Audiologi - bachelor

Er du interessert i helsefag og teknologi? Har du lyst til å lære om hørsel, hvordan den testes og hvordan mennesker med hørselstap kan hjelpes?

Som audiograf jobber du med mennesker i alle aldre, både barn og unge, voksne og eldre. Du gir råd og veiledning, foreslår tiltak som er basert på en grundig undersøkelse og vurdering av pasientens hørselsvansker og hva pasienten selv ønsker hjelp til. Målet er at pasienten kan gjenvinne eller holde ved like funksjonsevnen, utnytte sine egne ressurser og bidra aktivt i å bedre egen helse. For å få til dette, er det viktig at audiografen og pasienten utvikler et trygt og tillitsfullt forhold.

En viktig del av audiografens arbeid er samarbeid med andre, både pasienter og deres nærpersoner, annet helsepersonell og pedagogisk personell. Samarbeidet kan foregå på tvers av tjenestetilbud, for eksempel mellom sykehus og kommune eller statlige tjenester.

Ved å ta en bachelor i audiologi ved NTNU i Trondheim vil du blant annet lære om hvilke tiltak som kan gjøres for å bedre kommunikasjonen ved hørselsvansker, både hos personen selv og i miljøet rundt. Som en forutsetning for å kunne hjelpe vil du også lære om sykdommer, lyd og akustikk og psykologi.

Etter fullført bachelor oppnår du den beskytta yrkestittelen audiograf, og kan starte i yrkeslivet som autorisert helsepersonell. Bachelorgraden kan bygges på med master- eller doktorgradsstudier ved NTNU eller andre universitet eller høgskoler.

Søknad til dette studiet går via samordna opptak og søknadsfristen er 15. april.

(www.samordnaopptak.no/)

• Generell studiekompetanse
• Søkere som er 25 år eller eldre kan også bli tatt opp med grunnlag i realkompetansevurdering.

Opptaket skjer gjennom Samordna opptak.

Utdanning av audiografer forutsetter en læringsprosess preget av veksling mellom teori og praktisk kunnskapsbearbeidelse. Arbeidsformene ved audiografutdanningen skal bidra til at studenten anvender teori i praksis og bearbeider sine praksiserfaringer gjennom refleksjon og analyse.

Arbeids- og læringsformer som brukes i studiet er forelesninger, ferdighetstrening, gruppearbeid, ekskursjoner, seminar, praksis, e-læring, veiledning, skriftlig innlevering, egenaktivitet og selvstudier. Utdanningens pedagogiske virksomhet innebærer vurderingsformer som obligatoriske arbeidskrav individuelt og i gruppe, obligatorisk tilstedeværelse, individuell skoleeksamen, individuell ferdighetseksamen og hjemmeeksamen i gruppe.

Praksis

Studiet har obligatorisk praksis og i andre og fjerde semester drar du ut i praksis hvor du skal omsette dine faglige kunnskaper til praksis. Det vil si at du får prøvd dine ferdigheter innenfor ulike hørselsdiagnostiske målinger, i forhold til tilpasning av høreapparat og rådgivning. Ferdigheter og kompetanse innen pasientkommunikasjon, yrkesetikk og aktuelt lovverk blir også utviklet i praksis. Praksisplassene er spredt utover hele landet, fra nord til sør.

Studieprogrammet har en stor variasjon av vurderingsformer.

Gjennom bruk av vurdering for læring (formativ) ved bruk av tilbakemeldinger og veiledning blir studentens læringsprosess støttet underveis. Vurdering av læring (summativ) er som hovedregel en oppsummerende prøve av studentens kompetanse ved endt læringsforløp.

Aktuelle vurderingsformer kan foregå individuelt eller i grupper. Det kan være ulike obligatoriske aktiviteter (OBLIG'er) i form av skriftlige innleveringer, praktiske prøver, muntlig høring, framlegg, hjemmeeksamen og skoleeksamen (kasusbasert, kortsvar eller flervalg). Studiet avsluttes med en større skriftlig bacheloroppgave som skrives i gruppe under veiledning.

Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått eller med bokstavkarakter A-F.

