Kulturminneforvaltning og museum - bachelor

Studiet i kulturminneforvaltning og museum retter seg til deg som ønsker å arbeide med kulturarv i museer, offentlig forvaltning og frivillig sektor, for eksempel bygningsvern, museumsformidling og kulturmiljøforvaltning. Kunnskapene og innsiktene fra bachelorløpet gir deg grunnlag for å bidra inn i diskusjoner om dagens store samfunnsutfordringer.

I studiet tar du emner i bygningsvern, kulturminnerett, museologi, kulturminneforvaltning og lokalhistorie med arkivkunnskap. Du tar også emner i arkeologi, geografi, historie og kunsthistorie. Studiet er tverrfaglig og praksisnært med stort innslag av feltarbeid og ekskursjoner til museer og kulturmiljøer samt gjesteforelesere fra ulike kulturarvsinstitusjoner. Bacheloroppgaven skriver du etter en fire uker lang hospiteringsperiode i siste semester. Den gir deg trening i å drøfte viktige problemstillinger i museer og kulturmiljøforvaltning på et relevant kilde- og teorigrunnlag. Også tidligere i studieløpet er det mange oppgaver som tar opp aktuelle problemstillinger fra museums- og kulturmiljøsektorene.

Studiet gir gjennom hele løpet innføring i relevante teorier, metoder og prinsipper for museums- og kulturmiljøfeltene, herunder utstilling, formidling og samhandling samt forsknings- og yrkesetikk. Det blir også gitt innføring i kunnskapsinnhenting fra originalkilder i arkiver, museer og bygningsmiljøer og i metoder for registrering, analyse og vurdering av dem. Hele studiet legger mye vekt på studentaktiv læring gjennom seminardiskusjoner og gruppe- og prosjektarbeid.

Kandidaten

• skal tilegne seg grunnleggende kvalifikasjoner for å kunne arbeide med forvaltning og formidling ved kulturminnefaglige institusjoner
• skal være kvalifisert for opptak til videre masterstudier ved studieprogrammer som er nærmere angitt i studieplanen

Vurdering forekommer også i flere former som for eksempel skoleeksamen, hjemmeeksamen, skriftlige oppgaver og mappevurdering.

Mennesker har levd, virket og satt spor etter seg i Norge gjennom 12 000 år. Sporene er kulturminner og kulturmiljøer, enten de tilhører en nær eller en fjern fortid.

Helleristningene i Alta, Nidarosdomen, gruvene og bygningsmiljøet på Røros og Bryggen i Bergen er blant våre mest kjente kulturminner.

Bygninger, gjenstander, arkeologiske funn (boplasser og hustufter), landskap, fortellinger og stedsnavn. Alt dette er kulturminner ¿ og de må ivaretas på en forsvarlig måte, slik at våre etterkommere igjen kan ha glede av dem. Arbeidet med å identifisere kulturminner, vurdere og prioritere dem, er grunnleggende for å kunne forvalte disse unike ressursene.

For å forstå må vi knytte bånd mellom fortid, nåtid og framtid. Kulturminneforvaltning er å finne, studere, bevare og presentere spor fra fortida.

Bachelorprogram kulturminneforvaltning gir deg en grunnleggende innføring i generell historisk forståelse og metodikk, samt innsikt i sentrale arkeologiske arbeidsmetoder, kulturminnerett, arkitekturhistorie, lovverk og forvaltningslære, forholdet mellom natur og kultur (kulturgeografi), formidling og museumsarbeid.

Programmet skal gi både teoretisk innsikt og praktisk forståelse samt trening i arbeid med kulturminner. Det er rettet mot kulturvern i praksis, og du vil også delta i ekskursjoner og prosjektarbeid i ulike former.

Studentenes samlede arbeidsinnsats fordeles på en rekke aktiviteter. Dette inkluderer læringsformer og -aktiviteter som beskrevet nedenfor, selvstendig arbeid (pensumlesing, oppgaveskriving, med mer), og eksamensgjennomføring.

Studieåret er fastsatt til 40 uker og en fulltids utdanning gir 60 studiepoeng pr år. Studieprogram ved NTNU bygger på at et studieår utgjør minimum 1500 timers og normalt ikke mer enn 1800 timers arbeidsinnsats for studentene, jf. krav til studietilbudet i universitets- og høyskoleforskriften §1-11.

Anslått tidsbruk med timeplanfestede læringsformer, ikke-timeplanfestede læringsformer, og egeninnsats/selvstudium er ca. 40-42,5 timer per uke (gjennomsnitt for studieåret).

Hvert emne i studieprogrammet evalueres fortrinnsvis med refereansegrupperapport. Spørreundersøkelser blant alle studentene kan forekomme. Andre metoder kan trekkes inn og kombineres. Emneansvarlige vurderer kvaliteten og kommer med forslag til oppfølgingsplan i emnet.

Studieprogramleder gjennomfører studieprogramevaluering minimum hvert tredje år der studieprogrammets helhetlige kvalitet er hovedfokus.

Det blir gjennomført periodiske evalueringer av programmet hvert sjette år.

Fra og med høsten 2019 består fellesemner i bachelorgraden i kulturminneforvaltning og museum av EXPH0100 Examen Philosophicum for humaniora og estetiske fag (7,5 sp) og områdeemnet HFO1003 Tverrfaglige perspektiver på mangfold (7,5 sp).

