Yrkesfaglærerutdanning - bachelor

Studiet er for deg som allerede har fag-/svennebrev eller tilsvarende og to års yrkespraksis.

Med en treårig yrkesfaglærerutdanning får du faglig tyngde, samtidig som du utdanner deg til lærer i ditt eget fagfelt.

Du får jobbe med ungdom og inspirere dem i et fagfelt du allerede kjenner godt.

Studiet er samlingsbasert og går over tre år. Du gjennomfører de ulike praksisperiodene på hjemstedet.

NTNU tilbyr disse studieretningene:

• bygg- og anleggsteknikk
• elektro og datateknologi (tidligere: elektrofag)
• helse- og oppvekstfag
• restaurant- og matfag
• teknologi- og industrifag (tidligere: teknikk og industriell produksjon)

Med en treårig yrkesfaglærerutdanning får du utviklet din faglige tyngde, samtidig som du utdanner deg til lærer i ditt eget fagfelt.

Den enkelte studieretningen gir deg kompetanse innrettet mot det tilsvarende utdanningsprogrammet i videregående opplæring.

Du har allerede god kompetanse og mye erfaring innen ditt fag/yrke. Gjennom dette studiet vil du få videreutviklet og oppdatert denne kompetansen.

Med treårig yrkesfaglærerutdanning kan du arbeide

• som lærer i videregående opplæring
• med voksenopplæring
• på 8.–10. trinn i grunnskolen
• med opplæringsvirksomhet i arbeidslivet

Som utdannet fagarbeider og lærer får du dobbel yrkeskompetanse. Det gir deg flere ben å stå på i arbeidsmarkedet.

Personer med treårig yrkesfaglærerutdanning kan også jobbe i andre fagstillinger og i lederstillinger.

I Norge er det stor mangel på yrkesfaglærere, spesielt innen utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, elektro og datateknologi og teknologi- og industrifag.

Opptakskravene til treårig yrkesfaglærerutdanning er hjemlet i forskrift om opptak til høyere utdanning, § 4-7:

• Fag/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det aktuelle yrkesområdet, og
• minimum to års yrkespraksis etter avsluttet fagutdanning, og
• generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse

Studenten søker til den enkelte studieretning gjennom Samordna opptak.

I de tilfeller der det kreves autorisasjon for å praktisere yrket, kreves det også autorisasjon for opptak til yrkesfaglærerutdanningen. Dette gjelder søkere med yrkesbakgrunn innen helse- og oppvekstfag som er nevnt ilov om helsepersonell § 48.

Alle obligatoriske aktiviteter for hvert emne må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Obligatoriske aktiviteter fremkommer av emnebeskrivelsene.

Eksamen vurderes med karakter A-F, eller bestått/ikke bestått.

Treårig yrkesfaglærerutdanning er et tilbud til deg som har fag-/svennebrev eller tilsvarende og minst to års relevant yrkespraksis. Studieprogrammet utdanner lærere til flere utdanningsprogrammer i videregående opplæring, og gjør deg til lærer i ditt fagfelt. NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag samarbeider om å tilby treårig yrkesfaglærerutdanning i Trondheim.

Studieåret 2013-2014 tilbyr NTNU og HiST følgende fire YFL-tilbud:

• Bygg- og anleggsteknikk
• Teknikk og industriell produksjon
• Helse- og oppvekst
• Elektrofag

Kandidaten

• kan anvende sine yrkesfaglige, yrkespedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper, beherske bruk av ulike verktøy, teknikker og uttrykksformer og reflektere over egen yrkesutøvelse
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
• kan veilede og vurdere opplæring som bidrar til elevenes/lærlingenes refleksjon over egen læring
• kan orientere seg i relevant faglitteratur og aktuell forskning
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid
• kan identifisere særskilte behov hos barn og unge og etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglige og tverretatlige samarbeidspartnere

Kandidaten

• har innsikt i faglige, yrkesetiske og profesjonsetiske problemstillinger og kan formidle relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger i undervisningen
• kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og digitalt
• kan motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan vurdere egne behov for kompetanseheving og har endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
• kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis som vektlegger bærekraftig utvikling, demokrati og mangfold
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø i et mangfolds- og likestillingsperspektiv

Kandidaten

• har kunnskap om gjeldende lovverk og relevante styringsdokumenter innen fag- og yrkesopplæring, yrkesfaget og profesjonsfaget
• har kunnskap om yrkesfag, yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk og kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid
• har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag fra ungdomstrinnet til endt fag- og yrkesopplæring (8.–13. trinn)
• har kunnskap om ungdomskultur, ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om etisk og bærekraftig utvikling og produksjon innen de ulike yrkesfagene

