Filmvitenskap - bachelor

Filmvitenskap er studiet av ulike audiovisuelle medier: kinofilm, video, serier, dataspill, fiksjon og dokumentar. Faget gir deg innsikt i hvordan audiovisuelle medier kommuniserer og engasjerer, og hvordan de bidrar til å forme vår forståelse av oss selv og verden rundt oss.

Audiovisuelle uttrykk utvikler seg stadig og utgjør i dag en sentral del av dagliglivet vårt. Slike uttrykk gir oss ikke bare underholdning, men får oss til å tenke nytt, til å huske historien vår, samtidig som vi informeres, utfordres og engasjeres.

Studiet inneholder emner som film og fortelling, filmens historie, filmen i samfunnet, og filmopplevelsen. Du får kjennskap til filmvitenskap som forskningsfelt, og får kunnskaper om filmvitenskapens tradisjon, egenart og samfunnsrelevans. Du lærer videre om de levende bildenes produksjons-, distribusjons- og visningspraksiser i Norge og internasjonalt.

Bachelorstudiet i filmvitenskap passer for deg som har en genuin interesse for å lære mer om audiovisuelle medier, både som underholdning og samfunnskritisk formidlingsform.

Levende bilder omgir oss til daglig og brukes både som kilde til informasjon, til samhandling og som underholdning.

Filmvitenskap representerer en humanistisk spesialisert mediefaglig fordypning. Den har i første rekke filmmediet som sitt studieobjekt. Studier i filmvitenskap gir en spesialkompetanse i audiovisuelle medier, og film som forskningsfelt har lange tradisjoner ved Institutt for kunst- og medievitenskap. Filmvitenskap ved NTNU står sterkt innenfor filmforskning innenfor norsk filmhistorie, tidlig film, dokumentarfilm og amerikansk samtidsfilm.

NTNU legger til grunn at et studieår på 60 studiepoeng innebærer en arbeidsinnsats på mellom 1500-1800 timer. Dette betyr i gjennomsnitt en arbeidsuke på 40-42,5 timer.

For filmvitenskap er fordelingen av tidsbruk mellom timeplanfestede læringsformer, ikke-timeplanfestede læringsformer, og egeninnsats/selvstudium på en gjennomsnittlig uke slik:

Timeplanfestede læringsformer (forelesninger og seminarer): 10-15 timer

Ikke timeplanfestede oppgaver (oppgaveskriving): 7-10 timer

Egeninnsats/selvstudium (lese pensum, delta i kollokviegrupper): 20 timer

På emnenivå benyttes i hovedsak to evalueringsformer: spørreundersøkelser og/eller møter i referansegrupper. Disse møtene munner ut en skriftlig rapport skrevet av utvalgets studentrepresentanter. Faglærer skriver en egenevaluering av emnet på basis av studentevalueringene og sine egne erfaringer med faget.

På programnivå arrangeres fra to til fire møter i programrådet hvor kvaliteten på programmet som helhet diskuteres i tillegg til at rapportene fra emneevalueringene gjennomgås.

Filmvitenskap var gjenstand for periodisk evaluering våren 2022. Neste evaluering skal normalt gjennomføres våren 2028.

Fellesemner i filmvitenskap består av: EXPH0100 Examen philosophicum (7,5 sp) og ett områdeemne (7,5 sp).

Områdeemne

Studentene i filmvitenskap kan velge mellom følgende områdeemner:

• HFO1001 Forståelser av kunstig intelligens: Kritiske perspektiver (vår)
• HFO1003 Tverrfaglige perspektiver på mangfold (vår)
• HFO1004 Menneskets tidsalder? Miljøhumanistiske tematikker (høst)

Områdeemne - Anbefaling

Studenter som følger ordinær studieplan på bachelor i filmvitenskap anbefales å ta ett av områdeemnene som går på våren.