Kandidaten

• kan anvende relevant fagkunnskap og metoder fra ulike fag til utredning og løsning av problemer i praksisfeltet
• har tilegnet seg bestillerkompetanse innen det kulturminnefaglige feltet i form av tilstrekkelig innsikt i forskjellige fag og disipliner til å kunne kommunisere meningsfylt med spesialister
• kan reflektere over og drøfte faglige dilemmaer og egen praksis og begrunne fagbaserte valg

Kandidaten

• skal ha innsikt i relevante fag-, yrkes- og samfunnsetiske problemstillinger
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan formidle faglig innsikt gjennom ulike relevante uttrykksformer, og kan gå i fagbasert dialog med mennesker med ulik fagbakgrunn om erfaringer og problemstillinger knyttet til praksisfeltet

Kandidaten

• er godt orientert om grunnleggende temaer, teorier, problemstillinger, verktøy og metoder innenfor basisfag og emner som er relevante for forvaltning, formidling og fortolkning av kulturminner
• er oppdatert om sentrale utviklingstrekk innenfor det kulturminnefaglige praksisfeltet
• kjenner til hvordan man kan holde seg orientert om nye kunnskaper, metoder, regelverk og organisasjonsformer innenfor feltet
• har kunnskap om det kulturminnefaglige feltets utvikling, tradisjoner og plass i samfunnet

Emnet GEOG2023 Lokale og globale perspektiv på miljø- og ressursforvaltning har 7,5 sp overlapp med GEOG2001 Mennesket endrer landskapet. Studenter som allerede har avlagt eksamen i GEOG2001 skal derfor ikke avlegge eksamen i GEOG2023. Studenter som tidligere har tatt GEOG2001, vil få dette emnet godkjent i bachelorgraden i stedet for GEOG2023.

Bachelorstudiet i kulturminneforvaltning og museum er på 180 studiepoeng og er organisert som et heltidsstudium over tre år. I løpet av studiet er studentene innom fagfeltene historie, arkeologi, arkitektur- og stilhistorie og geografi i tillegg til programspesifikke kurs, og opparbeider seg på denne måten en tverrfaglig kompetanse. Studieløpet avsluttes med en hospiteringsperiode hvor studentene får prøve seg innenfor ulike kulturminnefaglige områder etter egne ønsker og i samråd med veileder. Bacheloroppgaven på 15 studiepoeng skal skrives med utgangspunkt i hospiteringen.

Det blir stilt krav til progresjon, og for å kunne gå ut i hospitering i sjette semester er det krav om at de fem første semestrene av programmet er gjennomført.

Andre semster er emnet KUH1019 sterkt anbefalt, men ikke obligatorisk. Emnet kan byttes ut med et annet relevant emne med 15 studiepoeng etter avtale med instituttet. Et slikt bytte vil være mest aktuelt for studenter som reiser på utveksling i 4. semester. Studenter som planlegger å reise på utveksling, anbefales å ta KULMI2710 i 2. semester. Om man reiser på utveksling (anbefalt i 4. semester) tar man emner som erstatter KUH1019 og GEOG2023.

Tredje semester kan studentene, utover HIST1350 Eldre historie fram til ca. 1750 som er obligatorisk, velge to veier:

enten:

• ARK1010Introduksjon til arkeologi for kulturminneforvaltning (15sp)

eller:

• GEOG1012 Innføring i GIS (7,5 sp)
• GEOG2014, Kvalitative metoder i geografi (7,5 sp)

​Overgangsordning for fellesemner

Fra og med studieåret 2019/20 innføres ny fellesemneordning ved NTNU. Den gamle ordningen inneholdt emnene ex.phil., ex.fac. og et perspektivemne. Ex.phil beholdes i ny ordning, mens ex.fac.-emnene legges ned, og perspektivemnene erstattes av nye områdeemner.

Studenter som tas opp til studier høsten 2019, følger ny fellesemneordning.

For studenter som allerede er tatt opp til studieprogrammer ved HF, gjelder følgende:

• Kravet om Ex.phil. er uendret. Studenter som har bestått EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap (7,5 sp.) skal ikke ta EXPH0100 Examen philosophicum for humaniora og estetiske fag (7.5 sp) da disse emnene har faglig overlapp.
• Studenter som har Ex.phil. må i tillegg ha avlagt perspektivemne senest våren 2019 eller de må ta et områdeemne. For disse studentene er det ikke et krav om Ex.fac. Unntaket er i de tilfellene hvor studenter tar opp igjen perspektivemne ved stryk, forbedring av karakter eller på grunn av legeerklæring i et senere semester enn våren 2019. I disse tilfellene skal emnet være definert i studentens utdanningsplan som perspektivemne.
• Studenter som ikke har tatt Ex.fac., trenger ikke avlegge et slikt fellesemne, men tar HIST1000.
• Studenter som har avlagt et perspektivemne trenger ikke ta områdeemne.
• Studenter som har tatt Ex.phil. og Ex.fac. på minst 15 studiepoeng trenger ikke å avlegge et områdeemne.

Studenter som ble tatt opp til programmet høst 2018, tar KULMI2200 (15 sp) + områdeemne (7,5 sp) i stedet for KULMI2400 (22,5 sp) i sjette semester.​

Emnet GEOG2023​ Lokale og globale perspektiv på miljø- og ressursforvaltning har 7,5 sp overlapp med​ GEOG2001 Mennesket endrer landskapet. Studenter som allerede har avlagt eksamen i GEOG2001 skal derfor ikke avlegge eksamen i GEOG2023. Studenter som tidligere har tatt GEOG2001, vil få dette emnet godkjent i bachelorgraden i stedet for GEOG2023​​​.

En bachelorgrad i kulturminneforvaltning og museum gir mulighet for opptak til master i kulturminneforvaltning, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU:

• Historie (se studieplan informasjon om tilleggskrav)
• Fysisk planlegging
• European studies
• Likestilling og mangfold
• Studier av kunnskap, teknologi og samfunn
• Språk og kommunikasjon i profesjoner