, turistnæring, osv.

Kombinasjoner med økonomisk-administrative fag kan være nyttige for arbeid i kunst- og kulturadministrative stillinger.

Kompetanse

En 3-åring bachelor grad i kunsthistorie består av fordypningsemner i kunsthistoriske emner, obligatoriske emner som er felles for alle studenter ved Det humanistisk fakultet, i tillegg til selvvalgte emner.

Fagfordypning (105 studiepoeng)

Studenter som har fullført BA studiet hos oss, har bred kjennskap til hvordan kunsten utvikler seg, hvordan vi kan forstå gjenstander, kunstverk og arkitektur, og hvordan denne forståelsen har endret seg over tid. Man har en forståelse for kunstens plass i samfunnet, kan delta i samfunnsdebatten og diskutere bruk av penger og resurser. Studentene bygger en analytisk kompetanse rundt bilder, bygg og gjenstander, og kan arbeide selvstendig med en kunsthistorisk problemstilling, og formidle resultatet i skriftlig og muntlig form. Man viser kritisk vurderingsevne i arbeid med faglige problemstillinger og tema, og har innsikt i den akademiske sjangerens krav til språk, struktur, presentasjonsform, kildehenvisninger og etikk. Studentene introduseres også for en rekke teoretiske og metodiske rammeverk, formulerer sine egne problemstillinger og gjennomfører en større, selvstendig BA oppgave. Dette innebærer kompetanse i å finne faglitteratur og informasjon på relevante plattformer for å belyse valgt tematikk. Studiets arbeidskrav og eksamensformer gir studentene ferdigheter i å kommunisere, aktualisere og videreutvikle egen kompetanse i tillegg til å arbeide målrettet og selvstendig under tidspress. Deltakelse og diskusjon i gruppe gir erfaring i og forståelse for hvordan samarbeidsrelasjoner kan håndteres.

De to obligatoriske fellesemnene (7,5 + 7,5 studiepoeng)

Eksamen Philosophicum: Ved avlagt eksamen i dette emnet har studentene kunnskaper om hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap fra andre kunnskapsformer og kan forholde seg til slik kunnskap på en kritisk måte. I tillegg har de kompetanse innen vitenskapsteori og i ulike former for etisk tenkning.

Våre studenter kan ta områdeemnet Menneskets tidsalder?, hvor prosjektutvikling og samarbeid i grupper står sentralt. Emnet utvikler studentenes innsikt i de alvorlige og raske endringene i levevilkårene på jorden.

Selvvalgt studium (60 studiepoeng)

Her gis studentene en mulighet til å utvikle sin kompetanse i retninger som peker mot forskjellige yrkesmuligheter, og studenter står fritt til å velge emner. Samtidig har vi noen forslag til løp som kan gi arbeidslivsrelevant kompetanse.

1)

For studenter som ønsker å arbeide innenfor kulturprosjektledelse, offentlig forvaltning, museum, galleri eller som kurator, kan vi anbefale en pakke med 60 studiepoeng i økonomi og administrasjon. Her bygger man kompetanse i budsjettering, regnskap, markedsføring og prosjektledelse.

2)

Studenter som trives med formidling, både muntlig og skriftlig, anbefales å velge emner fra språkfag, litteratur og drama og teater. Dette vil være nyttig for studenter som ser for seg en jobb innenfor turisme, museum, eller kunstkritikk. Studenter som supplerer sin kunsthistoriske fagfordypning med emner innen pedagogikk og didaktikk oppnår relevant kompetanse for jobber innen undervisning. Drama og teater på IKM tilbyr et åpent emne om dramaturgi, som gir erfaring og innsikt i dramaturgisk analyse og kommunikasjon på tvers av tradisjonelle kunstarter.

3)

Faggruppa i kunsthistorie ved NTNU har solid fagkunnskap på middelalder-feltet, og er en del av Middelaldersentret på NTNU. Studenter som ønsker å arbeide med forskning og formidling av middelalderkultur på museum eller i kulturmiljøforvaltningen, kan velge emner innenfor historie, arkeologi, språk, og kulturminneforvaltning.

4)

Kunsthistorie på NTNU er et teoretisk studium. Samtidig ser vi at mange studenter kommer med ferdigheter innenfor utøvende kunst og ønsker å videreutvikle disse ferdighetene parallelt. For de som ønsker en solid historisk, teoretisk utdannelse, samtidig som de ønsker å utvikle sine utøvende ferdigheter, er det mulig å ta emner på Kunstakademiet i Trondheim. Emnene kan passe for studenter som ønsker å gå videre med en praktisk kunstutdannelse, men kompetansen man tilegner seg kan også være nyttig for kuratorvirksomhet. Studenter vil også ha nytte av å velge praktisk, utøvende emner fra andre fagfelt, som drama og teater eller design.

5)

Studentene kan også velge et rent to-faglig løp, der valget av et fagnært årsstudium, vil kunne gi en mer spisset kunstfaglig kompetanse mot kunsthistorie i relasjon til det valgte faget. Vi anbefaler årstudium i filmvitenskap, drama og teater, medievitenskap, litteraturvitenskap og musikkvitenskap.

Utenlandsopphold

Studentene kan ta deler eller hele det selvvalgte studiet i utlandet. I tillegg til faglig kompetanse, gir dette også kompetanse i å håndtere byråkratiske og språklige utfordringer ved å bytte land og faglig institusjon, og erfaring med sosial og faglig tilpasning til en ny kulturell kontekst.