MAT210 Videregående diskret matematikk

HVL →5 studiepoeng

Studentvurdering

Hvor relevant opplever du emnet?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært irrelevantSvært relevant

Hva er ditt generelle inntrykk av kurset?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært dårligSvært bra

Hva synes du om emnets nivå?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært lettSvært vanskelig

Hva synes du om arbeidsmengden sett i forhold til antall studiepoeng?

Gjennomsnittlig svar: ingen svar

Svært litenSvært stor

KARAKTERFORDELING · H 2025

191 kandidater

Grupper etter kjønn

SEMESTER

SNITTKARAKTER

3,03 av 5 poeng

HVL snitt: 3.23

STRYKPROSENT

8,4 %

HVL snitt: 4,2 %

KANDIDATER PER ÅR

191

SEMESTRE MED DATA

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Innlevering 1
Innlevering 2
Skoleeksamen · 3 Timer

Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Om MAT210

HVL sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.

Innhold og oppbygning

Endelege tilstandsmaskiner og formelle språk, samt samanhengen mellom regulære uttrykk, formelle språk og endelege tilstandsmaskiner.

Fleirvariabelanalyse: partiellderivasjon, gradientvektor og drøfting funksjoner av fleire variablar.

Utvalde emne frå kombinatorikk og grunnleggande teknikkar om teljing:

Kardinalitet med anvending på bereknelegheit
multiplikasjonsprinsippet, addisjonsprinsippet, inklusjonsprinsippet og eksklusjonsprinsippet, dueslagprinsippet
Permutasjonar og kombinasjonar
Binomialkoeffisientar og binomialformelen.

Vis resten (13 avsnitt)

Læringsutbytte

Ein student som har fullført emne har følgande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten skal kunne forklare samanhengen mellom regulære uttrykk og endelege tilstandsmaskiner
Studenten skal kunne gjere greie for grunnleggande teknikkar for teljing og vita når ein kan bruke dei
Studenten skal kunne forklare samanhengen mellom bereknlegheit og kardinalitet.

Ferdigheiter

Studenten skal kunne

Bruke tilstandsmaskinar og grammatikkar for å sjekke om regulære uttrykk tilfredsstillar ein grammatikk.
Bruke formelle metodar (språk, tilstandsmaskinar) for å gjere greie for verkemåten til ei datamaskinen
Studenten skal kunne berekne kardinaliteten til gitte mengder og anvende teknikkar for teljing.
Studenten skal kunne finne gradientvektoren og klassifisere ekstremalpunkta til ein funksjon av fleire variablar.

Generell kompetanse

Studenten skal kunne:

Ha forståing for ei datamaskin si verkemåte og forstå dette i samspelet mellom den teknologiske utviklinga og samfunnet
Forstå matematiske tenkjemåtar og metodar, og formidle desse skriftleg og munnleg

Anbefalte forkunnskaper

MAT101 Diskret matematikk 1

Krav til forkunnskaper

Ingen

Opptak/søknadsskjema

Gjeld berre enkeltemne med eige opptak.

Undervisnings- og læringsformer

Førelesingar og gruppeøvingar.

Undervisningssemester

Haust

Undervisningsspråk

Norsk

Vurderingsform

Skriftleg skuleeksamen, 3 timar.

Tid og stad for eksamen blir opplyst på Studentweb.

Karakterskala A-F, der F svarar til ikkje bestått.

Vurderingssemester

Haust

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler.

Emneansvarlig

Slobodan Drazic (Bergen)

Preben Gråberg Nes (Førde)

Tor Gunnar Hagen (Haugesund)

Obligatorisk læringsaktivitet (arbeidskrav)

To obligatoriske innleveringar må vere levert og godkjend innan fastsette fristar for at studenten skal få gå opp til eksamen.

Godkjende øvingar gir også tilgang til eventuell ny eksamen (kontinuasjonseksamen) følgande semester.

Etter dette må innleveringar leverast på nytt.

