Arkeologi - bachelor

I arkeologien leter vi etter de fysiske sporene fra mennesker og samfunn som har vært her før oss. Arkeologer undersøker, dokumenterer, analyserer og tolker materiell kultur og landskap.

Som bachelorstudent lærer du om samfunnsutviklingen i forhistorisk, historisk og nyere tid, samt arkeologiens rolle i dagens samfunn. Den regionale utviklingen er vektlagt, men blir belyst i et internasjonalt perspektiv. Bachelorprogrammet omfatter kulturhistorie, arkeologisk forskning med tilhørende teori og metode, offentlig forvaltning og formidling. Det legges vekt på praktiske og studentaktive læringsformer som materialstudier, ekskursjoner og feltkurs. Studiet skal forberede studenten på de praktiske og teoretiske arbeidsoppgavene som møter arkeologer innenfor forvaltning, museum, universitet og andre forskningsinstitusjoner.

Programmet gir studenten viktig innsikt i kildekritikk og tolkning av spor og funn. Det egner seg godt for de som har interesse for kulturminner og deres betydning, kulturminneforvaltning og formidling av arkeologiske funn og kunnskap.

Hvorfor ser sporene etter mennesker fra ulike tider og miljøer forskjellige ut?

Arkeologi studerer kultur og samfunnsutvikling på grunnlag av de fysiske etterlatenskapene av menneskelige handlinger. Arkeologi omfatter utgravning, dokumentasjon og analyse av materiell kultur og landskap, og kritisk analyse av dagens bruk av fortiden - ikke minst i politikken.

Et viktig mål med bachelorprogrammet er at studentene skal tilegne seg kunnskap om samfunnsutviklingen i forhistorisk og tidlig historisk tid. Den regionale utviklingen er vektlagt, men blir belyst i et internasjonalt perspektiv. Også arkeologiens rolle i dagens samfunn vektlegges i studiet.

Bachelorprogrammet omfatter kulturhistorie, arkeologisk forskning med tilhørende teori og metode, feltundersøkelser, offentlig forvaltning og formidling. Studiet skal forberede studenten på de praktiske og teoretiske arbeidsoppgavene som møter arkeologer innenfor forvaltning, museum, universitet og andre forskningsinstitusjoner.

Programmet gir studenten viktig innsikt i kildekritikk og tolkning av spor og funn. Det egner seg godt for de som har interesse for kulturminner og deres betydning, kulturminneforvaltning og formidling av arkeologiske funn og kunnskap.

Bachelorstudiet i arkeologi er et fulltidsstudium og arbeidsbelastningen forventes å være omtrent 40 timer per uke i semesteret. Det er opp til hver enkelt student å avgjøre hvor mye tid de ønsker og trenger å legge ned for å oppnå de resultatene de selv ønsker for å oppnå læringsmålene.

Timene fordeles på forelesninger, seminarer, ekskursjoner, selvstudium og eksamen.

Arkeologistudiet skal sette studenten i stand til aktivt å ta del i samfunnets formidlings-, forsknings- og forvaltningsvirksomhet. Studiet utvikler derfor fortløpende læringsformer og læringsverktøy, undervisningsplattformer og vurderingsformer som er «hands on» og «tettere på» det samfunnet som vi er del av. Gjennom ekskursjoner av ulik lengde og varighet møter studentene historien der den er, i kulturlandskapet. Gjennom bredt opplagte feltkurs på BA- og MA-nivå får studentene øve seg i bruk av avansert lete- og dokumentasjonsteknologi. Det er lagt vekt på at studentene møter det arkeologiske kildematerialet både “hands on” men også gjennom høyoppløslige 3D-modeller.

På BA-nivå får studentene bl.a. arbeide med arkeologirelatert tematikk i mediebildet utenfor studiet, og på masternivå utvikle dette til karaktergivende debattinnlegg, kronikker, blogginnlegg etc. Studentene vil også møte alternative vurderingsformer eksempelvis i form av å skrive prosjektbeskrivelser, artikkelmanus, rapport, debattinnlegg osv.