Bachelorkandidatene i filmvitenskap kan

• formidle filmfaglige resonnementer i både muntlig og skriftlig form på en selvstendig, analytisk og kritisk måte
• tolke de levende bildenes ulike uttrykksformer og deres betydning i en kulturell så vel som industriell og samfunnsmessig kontekst
• oppdatere sine kunnskaper innen deldisiplinene historie, teori og analyse på fagfeltet
• anvende relevant forskningsbasert faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger
• reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
• finne, vurdere og referere til aktuelt fagstoff på en korrekt måte
• beherske filmvitenskapens analyseverktøy og uttrykksformer

Fag 2

Fag 2 er et selvvalgt studium (60 sp) som man velger i andre- eller tredjeåret i studieplanen.

Fag 2 kan bestå av:

• Et årsstudium i et annet fag.
• Åpne emner som du selv setter sammen til en emnepakke.
• Emner satt sammen i en støttefagspakke anbefalt av fagmiljøet i filmvitenskap.
• Emner du tar på utveksling / et forhåndsgodkjent utenlandsopphold.

Studenter som ønsker å benytte bachelorgraden som en del av en lærerutdanning, bør sette seg inn i gjeldende anbefalinger for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Les mer om opptakskravene til PPU ved NTNU på opptakssidene til Institutt for lærerutdanning (ILU).

Årsstudium

Generell informasjon:

• Studenter på bachelorprogrammet i filmvitenskap kan velge fag 2 innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU.
• Årsstudiene i medievitenskap, kunsthistorie og drama og teater anbefales som særlig faglig relevante for en bachelorgrad i filmvitenskap.
• Man finner og velger åpne årsstudium i Studentweb. Studenter velger årsstudium innen 15. september det studieåret man tar fag 2.
• Studenter som ønsker opptak til lukkede årsstudium må søke opptak via Samordna Opptak innen 15. april. Se særskilte regler for søknad og opptak for emnepakken i økonomi og administrasjon.

Fritt sammensatt fag 2 - emnepakke du selv har satt sammen

Studenter som ønsker å velge andre emner enn de som inngår i årsstudiene/emnegruppene (enten for å bygge ut fag 1, eller for å sette sammen en mer tverrfaglig bachelorgrad), kan velge en fritt sammensatt del i stedet for fag 2. Studentene må da være oppmerksomme på at undervisning og eksamensdager kan kollidere, og de må selv sette sammen emner som lar seg kombinere. Emnene i årsstudier og vedtatte emnegrupper vil ikke kollidere.

Fritt sammensatt fag 2 - anbefalte støttefagspakker

Her anbefales en samling emner som vil styrke den filmvitenskapelige kompetansen gjennom et utvalg emner innen:

a) Litteratur og estetikk, nærmere bestemt:

• KUH1023 Europeisk og amerikansk kunst fra 1800 til 2000 (15 sp.) Høst
• TT2010 Musikk og sansning (7,5 sp.) Høst
• NORD1108 Nordisk litteraturhistorie (7,5 sp.) Høst
• NORD1104 Teori, sjanger og analyse (15 sp.) Vår
• NORD2220 Skriving, tekst og skriveprosesser (7,5 sp.) Vår
• KUH1020 Arkitektur og stilhistorie, 1400-2000 (7,5 sp.) Vår

b) Historie- og samfunnsfag, nærmere bestemt:

• HIST1000 Historien i samfunnet (7,5 sp.) Høst
• HIST1505 Innføring i historisk teori og metode (7,5 sp.) Høst
• KULT 2204 Ting og tegn. Historiske perspektiver på forbruk, design og livsstil (15 sp.) Høst
• ENG1404 Historie og nasjon (7,5 sp.) Vår
• HIST2011 Internasjonal historie etter 1870 (7,5 sp.) Vår
• SOS1001 Samfunnsteori (15 sp.) Vår

Disse støttefagspakkene er faglige anbefalinger, men dette betyr ikke at emnene er kollisjonssikret på noen måte.

