Fysioterapi - bachelor

Vil du bidra til at mennesker kan leve aktive og helsebringende liv? Fysioterapeuter har kunnskap om kropp, bevegelse og funksjon, og hva som påvirker menneskenes bevegelsesmuligheter, helse og livskvalitet. Det inkluderer både fysiske, psykiske, sosiale og samfunnsmessige faktorer.

Folkehelse er et gjennomgående tema i studiet. Du vil få en bred kompetanse i å utvikle, vedlikeholde og gjenopprette bevegelse og funksjon hos mennesker i alle aldre og på ulike arenaer. Slik kan du som fysioterapeut arbeide med å fremme mestring, livskvalitet, aktivitet og deltakelse. En sentral del av utdanningen handler om arbeid med rehabilitering og habilitering i samarbeid med andre helseprofesjoner. For fysioterapeuter er det essensielt å ha gode ferdigheter innen samhandling og kommunikasjon. De samhandlende, relasjonelle og samfunnsmessige sidene av fysioterapiyrket vektlegges gjennom studiet. Du vil få innsikt i dagens og morgendagens samfunnsmessige utfordringer, og hvordan innovasjon og teknologi kan bidra til å fremme helse.

Studiet inneholder praksis over kortere og lengre perioder med et samlet omfang på 30 uker. Det er gode muligheter for studieopphold i utlandet, enten over et helt semester eller i de lengre praksisperiodene. Jobbmulighetene mange og varierte. Som autorisert fysioterapeut (treårig bachelorgrad og ett års turnus) kan du jobbe med behandling, rehabilitering og habilitering, med folkehelsearbeid, forebygging og helsefremming. Du vil kunne jobbe på mange ulike arenaer som kommunal helsetjeneste, på sykehus eller private bedrifter/organisasjoner, og med mennesker i alle aldre. Det er også muligheter for å jobbe innen idrett.

Alle læringsutbytter for fysioterapeututdanningen, som kandidatene har oppnådd ved fullført grad, er i tråd med Forskrift om nasjonal retningslinjene for fysioterapeututdanning (Kunnskapsdepartementet 2019) og Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (Kunnskapsdepartementet 2017).

I henhold til § 2 og § 3 i Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning skal studieprogrammet utdanne kandidater med særskilt kompetanse i å undersøke kropp, bevegelse og funksjon, stille kliniske diagnoser, vurdere indikasjon for tiltak og gjennomføre og evaluere disse.

Kandidaten skal ha bred kompetanse i å gjenopprette, vedlikeholde og utvikle bevegelsesutfoldelse og funksjon, for å fremme mestring, livskvalitet og deltakelse. Videre skal kandidaten ha kompetanse til å ivareta mennesker i alle livsfaser, med ulike funksjonsnivå og sykdomstilstander og fra ulike grupper i samfunnet. Utdanningen skal sikre at kandidaten kan ivareta menneskers individuelle behov og rett til medvirkning. I tillegg til individrettet arbeid skal fysioterapeuter bidra til å fremme folkehelsen og samfunnets bærekraft på gruppe- og systemnivå. Kandidaten skal med sin kompetanse kunne bidra i tverrfaglige og målrettede samarbeidsprosesser spesielt i helse- og omsorgssektoren, men også i andre samfunnssektorer. Utdanningen skal sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. Utdanningen skal bidra til at kandidaten har en tydelig profesjonsidentitet, og kan delta i utviklingen av fysioterapi som kunnskapsfelt, for å møte samfunnets eksisterende og fremtidige behov. Kandidaten skal kunne arbeide selvstendig, men også innhente bistand og henvise pasienter/brukere videre ved behov. Utdanningen skal utdanne kandidater med kunnskap om og evne til å mestre en yrkesrolle i endring. Fremtidens fysioterapeuter må derfor ha et bredt og godt faglig fundament som basis for livslang læring. Utdanningen legger vekt på å utdanne kandidater som er reflekterte, fleksible, løsningsorienterte og med evner til samarbeid.

Utdanningen er vitenskapelig forankret og gir et grunnlag for videre studier på master og Ph.d. nivå.https://www.nokut.no/norsk-utdanning/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk-for-livslang-laring/https://www.nokut.no/norsk-utdanning/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk-for-livslang-laring/

Det Nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (NKR) definerer læringsutbytte som «det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess» og disse beskrives under kategoriene «Kunnskap», «Ferdigheter» og «Generell kompetanse».