Studiested

Bergen, Førde og Haugesund

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Kommentarer

Hva burde andre vite før de tar dette? Anonymt, ingen innlogging.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange studiepoeng er MAT210?: MAT210 (Videregående diskret matematikk) ved HVL gir 5 studiepoeng.
Hva er strykprosenten i MAT210?: Samlet strykprosent for MAT210 ved HVL er 8,4 %, basert på 191 kandidater. Siste semester (høst 2025) var den 8,4 %.
Hvor vanskelig er MAT210?: Snittkarakteren i MAT210 er C (3.03 av 5 poeng), mot 8,4 % stryk. Jo lavere snitt og høyere strykprosent, jo mer krevende er emnet sammenlignet med andre emner ved HVL.
Hvor kommer tallene for MAT210 fra?: Karakterdataene er hentet fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) hos HK-dir, publisert under NLOD. Studentvurderingene er våre egne, slått sammen med vurderinger fra Karakterweb.

Studieprogram med dette emnet

Basert på hvor kandidatene til eksamen var registrert (DBH).

Relaterte emner ved HVL

Emner som tas i de samme studieprogrammene som MAT210.

DAT109 Systemutvikling snitt C · 2,8 % stryk
MAT102 Diskret matematikk og statistikk snitt D · 20,3 % stryk
DAT111 Introduksjon til programvareutvikling 0 % stryk
DAT108 Programmering og webapplikasjoner snitt D · 31,7 % stryk
DAT102 Algoritmer og datastrukturer snitt C · 17,4 % stryk
DAT191 Bacheloroppgave snitt B · 1,6 % stryk
DAT153 Mobile og distribuerte applikasjoner snitt C · 5,2 % stryk
DAT110 Distribuerte systemer og nettverksteknologi snitt C · 12,8 % stryk

Mer om HVL

Les om karakterfordelingen ved HVL →Les om HVL →

Finner retningen …

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Innlevering 1
Innlevering 2
Skoleeksamen · 3 Timer

Alle delene må normalt være bestått. Karakterfordelingen over gjelder emnet samlet.

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Om MAT210

HVL sin egen emnebeskrivelse — læringsutbytte, innhold og vurderingsform.

Innhold og oppbygning

Endelege tilstandsmaskiner og formelle språk, samt samanhengen mellom regulære uttrykk, formelle språk og endelege tilstandsmaskiner.

Fleirvariabelanalyse: partiellderivasjon, gradientvektor og drøfting funksjoner av fleire variablar.

Utvalde emne frå kombinatorikk og grunnleggande teknikkar om teljing:

Kardinalitet med anvending på bereknelegheit
multiplikasjonsprinsippet, addisjonsprinsippet, inklusjonsprinsippet og eksklusjonsprinsippet, dueslagprinsippet
Permutasjonar og kombinasjonar
Binomialkoeffisientar og binomialformelen.

Vis resten (13 avsnitt)

Læringsutbytte

Ein student som har fullført emne har følgande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten skal kunne forklare samanhengen mellom regulære uttrykk og endelege tilstandsmaskiner
Studenten skal kunne gjere greie for grunnleggande teknikkar for teljing og vita når ein kan bruke dei
Studenten skal kunne forklare samanhengen mellom bereknlegheit og kardinalitet.

Ferdigheiter

Studenten skal kunne

Bruke tilstandsmaskinar og grammatikkar for å sjekke om regulære uttrykk tilfredsstillar ein grammatikk.
Bruke formelle metodar (språk, tilstandsmaskinar) for å gjere greie for verkemåten til ei datamaskinen
Studenten skal kunne berekne kardinaliteten til gitte mengder og anvende teknikkar for teljing.
Studenten skal kunne finne gradientvektoren og klassifisere ekstremalpunkta til ein funksjon av fleire variablar.