Fag 2 i økonomi og administrasjon

Studenter på bachelorprogrammet i filmvitenskap har mulighet til å søke opptak til en emnepakke på til sammen 60 studiepoeng i økonomi og administrasjon som kan inngå som fag 2 i bachelorgraden. Studenter som skal ta fag 2 etter normert tid i studieforløpet kan søke opptak gjennom utdanningsplanen i Studentweb. Studenter som skal ta fag 2 i et annet studieår enn det som er normert i studieplanen, vil ikke ha tilgang til å søke direkte opptak, men må ta kontakt med studieveileder ved instituttet. Studenter må søke opptak mellom 1. mai og 1. juni.

Emnepakken består av følgende emner studieåret 2023/2024 (alle emnene er 7,5 sp):

• BØA1100 Bedriftsøkonomi med regnskap, Høst
• MET1001 Matematikk, Høst
• MRK1001 Markedsføring - grunnkurs, Høst
• ORG1100 Organisasjon og ledelse, Høst
• ORG2002 Foretaksstrategi, Vår
• BØA1200 Finansregnskap med analyse, Vår
• SMØ1001 Mikroøkonomi, Vår
• MET1002 Statistikk - grunnkurs, Vår

Studenter som får opptak til emnepakken må ta kontakt med studieveileder ved sitt institutt for å få oppdatert utdanningsplanen sin og for å bli undervisnings- og vurderingsmeldt i emnene.

Tverrfaglig profil

Studentene kan søke om å ta en tverrfaglig profil i fag 2-året sitt. En tverrfaglig profil er en emnepakke på 30 studiepoeng som gir mulighet til å sette seg inn i faglige områder med særlig relevans for de store samfunnsutfordringene og for en bærekraftig samfunnsutvikling. I tillegg til faglig kunnskap vil de tverrfaglige profilene gi studentene samhandlingskompetanse og erfaring med å jobbe prosjektbasert med sammensatte problemstillinger. På denne nettsiden ligger mer informasjon om tverrfaglig profil og valgemnene som inngår.

Etter endt studium har bachelorkandidatene i filmvitenskap en generell tekstkompetanse som kan anvendes i produksjon og tolkning av ulike teksttyper, og de kan

• utøve kritisk og selvstendig tenkning, og framføre et gjennomarbeidet resonnement
• planlegge og gjennomføre individuelle og grupperelaterte arbeidsoppgaver og prosjekter av kortere og lengre karakter
• presentere og formidle problemstillinger, synspunkter og løsninger både skriftlig og muntlig

Bachelorkandidatene i filmvitenskap har kunnskap om

• de levende bildenes grunnleggende uttrykksformer, både innen fiksjonsfilm og dokumentarfilm
• filmvitenskapens teorier, problemstillinger og metoder
• filmvitenskapens historie, tradisjon og egenart
• filmens historiske utvikling, filmens plass i samfunnet, og filmopplevelsens egenart
• de levende bildenes produksjons-, distribusjons- og visningspraksiser i Norge og internasjonalt
• forholdet mellom norsk film og andre filmkulturer
• hvordan de levende bildene, med særlig fokus på film, påvirkes av teknologiske, økonomiske og politiske strømninger
• yrkesmuligheter i mediebransjen

Filmvitenskap samarbeider aktivt med det lokale kulturlivet, og studentene møter aktører herfra blant annet gjennom gjesteforelesninger og eventuelle ekskursjoner.

Vi har et årlig samarbeid med filmfestivalen Kosmorama i Trondheim, og skrekkfilmfestivalen Ramaskrik i Oppdal.

FILM2203 Film-, TV- og spillbransjen gjennomføres i kontakt med sentrale nasjonale medieinstitusjoner.

• Studenter fra kull 2023 og tidligere som allerede har fullført FILM1102 Filmens teori og estetikk, kan bruke dette emnet som erstatning for enten FILM1105 Filmen i samfunnet eller FILM1106 Nordisk film og TV.

Ta kontakt med instituttet ved spørsmål.

FILM2205 Bacheloroppgave i filmvitenskap har følgende progresjonskrav:

• Opptak til emnet forutsetter at studenten har studierett på bachelor i filmvitenskap.
• Opptak til emnet forutsetter at studenten har fullført minimum 75 sp av fagfordypningen.