Ved å ta aktiv del i museets samlings-, formidlings- og forvaltningsvirksomhet under hele studiet, vil studenten få en grundig og variert innsikt i arkeologens hverdag etter endt utdanning.

Emnene på arkeologi blir evaluert i programrådet med utgangspunkt i rapportene fra referansegruppene og emneansvarlig.

En større periodisk evaluering av programmet gjennomføres hvert sjette år, sist våren 2022.

Både emne- og studieprogramrapporter publiseres åpent på NTNUs Studiekvalitetsportalen NTNU - Studiekvalitetsportalen

Fellesemner i arkeologi består av EXPH0100 Examen Philosophicum for humaniora og estetiske fag (7,5 sp) og ett områdeemne.

Områdeemne

Studenter ved arkeologi kan i hovedsak velge mellom følgende områdeemner:

• HFO1001 Forståelser av kunstig intelligens: Kritiske perspektiver (vår)
• HFO1003 Tverrfaglige perspektiver på mangfold (vår)
• HFO1004 Menneskets tidsalder? Miljøhumanistiske tematikker (vår)

Kandidaten

• kan anvende arkeologisk kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg, samt reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
• har innsikt i hvordan kunnskap om mennesker kan leses i materiell kultur og hvordan kulturspor kan gjenkjennes i landskapet og under utgravingsarbeid, og har praktisk innsikt i arkeologisk registrering, utgraving og skjøtsel, samt evne til å reflektere over eget arbeid og kompetanse i felt i samspill med andre

Kandidaten

• har innsikt i den akademiske sjangerens krav til struktur, teoritilknytning, presentasjonsform, kildehenvisninger og etikk, og kan formidle fagstoff både skriftlig og muntlig
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og evner å utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn i fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• har forståelse for den arkeologiske kunnskapen og kulturminnenes plass i dagens samfunn og miljø
• har grunnleggende innsikt i Helse-Miljø-Sikkerhet (HMS) i forbindelse med feltoperasjoner

Kandidaten har

• bred kunnskap om arkeologifagets utvikling, teoretiske rammeverk, analysemåter og feltmetoder, oversikt over grunntrekk i menneskehetens historie med spesielt fokus på Europa og Norden
• bred oversikt over det arkeologiske kildematerialets karakter, forekomst og kontekst, bevaringsforhold og konserveringsmåter, samt kunnskap om grunntrekkene i forvaltning av arkeologiske kulturminner, regelverk og verdigrunnlag, organisering og praksis
• bred kunnskap om midtnorsk kulturhistorie og kulturlandskap, og kan finne frem til og oppdatere arkeologisk kunnskap

Studenter på bachelorprogrammet i arkeologi må bruke følgende perspektivemne:

AAR4841 GIS som planverktøy

Vi tar forbehold om at tidspunkt for undervisning og eksamen kan kollidere med andre emner i utdanningsplanen. Studenter som ikke får opptak til AAR4841, må kontakte Institutt for historiske studier for godkjenning av annet perspektivemne.

Emner i fordypningen

Arkeologi (82,5 sp.):

• ARK1001 Introduksjon til arkeologi (22,5 sp.)
• ARK1002 Kulturhistorie og materiell kultur (22,5 sp.)
• ARK2001 Arkeologisk kunnskapsproduksjon (7,5 sp.)
• ARK2002 Feltmetodikk og fortolkning (15 sp.)
• ARK2003 Bacheloroppgave (15 sp.)

Historie (7,5 sp.):

• HIST1000 Historien i samfunnet (7,5 sp.)

Kulturminneforvaltning (45 sp.):

• KULMI1000 Innføring i kulturminneforvaltning og museum (15 sp.)
• KULMI2300 Innføring i museologi (15 sp.)
• KULMI2700 Kulturminnerett (15 sp.)

Bacheloroppgaven (15 sp.):

Bacheloroppgaven er en obligatorisk del av bachelorprogrammet i arkeologi. Gjennom veiledet selvstudium skal studenten formulere problemstilling og skrive en selvstendig, faglig bacheloroppgave. Valg av tema, formulering av problemstilling, og gjennomføring av forskningsprosjektet skjer i samarbeid med emneansvarlig og en tildelt veileder. Oppgaven kan omhandle kulturhistorie, teori, metode, formidling, forvaltning innenfor arkeologifaget. Oppgaven kan videreutvikles til en masteroppgave.