Kompetanseområder:

Fysioterapeututdanningen skal gi læringsutbytte under følgende kompetanseområder:

Etter fullført fysioterapeututdanning skal kandidaten ha tilegnet seg kunnskap, ferdighet og generell kompetanse innen:

• Kropp, bevegelse og funksjon (§4 - §6)
• Undersøkelse, vurdering, diagnostisering og tiltak (§7- §9)
• Samhandling og kommunikasjon (§10 - §12)
• Habilitering og rehabilitering (§13 - §15)
• Etikk, lovverk og kulturforståelse (§16 - §18)
• Kritisk tenkning, kvalitetssikring, kunnskaps innhenting og innovasjon (§19 - §21)
• Samfunn og folkehelse (§22 - §24)

Søknad til dette studiet går via samordna opptak og søknadsfristen er 15. april.

(www.samordnaopptak.no/)

• Generell studiekompetanse
• Søkere som er 25 år eller eldre kan også bli tatt opp med grunnlag i realkompetansevurdering.

Studiet gir deg yrkeskunnskap i et samspill mellom teoretiske studier og praktiske erfaringer. Du skal utvikles og utfordres som menneske, slik at du gjøres i stand til å arbeide med mennesker på en etisk og reflektert måte.

I studiet må du derfor tilegne deg både teoretisk og praktisk lærdom. Du skal lære å samarbeide ut fra fysioterapeutens fagområde, slik at du også kan delta i team med andre yrkesgrupper. Det benyttes derfor varierte arbeidsformer i studiet, som gruppearbeid, problembasert læring, prosjektarbeid, ferdighetstrening og feltstudier. Studiet inneholder også en skriftlig bacheloroppgave. Det er frammøteplikt for deler av studiet.

Praksis

Praksis er en viktig del av fysioterapistudiet, og utgjør 1/4 av det samlede studiet. Praksisperiodene er fordelt over de tre studieårene, og foregår for det meste i kommunehelsetjenesten, sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag samt Møre og Romsdal. Størstedelen av praksis består av klinisk arbeid med pasienter.

Vurderingsformene på bachelor i fysioterapi er varierte og tilpasset for å støtte læringsprosessen gjennom prøving underveis, tilbakemeldinger og veiledning, samt for å vurdere grad av læring gjennom oppsummerende vurdering etter endt læringsforløp.

Studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse prøves ved hjelp av:

1. Skriftlig vurdering (individuelt/selvstendig- eller i gruppe; arbeidskrav og eksamen)
2. Muntlig vurdering (praktisk- eller teoretisk; individuell/selvstendig- eller i gruppe; arbeidskrav og eksamen). Muntlig eksamen, som også kan omfatte presentasjon og lignende, gis enten som selvstendig vurderingsform, eller som justerende muntlig. Med justerende muntlig menes muntlig prøve som har en særlig tett sammenheng med forutgående skriftlig arbeid eller lignende.
3. Delvurdering: Bedømming av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse gjøres gjennom delvurdering i enkelte emner. En delvurdering er en prestasjon som gis karakter, og som inngår i beregning av endelig karakter i emnet. Vekting av delvurderinger fremgår i emnebeskrivelsen(e).
4. Mappevurdering: Mappevurdering er en vurderingsform der flere prøver gjennomføres i løpet av semesteret, men der disse vurderes samlet og gis i en felles karakter. Mappevurdering er en formativ vurderingsform som innebærer at studentens arbeid og aktivitet gjennom hele emnet legges til grunn ved sensurering, og forutsetter og verdsetter studentaktivitet gjennom hele emneforløpet. Det gis ikke en felles vurdering før alle arbeidene er gjennomført og mappen som helhet sensureres.

Etter endt utdanning er det mange muligheter for mastergradsstudier og ulike videreutdanninger både ved NTNU og ved andre universitet og høgskoler i inn og utland.

NTNU tilbyr blant annet Master i aktivitet og bevegelse og videreutdanning i Aktivitetsvitenskap, Bevegelsesvitenskap, Fysisk aktivitet og Skriving av vitenskapelig artikkel.

Masterstudiet i aktivitet og bevegelse er utviklet spesielt å møte behovet for masterstudier for ergoterapeuter og fysioterapeuter. Det er også åpent for noen andre yrkesgrupper.

Andre steder kan du velge mellom mastergradsstudier i fysioterapivitenskap, manuell terapi, idrettsfysioterapi, bevegelsesvitenskap, idrettsvitenskap og helsevitenskap.

Videre finnes det andre videreutdanningstilbud innen en rekke ulike fagområder, blant annet helse- og miljøarbeid og fysioterapi til barn. I tillegg tilbyr Norsk Fysioterapeutforbund en rekke kurs innenfor alle områder av fysioterapifaget

Fysioterapeuter arbeider med mennesker i alle aldersgrupper. Som fysioterapeut er du opptatt av kroppens funksjoner og særlig dens bevegelser. Og du er opptatt av samspillet mellom kroppen og omgivelsene. Kunnskap om dette bruker fysioterapeuten til å lage et opplegg som enten tar sikte på at pasienten skal bli helt frisk eller at vedkommende skal få så god funksjonsevne som mulig.