Det treårige bachelorstudiet i filmvitenskap består av tre komponenter på totalt 180 studiepoeng (sp). En obligatorisk fagfordypning i filmvitenskap (105 sp), fag 2 (60 sp) og obligatoriske fellesemner (15 sp).

Emner i fagfordypningen

Obligatoriske emner (105 sp):

• FILM1100 Film og fortelling (15 sp)
• FILM1101 Filmens historie (15 sp)
• FILM1105 Filmen i samfunnet (15 sp)
• FILM1106 Nordisk film og TV (15 sp)
• FILM2201 Dokumentar (15 sp)
• FILM2203 Film-, TV-, og spillbransjen (7,5 sp)
• FILM2204 Filmopplevelsen (7,5 sp)
• FILM2205 Bacheloroppgave i filmvitenskap (15 sp)

Fag 2

Fag 2 (60 sp) er et selvvalgt studium som man velger i studieprogrammets andre eller tredje år.

Fag 2 kan bestå av:

• Et årsstudium i et annet fag.
• En sammensatt emnepakke.
• Åpne emner som man setter sammen til en selvvalgt emnepakke.
• Anbefalte emnepakker fra fagmiljøet i filmvitenskap.
• Emner som tas på utveksling / et forhåndsgodkjent utenlandsopphold.

Årsstudium og emnepakker

Generell informasjon:

• Studenter på bachelor i filmvitenskap kan velge fag 2 innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU.
• Årsstudiene i medievitenskap, drama og teater og kunsthistorie er særlig faglig relevante for en bachelorgrad i filmvitenskap.
• NTNUs nettside om fagvalg gir en god oversikt over årsstudium og emnepakker man kan velge mellom.
• Studenter kan velge åpne årsstudium i Studentweb. Søknadsfristen for åpne årsstudium er 1. september i studieåret man tar fag 2. Åpne årsstudium har hverken studierettskrav eller forkunnskapskrav. Studenter som ønsker opptak til lukkede årsstudium må søke opptak via Samordna opptak innen 15. april, fordi lukkede årsstudium har studierettskrav. Emnene som inngår i et årsstudium er kollisjonssikret.
• Studenter som velger en av emnepakkene må være oppmerksom på at den valgte emnepakken kan ha spesifikke kriterier og søknadsfrister, og at emnene som inngår i pakken ikke nødvendigvis er kollisjonssikret. Da må man selv kontrollere at det ikke blir undervisnings- og eksamenskollisjon.

Fritt sammensatt fag 2 - Selvvalgt emnepakke

Studenter som ønsker å velge andre emner enn de som inngår i årsstudiene/emnepakkene, kan velge fritt sammensatt fag 2 og sette sammen en selvvalgt emnepakke. Vær oppmerksom på at man selv må kontrollere at det ikke blir undervisnings- og eksamenskollisjon. Instituttet tilbyr rådgivning om valg av fag 2.

NTNUs emnekatalog gir en god oversikt over alle åpne emner man kan velge mellom. Åpne emner har hverken studierettskrav eller forkunnskapskrav. Man kan søke opp og melde seg på åpne emner i Studentweb.

Overgangsordninger

Faglig overlapp, det vil si sammenfall i faglig innhold mellom emner, fremgår av emnebeskrivelsen til hvert enkelt emne. Faglig overlapp gir reduksjon i studiepoeng.

For studenter tatt opp før høsten 2019 vil følgende overgangsordning gjelde for de som mangler FILM1010 Film og fortelling:

Det tilbys eksamen i FILM1010 frem til våren 2020. Studenter kan også også ta det nye emnet FILM1100 Film og fortelling. Dette emnet er en sammenslåing av KM1003 Introduksjon til Filmvitenskap og FILM1010. De som har tatt KM1003 tidligere vil da få en reduksjon på 7,5 studiepoeng. Les mer i emnebeskrivelsene eller ta kontakt med instituttet for mer informasjon.

Fra og med studieåret 2019/20 innføres ny fellesemneordning ved NTNU. Den gamle ordningen inneholdt emnene ex.phil., ex.fac. og et perspektivemne. Ex.phil beholdes i ny ordning, mens ex.fac.-emnene legges ned, og perspektivemnene erstattes av nye områdeemner.