Audiografutdanningen gir muligheter for videre studier ved universiteter og høgskoler. I Norge kan du blant annet ta:

• Master i helsevitenskap (NTNU)
• Master i klinisk helsevitenskap (NTNU)
• Master i spesialpedagogikk (NTNU)

I utlandet kan du blant annet ta:

• Master i audiologi (Lunds universitet, Sverige)
• Master i audiologi (Flinders university, Australia)

I første studieår blir du kjent med audiografyrket gjennom forelesninger, ferdighetstrening på vårt laboratorium, gruppearbeid og praksis. Du får kjennskap til fag som blant annet lydlære, kommunikasjon og audiologisk medisin. I disse fagene lærer du om hørselens funksjon, hvordan mennesker kommuniserer, om ulike diagnoser og tilstander i hørselssystemet. Du får også kjennskap til fysikken bak lyd og hvordan lyd oppfattes av mennesket.

I andre studieår er det fokus på rehabilitering av hørselshemmede. Du lærer om tiltak som kan iverksettes for å gjøre hverdagen lettere for personer med hørselstap. Dette inkluderer tilpasning av høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler, samt at du får kompetanse i rådgivning for pasienter, pårørende og annet helsepersonell.

I tredje studieår har du i høstsemesteret anledning til å fordype deg i ulike valgfrie emner som du enten kan ta på selve utdanningen, ved klinikker rundt om i landet eller i Australia ved vår samarbeidsutdanning. I siste semester er det fokus på metodekurs og bacheloroppgave.

•kan anvende relevant kunnskap for å møte andre med et helhetlig menneskesyn, respekt og empati

•kan reflektere over egen profesjonsidentitet og justere egen faglig utøvelse i behandlingssituasjoner og i samhandling med aktuelle samarbeidspartnere

•kan anvende hørselsfaglig kunnskap for å møte individets behov i et helhetsperspektiv, og tilrettelegge for å fremme mestring, selvstendighet og deltagelse

•kan anvende faglig kunnskap for å veilede brukere, pasienter og pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser

•kan anvende faglige kunnskaper om hensiktsmessige metoder for kvalitetssikring innen forebyggende audiologi og ved utredning, behandling og oppfølging av personer i et pasientforløp

•kan anvende faglig kunnskap for tolkning og formidling av audiologiske testresultater

•kan anvende faglig kunnskap om hensiktsmessige teknikker, metoder, utstyr og medisinskteknologiske løsninger, og valg av disse i utredning, habiliterings- og rehabiliteringsprosesser i alle livsfaser

•kan beherske livreddende førstehjelp

•kan vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk

•kan anvende faglig kunnskap om sammenhengen mellom lydens egenskaper og hvordan den oppfattes

•kan anvende faglig kunnskap for å forstå bakgrunnen for målinger av ulike nivå i hørselssystemet og konsekvenser av hørselstap

•kan anvende faglig kunnskap for å forstå hvordan ulike hørselstap og redusert kognitiv funksjon kan påvirke evne til å oppfatte tale, og hvilke begrensninger hørselstekniske hjelpemidler kan ha

•kan anvende faglig kunnskap til å identifisere og følge opp personer med sosiale og helsemessige problemer som har hørselsrelaterte utfordringer, sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov

•kan anvende faglig kunnskap for å forstå sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og bruke dette i sin tjenesteutøvelse overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering

•kan anvende faglig kunnskap til å dokumentere, kvalitetssikre, vurdere og formidle egen praksis

•kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff fra forsknings- og utviklingsarbeid, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

•kan vurdere og beskrive egne læringsbehov, tilegne seg ny kunnskap og foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis

•har innsikt i og kan selvstendig identifisere, reflektere og håndtere etiske problemstillinger i sin tjenesteutøvelse

•har innsikt i og kan følge audiografenes yrkesetiske retningslinjer

•kjenner til hvordan forekomst av flere ulike sykdommer eller lidelser samtidig hos samme person kan påvirke individets totale funksjon, og tar hensyn til dette i behandlingsforløpet

•kan planlegge og gjennomføre habiliterings- og rehabiliteringsprosesser i samarbeid med pasienter, pårørende og andre helseaktører

•kan planlegge, dokumentere og formidle sin faglige kunnskap på måter som er tilpasset målgruppen

•kan planlegge og initiere tverrprofesjonelt og tverrsektorielt samarbeid

•kan formidle sammenhengen mellom lydoppfattelse, hørselsfunksjon og konsekvenser av hørselsrelaterte problemer til pasienter, pårørende og personer i og utenfor fagfeltet

•har innsikt i kulturelt betingede oppfatninger av funksjonshemming, helse, sykdom og behandling, kan utveksle faglige vurderinger med pasienter, pårørende og fagpersoner, og forstå andres perspektiver og ståsteder