Prinsipper i valg av arbeids- og læringsformer:

• Praksisorientering: Utgangspunktet for studiet er oppgaver og utfordringer knyttet til læreryrket.
• Problemorientering: Læring gjennom å arbeide med problemstillinger knyttet til praksisfeltet (prosjektarbeid, utviklingsarbeid).
• Læring ved hjelp av eksempler: Studiet skal legge vekt på egnede eksempler som gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon med tanke på bruk i egen praksis.
• Erfaringslæring: Praksisopplæring skal legge opp til nye erfaringer og refleksjonsprosesser.
• Opplevelsesorientering: Gjennom opplevelser skal følelses- og tankemessige reaksjoner danne refleksjon knyttet til opplevelsers betydning for læring og utvikling.
• Verdiorientering: Bevissthet om eget verdi- og normgrunnlag vektlegges som en sentral del av den yrkesetiske kompetansen.
• Studentinnflytelse: Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring, samt delta aktivt i å utvikle studiet gjennom fortløpende evalueringer. Det legges opp til varierte arbeids- og læringsformer i løpet av utdanningen. Studentene skal gis mulighet til selv å oppleve ulike læringssituasjoner som er relevante for fremtidig lærerpraksis. Samlinger og praksis i studiet er obligatorisk.
• Prosjekt: Prosjektarbeid inngår som en integrert del av studiet. Studenten fordyper seg i et valgfritt eller gitt tema. Arbeidet utføres normalt i grupper.
• Seminarer: Gruppebasert eller for hele kull som en fordypning i tematikk etter innspill fra lærere og/eller studenter. Studenten får trening i å delta i og lede seminarer.
• Veiledning: Studentene mottar både yrkesfaglig og yrkesdidaktisk veiledning som del av ordinær undervisning og praksis. Studentene veilder dessuten hverandre og elever i praksis.

Samhandlingen mellom yrkesfaglærerutdanningen ved NTNU og ulike aktører spiller en avgjørende rolle i å forberede studentene på en dynamisk yrkeskarriere.

Vi har etablert et godt samarbeid med skolen (yrkespedagogisk praksis), det er essensielt for å forstå behovene til elevene og skape undervisningsopplegg som er tilpasset virkeligheten de vil møte i skolen. Samspillet muliggjør både praksisbasert læring og utvikling av relevante ferdigheter knyttet til ulike utdanningsprogram i videregående opplæring.

Gjennom yrkesfaglig praksis i virksomheter får studentene verdifull innsikt i bransjens praksis og utfordringer. Samarbeidet synliggjør samfunnets behov og trender, og gir studentene muligheten til å engasjere seg i prosjekter og initiativer som adresserer aktuelle problemstillinger.

Samarbeid med fylkeskommune og opplæringskontor fungerer som brobyggere mellom utdanningsinstitusjonen og arbeidslivet.

Vi samarbeider med andre universiteter som tilbyr tilsvarende utdanning. Samarbeidet bidrar til å etablere felles standarder og praksiser for yrkesfaglærerutdanningen på tvers av institusjoner. Samarbeidet muliggjør felles forskningsprosjekter og utveksling av forskningsresultater. Samarbeidet legger også grunnlag for et sterkt profesjonelt nettverk for både studenter og ansatte ved de ulike universitetene.

Næringslivsorganisasjoner som NHO og ulike fagforbund, gir innsikt i bransjens overordnede rammebetingelser og arbeidsmarkedets behov, og bidrar til å forme utdanningens innhold og relevans. Ulike fagmiljøer ved NTNU tilfører også verdifull ekspertise og forskning som kan støtte opp under utviklingen av utdanningsprogrammet, samt tilby muligheter for tverrfaglig samarbeid og prosjekter som beriker studentenes læring.

Gjennom et tett samarbeid med disse aktørene, sikrer yrkesfaglærerutdanningen ved NTNU at studentene får en helhetlig og praksisnær utdanning som ruster dem for å møte fremtidens utfordringer i arbeidslivet. De ulike aktørene som er nevnt, er i tillegg aktive gjennom representasjon i studieprogrammet sitt studieprogramråd.

