Bachelor i folkehelsearbeid med vekt på kosthold og fysisk aktivitet

Etter fullført bachelorstudium i folkehelsearbeid med vekt på kosthold og fysisk aktivitet skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• forskningsbasert kunnskap for å utøve forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid med vekt på kosthold, fysisk aktivitet og samfunnsplanlegging på ulike arenaer
• kunnskap om nasjonale lover og velferdsordninger, ulike forvaltningsnivå, politiske føringer, retningslinjer og utfordringer innen forebyggende og helsefremmende arbeid
• kunnskap om sammenhengen mellom miljø, bærekraftig utvikling, helse og livskvalitet
• kunnskap om sentrale folkehelseutfordringer lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt
• kunnskap om sentrale begreper som sosial ulikhet i helse, empowerment, salutogenese, helsedeterminanter, livsmestring og "helse i alt vi gjør"
• forståelse for folkehelsearbeidets utvikling i et fortids-, nåtids- og fremtidsrettet perspektiv
• praktisk kunnskap om samarbeid, partnerskap, koordinering og beslutningsprosesser i og mellom ulike institusjoner og sektorer
• kunnskap om ulike vitenskapelige metoder, herunder ulike design, analyse- og målemetoder
• kunnskap om ulike kommunikasjonskanaler og former for faglig formidling
• kunnskap om og forståelse for ulike kulturelle og sosiale perspektiv

Ferdigheter

Kandidaten kan

• kartlegge, vurdere og legge til rette for forebyggende og helsefremmende tiltak i ulike arenaer
• gjennomføre og lede folkehelseprosjekter
• kritisk vurdere og etisk reflektere over eget og andres folkehelsearbeid
• legge til rette for medvirkning og tverrsektorielt samarbeid
• formidle helsefremmende kunnskap og medvirke til kommunikasjon med og mellom ulike aktører
• bruke vitenskapelige metoder til å analysere sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet, samfunn og helse

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å fremstå profesjonelt og bevisst reflektere over egne holdninger og etisk fremtreden
• kan anvende grunnleggende vitenskapelige metoder og forskningsetiske prinsipper i folkehelsearbeid
• har kompetanse innenfor prosjektutvikling, entreprenørskap, kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid
• har kompetanse til å planlegge, iverksette, gjennomføre og evaluere tiltak innenfor folkehelse på ulike arenaer

Det er èn eksamen i hvert emne, og følgende eksamensformer blir benyttet: individuell skriftlig skoleeksamen, muntlig eksamen, mappeevaluering, praktisk-metodisk eksamen, prosjektoppgave og bacheloroppgave.

Hjelpemidler: Se fagplaner for hvert emne. 

Mappe som vurderingsform gjennomføres i emne 1.

Arbeids- og læringsformer forutsetter høy studentaktivitet, holdningsbevissthet og samfunnsengasjement. Det blir lagt til rette for obligatoriske læringsaktiviteter knyttet opp mot ulike læringsmål for at studentene kan ta aktiv rolle i egen læringsprosess. Følgende arbeidsformer er sentrale:

Forelesninger

Veiledning

Individuelt arbeid

Gruppearbeid

Prosjektarbeid

Praktiske øvelser i og utenfor høgskolens lokaler

Studiegrupper med lærerveiledning

Seminarer med fremlegging av studentarbeider

Presentasjoner

Skriftlige innleveringer

Praksis

Oppstart av studentbedrift

Innen flere av de praktiske undervisningsformene er det behov for spesialutstyr/bekledning, som treningstøy og treningssko til inne- og uteaktiviteter hvor det forventes aktiv fysisk deltakelse, kjøkkenbekledning og innesko, skiutstyr (kan leies på stedet).

I forbindelse med ekskursjoner må studenter ved HVL være forberedt på å betale en egenandel. Det blir lagt til rette for kompensatoriske arbeidskrav.

Med denne bachelorgraden blir du kvalifisert til å drive helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid for barn, ungdom, voksne og eldre på ulike arenaer, fortrinnsvis på lavterskelnivå. Du kan også jobbe i private og offentlige organisasjoner, kommuner, fylke, stat eller starte din egen virksomhet innen folkehelse.