Fysioterapeuten ser etter hvilke muligheter pasienten har til å bli bedre gjennom behandling og trening, og gjennomfører behandlingsopplegg i samarbeid med pasienten og andre.

Fysioterapeuter jobber med mennesker. En viktig oppgave er å informere og veilede, for å unngå helseskader. Som fysioterapeut må du motivere og veilede pasienten under behandlingen.

Fysioterapeuter som utdannes ved NTNU skal være fremtidsrettet og bidra til kvalitet, omstilling og tjenesteutvikling i helse- og omsorgstjenestene. I henhold til Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, skal kandidatene kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser, samt kunne bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser. De skal i tillegg ha digital kompetanse, samt kunne bistå i utvikling og bruk av egnet teknologi både på individ- og systemnivå.

For fysioterapeuter betyr dette kompetanse innen universell utforming og velferdsteknologi som virkemiddel for å fremme bevegelse, fysisk aktivitet og helse.

Dette vil ha et spesielt fokus i tredje studieår. I femte semester inngår et fellesemne i teknologiforståelse som vil gi studentene et grunnlag for å se bruk av teknologi i egen fagutøvelse.

Studieprogrammet gjennomgikk høsten 2023 periodisk evaluering. Evalueringen ble gjort av en komite bestående av både interne og eksterne medlemmer, samt studentrepresentant. Periodisk evaluering gjøres hvert femte år.

Det gjøres en evaluering av alle emner når disse er avsluttet i form av en emnerapport som er basert på studentenes tilbakemelding samt emneansvarliges vurdering. Studieprogramleder skriver en årlig evalueringsrapport basert på disse.

I studieprogrammet inngår også to fellesemner og begge disse er obligatoriske.

Examen philosophicum for medisin og helsefag (EXPH0400). Dette emnet ligger til første studieår. Emnet gir en introduksjon til problemstillinger innen kunnskaps- og vitenskapsteori, etikk og politisk filosofi. Ulike syn på natur, menneske og teknologi tas opp til drøfting, i tillegg til spørsmål om relasjonen mellom individ og samfunn. Emnet skal gi kunnskap om perspektiver på vitenskap og fremme et reflektert forhold til vitenskapelig virksomhet og anvendelse av vitenskapelig kunnskap. Gjennom dialog- og diskusjonsbasert undervisning oppøves evnen til kritisk tenkning, samt ferdigheter i praktisk argumentasjon og faglig samarbeid. Emnet skal dessuten gi trening i å forholde seg kritisk til kilder, og til å skrive strukturert og systematisk. Examen philosophicum for medisin og helsefag skal fremme en kritisk holdning til helsefaglig praksis og ulike oppfatninger av sentrale begreper i helsefagene, slik som helse og sykdom. Gjennom en innføring i etisk analyse og argumentasjon skal studenten lære å identifisere og diskutere etiske problemstillinger knyttet til sentrale samfunnsutfordringer, teknologisk utvikling, og egen fag- eller profesjonsutøvelse.

Teknologiforståelse (MH2000). Dette emnet ligger til tredje studieår. Emnet er et områdeemne tilhørende bachelorutdanninger innen studieområde medisin og helsefag med generisk tematikk teknologi. I emnet legges det vekt på at studenten skal utvikle grunnleggende teknologiforståelse og kunnskap om teknologibruk i helse-, omsorgs- og velferdssektoren. Det blir lagt vekt på teknologiens betydning generelt, anvendelse og muligheter i profesjonsfaglig praksis og hvordan teknologen inngår i komplekse nettverk mellom brukere, teknologiske miljøer og yrkesutøvere i sektoren. Perspektiver på menneske/teknologi-interaksjon, innovasjon, organisatoriske, økonomiske og miljømessige forhold samt kunnskap om legale forhold og etikk – så som pasientsikkerhet, medvirkning, personvern og verdighet – står sentralt i emnet.