•har innsikt i og forholder seg til helse- og sosialpolitiske føringer, og kjenner til og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet

•har innsikt i andre relevante profesjoners kompetanseområde som grunnlag for samarbeid

•kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver selvstendig og ansvarlig i ulike situasjoner og vise evne til refleksjon og kritisk tenkning

•kan planlegge og gjennomføre kunnskaps- og utviklingsprosjekter systematisk

•kan planlegge, gjennomføre og lede kvalitetsforberedende arbeidsprosesser

•kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser

Studentene oppfordres til å ta et utvekslingsopphold i utlandet som en del av studiet. Gjennom utveksling får de muligheter til å bli kjent med et annet land, språk og kultur. For utreisende studenter kreves det at vedkommende har bestått eksamener der sensur er fullført. Studieprogrammet jobber kontinuerlig med å utvide antall avtaler.

I utdanningsløpet kan internasjonalisering også omfatte en rekke aktiviteter som bruk av internasjonal litteratur, undervisning fra internasjonale gjesteforelesere og utvekslingsstudenter, deltagelse på internasjonale konferanser og lignende. Faglige ansatte ved programmet har et samarbeid med internasjonale utdannings- og forskningsmiljøer som studentene kan benytte seg av.

Teoretiske emner i femte semesteret foregår på engelsk hvis innreisende utvekslingsstudenter er oppmeldt, og det er også mulig å gjennomføre bacheloroppgaveemnet som innreisende student.

Med bachelorgrad fra audiografutdanningen blir du autorisert gjennom Helsedirektoratet. Du er da kvalifisert til å jobbe ved hørselssentraler på sykehus, hos privatpraktiserende øre-nese-hals spesialister, forhandlere og importører av høreapparater. Stadig flere audiografer jobber innen NAV eller på hjelpemiddelsentraler som rådgivere, samt innen bedriftshelsetjenesten. Flere audiografer har også i de senere årene opprettet egne klinikker.

Jobbmuligheter etter endt studium kan variere, både ut fra når du er ferdig utdannet og hvor i landet du vil bo og jobbe. For tiden ansees arbeidsmarkedet for audiografer for å være godt, spesielt hvis man søker jobb utenfor Trøndelagsområdet. For mer konkret informasjon om jobbmuligheter kan du kontakte NAV-kontoret der du bor eller se NAV.no. På audiograf.no finner du også liste over ledige stillinger.

For dette studieprogrammet stilles det krav til skikkethet for yrket jf. § 7 i Forskrift til universitets- og høyskoleloven. Formålet med skikkethetsvurdering er å avgjøre om en student utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, dyr, klienter, dyreeiere eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse.

Skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, og inngå i en helhetsvurdering av studentenes forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Mer informasjon om skikkethetsvurdering ved NTNU er tilgjengelig på: https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Skikkethetsvurdering

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 12-7 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6. Taushetsplikt gjelder videre jf. §13 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

•har kunnskap om audiologiens historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet, og kjenner til fremtidige utfordringer innen fagfeltet og i samfunnet for øvrig

•har kunnskap om etisk teori, ulike verdioppfatninger og menneskesyn knyttet til yrkesutøvelsen

•kan oppdatere sin kunnskap innen audiologisk profesjonsutvikling på nasjonalt og internasjonalt nivå

•har bred kunnskap om hørselssystemets anatomi, patologi og fysiologi

•har bred kunnskap om hvordan samspillet mellom individ, funksjonsnedsettelse og omgivelser påvirker aktivitetsutførelse, deltakelse, helse og livskvalitet gjennom livsløpet

•har kunnskap om psykososiale forhold, kroppens anatomi, funksjon og utvikling som forutsetning for helse, aktivitet og deltagelse

•har bred kunnskap om teorier og metoder innen audiologisk utredning, habilitering og rehabilitering og ivaretar ulike forutsetninger og behov hos barn, unge, voksne og eldre

•har bred kunnskap om audiologiske utfordringer hos barn og unge, ivaretar deres særskilte behov for audiologisk behandling og/eller hørselsrelaterte tjenester, og henviser videre ved behov

•har bred kunnskap om pasientsikkerhet, basale smittevernsrutiner, relevante kvalitetssikringsmetoder, standarder og retningslinjer

•har bred kunnskap om relasjons-, kommunikasjons-, rådgivnings- og veiledningskompetanse som gjør kandidaten i stand til å forstå og samhandle med brukere, pasienter og pårørende. Videre skal kandidaten ha kunnskap om hvordan språk og kultur påvirker dette