Overgangsordninger gjelder studenter tatt opp til bachelorprogrammet i yrkesfaglærerutdanning høsten 2021 eller tidligere, siden studieprogrammet er vesentlig revidert fra og med høsten 2022. Studenter som følger normert studieprogresjon, fullfører studiet i henhold til vedtatt studieplan for sitt kull.

Revisjonen medfører at studenter som har hatt permisjon eller av andre grunner er forsinket i studiet i samråd med Institutt for lærerutdanning må gjøre individuelle tilpasninger i utdanningsplanen for å kunne fullføre studiet. For studenter som har hatt et betydelig opphold i studiene eller har mistet studieretten, kan det være nødvendig å måtte ta hele emner i den nye studieplanen selv om man har fullført emner tidligere som dekker noe av det faglige innholdet i disse.

Emner som ligger i første studieår i studieplanen fra 2019/2020, ble undervist siste gang 2021/2022. Siste mulighet for å ta eksamen i disse emneneerstudieåret 2022/2023.

Emner som ligger i andre studieår i studieplanen fra 2019/2020, blir undervist siste gang 2022/2023. Siste mulighet for å ta eksamen i disse emnene er studieåret 2023/2024.

Emner som ligger i tredje studieår i studieplanen fra 2019/2020, blir undervist siste gang 2023/2024. Siste mulighet for å ta eksamen i disse emnene er studieåret 2024/2025.

Fordelingen av praksisdager og -sted er noe justert i revidert studieplan. Studenter fra kullet høsten 2021 eller tidligere som av ulike årsaker må ta praksis på nytt eller utsette praksisgjennomføringen, følger praksisordningen i henhold til vedtatt studieplan for sitt kull.

Omfanget av praksisopplæringen skal være minimum 130 dager, fordelt med 70 dager veiledet yrkespedagogisk praksis (trinn 8–13) og 60 dagers veiledet yrkesfaglig praksis knyttet til arbeidslivet.

Yrkespedagogisk praksis skal i hovedsak gjennomføres i videregående opplæring og fordeles på ulike trinn. Minst 10 dager skal gjennomføres på ungdomstrinnet (trinn 8–10).

Erfaringer fra yrkespedagogisk og yrkesfaglig praksis legger premisser for innhold og struktur i studiet.

Praksiserfaringer i form av praktiske ferdigheter og teoretisk kunnskap skal til sammen bidra til refleksjon og analytiske læreprosesser i studiet, med sikte på en helhetlig forståelse av pedagogisk virksomhet.

Praksisopplæringen skal integrere de ulike innholdskomponentene i studiet slik at praksiserfaringer, profesjonsfaglig og yrkesfaglig kompetanse inngår i et vekselspill.

Oversikt over antall dager i ulike praksiser fordelt per semester:

Semester 1 - 20 dager yrkespedagogisk praksis i videregående skole

Semester 2 - 20 dager yrkesfaglig praksis i en virksomhet, 10 dager pedagogisk praksis i ungdomsskolen

Semester 3 - 20 dager yrkesfaglig praksis i en virksomhet

Semester 4 - 20 dager yrkespedagogisk praksis i videregående opplæring

Semester 5 og 6 - 20 dager yrkesfaglig praksis i en virksomhet og 20 dager yrkespedagogisk praksis i videregående opplæring

Taushetsplikt

I forbindelse med praksisopplæringen i studiet gjelder lov om universiteter og høyskoler § 4-6 om studentenes taushetsplikt: «En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for».

Yrkesfaglærerutdanningen er en treårig og samlingsbasert utdanning. Det er tre ukesamlinger med 80 % obligatorisk oppmøte for å kunne fremstille seg til eksamen på alle studiepoenggivende emner.

Studiet omfatter undervisning og andre læringsaktiviteter på samlinger, og digitale læringsaktiviteter mellom samlingene. Det er obligatoriske arbeidskrav i studiet og det legges opp til egenarbeid og gruppearbeid mellom samlingene.

Yrkesfaglærerutdanningen har et omfang på 180 studiepoeng og består av:

• Profesjonsfag (60 studiepoeng) med veiledet yrkespedagogisk praksis: 30 studiepoeng pedagogikk og 30 studiepoeng yrkesdidaktikk
• Yrkesfag (120 studiepoeng) med veiledet yrkesfaglig praksis: 60 studiepoeng yrkesfaglig bredde og 60 studiepoeng yrkesfaglig dybde. Fordelingen mellom bredde og dybde fremgår av oversikten under for hvert av programmene/studieretningene.