Etter fullført utdanning kan kandidaten:

• analysere kroppsholdning, bevegelser og funksjon, og beskrive dette med presis fagterminologi
• reflektere over ulike perspektiver på kropp, helse og sykdom
• reflektere over eget og andres kroppsuttrykk
• analysere, tolke og forholde seg kritisk til undersøkelsesfunn, stille kliniske diagnoser som grunnlag for tiltak, og vurdere behov for å henvise videre
• bruke egen kropp og hender med tydelighet, presisjon, trygghet, varhet og respekt i undersøkelse og behandling
• anvende og tilpasse undersøkelser i møte med pasienter i alle livsfaser for å forstå deres ressurser og begrensninger
• anvende og tilpasse instruksjon og veiledning i undersøkelse og behandling
• anvende relevant kunnskap for å identifisere og følge opp mennesker som er utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep og henvise videre ved behov. Videre kan kandidaten samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep
• anvende relevant kunnskap for å ivareta barn og unge, samt andre sårbare grupper som har behov for behandling og/eller tjenester, og sikre deres medvirkning og rettigheter
• beherske livreddende førstehjelp
• reflektere over og utøve fysioterapi som relasjonell prosess
• anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse til å forstå, motivere og samhandle med brukere, pasienter og pårørende som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser
• anvende egen profesjonskompetanse i veiledning og tverrfaglig samhandling
• anvende digital teknologi som fremmer kommunikasjon og samhandling
• anvende kunnskap om mestring, og støtte pasienter til å ta i bruk egne ressurser
• reflektere over hvordan egen og andres kompetanse kan brukes i tverrprofesjonelt samarbeid for å utvikle et brukertilpasset tjenestetilbud
• anvende sentrale teorier innen etikk og kulturforståelse for å møte andre med et helhetlig menneskesyn, respekt og empati
• reflektere over maktforhold, profesjonalitet og egen rolle som yrkesutøver i møte med andre, samt vurdere og håndtere etiske problemstillinger
• anvende kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering og kan bidra til likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet uavhengig av kjønn, etnisitet, språk, religion og livssyn, funksjonsnivå, sosial bakgrunn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder
• tilegne seg ny kunnskap, gjøre faglige vurderinger og prioriteringer, fatte beslutninger og handle i tråd med kunnskapsbasert praksis
• anvende kunnskap om klinisk resonnering til å dokumentere, kvalitetssikre, evaluere og formidle egen praksis
• anvende relevante teoretiske perspektiver og kritisk tenkning i arbeid med faglige problemstillinger
• anvende digital kompetanse og bistå i utvikling av og bruke egnet teknologi for å fremme funksjon og deltakelse, både på individ- og systemnivå
• vurdere risiko for uønskede hendelser og behersker metoder for å følge opp dette systematisk
• anvende metoder for å kartlegge miljøfaktorer og innhente informasjon om helsetilstanden i befolkningen

Etter fullført utdanning

• har kandidaten innsikt i hvordan menneskets helse, funksjon og deltakelse påvirkes av samspillet mellom fysiologiske prosesser og personlige, sosiale, miljømessige og kulturelle forhold
• har kandidaten kunnskap om at omsorgssvikt, vold, overgrep, rus og sosioøkonomiske ulikheter har betydning for helse
• kan kandidaten planlegge, gjennomføre og justere tiltak i samråd med pasient og pårørende
• kjenner kandidaten til hjelpemidler som fremmer bevegelse og funksjon, og har innsikt i tilpasning og formidling av disse
• kan kandidaten formidle fysioterapifaglig kunnskap tilpasset ulike målgrupper
• kan kandidaten utveksle faglige synspunkter med andre og delta i faglig samarbeid
• har kandidaten innsikt i hvordan vedvarende funksjonsnedsettelse kan påvirke livskvalitet
• kan kandidaten planlegge, gjennomføre og koordinere habiliterings-/rehabiliteringsprosesser, utarbeide og følge opp individuelle planer i samarbeid med pasienter, pårørende og andre aktører
• kan kandidaten planlegge, delta i og lede samarbeid på tvers av fagmiljøer, profesjoner, sektorer, virksomheter og nivåer
• har kandidaten innsikt i at kultur og samfunnsforhold virker inn på helsepolitiske prioriteringer og fordeling av ressurser
• kan kandidaten planlegge og gjennomføre fysioterapivirksomhet i tråd med gjeldende lovverk
• kan kandidaten planlegge og gjennomføre eget arbeid selvstendig og ansvarlig
• kan kandidaten planlegge og gjennomføre systematiske fagutviklingsprosjekter og formidle fremgangsmåte og funn
• kan kandidaten planlegge og delta i tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser. Kandidaten kan også anvende kunnskap om digital sikkerhet
• kan kandidaten bidra til utvikling av god praksis gjennom nysgjerrighet, engasjement og kreativitet, både selvstendig og i samarbeid med andre
• har kandidaten innsikt i hvilken betydning meningsfylt aktivitet og arbeidsdeltakelse har for helse
• har kandidaten innsikt i sammenhenger mellom helse, utdanning, arbeid og levekår
• kan kandidaten planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer god folkehelse, arbeidsinkludering og sosial deltakelse i et mangfoldig samfunn
• kjenner kandidaten til utviklingstrekk i samfunnet med betydning for organisering av helsevesenet og utøvelse av fysioterapi

NTNUs har et uttalt mål om økt internasjonalisering. Internasjonalt samarbeid bidrar til kvalitet i den faglige virksomheten og gir høy vitenskapelig og samfunnsmessig gjennomslagskraft.