Fag 2 / alternative emner til kulturminneforvaltning

Studenter kan søke om å få godkjent tidligere avlagt utdanning som erstatning for de obligatoriske emnene i kulturminneforvaltning. Dersom denne utdanningen utgjør et årsstudium, vil den kunne innpasses som et fag 2. Søknad med karakterutskrift og emnebeskrivelser sendes til Institutt for historiske og klassiske studier.

Studenter som ønsker å velge andre emner enn de som inngår i årsstudiene/emnegruppene (enten for å bygge ut fag 1, eller for å sette sammen en mer tverrfaglig bachelorgrad), kan velge en fritt sammensatt del i stedet for fag 2. Studenter som ikke velger et årsstudium som sitt fag 2, må være oppmerksomme på at undervisning og eksamensdager kan kollidere, og de må selv sette sammen emner som lar seg kombinere. Emnene i årsstudier og vedtatte emnegrupper vil ikke kollidere.

Det er mulig å avlegge deler av studiet ved et utenlandsk universitet. Studenter som er interessert i utenlandsopphold kan kontakte instituttet for mer informasjon.

I fjerde semester er det lagt inn et utenlandsopphold tilsvarende 30 studiepoeng. Det gir mulighet for å ta flere arkeologiemner enn det NTNU tilbyr. Det er også mulig å velge emner fra andre fagområder.

Det er også mulig å ta 60 studiepoeng utenlandsopphold i tredje og fjerde semester. Studenter som velger å ta et års utenlandsopphold må gjøre seg kjent med søknadsprosedyren for utenlandsstudier allerede i løpet av første semester.

Studenter som ikke velger et utenlandsopphold i 4. semester, kan supplere emnene i kulturminneforvaltning med ett ekstra emne i kulturminneforvaltning for å få en emnegruppe på 60 studiepoeng, i tillegg til valgfrie emner på 15 studiepoeng.

Instituttet arbeider kontinuerlig med forhåndsgodkjente emnepakker ved utenlandske læresteder, og vi oppfordrer derfor studenter som er interessert i utenlandsopphold om å kontakte instituttet. Eksempel på forhåndsgodkjente pakker for bachelorstudenter i arkeologi er:

• Arkeologiemner ved Universidad de Complutense de Madrid – godkjent som valgfrie emner i bachelorgraden.
• Emnegruppe på 60 studiepoeng i osteologi ved Uppsala universitet - Campus Gotland - fritak fag 2 i bachelorgraden.
• Vi anbefaler at studentene tar de obligatoriske emner i arkeologifordypningen ved ett lærested.

En bachelorgrad i arkeologi gir mulighet for opptak til master i arkeologi, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU:

• European studies
• Likestilling og mangfold
• Studier av kunnskap, teknologi og samfunn
• Språk og kommunikasjon i profesjoner

Dersom studentene også avlegger HIST1350 og HIST1550, vil de også kunne kvalifisere for opptak til master i historie.

Bachelorprogram arkeologi åpner, i kombinasjon med andre fag, for arbeid innenfor for eksempel museumsvirksomhet, reiselivsnæring, samfunnsplanlegging, (vitenskaps)journalistikk og offentlig saksbehandling.

Nyutdannede kandidater må regne med at det kan ta noe tid før en finner sin "rette hylle" i arbeidslivet da støttefag, personlige egenskaper, ambisjoner og tidligere arbeidserfaring er vel så viktig i arbeidsmarkedet. Se også på kompetanseprofilen.

De som har vært i arbeid noen år jobber gjerne innenfor feltarbeid/kulturminneregistrering og saksbehandling samt annet kontoradministrativt arbeid, prosjektledelse, forskning/undervisning og informasjonsarbeid. Kompetansekravet varierer i ulike sektorer, men generelt stilles det krav om høyere grads utdanning, altså mastergrad.

Ønsker du å jobbe som arkeolog, bør du ha en mastergrad i arkeologi.