•har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg

•har kunnskap om digital teknologi, herunder digital sikkerhet, og kan bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi både på individ- og systemnivå innen det audiologiske fagfeltet

•kan oppdatere sin kunnskap og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis

•kjenner til viktigheten av bruker- og pårørendekunnskap

•har bred kunnskap om persepsjon av lyd og faktorer som påvirker lydoppfattelsen hos personer med normal hørsel, ulike hørselstap og andre hørselsproblemer

•har bred kunnskap om talens akustiske oppbygging som inkluderer produksjon, overføring og persepsjon av talelyder

•har bred kunnskap om hvordan støy påvirker hørselssystemet og individet generelt

•har kunnskap om signalers oppbygging, egenskaper og anvendelse i ulike audiologiske sammenhenger

•har kunnskap om lydmålinger og regelverk for støybelastning

•kan oppdatere sin kunnskap om regelverk, prinsipper og standarder innen lydmiljø, akustikk og universell utforming

•har bred kunnskap om folkehelse og forebyggende virksomhet innen audiologi

•har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet

•har kunnskap om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kan henvise videre ved behov

•har kunnskap om hvordan lokale, nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer og forskjeller påvirker individers aktivitetsmulighet og livskvalitet

•har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitiske føringer

•har kunnskap om barn og unge og er en utøver som ivaretar deres behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter

•har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet

•har kunnskap om forskningsetikk og metoder for innsamling og analyse av empirisk materiale

•har kunnskap om forskningsmetoder, vitenskapsteorier og kunnskapsteorier med relevans for audiologi

•kan oppdatere sin kunnskap innen relevant litteratur, forskningsmetoder og referansebruk

Studentenes samlede arbeidsinnsats fordeles på en rekke aktiviteter som er valgt ut fra at studenten skal oppnå studieprogrammets læringsutbytter. For å oppnå læringsutbyttene er det nødvendig at studentene er aktive og deltar i læringsaktivitetene.

Eksempler på læringsformer er gruppeoppgaver (selvstendige eller med veiledning), problembasert læring, teambasert læring, simulering, seminar, bruk av digitale læremidler og -former, laboratorieøvelser, ferdighetstrening, selvstendig arbeid, praksisstudier, undervisning for hele kullet og eksamensgjennomføring. Læringsaktivitetene varierer i tid og omfang gjennom studieforløpet, og fordeles mellom timeplanfestet læringsformer, egenstudier og gruppebaserte aktiviteter. I emnenes læringsutbyttebeskrivelser angis hvilke faglige kravene som gjelder for å bestå emnet, innen kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Obligatoriske aktiviteter må vurderes til godkjent for at studenten kan framstille seg til aktuell eksamen, jfr. emnebeskrivelsene.

Utdanningen kan kreve at studentene redegjør for eget bidrag i obligatoriske gruppeoppgaver. Det er som hovedregel ikke anledning til individuell innlevering hvis den obligatoriske aktiviteten er basert på gruppearbeid. Dersom en student ikke har deltatt faglig og/eller har mangelfull tilstedeværelse i gruppearbeid, kan emneansvarlig pålegge studenten å levere et individuelt obligatorisk arbeidskrav. Studenter som ikke deltar i gruppearbeid vil normalt ikke få veiledning på individuelt pålagte arbeidskrav. Et individuelt pålagt obligatorisk arbeidskrav skalvære et selvstendig arbeid.

MRSA

Studenten må levere en egenerklæring for MRSA-status ved studiestart.

Studenter som har vært utsatt for smitte fra meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), må teste seg. Testing gjennomføres hos fastlegen. Kravet gjelder for de som i løpet av de siste 12 måneder har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i utlandet utenom Norden. Se Folkehelseinstituttets nettsider (www.fhi.no) for nærmere informasjon om hvilke situasjoner dette gjelder.

Tuberkulose

Studenten må levere en egenerklæring for tuberkulosestatus ved studiestart.

Studenter som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose, må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. forskrift om tuberkulosekontroll. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes på Folkeinstituttets nettsider (www.fhi.no). Kontakt Vaksinasjonskontoret i kommunen for undersøkelse.

Studenten må levere politiattest ved studiestart.