Studieopphold i utlandet er faglig og personlig nyttig og stimulerende. På bachelor i fysioterapi er det mulighet for utenlandsopphold et helt semester (femte semester) eller som et praksisopphold (se under Oppbygging av studiet).

Studentmobilitet er tosidig, hvilket betyr at målet på sikt er å ha like mange innreisende som utreisende studenter. Det vil derfor være aktuelt at emner i femte semester har engelsk som undervisnings- og skriftspråk. Fakultetets årlige Globale helsedag vil benyttes som del av undervisningstilbudet både for innreisende og hjemmeværende studenter.

Undervisningen ved studiet er kunnskapsbasert og bruk av internasjonal litteratur er gjennomgående.

For dette studieprogrammet stilles det krav til skikkethet for yrket jf. § 7 i Forskrift til universitets- og høyskoleloven. Formålet med skikkethetsvurdering er å avgjøre om en student utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, dyr, klienter, dyreeiere eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse.

Skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, og inngå i en helhetsvurdering av studentenes forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Mer informasjon om skikkethetsvurdering ved NTNU er tilgjengelig på: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Skikkethetsvurdering

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 12-7 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6. Taushetsplikt gjelder videre jf. §13 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

Etter fullført utdanning har kandidaten:

• bred kunnskap om kroppens struktur, funksjon og utvikling som forutsetning for helse, aktivitet, deltakelse og mestring
• bred kunnskap om bevegelsesutvikling, -læring og -kontroll
• bred kunnskap om forhold som virker oppbyggende og nedbrytende på kroppen
• bred kunnskap om fysioterapeutisk undersøkelse, tiltak og evaluering
• bred kunnskap om funksjonsendringer
• kunnskap om helsevesenets organisering og andre profesjoners kompetanseområde som grunnlag for samarbeid
• kunnskap om individets rett til autonomi, brukermedvirkning og samvalg
• kunnskap om hvilke forutsetninger som ligger til grunn for god kommunikasjon
• bred kunnskap om habilitering, rehabilitering og individuell plan
• kunnskap om modeller for pasientforløp og brukernes behov for koordinerte tjenester
• kunnskap om kulturelt betingede oppfatninger av helse, sykdom og funksjonsnedsettelser
• kunnskap om forskningsetikk og metoder for innsamling og analyse av empirisk materiale
• kjennskap til vitenskaps- og kunnskapsteorier med relevans for fysioterapi
• bred kunnskap om bevegelse, aktivitet og deltakelse som helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak
• bred kunnskap om fysioterapifagets historie og utvikling, og profesjonens samfunnsoppdrag
• kunnskap om kulturelle og sosiale forholds betydning for folkehelse
• kjennskap til den helsefremmende og sykdomsforebyggende betydningen av kosthold, ernæring, hygiene og smittevern
• kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet
• kunnskap om helse- og sosialpolitiske prioriteringer og beslutningsprosesser på kommunalt, regionalt og statlig nivå

Bachelor i fysioterapi

Offentlig godkjent fysioterapeut etter 1 års obligatorisk, lønnet turnustjeneste

Læringsaktivitetene varierer i tid og omfang gjennom studieforløpet og fordeles mellom timeplanfestede læringsformer, egenstudium og gruppebaserte aktiviteter.

På bachelor i fysioterapi vektlegges studentaktive læringsformer. Teoretiske emner bygger i hovedsak på forelesninger, selvstudier, seminarer og gruppearbeid, men kan også inneha elementer av laboratorieøvelser og ferdighetsundervisning. Emnene «Fysioterapi klinisk arbeid» (FYST 2201) og Sammensatte og langvarige tilstander (FYST 2304) er i stor grad basert på ferdighetsundervisning og praksisstudier. Bacheloroppgaven (FYST2900) er preget av selvstudier under veiledning. Det er fokus på utvikling og bruk av digitale læringsverktøy og ressurser, og disse anvendes hvor det er relevant.

Til enhver tid gjeldende digitale læringsplattformer benyttes for informasjon, timeplan, forelesningsnotater, studentkontakt og innlevering av arbeidskrav.

Læringsformene på bachelor i fysioterapi inkluderer:

·Forelesning/presentasjon

·Selvstudium/selvstendig arbeid

·Veiledning (individuelt, i grupper, læringsassistenter mv.)