Det er ulik vekting av omfanget av retningsspesifikk undervisning, med mer delt undervisning innenfor de yrkesfaglige tematikkene og mer felles undervisning innenfor de profesjonsfaglige tematikkene.Noe av undervisningen skjer todelt, der 1) Helse- og oppvekstfag og Restaurant- og matfag og 2) Bygg- og anleggsteknikk, Elektro og datateknologi og Teknologi- og industrifag har felles undervisning. Undervisningen innen yrkesfaglig dybde undervises i studieretningene hver for seg.

Yrkesfaglærerutdanningen vektlegger sammenhengen mellom profesjonsfaget og yrkesfaget. Veiledet yrkespedagogisk og/eller yrkesfaglig praksisopplæring inngår i hvert semester. Det er et hovedprinsipp at studiet skal være yrkesrettet og relevant, og at det skal være forankret i praksis, både i yrker og pedagogisk virksomhet. I den treårige yrkesfaglærerutdanningen blir det doble praksisfeltet ivaretatt gjennom hele studieforløpet. Yrkesdidaktikk er et gjennomgående fagområde i hele utdanningen.

For å kunne lede opplæring på ulike opplæringsarenaer er det nødvendig med både breddekompetanse innenfor relevante yrker og oppdatert dybdekompetanse innenfor spesifikke yrker. Dette gjelder ikke bare teoretisk kunnskap, men også praktiske erfaringer fra arbeidslivet som gir trygghet i undervisningssituasjonen.

Praksisopplæringen skal integrere de ulike innholdskomponentene i studiet slik at praksiserfaringer, profesjonsfaglig og yrkesfaglig kompetanse inngår i et vekselspill.

Den avsluttende bacheloroppgaven utgjør 30 av de totalt 180 studiepoeng, og av disse er 10 studiepoeng knyttet til profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) og 20 studiepoeng knyttet til yrkesfaget (yrkesfaglig bredde og/eller dybde).

Sentrale tema fra læreplanens overordnede del som ivaretas gjennom utdanningen:

• Inkluderende læringsmiljø. Gjennom utdanningen vil læreres har ansvar for å legge til rette for et inkluderende læringsmiljø for elever/lærlinger være et gjennomgående tema og dette omfatter også elevenes/lærlingenes utvikling av faglig og sosial kompetanse.
• Tilpasset opplæring. Lærere skal sørge for at elever/lærlinger får like muligheter til læring og utvikling med utgangspunkt i den enkeltes forutsetning. Dette er et grunnleggende prinsipp forankret i Opplæringsloven §1-3, og vil være et aktuelt tema i utdanningen.
• Identitet, likeverd og mangfold. Yrkesfaglærerutdanningen utvikler studentenes flerkulturelle kompetanse, og går inn i spørsmål som hvordan lærere kan ivareta elevmangfold og identitetsutvikling, samt likestilling og diskrimineringsutfordringer i opplæringen for elever/lærlinger.
• Grunnleggende ferdigheter. Alle lærere har som oppgave å ivareta læreplanens mål om å utvikle elevenes/lærlingers ferdighet i lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter som redskaper for faglig læring og forståelse. Det å bidra til utvikling av grunnleggende ferdigheter hos elevene er nøkkelkompetanse for studentene i yrkeslærerutdanningen. Utvikling av digital kompetanse er spesielt viktig i tråd med samfunnsutviklingen.
• Tverrfagligetema. Dette er en viktig del av yrkesfaglærerutdanningen gjennom hele studiet. Folkehelse- og livsmestring, demokrati og medborgerskap samt bærekraftig utvikling er aktuelle samfunnsutfordringer som er forankret i læreplanverket for grunnopplæringen for elever/lærlinger.
• Innovasjon, forsknings- og utviklingsbasert undervisning. Yrkesfaglærerutdanningen skal bidra til at studentene kvalifiseres til å kartlegge, utvikle, lede, dokumentere og gjennomføre selvstendig forskning- og utviklingsarbeid.

Innpassing

Det kan gis fritak for eksamen eller obligatoriske arbeidskrav dersom studenten kan dokumentere bestått tilsvarende eksamen, godkjent tilsvarende arbeidskrav ved samme eller annen institusjon. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen på tilsvarende nivå eller etter vurdering av dokumentert realkompetanse, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-5.

Sensurordning

I henhold til lov om universiteter og høyskoler, § 3-9, vil studentens kunnskaper og ferdigheter bli prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivået ved vedkommende studium. Sensurordningen ved studiet vil for øvrig følge forskrift om studier og eksamen.