Studiet oppfyller kravene til opptak i mastergradsstudiet i Fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø ved Høgskolen i Bergen. (Krav om 60 studiepoeng i kosthold og/eller fysisk aktivitet som er oppnådd ved HiB og i utvekslingssemesteret.) Hvis du ønsker å søke opptak til et mastergradsstudium ved en annen institusjon, må du undersøke hvilke opptakskrav som gjelder der. (NB! For å kunne ta praktisk pedagogisk utdannelse etter bachelor i folkehelsearbeid med vekt på kosthold og fysisk aktivitet, er det krav om 2 års relevant yrkespraksis.)

Dårlige helsevaner er ofte knyttet til lav utdanning og lav inntekt. I folkehelsearbeidet kan du påvirke faktorer som fremmer befolkningens helse og trivsel, og som forebygger sykdom. Som folkehelsearbeider kan du bidra til å utjevne de sosiale ulikhetene i helse gjennom blant annet å fremme sunne matvaner og fysisk aktivitet.

Bachelorstudiet i folkehelsearbeid er en tverrfaglig utdanning. Både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter innen helsefremmende kosthold blir vektlagt. Studentene får gjennom fysisk aktivitet kjennskap til en rekke aktivitetsformer knyttet til folkehelsearbeidet, og i tillegg inngår organisasjons- og samfunnsfaglige perspektiver på folkehelsearbeidet. Bachelorstudiet har hovedfokus på tiltak rettet mot grupper eller ulike arenaer som arbeidsplasser eller skoler.

Studieplanen består av en felles del og en del for hvert emne.

Folkehelsearbeid handler om samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

Bachelorutdanning i folkehelsearbeid med vekt på kosthold og fysisk aktivitet er en tverrfaglig 3-årig grunnutdanning og tar i bruk kompetanse fra flere fagmiljøer ved Høgskulen på Vestlandet. Utdanningen forbereder for helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid i samfunnet i et livsfaseperspektiv, med hovedvekt på fysisk aktivitet og kosthold. Studieplan for utdanningen i folkehelsearbeid er utarbeidet på bakgrunn av:

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven 2011) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29

Meld St 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/id2536007/

Meld St 13 (2011-2012) Utdanning for velferd https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/id2536007/

Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-2014-2015/id2402807/

Meld. St. 18 (2015-2016). Friluftsliv - Natur som kilde til helse og livskvalitet https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-20152016/id2479100/

Meld. St. 19 (2018–2019). Folkehelsemeldinga. Gode liv i eit trygt samfunn Meld. St. 19 (2018–2019) (regjeringen.no)

Meld. St. 15 (2017–2018). Leve hele livet — En kvalitetsreform for eldre https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-15-20172018/id2599850/?ch=1

Departementene (2017). Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021). https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf

Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga— Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Meld. St. 15 (2022–2023) - regjeringen.no

Studieplanen tar utgangspunkt i de nasjonale kjernekompetanseområdene for bachelorprogram som omhandler folkehelsearbeid.

Sentrale utfordringer i folkehelsearbeidet er sosial ulikhet i helse, psykisk helse, sykdommer relatert til usunt kosthold og inaktivitet, samt pandemier. Folkehelsearbeidet må legge til rette for trivsel, tilhørighet, trygghet og helse i nærmiljøet, og gi alle mulighet til å ta helsefremmende valg i hverdagen.

Utdanningen i folkehelsearbeid med vekt på kosthold og fysisk aktivitet gir en grunnleggende kompetanse for å arbeide med kosthold, fysisk aktivitet og samfunnsplanlegging i helsefremmende og forebyggende virksomhet lokalt og regionalt.

Et av emnene andre semester foregår på engelsk. Utdanningen inkluderer et obligatorisk halvårlig opphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet i fjerde semester. Utdanningen krever en bacheloroppgave på 15 studiepoeng.

For spørsmål om opptak, studietilbud, søknader, osv.:

Opptakskontoret
Telefon: 55 58 75 04
E-post: [email protected]

For spørsmål om studiet, kontakt:

Anita Røyneberg Alvheim
Telefon: 55 58 56 86
E-post: [email protected]

Helsefremmende og forebyggende arbeid i offentlig og privat sektor.

Undervisningen er knyttet til sentralt teoretisk lærestoff med utprøving i praktiske aktiviteter. Det blir lagt vekt på studentaktiv læring.