·Gruppeoppgaver/gruppearbeid (med/uten veiledning)

·Prosjektarbeid

·Seminar og workshop

·Ferdighetstrening, simulering og andre typer praktisk øving

·Praksisstudium

MRSA

Studenten må levere en egenerklæring for MRSA-status ved studiestart.

Studenter som har vært utsatt for smitte fra meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), må teste seg. Testing gjennomføres hos fastlegen. Kravet gjelder for de som i løpet av de siste 12 måneder har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i utlandet utenom Norden. Se Folkehelseinstituttets nettsider (www.fhi.no) for nærmere informasjon om hvilke situasjoner dette gjelder.

Tuberkulose

Studenten må levere en egenerklæring for tuberkulosestatus ved studiestart.

Studenter som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose, må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. forskrift om tuberkulosekontroll. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes på Folkeinstituttets nettsider (www.fhi.no). Kontakt Vaksinasjonskontoret i kommunen for undersøkelse.

Studenter med innvilget permisjon eller tilrettelagt studieløp vil følge den til enhver tid gjeldende studieplan. Individuelle tilrettelegginger kan i særskilte tilfeller kunne innvilges.

Studenten må levere politiattest ved studiestart.

Studieprogrammet omfattes av § 6 i forskrift til universitets- og høyskoleloven. NTNU har i universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 12-2 første ledd hjemmel til å innhente barneomsorgsattest etter politiregisterloven § 39 i forbindelse med opptak. Det følger av uhl. § 12-2 at dersom det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning. Her gjør vi spesielt oppmerksom på at NTNU vil, ved opptak til studier hvor det er mulighet for at studenter vil gjennomføre minst én praksisperiode i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, innhente politiattest som beskrevet i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4.

Søkere som har fått tilbud om studieplass og som har merknad på politiattesten, må sende den til NTNU innen tre uker. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere denne ved studiestart. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Mer informasjon finnes her: www.ntnu.no/studier/opptak/politiattest

Praksisstudiene er de delene av studiet som foregår i autentiske yrkessituasjoner, de er obligatoriske og tilsvarer totalt 30 uker. Praksisstudier gjennomføres i alle tre studieår, og bidrar til en gradvis utvikling i rollen som fysioterapeut. Praksisstudier er en svært viktig læringsform i utdanningen og skal sikre at studentene oppnår ytterligere læring knyttet til studieemner de har gjennomført, og for å oppnå læringsutbyttene i de emnene praksisstudiene er en del av.

Praksisstudiene vil bidra til at studentene får erfaring i å integrere kunnskap og ferdigheter i reelle situasjoner gjennom samhandling med pasienter/brukere og samarbeidspartnere. Studentene vil få erfaring fra tverrprofesjonelt samarbeid med studenter fra andre utdanninger, og med andre yrkesgrupper ved de ulike praksisstedene.

I løpet av studiet skal studentene ha hatt praksis fra både primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste.

Praksisstudiene er obligatoriske, og har nærværsplikt på 100 %. Det kan maksimalt godkjennes fravær på 10 %. Dokumentert (gyldig) fravær mellom 11 og 20 % kan etter avtale mellom praksissted og universitet tas igjen som forlenget praksisperiode. Fravær over 20 % uansett grunn, medfører at studenten må gjennomføre emnet på nytt neste studieår. Studentene plikter å følge praksisstedets normalarbeidstid.

For- og etterarbeid i forbindelse med praksis har nærværsplikt i tråd med praksisperioden for øvrig. Eventuelt fravær fra praksisstudier behandles etter fakultetets til enhver tid gjeldende reglement.

All emner i ett studieår må være bestått før overgang til påfølgende studieår.

Praksis i tredje semester må være bestått for å kunne gå ut i praksis i fjerde semester.

MRSA

Studenten må levere en egenerklæring for MRSA-status ved studiestart.

Studenter som har vært utsatt for smitte fra meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), må teste seg. Testing gjennomføres hos fastlegen. Kravet gjelder for de som i løpet av de siste 12 måneder har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i utlandet utenom Norden.

Se Folkehelseinstituttets nettsider (www.fhi.no) for nærmere informasjon om hvilke situasjoner dette gjelder.

Tuberkulose

Studenten må levere en egenerklæring for tuberkulosestatus ved studiestart.

Studenter som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose, må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. forskrift om tuberkulosekontroll.

Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes på Folkeinstituttets nettsider (www.fhi.no). Kontakt Vaksinasjonskontoret i kommunen for undersøkelse.

Taushetserklæring

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 4-6 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6.

Politiattest

Studenten må levere politiattest ved studiestart.