Studieprogrammet omfattes av § 6 i forskrift til universitets- og høyskoleloven. NTNU har i universitets- og høyskoleloven (uhl.) § 12-2 første ledd hjemmel til å innhente barneomsorgsattest etter politiregisterloven § 39 i forbindelse med opptak. Det følger av uhl. § 12-2 at dersom det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning. Her gjør vi spesielt oppmerksom på at NTNU vil, ved opptak til studier hvor det er mulighet for at studenter vil gjennomføre minst én praksisperiode i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, innhente politiattest som beskrevet i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4.

Søkere som har fått tilbud om studieplass og som har merknad på politiattesten, må sende den til NTNU innen tre uker. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere denne ved studiestart. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Mer informasjon finnes her: www.ntnu.no/studier/opptak/politiattest

Praksisstudier er den delen av studiet der studentene lærer å planlegge, gjennomføre og evaluere audiologisk profesjonsutøvelse. Praksisstudiene er en viktig arena for å praktisere og lære kunnskaps- og erfaringsbasert audiologi, og for å styrke studentenes profesjonsidentitet. Praksisstudier omfatter praksis i spesialisthelsetjenesten, både offentlig på en høresentral og/eller hos ØNH-lege i avtalepraksis, samt i en studentdrevet klinisk virksomhet i samarbeid med Høresentralen, St. Olavs hospital.

Praksisstudier skal utgjøre minimum 16 uker. Praksisstudiene skal og vil være varierte for den enkelte student. Det er en lengre veiledet praksis i første og andre studieår, på hhv. 7,5 og 15 studiepoeng, samt en intern klinisk langsgående praksis i tredje studieår på 7,5 studiepoeng, hvor studentene følger pasient(er) gjennom (re)habiliteringsprosessen dels under supervisjon og dels under veiledning.

Det er krav om obligatorisk deltakelse i praksisstudier, jf. Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. Det kan maksimalt godkjennes fravær på 10 %. Dokumentert (gyldig) fravær mellom 11 og 20 % kan etter avtale mellom praksisstedet og universitetet tas igjen med forlenget praksis. Fravær over 20 % uansett grunn, medfører at studenten må gjennomføre emnet på nytt.

Taushetserklæring

Studenten må undertegne taushetserklæring ved studiestart.

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 4-6 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. lov om helsepersonell kap. 5 og 6.

Studieprogrammet har en oppbygning som bidrar til kunnskapsprogresjon gjennom studieforløpet. Alle emner er obligatoriske, og enkelte emner har forkunnskapskrav der tidligere emner må være bestått før studenten kan starte i eller avlegge eksamen i emnet.

Første studieår:

Første studieår består av fem teoretiske emner og veiledet praksis. Ett av teoriemnene er et fellesemne, Examen philosophicum for medisin og helsefag, (7,5 studiepoeng). Aktuelle temaer for første studieår er:

• Introduksjon til audiografyrket og til forsknings- og utviklingsarbeid.
• Fonetikk, psykoakustikk, signalteori, lydlære og grunnleggende om romakustikk.
• Basiskunnskap om kroppens struktur, funksjon og utvikling (anatomi og fysiologi, psykologi), samt mer spesifikt om øre-nese-hals medisin.
• Funksjonshemming, universell utforming (UU), lover, forskrifter, ulike perspektiv på rehabilitering, helse- og sosialpolitikk
• Exsamen philosophicum.
• Teoretisk undervisning og ferdighetstrening i audiologisk vurdering.
• Stats- og kommunalkunnskap, rådgiving, kommunikasjon og etikk.

Første semester har hovedfokus på å gi studenten teoretisk bakgrunn, mens andre semester, i tillegg til teoretisk kunnskap, har fokus på intern opptrening i praktiske ferdigheter (ferdighetstrening), samt en lengre veiledet ekstern praksis.

Andre studieår:

Andre studieår består av fire teoretiske emner og veiledet praksis. Aktuelle temaer for andre studieår er:

• Utvikling av rehabiliteringsplan
• Rådgiving og tekniske tiltak
• Utbyttevurdering
• Yrkesetiske problemstillinger
• Forsknings- og utviklingsarbeid
• Fonetikk, psykoakustikk, signalteori, akustiske forhold og etterklangstid
• Psykologi
• Balanse
• Retrocochleær hørsel og metoder for vurdering
• Barneaudiologi

Studentene har mye intern ferdighetstrening i tredje semester, samt en lengre veiledet ekstern praksis i fjerde semester.