Forflyttet undervisning, ekskursjoner og praksis inngår i studiet.

Utdanningen i folkehelsearbeid ved Høgskolen i Bergen skal kvalifisere til arbeid innen folkehelse med fokus på kosthold og fysisk aktivitet.

Utdanningen er bygd opp av følgende 11 emner. 10 av emnene er på 15 studiepoeng og emne 7 (internasjonalisering) er på 30 studiepoeng.

1. studieår

Emne1: Introduksjon til folkehelsearbeid (15 sp), høstsemester. Ansvarlige for emnet: Idrett, mat og helse, samt samfunnsfag.

Emne 2: Fysisk aktivitet og helse (15 sp). Ansvarlig for emnet: Idrett.

Emne 3: Basics in nutrition and health (15 sp). Ansvarlig for emnet: Mat- og helse.

Emne 4: Samfunnsplanlegging og samfunnsvitenskapelig metode (15 sp), vårsemester. Ansvarlig for emnet: Samfunnsfag.

2. studieår

Emne 5: Arenaer for kostholdsarbeid (15 sp), høstsemester. Ansvarlig for emnet: Mat- og helse.

Emne 6: Trening og helse (15 sp), høstsemester. Ansvarlig for emnet: Idrett.

Emne 7: Studieopphold på internasjonal undervisningsinstitusjon (30 sp), vårsemester.
Studentene studerer ved en utdanningsinstitusjon i utlandet, og velger emner innen ernæring/kosthold og/eller fysisk aktivitet/idrett relatert til folkehelsearbeidet.

3. studieår

Emne 8: Fysisk aktivitet og helsefremmende arbeid (15 sp), høstsemester. Ansvarlig for emnet: Idrett.

Emne 9: Kostholdsarbeid i samfunnet (15 sp), høstsemester. Ansvarlig for emnet: Mat- og helse.

Emne 10: Folkehelsearbeid i organisasjons- og samfunnsperspektiv (15 sp), vårsemesteret. Ansvarlig for emnet: Samfunnsfag.

Emne 11: Bacheloroppgave (15 sp), vårsemesteret. Ansvarlig for emnet: Idrett og mat og helse.

Tre obligatoriske praksisperioder på 2-3 uker som omhandler:

• fysisk aktivitet (3. semester, 2 uker)
• kosthold (3. semester, 2 uker)
• samfunnsplanlegging (6. semester, 3 uker)

Det er praksis i tre av studieemnene (emne FHA518, emne FHA612 og emne FHA1012), der studentene vil bli utplassert i ulike virksomheter. Praksis er en obligatorisk del av studiet, og vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått. Bestått praksis er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen i emne FHA1012 (praksis FHA-P3). Praksis i emne FHA518 og FHA612 (FHA-P1 og FHA-P2) må være bestått før emne FHA1112 (bacheloropppgaven) kan påbegynnes. Totalt antall dager i praksis for studiet er 35 dager.

Utdanningen er organisert med ulike emner over tre studieår.

1. studieår:

• Introduksjon til folkehelsearbeid, 15 studiepoeng (høst)
• Fysisk aktivitet og helse, 15 studiepoeng (høst og vår)
• Ernæring og helse, 15 studiepoeng (høst og vår)
• Samfunnsplanlegging og samfunnsvitenskapelig metode, 15 studiepoeng (vår)

2. studieår:

• Kosthold, kultur og forbruk, 15 studiepoeng (høst)
• Trening og helse, 15 studiepoeng (høst)
• Studieopphold på internasjonal undervisningsinstitusjon, 30 studiepoeng (vår)

3. studieår

• Fysisk aktivitet og helsefremmende arbeid, 15 studiepoeng (høst)
• Kosthold og helsefremmende arbeid, 15 studiepoeng (høst)
• Folkehelsearbeid i organisasjons- og samfunnsperspektiv, 15 studiepoeng (vår)
• Bacheloroppgave, 15 studiepoeng (vår)

• Master i idrettsvitenskap krev 120 studiepoeng idrettsfag (fag der bevegelse/fysisk aktivitet er sentralt) og forutset at ein vel fysisk aktivitetsemne i utvekslingssemesteret og at ein skriv bacheloroppgåve om fysisk aktivitet
• Master i samfunnsarbeid
• Master samhandling og folkehelse