Finner retningen …
Finner retningen …
HVL · Master, 2-årig
Opptaksreglene endres fra 2027: tilleggspoeng for høyere utdanning, fremmedspråk, kjønn og folkehøgskole fjernes. Historiske poenggrenser er derfor ikke direkte sammenlignbare med framtidige opptak.
Noen studier — blant annet ved private høyskoler, Politihøgskolen og Forsvaret — har egen søknadsvei utenom Samordna opptak. Sjekk alltid HVL egne sider for detaljene.
Offisielle, åpne tall for Master i areal og eiendom ved HVL: studentenes egne vurderinger fra Studiebarometeret (NOKUT) og gjennomføring og frafall fra DBH/HK-dir.
Av 16 studenter som startet på programmet i 2022, målt ved normert studietid. Kilde: DBH/HK-dir.
«Fullført» betyr fullført det samme studieprogrammet ved HVL. Studenter som byttet studium eller lærested, og de som fortsatt studerer noe annet, teller som sluttet her.
Bli den første til å dele et bilde fra Master i areal og eiendom.
Ingen innlegg fra studenter ennå. Bli den første til å dele erfaringene dine.
Går du – eller har du gått – Master i areal og eiendom? Trykk «Stem» og si din mening, helt anonymt. Svarene vises i fordelingen med en gang.
Laster botkontroll.
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Gjennomsnittlig svar: ingen svar
Lærestedets egen beskrivelse av studiet, slik den er publisert i Felles studentsystem.
Emnene i første og andre semester
Masterstudiet i areal og eiendom har flere emner som går på tvers av de tradisjonelle fagdisiplinene. Emnet «Utdyping i eiendomsrett» vil i like stor grad være et tradisjonelt juridisk emne som et tradisjonelt eiendomsfag. I emnet «Stedsforståelse og bærekraftig utvikling» møter studentene arealplanfagets hovedutfordringer gjennom historiske eksempler, samt de viktigste temaene og teoriene som preger dagens praksis. Når det gjelder emnet «Planrett» vil dette være et tradisjonelt juridisk emne hvor det arealplanfaglige er mindre fremtredende. I andre semester vil en i «Kontraktsrett, forhandlinger og grunnerverv» ta utgangspunkt i det juridiske, men grunnerverv bygger også på arealplanfaglige forutsetninger som vil bli behandlet i emnet. Ut fra et eiendomsfaglig perspektiv vil den faglige tyngden i emnet «Konflikt og konflikthåndtering» være mer samfunnsfaglig. Emnet må derimot sees i sammenheng med «Kontraktsrett, forhandlinger og grunnerverv» med hensyn til å utvikle komplementære ferdigheter. Emnet vil også være komplementært med hensyn til fagene på fordypningene. Det samfunnsfaglige perspektivet står også sentralt i emnet «Arealøkonomi». Den faglige progresjonen gjennom masterstudiets første år blir særlig tydelig gjennom emnet arealøkonomi, som bygger på dybdekunnskap om rettsreglene, begrepene, teoriene og metodene fra de øvrige emene. Denne dybdekunnskapen vil være sentral når det skal gjennomføres strategiske vurderinger av rammebetingelsene for arealutvikling og arealforvaltning, herunder å verdsette både areal og fast eiendom under ulike areal- og eiendomsfaglige betingelser.
Fagfordypning i tredje og fjerde semester
Emnene i tredje semester har ulik størrelse og er tilpasset de ulike fordypningene. Emnet «Vitenskapsteori og -metoder» er felles for begge fordypningene, og skal på inngående vis gi studentene den nødvendige kompetansen til å skrive mastergradsoppgaven.
Fordypning i eiendom
Emnene «Jordskifte og eiendom» og «Sivilprosess, skjønnsprosess og jordskifteprosess» utfyller hverandre og utgjør fordypningen i eiendom. Denne fordypningen kvalifiserer til blant annet å arbeide med grunnerverv og jordskifte. Jordskifte og eiendom omfatter de materielle sidene ved jordskifte, herunder blant annet problem- og partsanalyse, verdsetting og planutforming. Sivilprosess, skjønnsprosess og jordskifteprosess omfatter saksbehandlingsreglene innenfor tvistemål generelt, jordskifte, ekspropriasjon og grunnerverv. Det fokuseres på alternativ løsning av konflikt om fast eiendom ved rettsmekling.
Fordypning i arealforvaltning
Fordypningen i arealforvaltning bygger videre på emnet «Stedsforståelse og bærekraftig utvikling» som studentene har hatt i første semester. Studentene vil først gjennomføre emnet «By- og tettstedsutvikling». Dette skal gi studentene en bred kompetanse innen fysisk planlegging, stedsanalyser og urbane teorier. Studentene vil i fortsettelsen få videre fordypning i emnene «Stedsforming og infrastruktur» og «Estetikk, arkitektur og kulturmiljø». Samlet skal dette gi studentene faglig grunnlag for å styre planprosesser og utforme planer som grunnlag for å skape gode fysiske miljøer.