Studieprogrammet omfattes av § 6-1 annet ledd i forskrift om opptak til høyere utdanning. NTNU har i universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 4-9 første ledd hjemmel til å innhente barneomsorgsattest etter politiregisterloven § 39 i forbindelse med opptak. Det følger av uhl. § 4-9 annet ledd at dersom det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning. Her gjør vi spesielt oppmerksom på at NTNU vil, ved opptak til studier hvor det er mulighet for at studenter vil gjennomføre minst én praksisperiode i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, innhente politiattest som beskrevet i helse- og omsorgstjenesteloven § 5.4.

Søkere som har fått tilbud om studieplass og som har merknad på politiattesten, må sende den til NTNU innen tre uker. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere denne ved studiestart. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Mer informasjon finnes her: www.ntnu.no/studier/opptak/politiattest

Skikkethetsvurdering

Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Dette blir gjort i tråd med Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

Studieprogrammet er underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning,.

Mer informasjon om skikkethetsvurdering er tilgjengelig på følgende nettside: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Skikkethetsvurdering

Autorisasjon/lisens

Etter fullført grad vil NTNU søke om autorisasjon/lisens for studentene jf. § 48 i lov om helsepersonell. Mer informasjon finnes på Helsedirektoratets nettsider om autorisasjon og lisens

Studieprogrammet har en oppbygging som bidrar til kunnskapsprogresjon gjennom studieforløpet. Det tilstrebes en integrasjon mellom emner der dette er naturlig, gjennom delt læringsfokus og felles læringsaktiviteter. Med delt læringsfokus menes at det samarbeides på tvers av studieemner der ulike læringsutbytter belyser samme tema/kompetanseområde.

Bachelor i fysioterapi er et fulltidsstudium hvor alle emner er obligatoriske og hvor alle eksamener i ett studieår må være bestått før overgang til påfølgende studieår. Deltidstudium kan kun innvilges på særskilte vilkår og må søkes om. Enkelte emner har forkunnskapskrav der tidligere emner må være bestått før studenten kan avlegge eksamen i emnet.

Første studieår:

Første studieår består av emnene Funksjonell anatomi (FYST1120), Kommunikasjon og samhandling (FYST1121), Fysiologi og patofysiologi (FYST 1122), Fysioterapi 1 - Funksjonsundersøkelse (FYST1123). I tillegg kommer ett fellesemne; Examen philosophicum for medisin og helsefag (EXPH0400)

Dette studieåret bygger et fysioterapifaglig grunnlag med vekt på sammenhengen mellom hvordan kroppen er bygd opp, hvordan den fungerer og hvilken betydning kommunikasjon, relasjon og personlig kompetanse har i møte mellom mennesker. Emnene i dette studieåret belyser hvordan organsystemer, livsstil, skade og sykdom påvirker kroppslige funksjoner og bevegelse i et livsløpsperspektiv. Det gis en innføring i fysiologiske prosesser relevante for fysioterapeuter, grunnleggende prinsipper i treningslære, og generelle patologiske prosesser (med vekt på de vanligste tilstandene). Året utvikler ferdigheter i fysioterapeutisk funksjonsdiagnostikk. Dette inkluderer grunnleggende funksjonsundersøkelser, bevegelsesanalyse, vurdering av motoriske ferdigheter, samt relevante kliniske undersøkelser av bevegelsesapparatet og orienterende nevrologiske undersøkelser. Gjennom studieåret introduseres studentene for grunnleggende helsepedagogiske prinsipper og grunnleggende kommunikasjonsferdigheter. Læring skjer blant annet gjennom egen aktivitet og bevegelse, og praksis er en sentral læringsform, som inkluderer observasjonspraksis og ledelse av bevegelsesgrupper knyttet til helsefremmende arbeid.

Andre studieår:

Andre studieår består av emnene Motorisk atferd (FYST2205), Patologi (FYST2204) og Fysioterapi 2 - Relasjon og tiltak (FYST2212).

Studieåret bygger videre på kunnskapen fra første studieår og utvikler en gradvis mer helhetlig handlingskompetanse, med fokus på funksjon, kommunikasjon og klinisk resonnering.

Emnene i dette studieåret belyser klinisk-praktisk forståelse og ferdigheter, og videreutvikler studentenes personlige kompetanse for å utøve fysioterapi som en relasjonell prosess. Dette gir innsikt i mulige utløsende og opprettholdende årsaker til funksjonsnedsettelser, smerteplager, skader og sykdommer. Det vektlegges å kunne skille mellom kliniske tegn og medisinske funn og forstå implikasjonene dette har for fagutøvelsen. Studentene får økt kunnskap om læring og kontroll og faktorer som påvirker motorisk adferd, og utvikler sin evne til å anvende denne forståelsen i klinisk resonnering, vurdering, undersøkelse og tiltak

Studieåret har sitt hovedfokus på individnivået i et livsløpsperspektiv, og gir en innføring i sykdommer og tilstander med stor relevans for primær- og spesialisthelsetjenesten.