Tredje studieår:

Tredje studieår består av fire teoriemner, bacheloroppgave i audiologi og veiledet kunnskapsbasert praksis i klinikk. Ett av emnene er et områdeemne, Tverrfaglig samhandling (7,5 studiepoeng). Aktuelle temaer for tredje studieår er:

• Tinnitus – utredning og tiltak
• Nedsatt lydtoleranse
• Teleaudiologi
• Fordypning i forskning og utviklingsarbeid
• Forebyggende audiologi
• Universell utforming
• Kunnskapsbasert praksis i klinikk
• Global helse
• FNs bærekraftsmål
• Tverrfaglig samhandling
• Bacheloroppgave

Studentene har mye intern ferdighetstrening og/eller laboratorieøvinger, og en langsgående praksis gjennom hele studieåret i en studentklinikk som drives i samarbeid med Høresentralen, St. Olavs.

Fellesemne

Examen philosophicum for medisin og helsefag (7,5 studiepoeng) er obligatorisk og plassert i første semester.

Områdeemnet i studiet er Tverrfaglig samhandling (7,5 studiepoeng). Emnet er obligatorisk og ligger i sjette semester.

Studenter oppfordres til å ta et utvekslingsopphold i utlandet som en del av studiet. Gjennom utveksling får de muligheter til å bli kjent med et annet land, språk og kultur. For utreisende studenter kreves det at vedkommende har bestått eksamener der sensur er fullført. Studieprogrammet jobber kontinuerlig med å utvikle avtaler, men pr. nå er det ingen eksisterende avtale gjeldende.

I utdanningsløpet kan internasjonalisering også omfatte en rekke aktiviteter som bruk av internasjonal litteratur, undervisning fra internasjonale gjesteforelesere og utvekslingsstudenter, deltagelse på internasjonale konferanser og lignende. Faglige ansatte ved programmet har et samarbeid med internasjonale utdannings- og forskningsmiljøer som studentene kan benytte seg av.

Teoretiske emner i femte semesteret foregår på engelsk hvis innreisende utvekslingsstudenter er oppmeldt, og det er også mulig å gjennomføre bacheloroppgaveemnet som innreisende student.

Med en bachelorgrad i audiologi er du kvalifisert for opptak til en rekke masterprogram og videreutdanninger, både nasjonalt og internasjonalt.

Det finnes bl.a. tilbud om master i folkehelse, master i funksjonhemming og samfunn, master i global helse, master i helseinformatikk, master i helseledelse, master i logopedi og master i språk og kommunikasjon i profesjoner. Det finnes også ulike videreutdanningstilbud, både ved NTNU og nasjonalt.

Som autorisert audiograf kan du jobbe på hørselssentraler ved offentlige sykehus eller hos ØNH-leger i avtalepraksis. Vanlige arbeidsoppgaver er hørselsvurdering av ulike slag, rådgivning, forebygging, tilpasning av hørselstekniske løsninger, samt behandling av tinnitus (øresus) og nedsatt lydtoleranse. Du kan også jobbe ved hjelpemiddelsentraler eller i NAV som rådgiver, hos leverandører av hørselstekniske løsninger og i bedriftshelsetjenesten. Det er også mulig å jobbe som frittstående audiograf uten avtale.

Audiografens arbeidshverdag

Som audiograf ved en hørselssentral vil man som regel jobbe med:

Hørselsvurdering

Dette betyr å gjennomføre ulike tester for å avdekke hvilket hørselstap den enkelte pasient har, og hvilket omfang hørselstapet har. Tester som audiografen gjennomfører er blant annet:

• Audiometri
• Impedansmålinger
• Otoakustiske-emisjonsmålinger
• Hjernestammeresponsmålinger

Rehabilitering av hørselshemmede som inkluderer:

• Tilpasning av høreapparat til brukere som har behov for dette
• Rådgivning til pasienter og nærpersoner knyttet til hørsel, tekniske hjelpemidler, psykososiale konsekvenser, høretaktikk, rettigheter etc.

Andre oppgaver:

• å bistå i hørselstesting av nyfødte barn for å kunne oppdage medfødte hørselstap, og sette i gang habiliteringstiltak så raskt som mulig
• å gi behandlingstilbud til pasienter med tinnitus og/eller nedsatt lydtoleranse
• å drive service på høreapparater, holde kurs og veilede andre yrkesgrupper
• forebyggende arbeid knyttet til hørsel

Andre yrkesmuligheter

Med en bachelorgrad i audiologi har du en meget god grunnleggende kompetanse innen faget, noe som gjør deg godt egnet til å arbeide innen flere områder som krever audiologisk kompetanse.