Generell kompetanse

Studenten skal kunne:

Ha forståing for ei datamaskin si verkemåte og forstå dette i samspelet mellom den teknologiske utviklinga og samfunnet
Forstå matematiske tenkjemåtar og metodar, og formidle desse skriftleg og munnleg

Anbefalte forkunnskaper

MAT101 Diskret matematikk 1

Krav til forkunnskaper

Ingen

Opptak/søknadsskjema

Gjeld berre enkeltemne med eige opptak.

Undervisnings- og læringsformer

Førelesingar og gruppeøvingar.

Undervisningssemester

Haust

Undervisningsspråk

Norsk

Vurderingsform

Skriftleg skuleeksamen, 3 timar.

Tid og stad for eksamen blir opplyst på Studentweb.

Karakterskala A-F, der F svarar til ikkje bestått.

Vurderingssemester

Haust

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler.

Emneansvarlig

Slobodan Drazic (Bergen)

Preben Gråberg Nes (Førde)

Tor Gunnar Hagen (Haugesund)

Obligatorisk læringsaktivitet (arbeidskrav)

To obligatoriske innleveringar må vere levert og godkjend innan fastsette fristar for at studenten skal få gå opp til eksamen.

Godkjende øvingar gir også tilgang til eventuell ny eksamen (kontinuasjonseksamen) følgande semester.

Etter dette må innleveringar leverast på nytt.

Studiested

Bergen, Førde og Haugesund

Kilde: Felles studentsystem (FS) via Høgskulen på Vestlandet, slik den var publisert for høsten 2026. Høgskulen på Vestlandet er ikke ansvarlig for innholdet på denne siden.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange studiepoeng er MAT210?

MAT210 (Videregående diskret matematikk) ved HVL gir 5 studiepoeng.

Hva er strykprosenten i MAT210?

Samlet strykprosent for MAT210 ved HVL er 8,4 %, basert på 191 kandidater. Siste semester (høst 2025) var den 8,4 %.

Hvor vanskelig er MAT210?

Snittkarakteren i MAT210 er C (3.03 av 5 poeng), mot 8,4 % stryk. Jo lavere snitt og høyere strykprosent, jo mer krevende er emnet sammenlignet med andre emner ved HVL.

Hvor kommer tallene for MAT210 fra?

Karakterdataene er hentet fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) hos HK-dir, publisert under NLOD. Studentvurderingene er våre egne, slått sammen med vurderinger fra Karakterweb.

Karakterfordeling og studentvurderinger i MAT210

Studentvurdering

Hvor relevant opplever du emnet?

Hva er ditt generelle inntrykk av kurset?

Hva synes du om emnets nivå?

Hva synes du om arbeidsmengden sett i forhold til antall studiepoeng?

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Om MAT210

Innhold og oppbygning

Læringsutbytte

Anbefalte forkunnskaper

Krav til forkunnskaper

Opptak/søknadsskjema

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningssemester

Undervisningsspråk

Vurderingsform

Vurderingssemester

Hjelpemidler ved eksamen

Emneansvarlig

Obligatorisk læringsaktivitet (arbeidskrav)

Studiested

Kommentarer

Ofte stilte spørsmål

Studieprogram med dette emnet

Relaterte emner ved HVL

Mer om HVL

Karakterfordeling og studentvurderinger i MAT210

Studentvurdering

Hvor relevant opplever du emnet?

Hva er ditt generelle inntrykk av kurset?

Hva synes du om emnets nivå?

Hva synes du om arbeidsmengden sett i forhold til antall studiepoeng?

Eksamen og forkunnskaper

Vurderingen består av

Om MAT210

Innhold og oppbygning

Læringsutbytte

Anbefalte forkunnskaper

Krav til forkunnskaper

Opptak/søknadsskjema

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningssemester

Undervisningsspråk

Vurderingsform

Vurderingssemester

Hjelpemidler ved eksamen

Emneansvarlig

Obligatorisk læringsaktivitet (arbeidskrav)

Studiested

Kommentarer

Ofte stilte spørsmål

Studieprogram med dette emnet

Relaterte emner ved HVL

Mer om HVL