Læring skjer blant annet gjennom ferdighetstrening og kasusarbeid i grupper. Praksis er en sentral læringsform dette studieåret med to lengre praksisperioder, en på høst og en på vår.

Tredje studieår:

Tredje studieår består av emnene Samfunn og folkehelsearbeid (FYST2303), Fysioterapi 3 - Selvstendiggjøring og endringsarbeid (FYST2304) of Bacheloroppgave (FYST2900).I tillegg kommer et fellesemne; Teknologiforståelse (MH2000).

Dette studieåret bygger på de to foregående årene og videreutvikler studentenes fysioterapifaglige handlingskompetanse, selvstendighet og profesjonelle dømmekraft gjennom styrking av klinisk-praktiske ferdigheter, klinisk resonnering og kritisk refleksjon. Videre gir tredje studieår vitenskapelig fordypning gjennom bacheloroppgaven, samt fordypning i folkehelsearbeid,

Emnene i dette studieåret dekker perspektiver i ulike livsløp på individ-, gruppe og befolkningsnivå. Studentene vil arbeide med komplekse kliniske problemstillinger for å utvikle faglig dyktighet og profesjonalitet. Læringen omfatter fysioterapeutiske vurderinger og tiltak basert på undersøkelse, målsetnings- og evalueringsprosesser, samt tverrfaglig samarbeid. Videreutvikling av ferdigheter innen kommunikasjon, veiledning og helsepedagogiske strategier som kan fremme mestring og helsekompetanse i pasienter- og pårørendes endringsprosesser står sentralt. Studentene vil også få økt innsikt i problemstillinger knyttet til teknologi i helsefaglig profesjonsutøvelse samt videreutvikler sin samhandlingskompetanse gjennom tverrprofesjonelle læringsaktiviteter.

Det vitenskapelig arbeidet med bacheloroppgaven gir fordypning i et fysioterapifaglig tema og utvikler studentenes evne til å anvende kildekritiske prinsipper og følge forskningsetiske retningslinjer.

Fordypningen i folkehelsearbeid gir økt innsikt i samfunnsmessige forholds betydning for helse og livskvalitet samt økt forståelse for fysioterapeutens rolle folkehelsearbeid og i planlegging av målrettede og lokalt tilpassede folkehelsetiltak.

Læring skjer blant annet gjennom ferdighetstrening, simulering, problembasert læring, seminar, selvstendig og gruppearbeid. Praksis er en sentral læringsform og inkluderer en 9 ukers praksisperiode.

Det vil i 4. og 6. semester være mulighet for å søke om praksisutveksling i de henholdsvis 8 og 9 ukene praksisperioden varer. Det er kun mulig å reise på utveksling til de land/institusjoner som NTNU og studieprogrammet har gjeldende avtaler med. Praksisveiledning skal utføres av autorisert fysioterapeut. Det er kun mulig å ta ett (1) praksisopphold i utlandet i løpet av utdanningen. Det er begrenset antall praksisplasser og tildeling baseres på individuell søknad.

Studieplanen legger til rette for at det kan gjennomføres semesteropphold i utlandet i 5. semester. Studentene som tar semesteropphold i utlandet vil kun ha mulighet til å gjøre dette ved forhåndsgodkjente utdanningsinstitusjoner hvor NTNU har avtaler. Det tilstrebes at emnene som tas i utlandet tilsvarer de som gjennomføres på eget studieprogram i samme semester. For de som velger utenlandsopphold i femte semester må ett av emnene være bacheloroppgave i fysioterapi. Alle emner som planlegges gjennomført i utlandet skal være godkjent av studieprogrammet før utreise.Studenter som søker utveksling skal ha bestått alle eksamener og praksisperioder før utvekslingsperioden.

Utveksling vil kunne medføre ekstrautgifter for studentene.

Etter endt utveksling må studentene presentere sine erfaringer for medstudenter, og levere en skriftlig rapport til utdanningen.

En bachelorgrad i fysioterapi kvalifiserer for utdanning på masternivå, og nasjonalt finnes det mange ulike masterprogram som er relevant for fysioterapi, både rent fysioterapifaglige og mer generelle.

Ved NTNU kan kandidater for eksempel søke opptak til:

• Master i folkehelse
• Master i treningsfysiologi og bevegelsesvitenskap
• Master i psykisk helse

Vi tar forbehold om endringer i tilbudet av masterprogram og videreutdanninger.

En fullført master kan videre kvalifisere for opptak til ph.d. og gi mulighet for forskning.