Studenter som tas opp til studier høsten 2019, følger ny fellesemneordning.

For studenter som allerede er tatt opp til studieprogrammer ved HF, gjelder følgende:

• Kravet om Ex.phil. er uendret. Studenter som har bestått EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap (7,5 sp.) skal ikke ta EXPH0100 Examen philosophicum for humaniora og estetiske fag (7.5 sp) da disse emnene har faglig overlapp.
• Studenter som har Ex.phil. må i tillegg ha avlagt perspektivemne senest våren 2019 eller de må ta et områdeemne. For disse studentene er det ikke et krav om Ex.fac. Unntaket er i de tilfellene hvor studenter tar opp igjen perspektivemne ved stryk, forbedring av karakter eller på grunn av legeerklæring i et senere semester enn våren 2019. I disse tilfellene skal emnet være definert i studentens utdanningsplan som perspektivemne.
• Studenter som ikke har tatt Ex.fac., trenger ikke avlegge et slikt fellesemne, men velger et valgfritt emne som erstatter de manglende 7,5 studiepoeng.​
  
• Studenter som har avlagt et perspektivemne trenger ikke ta områdeemne.
• Studenter som har tatt Ex.phil. og Ex.fac. på minst 15 studiepoeng trenger ikke å avlegge et områdeemne.

For studenter tatt opp før høsten 2018 og som mangler emner i filmvitenskap bør være oppmerskomme på at alle emner har endret tallkode:

• FILM1013 Filmens historie (15 sp) er det samme som FILM1101 Filmens historie (15 sp)
• FILM1014 Filmens teori og estetikk (15 sp) er det samme som FILM1102 Filmens teori og estetikk (15 sp)
• FILM1011 Filmen i samfunnet (15 sp) er det samme som FILM1103 Filmen i samfunnet (7,5 sp.) og FILM1104 Nordisk film og fjernsyn (7,5 sp.)

Studenter kan ta deler av bachelorgraden i utlandet. Vi anbefaler studenter å dra på utveksling når de tar fag 2, fortrinnsvis tredje studieår. Planleggingen av utenlandsoppholdet bør starte i god tid - gjerne ett år før utreise.

IKMs utvekslingsavtaler

Institutt for kunst- og medievitenskap (IKM) har utvekslingsavtaler med flere universiteter i Europa og USA. Ved henvendelse til IKM kan studentene få informasjon om forhåndsgodkjente emner og anbefalte emnepakker for utenlandsopphold i både ett semester og et helt studieår.

Følg denne lenken for generell informasjon om IKMs utvekslingsavtaler

Andre utvekslingsavtaler ved NTNU

Studenter kan også velge andre universiteter som NTNU har utvekslingsavtaler med. Følg denne lenken for generell informasjon om NTNUs utvekslingsavtaler.

Søknadsfrist

Studenter må søke om utveksling og forhåndsgodkjenning av utenlandsstudiet innen 1. februar (for utreise på høsten) og 12. september (for utreise på våren).

Bachelorprogammet i filmvitenskap gjør deg kvalifisert for å søke på flere toårige masterprogram.

Du kan for eksempel søke deg til:

• Master i film- og medievitenskap

Du kan også være faglig kvalifisert til andre masterprogram, slik som:

• Fagdidaktikk – studieretning kunstfagdidaktikk
• Likestilling og mangfold
• NTNUs Entreprenørskole
• Språk og kommunikasjon i profesjoner
• Studier av kunnskap, teknologi og samfunn

KOMPETANSEPROFIL

En 3-årig bachelorgrad i filmvitenskap (180 sp) består av fordypning i en rekke obligatoriske filmvitenskaplige emner, to obligatoriske emner som er felles for alle studenter ved Det humanistiske fakultet, i tillegg til selvvalgte emner.