Studieprogrammet skal utdanne kandidater med en helhetlig forståelse av arealadministrasjon med særlig vekt på arealutvikling og arealerverv. Studieprogrammets fordypninger gir kandidatene spesialkompetanse innen ulike arealadministrative emner.
Studieprogrammets visjon er å utdanne kandidater med gode kunnskaper om arealadministrative forhold slik at de kan forebygge og løse arealadministrative konflikter.
Kandidater som har fullført masterstudiet i areal og eiendom skal ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
Ferdigheter
Kandidaten
Generell kompetanse
Kandidaten
Bachelorgrad (180 studiepoeng) med
eller
Det er videre et krav om at 10 studiepoeng geomatikk inngår i opptaksgrunnlaget.
Karakterkrav: samlet karakter fra opptaksgrunnlaget skal være C eller bedre.
Studenter med bachelorgrad i byggingeniørfag, geografi, arkitektur vil bli tatt opp til studiet under forutsetning av videre fordypning i arealforvaltning.
Studenter med bachelorgrad/mastergrad i rettsvitenskap vil bli tatt opp i studiet under forutsetning av videre fordypning i eiendom.
Rangeringsregler er fastsatt av høgskolestyret i Forskrift om opptak og rangering til mastergradsstudier og videreutdanninger: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-12-12-1341
Gjennom studiet vil studentene møte ulike arbeids- og undervisningsformer tilpasset det enkelte emnets krav til læringsutbytte. Undervisningsformene spenner fra de tradisjonelle forelesningene, arbeidsgrupper, diskusjoner, befaringer, feltkurs, rollespill, samt ulike former for individuell og gruppevis veiledning. De ulike arbeidsformene varierer på samme måte fra tradisjonelt selvstudium/kollokvieaktivitet, øvingsoppgaver, semesteroppgaver, refleksjonsnotater, casestudier og presentasjoner.
Masteroppgaven skal skrives i tråd med Retninglinjer for masteroppgaven ved HiB og en Veiledningsavtale for masterstudenter skal signeres.
Språk
Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men enkelte emner kan undervisning på engelsk.
For spørsmål om opptak, studietilbud, søknader, osv:
Opptakskontoret
Telefon: 55 58 75 04
E-post: [email protected]
For spørsmål om studiet:
Institutt for byggfag
Studiekoordinator Leiv Bjarte Mjøs
E-post: Telefon: 55 58 76 33
Mastergradsstudiet er 2-årig, og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar en normalt 30 studiepoeng ved ordinær studieprogresjon.
Emnene foreleses hovedsakelig suksessivt i bolker med avsluttende eksamen i hvert fag før nytt fag starter. Det blir gjort tilpasninger i de tilfellene hvor to eller flere emner har felles utferder eller har en prosjektorganisering.
Studentene har i første og andre semester alle fag felles. I tredje og fjerde semester deles studentene i fordypning eiendom og fordypning arealforvaltning. Fjerde semester er satt av til å skrive mastergradsoppgaven på 30 studiepoeng (Det må være avlagt minimum 80 studiepoeng, herunder kurset MOA256 Vitenskapsteori og metoder, før man kan starte med mastergradsoppgaven).
Oppstart 16. august kl 11.00, rom E121 Kronstad.
Til timeplanen. Merk at timeplanen kan bli endra. Sjekk difor timeplanen din igjen rett før studiestart.
Studiet er i første semester bygd opp rundt fagområdet arealutvikling. Andre semester er bygd opp rundt fagområdet arealerverv. Videre vil studentene i tredje og fjerde semester se på areal og eiendom i et mer samlet perspektiv og i tilknytning til to alternative fordypninger. Studentene vil i fjerde semester skrive en mastergradsoppgave hvor de analyserer faglige problemstillinger innenfor fordypningen.
Mastergradsstudiet er 2-årig, og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar en normalt 30 studiepoeng ved ordinær studieprogresjon.
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
Slik Master i areal og eiendom er bygd opp for kullet som startet høsten 2026, registrert av lærestedet i FS. Semesteret er det lærestedet har satt på hvert emne; der det mangler, brukes året fra gruppenavnet og emnets eksamenstermin, og der ingen av delene finnes, står det.
1. semester
Høst · 1. studieår
3 obligatoriske30 sp obligatorisk
2. semester
Vår · 1. studieår
3 obligatoriske30 sp obligatorisk
Velg studieretning
Gjelder fra 3. semester (2. studieår)
Retningen avgjør hvilke emner du tar videre. Lærestedets tekst: «Fordypningsvalg».
Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.
← Alle studier ved HVLSammenlign Master i areal og eiendom med andre studier →