Fagfordypning (105 sp)

Studenter som har fullført en BA i filmvitenskap har bred og inngående kunnskap i filmvitenskaplige emner som filmhistorie, filmteori, dokumentarfilm, filmfortellingens oppbygging og filmen som intellektuell og følelsesmessig opplevelse. I disse emnene innreflekteres både nasjonale, nordiske og internasjonale perspektiver. I tillegg kommer kunnskaper om film, TV og spill som bransje og karrierevei. Samtlige emner gir studentene kritisk innsikt i sentral filmvitenskapelig forskning. Studenten har videre kompetanse når det gjelder å anvende faget til å analysere og drøfte problemstillinger knyttet til mediesamfunnets utvikling. Utdannelsen gir også studentene kunnskaper om fagets teorier og metoder, og hvordan disse anvendes for å analysere aktuelle temaer. Underveis i studiet oppnår studentene kyndighet i å utarbeide selvstendige problemstillinger, og å finne faglitteratur og informasjon på relevante plattformer som kan belyse disse. Studiets arbeidskrav og eksamensformer gir studentene ferdigheter i å kommunisere, aktualisere og videreutvikle egen kompetanse, i tillegg til å arbeide målrettet og selvstendig under tidspress. Deltakelse i gruppearbeid gir erfaring i og forståelse for hvordan samarbeidsrelasjoner kan håndteres.

De to obligatoriske fellesemnene (7,5 sp + 7,5 sp)

1. EXPH0100 Eksamen Philosophicum: Ved avlagt eksamen i dette emnet har studentene kunnskaper om hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap fra andre kunnskapsformer og kan forholde seg til slik kunnskap på en kritisk måte. I tillegg har de kompetanse innen vitenskapsteori og i ulike former for etisk tenkning.
2. HFO1001 Forståelser av kunstig intelligens: Kristiske perspektiver, HFO1003 Tverrfaglige perspektiver på mangfold eller HFO1004 Menneskets tidsalder? Miljøhumanistiske tematikker er tre emner som studentene kan velge imellom. I disse emnene er prosjektutvikling og gruppesamarbeid sentral kompetanse.

Selvvalgt studium (60 sp)

Her gis studentene en mulighet til å utvikle sin kompetanse i retninger som peker mot forskjellige yrkesmuligheter:

Studenter som gjennomfører emner innen økonomi, administrasjon, ledelse og markedsføring oppnår en kompetanse som sammen med den filmvitenskapelige fagfordypningen gir yrkesmuligheter innenfor institusjoner knyttet til den offentlige forvaltningen av medieområdet, kinodrift, private medieproduksjonsselskaper, filmarkiver, reklamebyråer, filmfestivaler samt kulturforvaltning i bred forstand.

Studenter som velger emner innen medievitenskap, litteratur, kunsthistorie, arkitektur eller sjangerforståelse får relevant kompetanse i forhold til yrker som filmformidling og kulturjournalistikk. De nevnte fagområdene gir også relevant kompetanse for en rekke kreative yrker innen medieområdet som tekst eller manusforfatter. Disse emnene, som ligger forholdsvis tett på den filmvitenskaplige fagprofilen, styrker også kompetansen til studenter som sikter mot en akademisk karriere.

Studenter som supplerer sin filmvitenskaplige fagfordypning med emner innen pedagogikk og didaktikk oppnår relevant kompetanse for jobber innen undervisning.

Utenlandsopphold

Studentene kan ta deler eller hele det selvvalgte studiet i utlandet. I tillegg til faglig kompetanse, gir dette også kompetanse i å håndtere byråkratiske og språklige utfordringer ved å bytte land og faglig institusjon, og erfaring med sosial og faglig tilpasning til en ny kulturell kontekst.

Jobbmuligheter

Bachelorgrad i filmvitenskap kvalifiserer for videre studier på masternivå i filmvitenskap, og egner seg for studenter som sikter seg inn mot en akademisk karriere eller mot undervisningssektoren (medier og kommunikasjon).

Andre aktuelle karrieremuligheter er filmarkiv, kulturjournalistikk og filmformidling (festivaler, kino, filmbyråer) og annet kulturarbeid. Bachelorgraden har også høy relevans for arbeid i medieproduksjonsmiljøer.